Se også behandlingen av sak nr. 6-8 på formiddagsmøtet.
Ingrid Heggø (A) [16:00:16]: Reiselivssatsinga har vore ein raud tråd i den næringspolitiske satsinga til denne regjeringa. I 2005 var satsinga på reiseliv via Innovasjon Norge på 100 mill. kr. I 2010-budsjettet er satsinga på 250 mill. kr. Det er faktisk ein auke på 150 pst.
Noreg har særeigne moglegheiter knytte til vår plass i nord og ved kysten. Vi har både fjell og fjord. Vi har øyar, og vi har innland. Fjord Norway er på nytt kåra til verdas beste reisemål. Eg er glad for at vi har ei regjering som evnar å sjå samanhengen mellom kulturlandskapspleie, levande bygder og landbruk. Verdifulle opplevingar står i høgsetet for turistane, og det er det vi skal gje dei. Skal vi satsa på reiseliv, kan vi ikkje overlata styringa til dei som vil rasera kulturlandskapet vårt, dei som ikkje ser konsekvensane av eigen politikk fullt ut. Eller er det verdien av små og levande bygder ein ikkje evnar å sjå?
Nokre av utfordringane vedrørande reiselivssatsinga i distrikta er mangel på heilårsarbeidsplassar. Derfor er arbeidet med å utvida sesongen så viktig. Dette er viktige arbeidsplassar i heile landet, men spesielt ute i distrikta der reiseliv for mange er ei viktig attåtnæring. Det gjeld både for bønder og for fiskarar. Det er eit vell av aktørar innanfor distribusjonsnettet for reiseliv, og det vil vera utfordrande å samla alle desse til å gå i same retning – å få sams marknadsføring, å greia å samarbeida til felles nytte og ikkje sitja åleine på si eiga tue. Eg vil gje ros til våre tre nordlegaste fylke, som har greidd å samla seg og fått på plass eit felles nordnorsk reiselivsselskap, Nordnorsk reiseliv As. Dette bør òg andre fylke sjå på. Berre i mitt fylke er det heile elleve destinasjonsselskap med smått og stort.
Vi er ikkje i mål når det gjeld å få på plass ei nasjonal bookingløysing, som bør lenkjast til visitnorway.no. Det er viktig at dette arbeidet får fortsetja, og at det vert vidareutvikla.
Regjeringa har også sagt at ein ynskjer å innføra ei frivillig sertifiseringsordning for bedrifter som ynskjer å marknadsføra seg som ein del av den norske merkevara. Eg vil poengtera at det er viktig at dette er godt forankra i næringa.
Avgjerande for opplevinga av Noreg som reisemål er dei tilsette sin kompetanse. Eg er derfor glad for at Innovasjon Norge skal utvikla og iverksetja bedriftsretta kompetanseutviklingsprogram. Av midlane er det sett av 10 mill. kr som er øyremerkte til dette formålet. Dei offentlege midlane vi bidreg med, vert faktisk dobla, i og med at næringa sjølv må delta med det same som det Innovasjon Norge gjer. Dette er vel anvende pengar.
Svein Flåtten (H) [16:03:39]: Jeg har bare et par kommentarer til tidligere talere – for så vidt ikke så mye til arbeiderpartirepresentanten som før pausen sa at næringspolitikken ikke fenger i befolkningen. Det må bero på hvilke kontakter man har. Jeg hører noe helt annet fra de kontaktene vi har, ikke minst fra verftsindustrien og leverandørindustrien. Derfor er det litt interessant, det som næringsministeren sa i dag med hensyn til merknaden fra flertallspartiene om at man må iverksette tiltak innenfor maritim sektor dersom det blir nødvendig.
Etter å ha gitt en beskrivelse av hvor vanskelig det er, sa næringsministeren i en replikkrunde at dette vil skje når tiden er inne. Jeg tror at tiden – uansett utvikling – må være inne senest i revidert nasjonalbudsjett til å gi en beskrivelse av hvor vi er, og hvor vi eventuelt kommer hen.
Så en kommentar til dette med nettolønnsordningen, som flere talere har vært inne på, spesielt representanten Botten fra Arbeiderpartiet. Det er slik at dette er en konkurransevridende ordning. Høyre støtter den langt på vei, men ikke fullt ut. Fiskeriflåten og andre føler dette som et svært vridende tiltak. Jeg synes det er litt underlig når f.eks. representanten Botten, som er svært opptatt av maritim sektor, beskriver hvordan tilstanden er der, og hva som kanskje etter hvert trengs. Høyre bruker noe av kuttet til nettopp å forbedre ordninger for maritim sektor, skipsbyggingsindustri og for leverandørindustrien. Det må man ikke glemme midt oppe i alt dette.
Jeg har også lyst til å peke på ett forhold til når det gjelder nettolønnsordningen, og som jeg aldri helt har forstått – kanskje kan noen en dag forklare meg det. Nettolønnsordning betyr at en skipsreder på sin bunnlinje får et større beløp enn man ellers ville hatt, fordi utgiftene blir mindre. De pengene kan man bruke til å investere i andre typer driftsmidler. Men i skattedebatten vil formuesskatt bli betraktet av de samme partiene på en helt annen måte. Da bidrar ikke dette i det hele tatt til nye investeringer. Pengene ender akkurat på samme sted. Det ene er nyttig for investeringer, det andre er skattelettelser til de rikeste.
Arne L. Haugen (A) [16:07:03]: Jeg ber om ordet for å kommentere en viktig distriktsnæring som ikke har fått så veldig stor oppmerksomhet. Jeg tenker på mineralnæringen. Det ble i 2008 solgt mineralske råstoffer for over 11 milliarder kr, og næringen gir eksportinntekter i størrelsesorden 7,2 milliarder kr og sysselsetter 4 800 årsverk.
Ikke minst i nord er denne næringen viktig, men også ellers i landet representerer denne næringen svært viktige arbeids- og inntektsmuligheter i mange lokalsamfunn. Det har skjedd mye positivt under denne regjeringen i forhold til næringen. Senest i vår vedtok Stortinget en ny minerallov som innebærer en forenkling når det gjelder selve lovverket, men stiller krav til bedriftene om kompetanse og miljøinnsats. Loven stimulerer til økt leting og utvinning av ressurser.
