Interpellasjon fra representanten Erna Solberg til statsministeren:
«På mange områder ligger Norge i verdenstoppen når det gjelder ressursinnsats, målt i penger og antall ansatte. Det ble satt rekorder i ressursinnsats i skole‑ og sykehussektoren under den forrige regjeringen, og det settes nye under den nåværende. Likevel får vi ikke resultater som tilsvarer innsatsen. 22. mars 2000 uttalte statsministeren: «Står vi fast på gamle løsninger som ikke virker, da svekker vi tilliten til fellesskapsløsningene, da svekker vi velferden og øker ulikhetene.» Den statsministeren som da snakket om behovet for modernisering og et pragmatisk forhold til det private, leder nå en regjering som er opptatt av å bekjempe det private, og som bygger på at alle problemer kan løses med mer penger. Regjeringen har stoppet en rekke moderniseringsprosjekter, f.eks. rundt kommunestruktur og åpenhet om resultater. Etter tre år er det åpenbart at mer penger ikke er svaret på alle problemer i det offentlige.
Hvordan ser statsministeren på moderniseringsbehovet i dag?»

Innstilling fra arbeids‑ og sosialkomiteen om endringer i bevilgninger under Arbeids‑ og inkluderingsdepartementet – Oppfølging av trygdeoppgjøret for 2008 (Heving av enkelte minsteytelser mv.) (Innst. S. nr. 11 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 74 (2007–2008))

Innstilling fra arbeids‑ og sosialkomiteen om styrking av Arbeids‑ og velferdsetaten i 2008 ((Innst. S. nr. 19 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 87 (2007–2008)))

Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til at Norge deltar i den 15. kapitalpåfylling i Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) ((Innst. S. nr. 13 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 71 (2007–2008)))

Interpellasjon fra representanten Finn Martin Vallersnes til miljø‑ og utviklingsministeren:
«Intensjonene i Paris‑erklæringen videreføres i slutterklæringen fra Accra‑konferansen i september i år. Flere utfordringer gjenstår for videre framdrift: økt forutsigbarhet ved at giverlandene påtar seg langsiktige økonomiske forpliktelser, utvikling av metodologi og indikatorer for evaluering av bistandens virkninger. Med et hovedfokus på å bruke mottakerlandenes egne systemer i utviklingsarbeidet er det tilsvarende viktig å sikre systemenes kvalitet. Det gjelder særlig for finans‑ og økonomiforvaltningen som grunnlag for effektiv ressursutnyttelse, for transparens og for å bekjempe korrupsjon. På disse områdene forventes utvikling av omforente kriterier for å evaluere utviklingen og for å sette standarder. Prosessen videreføres bl.a. ved «Financing for Development Review»‑møtet i Doha i november i år.
Hvordan vil Regjeringen forberede norske bidrag i det videre arbeidet, og hva er Regjeringens prioriteringer?»

Innstilling fra finanskomiteen om utvidelse av rammen for Alminnelig garantiordning under Garanti‑instituttet for eksportkreditt (GIEK) for 2008 ((Innst. S. nr. 23 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 10 (2008–2009)))

Interpellasjon fra representanten Torbjørn Hansen til nærings‑ og handelsministeren:
«NHOs konkurranseevnebarometer for 2008 viser at Norge har tapt terreng i forhold til våre viktigste handelspartnere siden 2005. Norge gjør det blant annet dårligere på de områdene som Stortinget gjennom handlingsregelen har bestemt seg for å satse på, nemlig infrastruktur, forskning og utdanning samt vekstskapende skattelettelser. Direktør for næringspolitikk i NHO, Petter H. Brubakk, har i denne forbindelse uttalt: «Vi har ikke brukt de gode tidene, de fete årene, på å forberede oss på de dårlige.» I årets måling oppnår Norge ingen plasseringer blant de tre beste på noen politikkområder, og dårligst stilt er det på utdanning og kompetanse, der Norge er nest sist av de tolv rangerte landene.
Hva vil Regjeringen gjøre for å styrke rammebetingelsene til norske bedrifter slik at disse kan oppnå vekst, skape inntekter til fellesskapet og trygge arbeidsplasser også i vanskeligere tider?»