Lise Christoffersen (A) [16:04:16] (ordfører for saken): Jeg har fått en utfordring, og det er å holde et veldig kort
innlegg om en ganske komplisert sak. Det skal jeg forsøke. Jeg ber om tilgivelse hvis
jeg kommer i skade for å snuble i noen betegnelser. Jeg skal droppe alt som heter
begrunnelser for saken, bare sørge for at vi får vedtatt saken, som altså gjelder bruk
av tvangsmidler, beslag og meldeplikt og bestemt oppholdssted.
Til den nye utlendingsloven trer i kraft 1. januar 2010, gjelder den gamle loven av
1988. I ny utlendingslov ble bestemmelsene i gjeldende lov som gir adgang til å ta
beslag i reisedokumenter for å avklare utlendingers identitet eller sikre iverksetting
av vedtak om å forlate riket, videreført, pluss at bestemmelsen ble utvidet til også å
gjelde de tilfellene hvor utlendingen egentlig ikke har krav på opphold, men likevel er
vernet mot utsendelse. Nå foreslås det at denne utvidete muligheten til beslag også tas
inn i den gjeldende loven av 1988, slik at det kan begynne å gjelde før den nye loven
trer i kraft.
Meldeplikt og pålagt oppholdssted i gjeldende lov gjelder utlendinger som nekter å
oppgi identitet, mistenkes for å oppgi falsk identitet, eller for å sikre iverksetting
av et vedtak om utsendelse. Disse bestemmelsene ble også videreført i den nye loven, og
samtidig utvidet til å gjelde dem som er vernet mot retur.
Nå foreslås som for beslag av reisedokumenter, at også den nye utvidelsen av muligheter
for meldeplikt og pålagt oppholdssted tas inn i den gjeldende loven av 1988 for raskere
iverksetting av nye tiltak som skal sikre oss bedre kontroll.
Den siste endringen gjelder både den nye og den gamle loven. Adgangen til å ta beslag i
reisedokumenter, pålegg om meldeplikt og oppholdssted foreslås utvidet til å omfatte en
større personkrets – de med kjent identitet som ikke kan returneres, men av andre
grunner enn vern mot utsendelse. Det er urimelig at myndighetene ikke skal kunne bruke
de samme tvangsmidlene overfor personer med en svakere grunn til ikke å kunne returneres
enn overfor dem som har et vern mot utsendelse, og kanskje enda mer urimelig om vi ikke
skal kunne bruke de samme tvangsmidlene overfor dem som ikke kan returneres, og som
samtidig anses som en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, eller mot rikets
sikkerhet, som er de gamle begrepene. De vil heretter også omfattes av bestemmelsene om
beslag, meldeplikt og pålagt oppholdssted.
Det er en samlet komité som stiller seg bak Regjeringens forslag om ajourføring av både
ny og gammel lov og de utvidelsene som foreslås.
Innstillingen er imidlertid ikke enstemmig på alle punkter. Fremskrittspartiet kjører
reprise på forslaget om å åpne for internering av den sistnevnte gruppen, altså de som
utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser. Det har bare
Fremskrittspartiets støtte.
Helt til slutt vil jeg gjøre oppmerksom på to feil i proposisjonen. De ble oppdaget
etter at komiteen avgav sin innstilling, og har fulgt med over i innstillingen.
I forslag til vedtak romertall I står det: «I lov av 24. juni 1988 nr. 6». Det skal
være: «I lov av 24. juni 1988 nr. 64».
I romertall II står det: «I lov av 15. mai 2008 nr. 25». Det skal være: «I lov av 15.
mai 2008 nr. 35».
Presidenten: Presidenten ber om ro i salen, slik at vi får ferdigbehandlet siste sak.
Per-Willy Amundsen (FrP) [16:08:21]: Jeg skal ikke forsøke å gjøre meg veldig upopulær i denne sal. Jeg vil bare vise til
debatter vi har hatt ved en rekke anledninger tidligere, og jeg tar opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten Per-Willy Amundsen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 717)