Fra 1. januar 2010 blir Bergvesenet direktorat og skal være det sentrale statlige saksbehandlings- og forvaltningsorganet, men det forutsettes også at det skal være et kompetansesenter som næringen kan bruke. Etter mitt syn burde næringen nå sammen med de aktuelle kompetanseorganene og myndighetene samle seg om å utvikle en nasjonal bergverks- og mineralstrategi. Slik jeg ser det, er det viktig at direktoratet blir oppgradert både kompetanse- og kapasitetsmessig. Dette er også særlig viktig i forhold til de mange gruvene som er nedlagt, og som staten ved Næringsdepartementet i henhold til loven om hjemfall er eier av. Det er påfallende at de lokalsamfunnene som har statlig eide gruver, nærmest føler seg forlatt av staten. Jeg vet at de fleste lokalsamfunnene som er i denne situasjonen, opplever staten som en fjern, likegyldig og uinteressert gruveeier – altså det stikk motsatte av hva hjemfallsinstituttet burde representere.
Etter mitt syn – og dette kommer fra hjertet, etter å ha tumlet med disse problemstillingene i alvorlig mange år – håper jeg nå at den nye, dyktige næringsministeren setter fokus på dette området. Det er nødvendig at staten signaliserer vilje til å ta ansvar. Også statlig eide forurensningsutfordringer må tas seriøst. Det er nødvendig å gjenopprette tilliten til staten som eier.
Tor-Arne Strøm (A) [16:10:19]: Vi har hørt det i dag, vi har hørt det tidligere, og vi kommer fortsatt til å høre det: Uansett hvilken komités budsjett vi diskuterer – om det er finansdebatt eller en annen debatt – hører vi hele tiden at man er misfornøyd, og man fortsetter å kjøre på den misnøyestrategien. Vi må bare være åpen i forhold til det.
Næringslivet har hatt og vil fortsatt ha gode rammebetingelser i dette landet. Vi har altså hatt sterkere vekst de siste årene enn det som er EU-gjennomsnittet, og har i tillegg vist at norske bedrifter også er konkurransedyktige i et globalt marked. Jeg synes også det er viktig å minne om at i forrige periode ble det skapt flere nye arbeidsplasser enn i noen annen fireårsperiode siden 1950-tallet. I tillegg legger vi til rette for nyskaping og forskning for å utvikle både nye arbeidsplasser og de arbeidsplassene vi har i dag.
Alle sammen er klar over at vi er inne i en urolig tid. Vi er inne i en finanskrise som jeg synes Regjeringen har taklet på en utmerket måte. Tenk at vi har en arbeidsledighet som ikke ligger fullt opp mot 4 pst. Hvis vi sammenlikner oss med andre land, har vi det rimelig bra her i Norge. Men vi har for mange ledige hender, og det er ikke for ingenting at Trond Giske har valfartet landet rundt for å sette seg inn i situasjonen og se på mulighetene for å begrense situasjonen på en best mulig måte.
Jeg ønsker også å henlede oppmerksomheten mot Regjeringens nordområdestrategi, Nye byggesteiner i nord, og at nordområdesatsingen også skal legge vekt på næringsutvikling på land.
Helt til slutt: Det som også har vært diskutert her i dag, er den nye garantiordningen for langsiktige avtaler for kraftkrevende industri, med en ramme på 20 milliarder kr. Jeg kan love én ting: Hvis det ikke hadde vært for denne regjeringen, hadde vi ikke hatt noen ting. Jeg synes opposisjonen nå bør ta inn over seg den måten dette er håndtert på, for det Bondevik II-regjeringen sa, var at man skulle legge det i en skuff og ikke gjøre noe med det. Jeg var med den gangen i 2004, da vi sa vi skulle se på mulighetene for å få et kraftregime på plass. Vi har bygd stein for stein, det har tatt veldig lang tid, men det har kommet på plass – med noe som både bedriftene har vært fornøyd med, og ikke minst som fagbevegelsen har vært fornøyd med. Så får vi justere kursen ut fra det. Men som sagt: Vi hadde ikke hatt noen ting hvis det hadde vært opp til Bondevik II-regjeringen. Hvis man vil være ærlig med seg selv, vet man det, de som sitter i denne salen.
Øyvind Håbrekke (KrF) [16:13:27]: I Dagens Næringsliv i dag kan vi lese om situasjonen for villaksbestandene, der det sies bl.a.
«Konklusjonen fra landets fylkesmenn er krystallklar: Villaksbestandene er i brorparten av elvene i en så kritisk forfatning at nye og langt strengere begrensninger i fisket er helt nødvendig.»
Det er viktig å understreke at det er sammensatte årsaker til at villaksen nå har problemer. Det er ikke oppdrettsnæringen alene som er årsaken til de problemene vi står overfor. En faglig og økosystembasert tilnærming til denne utfordringen må være å se den samlede belastningen i sammenheng og redusere belastningen på økosystemene og på villaksen – i dette tilfellet – slik at den kommer under naturens tålegrense.
Oppdrettsnæringen er historisk sett en ganske ny næring, som har vært i rask vekst. Hvis vi ser på f.eks. prosessindustrien, hvordan den har utviklet seg i Norge, har den utviklet seg i en dynamikk mellom initiativ og utvikling fra næringen selv og myndighetsbestemte krav. Det har gjort at vi i dag har verdens reneste prosessindustri, som vi er stolt av.
Det er sammensatte årsaker til at villaksen er under press, men desto viktigere er det at vi er resolutte og tar klare grep på de faktorene som vi faktisk har kontroll over. Vi kan ikke sette oss i en situasjon der barnebarna våre får oppleve villaksen kun på film eller eventuelt basert på de historiene som vi forteller.
Oppdrettsnæringen må også utvikles i en balanse der myndighetsbestemte krav er med på å drive fram en utvikling, slik at næringen drives bærekraftig. Nå er det tydelig at det kreves langt sterkere grep og strengere krav i årene framover for å sikre at næringen drives bærekraftig. Derfor er jeg bekymret og urolig over at fiskeriministeren og Regjeringen så ofte viser til at man har tillit til at næringen selv skal løse disse problemene. Når vi samtidig har sett at man reagerer sent på faglige råd, og vi har erfaring med at Regjeringen også i andre miljøspørsmål ligger på etterskudd, er jeg urolig over utviklingen, for alle tegnene viser oss at en sunn utvikling krever enda sterkere grep.
Irene Lange Nordahl (Sp) [16:17:00]: Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. La meg referere noen tall for verdikjeden i jord- og skogbruk, som er fra 2007: De viser at samlet produksjonsverdi var 132 milliarder kr og antall sysselsatte årsverk var 125 000. Det er store tall. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Det er også viktig å se norsk matproduksjon i et internasjonalt perspektiv.
Én milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende matkrise på gang. Vi vet at verdens befolkning vil øke de nærmeste årene, og at vi i 2050 vil være om lag ni milliarder mennesker på jorden. Dette innebærer at vi må doble matproduksjonen i denne perioden for å kunne brødfø verdens befolkning.
Med dette bakteppet er det god grunn til å spørre seg hva slags ansvar Fremskrittspartiet tar når de vil rasere landbruket med sine forslag i statsbudsjettet. La meg nevne at Fremskrittspartiet vil redusere jordbruksavtalen med 7,5 milliarder kr i 2010. Det tilsvarer et kutt i vederlaget til arbeid og egenkapital i jordbruket med om lag 70 pst., eller 129 000 kr pr. årsverk i 2010.
Det er umulig å legge om støtten i 2010, slik at en unngår at unge brukere og de som har satset på næringen med nyinvesteringer de siste årene, ikke blir rammet hardt. Kuttforslagene i støtte, kombinert med de andre forslagene, vil etter en konkursbølge sentralisere landbruket i Norge rundt de største byene, mens det neppe er mulig å opprettholde noe landbruk i resten av landet.
Det hjelper ikke med omstillingsstøtte, som Fremskrittspartiet foreslår, dersom grunnlaget for landbruket i Norge er borte.
Fremskrittspartiet vil også avvikle omsetningsloven og markedsregulering til fordel for et rent markedsbasert omsetningssystem. Dagens markedsordninger bidrar til å gi stabile, forutsigbare priser for både bonde og forbruker. Uten regulering vil prisene variere betydelig, og det er verken produsent eller forbruker tjent med. Ustabile priser, og dermed inntekter, vil påvirke risikovurderinger og investeringslyst i landbruket, som naturlig er.
Det er viktig å se på hva det enkelte parti står for i praktisk politikk, og forslagene til Fremskrittspartiet i statsbudsjettet viser helt klart hva partiet står for i landbrukspolitikken. Senterpartiet er ikke villig til å rasere landbruket, slik som Fremskrittspartiet foreslår i sine forslag.
Knut Magnus Olsen (Sp) [16:19:50]: I disse dager er verden opptatt av de globale utfordringene. Det er klimatoppmøte i København, og det var fredsprisutdeling i forrige uke. I det bildet har vi også en situasjon der to hundre ganger Norges befolkning sulter. Hver kveld legger det seg barn og voksne sultne i et antall på to hundre ganger det samlede antallet mennesker som bor i landet vårt. Senterpartiets bidrag til dette er å sikre en norsk matproduksjon, slik at vi i minst mulig grad kjøper mat ut av de munner som sulter ute i verden.
Senterpartiet tror ikke at vi gjør det gjennom å tilby alle som vil produsere mat, en lønnsnedgang på 129 000 kr. I tillegg vil det være de som har satset på nyinvesteringer og en framtid i landbruket, som taper mest. Omstillingsstøtte til dem som går ut av næringen, gir ikke større matproduksjon, men det motsatte.
FN har sagt at alle steder det kan dyrkes mat, må det dyrkes mat på i framtiden for å brødfø verdens befolkning. Det betyr at det er viktig med en politikk som gjør at all den innmark som tidligere generasjoner har dyrket opp, og alle utmarksressurser, blir utnyttet. Da må vi huske på at en annen jordbrukspolitikk ikke gjør de oppdyrkede liene flatere, de små jordflekkene større, avstanden kortere eller beitemarkene nærmere. Skal vi ta vår del av vårt ansvar for den globale matproduksjonen, må vi ha en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk, også disse typer areal i framtiden. Vi må ha en landbrukspolitikk for de fruktbare jordbruksområdene, men også for de små arealene med klima bare for grasproduksjon.
Senterpartiet vil ha en landbrukspolitikk med livskraftige bygder i hele landet, med beitende sau i utmark og på fjellbeite, og ikke langveisimport fra andre deler av kloden i en verden som sulter.
Svein Gjelseth (A) [16:22:09]: Då oljeeventyret starta tidleg på 1970-talet, vart dei fyrste offshore-/supplybåtane som vart bygde ved norske skipsverft, bygde med amerikansk og hollandsk design og teknologi. Norske skipsbyggjarar såg fort at teknologien på ein moderne norsk fiskebåt på mange område låg langt framom det ein såg på desse offshore-/supplybåtane, og det tok ikkje lange tida før denne teknologien vart overført til offshore-/supplyflåten med stor suksess. Det tok heller ikkje lang tid før fiskarar såg moglegheitene og tok med seg kunnskapen frå fiskerinæringa og starta eigen karriere i offshoresektoren.
Noreg er i dag i verdstoppen på dette feltet, og det er norsk design, norsk utstyr og norsk kompetanse over heile fjøla. Moderne offshore-/supplybåtar består av 80 pst. teknologi og 20 pst. stål. Det er grøne skip som få, om nokon i det heile, gjer etter oss, ser vi i dag. Dette er eg stolt av.
Utfordringa no er korleis vi skal greie å ta vare på og vidareutvikle denne teknologien og kompetansen når offshore-/supplymarknaden flatar ut. Éi moglegheit, slik eg ser det, kan vere å ta i bruk denne teknologien som no er utvikla, og leggje tilhøva til rette, slik at norske skipsverft og utstyrsleverandørar kan stå for fornying av fiskeflåten og nærskipsfarten, ikkje berre i Noreg, men i heile verda.
Tenk på miljøgevinsten vi ville oppnå dersom fiskeflåten og nærskipsflåten på verdsbasis kunne verte like grøne og like miljøvenlege som den nyaste delen av offshoreserviceflåten er i dag. Denne moglegheita må vi ta vare på. Eg er rimeleg sikker på at greier vi det, vil dette gje eit stort pluss i miljørekneskapen vår.
Torgeir Trældal (FrP) [16:24:16]: I 1984 var landbruket på New Zealand i en dyp krise. De skjønte fort at de måtte innføre store politiske reformer etter at den økonomiske utviklingen i jordbruket og i landet var blitt kritisk. Innenfor jordbruket ble det innført full deregulering. Dette har ført til at effektiviteten i jordbruket har økt betraktelig. Økonomien blant gårdbrukerne i forhold til den øvrige befolkningen er bedre på New Zealand enn tilsvarende i Norge i dag. Dette viser at Regjeringens politikk ikke fungerer. Norge er nødt til å fornye seg og legge til rette for at bonden selv får bestemme over sin egen jord og næring. Norge bør gjøre slik som på New Zealand, nemlig skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen produksjon.
Det er kun Fremskrittspartiets politikk som kan stoppe Regjeringens nedbygging av landbruket.
Alf Egil Holmelid (SV) [16:25:42]: Det er éin ting det har vore brei einigheit om her i dag. Det er mykje det har vore ueinigheit om, men eg synest det er éin ting det har vore brei einigheit om, og det er at Noreg må satse offensivt på miljøteknologi.
Det som er poenget, er at det er viktig at vi klarer å få ein god prosess, der vi saman får i gang ein brei offentleg debatt om korleis vi skal komme frå ord til handling innanfor miljøteknologi. No er det jo slik at vi i Soria Moria II har lagt ned ein lovnad om at vi skal ha ein gjennomgang av heile verkemiddelapparatet. SV har vore veldig oppteke av at den gjennomgangen må vere i nær dialog med både næringa sjølv og for så vidt også miljørørsla, som på mange måtar kjenner den nye marknaden.
Éin ting som eg er veldig oppteken av i den samanhengen, er at miljøteknologinæringa ikkje berre må bli ei næring som skal løyse miljøproblem i Noreg. Det må vere ei næring som skal ta den verkeleg offensive internasjonale marknaden. Dei som er inne i miljøteknologimarknaden i dag, seier at viss dei ikkje har minst 60 pst. av marknaden utanlands, så klarer dei ikkje å lyfte ei moderne, effektiv, produktiv næring.
Så bodskapen min er: Lat oss no verkeleg jobbe saman om å finne dei gode grepa, slik at vi gjer den næringa til den næringa som kan overta når vi skal trappe ned oljenæringa, når vi ikkje får lov til å bore utanfor Lofoten og Vesterålen.
Så vil eg berre gi ein liten kommentar til Flåtten: Eg må seie at eg er litt overraska over at Flåtten, som er godt inne i skattesystema, ikkje ser forskjell på formuesskatt og nettolønn. Riktignok går dei rett på botnlinja, begge delane, men nettolønna er direkte proporsjonal med talet på norske arbeidarar i bransjen, og det er ikkje formuesskatten.
Ivar Kristiansen (H) [16:27:57]: Serien med hyllingstaler fra de rød-grønne partiers representanter står nok i noe grell kontrast til det som er situasjonen og virkeligheten i de samfunn som er utsatt for internasjonal konkurranse. Derfor tror jeg at noen av disse representantene må ha glimret med sitt fravær på hjemmebanen over nokså lang tid. Når bl.a. representanten Strøm viste til at aldri har det vært større vekst i Norge enn i løpet av de siste år, kan han neppe ha fått med seg hva som er hverdagen i hans egen hjemkommune, med oppsigelser, permitteringer osv. Stagnasjon er på mange måter blitt hverdagen.
Jeg laster ikke dagens regjering for dette virkelighetsbildet, men det harmoniseres veldig godt når representanten Lundteigen i sitt sedvanlige angrep på Høyre og landbrukspolitikken snakker om denne store, store veksten. Hvor har vi den store veksten i Norge? Hvor øker befolkningsmengden? Jo, under Senterpartiets dynamiske ledelse har aldri befolkningsveksten vært større enn den er i dag i denne regionen.
Jeg tror at alle disse som deltar i dagens hyllingstaler, og som representerer Distrikts-Norge, i det minste må ta seg bryderiet med å se hvordan befolkningsutviklingen er i dette landet. Før man også velger å gå til angrep på det danske landbruket, som representanten Lundteigen valgte å gjøre, hadde man etter min oppfatning stått seg bedre på å se på hvordan det står til i Norge, på hvordan utviklingen er i Bygde-Norge, og om holdningen fortsatt skal være at vi skal styre bygdeutviklingen med lov – med konsesjonslov, med boplikt og annen medisin som har vist seg ikke å fungere i det hele tatt. Det er satt et billigsalgsstempel på Bygde-Norge som gjør at antall våningshus og driftsbygninger som står tomme, øker med nokså mange tusen hvert år.
La dem som ønsker å satse i Bygde-Norge, få lov, og la dem bli gitt anledning til å gjøre det før det er for sent!
Lillian Hansen (A) [16:30:37]: Tidligere i dag gikk jeg på talerstolen med «Deilig er jorden» i ørene, fra dem som øvde utenfor her, og nå gikk jeg etter Ivar Kristiansen!
For det første, til representanten Trældal: Jeg er glad for at jeg tilhører et parti som ser sammenhengen mellom jordbruks- og fiskeripolitikk og distriktspolitikk.
For det andre vil jeg si angående innlegget til representanten Gullvåg at jeg støtter bekymringen når det gjelder torskebestanden langs Skagerrakkysten. Men jeg er helt sikker på at vår utmerkede fiskeri- og kystminister vil fortsette arbeidet med denne viktige saken.
Representanten Gullvåg var i sitt innlegg også inne på bruken av kysten. Rundt 2 millioner mennesker bruker Skagerrakkysten til rekreasjon, og her er det både yrkesfiskere og fritidsfiskere som fisker på bestanden. Jeg er glad for de restriksjonene som vi har på turistfisket, spesielt med hensyn til kysttorskebestanden. Utlendinger som er turistfiskere lang kysten i Norge, har med tiden utviklet seg til å bli et viktig grunnlag for arbeidsplasser og næringsaktivitet langs kysten. Men over tid er vi også avhengig av at turistfiske skjer innenfor bærekraftige rammer.
Fremskrittspartiet og Høyre framfører en rekke merknader og forslag i næringskomiteens innstilling. Fremskrittspartiet foreslår å oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske, mens Høyre foreslår å heve den såkalte turistkvoten for fisk fra 15 til 25 kg. Det er helt nødvendig, etter mitt syn, med en begrensning av turistfisket.
Terje Aasland (A) [16:32:37]: Denne debatten har vist oss noen av de kontrastene som foreligger i denne salen, men debatten har samtidig vært rimelig forutsigbar.
Høyre trekker fram sin skattelette som svar på ethvert spørsmål og enhver utfordring når det gjelder næringslivet. Det er gjort enkelte skatteendringer. Det kommer helt sikkert også til å bli gjort enkelte skatteendringer, også for å tilpasse seg utfordringene i norsk næringsliv. Vi har sagt vi skal gå igjennom skattesystemet når det gjelder skatt på arbeidende kapital, bl.a. Men det som er forskjellen på Høyre og regjeringspartiene, er at Høyre har så uendelig mange flere penger å gi bort i skattelette, uten å måtte ta dem inn i velferdsbegrepet eller inn i velferdsfordelingen av produksjonen. Det er den store forskjellen, men den er ganske – skal vi si – vanlig i den debatten.
Så er det noe nytt med Fremskrittspartiet, som nå velger å bruke New Zealand som glansbilde eller Soria Moria når det gjelder landbruket. Det er egentlig veldig overraskende, for New Zealand og Norge er vel egentlig som forskjellen på svart og hvitt. Det går ikke an å sammenligne landbruket i Norge og i New Zealand, det blir for galt. Men det er jo måten Fremskrittspartiet vil ha samfunnet på: det avregulerte, det deregulerte, samfunnet. De har også sagt på denne talerstol og skriver det i sin innstilling at den avreguleringen vil de egentlig ha også innenfor fiskerinæringen. Det er Fremskrittspartiets ideologi, så slik sett skal en egentlig ikke bli overrasket over akkurat det.
Så har det vært et spørsmål om maritim sektor og når tiltakene skal inn. Det synes jeg statsråden har svart glimrende på. Høyre er jo akkurat i den samme fasen nå som det de var for et år siden, sammen med Fremskrittspartiet, da en – skal vi si – maste om tiltak og egentlig ikke trodde at Regjeringen ville gjøre noe. Jeg tror det er fornuftig å avvente situasjonen nå. Flåtten er for så vidt inne på det. Han sier RNB vil være en fornuftig tankeperiode, og det er jeg for så vidt enig i. Da må ikke utålmodigheten bli for stor.
Så til det siste, om kraftforedlende industri og industrikraftregimet. Jeg registrerer at noen mener at det ikke er gjort noe når det gjelder det, og det får stå sin prøve. Men det er igangsatt en rekke tiltak. Garantiordningene er ett av virkemidlene. Symbolsk støtte er et annet virkemiddel. Omgjøringsadgangen og utleiemulighetene, som ble tatt i forbindelse med omgjøringen av hjemfallsordningen, er andre muligheter. At Enova nå gir større bidrag til energieffektivisering i kraftforedlende industri, er også en justering. Jeg sier ikke at det løser alle problemer, men det er en vesentlig forskjell på det som nå foreligger av tiltak, og det jeg noen gang har sett opposisjonen fremme av forslag når det gjelder kraftforedlende industri.
Statsråd Lars Peder Brekk [16:36:00]: Representanten Andersen Eide spurte i en replikk om landbruket kunne benytte seg av kommunale næringsfond. Jeg var da litt uklar om sakens fakta og har derfor sjekket den saken i etterkant.
Det er slik at fylkeskommunene har ansvaret for tildeling av midler fra kapittel 551 post 60 til kommunale næringsfond. Det er også fylkeskommunene som i tildelingsbrev til kommunene skal legge regionale føringer for bruken av midler. Fra Kommunal- og regionaldepartementets side er det ingen spesielle regler for bruken av kommunale næringsfond, utover det regelverk som gjelder for alle utviklingsmidler. Midlene skal gå til formål som er i tråd med de regionale og distriktspolitiske målene. Det er selvsagt begrensninger i støtten til enkeltbedrifter for å sikre at næringsstøtten er i tråd med konkurranseregelverket. Det statlige regelverket er næringsnøytralt, men det kan selvsagt tenkes at fylkeskommuner og kommuner ut fra sine egne utviklingsstrategier har vektlagt bestemte næringer. Så svaret på spørsmålet er at det er den enkelte fylkeskommune som avgjør om landbruket kan benytte seg av kommunale næringsfond. Det er ikke slik at landbruket er utelukket entydig gjennom statlig regelverk.
Så har jeg lyst til å kommentere representanten Trældals treminuttersinnlegg nettopp. Han sa at det kun er Fremskrittspartiets politikk som kan stoppe Regjeringens nedbygging av landbruket. Fremskrittspartiet har foreslått å fremme bondens næringsfrihet, de har foreslått fri etablering i alle produksjoner, friest mulig konkurranse, og de har foreslått å avvikle de fleste statlige reguleringer av næringen bl.a. begrunnet med at næringen har vært gjennom store omveltninger de siste 20 årene med halvering av antall produksjonsenheter. De fremmer en rekke forslag som etter min mening fortoner seg som en ren selvmotsigelse, bl.a. om å kutte jordbruksavtalen med 7,5 milliarder kr, avvikle omsetningsloven og markedsregulering, avvikle husdyrkonsesjonsregelverket, fremme fri omsetning av melkekvoter, fjerne kvotetak, avstandsbegrensning, antallsbegrensning og fri etablering av alle produksjoner.
Det som er poenget, er at landbruk er en langsiktig næring som er helt avhengig av stabile rammebetingelser. Landbruk skiller seg helt fra mye annen næringsvirksomhet ved at det ikke er mulig å endre produksjonen eller prioriteringene når man først har investert i en produksjonslinje. Fremskrittspartiets forslag kan umulig være seriøst ment, dersom de har noe som helst mål om å opprettholde jordbruket i Norge.
Kuttforslagene i støtte, kombinert med de andre forslagene, vil etter en konkursbølge sentralisere landbruket i Norge rundt de største byene, mens det neppe er mulig å opprettholde noe landbruk i resten av landet. Da rinner det meg i hu – helt avslutningsvis – et vers av Jon Leirfall i forbindelse med EF-kampen i 1972, jeg har skrevet det litt om:
Tenkt burde «Torgeir»
gjort før han tala,
Trugsmål om tvang
vil tvilen auke,
trygt eg stoler på
tenksame trælar.
Tor-Arne Strøm (A) [16:39:16]: Jeg synes kanskje man kunne komme med en erkjennelse fra Fremskrittspartiet: Hvis man ønsker å gjennomføre det man har tenkt når det gjelder landbrukspolitikken i Fremskrittspartiet, hadde Distrikts-Norge og distriktslandbruket blitt rasert. Det er faktisk ikke mulig å håndtere det på en sånn måte. Både bondeorganisasjonene og alle andre som jeg var sammen med på noen debattmøter i valgkampen også når det gjaldt Fremskrittspartiets landbrukspolitikk, mente at det faktisk betyr det. At man ønsker å prioritere andre ting, kan man like godt si, så er man ferdig med den diskusjonen.
Det andre jeg vil si, er til min – jeg holdt på å si – kollega fra Nordland, Ivar Kristiansen, når det gjelder industrien. Jo, jeg er hjemme, jeg er ofte hjemme og har god kontakt med industrien, så han skal ikke være bekymret for at man ikke er oppdatert på hva som skjer. Problemet når det gjelder prosessindustrien og annen industri, er at det ikke er mottaker i andre enden. Da kan man bruke alle de pakkene som er. Men vi har nær og god dialog med industrien, som ser at vi tar vare på arbeidstakerne med de rammene som ligger. Det tror jeg er viktig å ha med seg. Verktøykassen vår er ikke tom, den er fylt opp. Og så vet alle sammen at det er minimalt hva man eventuelt kan gå inn med, men man kan gå inn med støtte både på kurs og andre ting, opplæring og hele den pakken som alle kjenner til. Nettopp på fredagskvelden – eller jeg brukte fredag ettermiddag, for å være helt presis – var jeg i møte med de tillitsvalgte i Alcoa Mosjøen for å bli oppdatert på situasjonen der også. Det er klart at vi har en nær dialog med fagbevegelsen og ledelsen i disse bedriftene. Vi har også fått presentert de utfordringene Mo Industripark har når det gjelder leverandørindustrien. Så jeg tror jeg har det i hvert fall sånn høvelig bra med meg selv med tanke på at man har gått noen runder for å få sett på de mulighetene som ligger i industrien, ikke bare i Mo i Rana, men også i Mosjøen og andre steder, for at vi skal ivareta den så godt som mulig.
Verktøykassen vår er ikke tom, den fylles på, og vi skal løse tingene etter hvert.
Gunnar Gundersen (H) [16:41:56]: Vi er alle spente på om den verktøykassen kommer til å innholde noe annet enn ord, men det får vi jo se.
Når jeg tok ordet, var det fordi jeg, når jeg hører næringskomiteens leder, Aasland, snakke om skatt, blir ganske skremt. Han må ha lest Høyres program særdeles dårlig hvis han mener at det bare er skatt vi snakker om. Men skatt er definitivt en viktig del av det å skape en målrettet og sterk vekst i Norge. Hvis han leser statsbudsjettet – sin egen regjerings statsbudsjett – står det der at det er masse dynamiske effekter i skattesystemet som modellene ikke tar hensyn til. SSB har gjennomgått de skattelettelser som ble gitt i forrige regjeringsperiode, og de kom ganske kjapt tilbake inn i statskassen, det aller meste av det. Det må jo være noe av målet med politikken – å ha en målrettet politikk, sånn at man lager kaka litt større for neste generasjon. Det er faktisk ikke bare å fordele den, man må også tenke litt på hvordan kaka skal bli større.
Så synes jeg også det har vært noen bemerkelsesverdige innlegg på landbruk. Jeg hører ikke én rød-grønn representant som tar fatt i norsk landbruks utfordring. Jeg har hørt noen snakke om New Zealand, og jeg har hørt Lundteigen snakke om Danmark, og jeg hørte nå landbruksministeren ha et så defensivt og så pessimistisk uttrykk for norsk landbruk at man skulle tro man egentlig bare kunne legge ned alt sammen med en gang. Jeg skulle ønske at man hadde litt offensivitet i tankene.
Når Lundteigen snakker om Danmark: Jeg har ikke greie på dansk landbruk, men jeg vet at Danmark har et ganske aktivt landbruk, de har et eksportrettet landbruk, og de har en meget stor næringsmiddelindustri basert på landbruk, og de har heller ikke oljepenger å støtte seg på. Da måtte det gå an i hvert fall å innse at de kanskje gjør noe riktig der nede, før man bringer det inn i norsk debatt. For øvrig synes jeg det mest interessante er å diskutere norsk landbruk ut fra norske premisser og norske forutsetninger, og da er det ingen tvil om at vi har noen utfordringer å ta tak i. Statistikken er begredelig.
Når det gjelder New Zealand, har jeg heller ikke mye erfaring med newzealandsk landbruk, men jeg driver og jakter litt. Jeg jaktet i en uke sammen med en newzealender, som drev med landbruk. Jeg spurte hva som skjedde i New Zealand når de la om landbrukspolitikken, og da svarte han, etter å ha tenkt seg litt om, «all the wannabe farmers disappeared». Det var det første som skjedde.
Kanskje noe av det landbruksministeren også har bruk for, er å rydde opp litt i statistikken.
Presidenten: Representanten Irene Lange Nordahl har hatt ordet to ganger tidligere, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Irene Lange Nordahl (Sp) [16:44:55]: Grunnen til at jeg tar ordet nå helt til slutt, er påstandene representanten Ivar Kristiansen kom med i sitt innlegg. Det gjaldt befolkningsutvikling. Det er viktig å være korrekt når man kommer med slike uttalelser.
Jeg kan nevne et eksempel fra mitt eget hjemfylke, Troms. I 2005, under Bondevik-regjeringen som Høyre var med i, var det kun fem kommuner med befolkningsvekst. I 2009 har 12 av 25 kommuner befolkningsvekst, etter en periode med rød-grønn regjering. Dette er et taktskifte. Vi er ikke i mål, men dette angir retningen denne regjeringen ønsker seg.
Siste poenget fra min side i denne debatten gjelder kraftavtalene, som var nevnt. Det har denne regjeringen klart å gjøre noe med. Jeg vil også minne Høyre om at de ga opp å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift. Det har denne regjeringen fått på plass.
Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har hatt ordet i saken to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Ingrid Heggø (A) [16:46:02]: Eg konstaterte med glede at representanten Gundersen også tykte at Framstegspartiets rasering av jordbruket med 7,5 milliardar kr var i største laget, og vil gjerne også leggja til at Framstegspartiets eigen stortingsrepresentant frå Sogn og Fjordane òg gjekk ut i valkampen og sa at når det gjeld helse og landbruk, kan vi ikkje bruka vår politikk, altså Framstegspartiets politikk, i fylket eg kjem frå.
Argumentasjonen frå fleire frå Framstegspartiet om at reduksjon i overføringane med 129 000 kr pr. årsverk vil gi fleire bønder, betre rekruttering og meir fridom kan eg berre ikkje forstå. Då burde vi innført lønskutt over heile lina.
Komitémerknaden frå opposisjonen som gjeld industrikraft og bagatellmessig støtte, viser til fulle at ein blandar dei 40 mill. kr via Innovasjon Noreg med garantiordninga på 20 milliardar kr. Det synleggjer berre misnøye med at ein sjølv ikkje klarte å lyfta ein finger for å gjera noko for den kraftkrevjande industrien, medan vi raud-grøne har levert det som industrien sjølv bad om.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:47:21]: Fremskrittspartiets forbilde er New Zealand. Forholdet er slik at verdien av skummet melk-pulver produsert i New Zealand er nullnivået. All pris som er høyere enn det, er en statsstøtte. Alle forstår at det er et ekstremt eksempel. Det er lite interessant, ja det er unyttig å diskutere New Zealand i Norge.
Høyres forbilde er Danmark. Hva særpreger Danmark? Jo, i tidligere diskusjoner var det grunnvannsforurensning. Nå er det et gjeldsnivå som er så høyt at kreditorene kommer inn på eiersida i landbruksenhetene. Det er bare å snakke med en alminnelig traktorselger i Norge, så kan han fortelle representanten Gundersen hvordan det står til. Det er ikke noe forbilde.
I Norge har vi hatt noen som tror på samdrifter, overgang fra familiejordbruk til samdriftsjordbruk. Hva krever en samdrift? Jo, den krever full kapitaldekning på all innsatt kapital, full dekning av arbeidskraft – all arbeidskraft som er satt inn i bedriften – fordi du går inn i en bedrift, i motsetning til det som var tidligere, nemlig et familiejordbruk.
Hvis denne salen hadde vært interessert i og gått inn i regnskapene til samdriftene, ville en sett at økonomien i det store norske jordbruket ved stordrift – sjølve stordrift – ikke er god nok til full kapitaldekning og å betale en lønn for det arbeid som er nedlagt. Derfor er samdriften i krise.
Det som trengs, er en politikk som bygger på det som er den norske tradisjonen, nemlig familiejordbruket. Familiejordbruket har en robusthet i forhold til både det amerikanske og sovjetiske systemet som er helt overlegen. Dermed får du også inn en jordglede, du får inn en kjærlighet til jorda og forvalter den på en slik måte at den bevarer sin fruktbarhet, og at den kan utvikle seg som en sunn produksjonsfaktor. Det er også svaret når det gjelder klimautfordringene, nemlig å bruke arealene og større arealer bedre. Her ligger den store utfordringa, lønnsomheten ved å bruke arealene. Da må lønnsomheten i grasproduksjonen opp. Hvis en ikke får det, vil ikke de enorme grasarealene vi har i innmark eller utmark i Norge, bli lønnsomme å bruke. Det er det som skjer i dag. Derfor får vi en rekke tilskuddstilpasninger, som mange kaller for juks, som er et fullstendig feilaktig uttrykk. Årsaken til tilskuddstilpasningene er at prisene på melka og kjøttet ikke holder følge med hva som er kostnadsutviklinga ellers. Vi får helt abnorme foretaksøkonomiske tilpasninger. Det er interessant å gå inn i denne debatten. Den må bygge på familiejordbruket, jordglede og respekt for fruktbarheten i jorda. Forbildene ligger verken i USA eller i New Zealand.
Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad begrenset til 1 minutt.
Svein Flåtten (H) [16:50:43]: Jeg må ha tråkket på en øm tå tidligere i dag i replikken om industrikraftregimet.
Jeg har ingenting imot garantiordningen. Den er vi for. Jeg prøvde å spørre om det ble billigere kraft, slik det rød-grønne valgløftet gikk ut på. Det har jeg så langt ikke fått noe svar på. Jeg tror de rød-grønne vinner konkurransen om hva som har ligget lengst i en skuff i så henseende.
Så til Holmelid, som mener at jeg ikke vet forskjell på formuesskatt og nettolønn. I nettolønnsordningen er det slik at de som eier skipene, rederne, vil få et større overskudd når de har en subsidiert lønn. Det overskuddet investerer de i nye skip. Det er jo det alle ønsker. Det de også investerer i nye skip, er tidligere overskudd, også kalt formue. Når skatten der øker, blir man mindre i stand til å investere.
Ivar Kristiansen (H) [16:52:09]: Danmark er, naturlig nok, Høyres forbilde på veldig mange områder – det er det ikke noen tvil om. Jeg har ikke hørt så mange som har snakket så veldig mye om akkurat dansk landbruk, for det er ikke noen i Høyre som har tatt til orde for at vi skal kopiere dansk landbruk. Du klarer ikke å legge bygda flat sånn over natta, meg bekjent. Men Danmark har bevist at landbruket kan være en nyttig bidragsyter til å holde sysselsetting, økonomi, vekst og utvikling gående. Og at også dansk landbruk, i tråd med alt internasjonalt landbruk, har problemer for tiden, er ikke til å undres over. De har ikke, som andre talere har vært inne på, en oljesmurt økonomi som kan sukre denne pillen, slik vi har i Norge, gjerne gigantiske oljeinntekter som ofte kommer fra felt man har stemt imot skulle bli bygd ut, men man sjenerer seg ikke for å skryte av hvor mye man har prioritert når det gjelder anvendelse av denne inntekten.
Det er heller ikke til å legge skjul på at også asyl- og flyktningpolitikken har bidratt til at enkelte kommuner i Distrikts-Norge har klart å stanse opp nedgangen i befolkningsutviklingen. Men tallenes tale, uansett hvordan man velger å forklare eller bortforklare disse, er meget, meget tydelig. Prispresset på boligmarkedet som vi ser i de mest sentrale deler av Norge, er veldig anskueliggjort i disse tider. Og jeg gjentar på nytt: Med Senterpartiets ledelse i Kommunaldepartementet har dette – overraskende for noen, men ikke for alle – fått lov til å utvikle seg.
Så presterer man å si at industrikraftregimet er på plass. Jeg har ikke hørt én representant fra norsk industri som har oppdaget dette, og da bør man ta seg det bryderiet å reise rundt til industrisamfunn og se hvorvidt dette har kommet på plass, i tråd med valgløftet fra 2005 om at norsk industri skulle tilbys billigere kraft. Det har man til dags dato ennå ikke oppnådd. Tvert imot har man gjort situasjonen verre for norsk industri. Man blir fratatt den kraft industrien selv hadde disposisjonsretten over, gjennom bortfall av hjemfallsordningen, som har vært suksessfull gjennom hundre år. Bagatellmessig støtte, garantier: Orkla, Hydro, Norske Skog og Elkem har ikke behov for garantier fra den norske regjering. Det er tilgangen på kraft, det er tilgangen på energi, som gjør om de skal kunne ha et lagsiktig bilde og være konkurransedyktig.
La meg også si til representanten Tor-Arne Strøm: Tror han virkelig at det å sørge for at Vefsna, som kunne ha tilført 1,5–2 TWh ny fornybar energi til norsk industri og til alminnelige husholdninger, ikke blir utbygd, er noe verdifullt bidrag til å styrke norsk industri? Høyre tror på det stikk, stikk motsatte.
Presidenten: Representanten Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Terje Aasland (A) [16:55:11]: Jeg tok ordet fordi representanten Gundersen sa at jeg ikke kunne ha lest Høyres program. Jeg henviste heller ikke til Høyres program. Jeg henviste til det Høyre brukte som argumenter og svar på utfordringene gjennom denne debatten.
Bare for å gjøre det helt klart er vårt styringsmål når det gjelder skatte- og avgiftsnivået, på 2004-nivå. Vi har ikke så mange penger og mener det er galt å prioritere skattelette i den tiden vi er inne i. Vi tror heller ikke på at kaka blir større, men at det er noen som kanskje får større kakestykker, mens andre ikke får.
Så til det siste, om billigere kraft til industrien. Det har aldri vært sagt det. Det har vært sagt langsiktige og rimelige vilkår for kraft til industrien. Det er det som har vært lovnaden og Soria Moria-erklæringene. Jeg tror det er lagt et godt grunnlag for å få det til sånn som det ligger nå. Og det er ingen tvil om at den usikkerheten som garantiordningen kan fjerne, er av stor betydning for norsk industri.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Gunnar Gundersen (H) [16:56:34]: Nå tok jo representanten Kristiansen opp det med Danmark, men det må være i Senterpartiets program det står at vi har Danmark som forbilde.
Lundteigen snakket om samdrifter. Å gjøre det til kun et spørsmål om stordriftsfordeler synes jeg er underlig. All forskning tyder på at det norske familiebruket er en sosialt isolerende arbeidsplass, og de fleste som er ute etter å drive samdrifter, er ute etter ordnede arbeidsforhold, sosialt miljø og kanskje et kompetanseutviklende miljø å jobbe i. Det er de viktigste drivkreftene bak samdrift, og effektene er ganske gode. Det å jobbe mot det synes jeg er å ha framtiden bak seg, for å si det sånn.
Så var det litt til dette med kaka. Hvis man leser Regjeringens eget statsbudsjett, er det åpenbart at kaka blir større gjennom målrettede og riktige skattelettelser. Det er en del av Høyres løsning, men det er langt mye mer den løsningen også inneholder.
Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:57:46]: Ivar Kristiansen sa det som det var: Høyres forbilde er Danmark – det er noe som alle vet. En skal ikke kopiere Danmark, for Danmark er jo flatt – sjølsagt er det flatt, og Norge er haugete. Dansk politikk er fornuftig, Danmark holder sysselsettingen oppe, veksten oppe, økonomien oppe – ja, det er riktig – og de har stor eksport. Men problemet for den danske landmannen er et jordbruk i krise som ikke fungerer økonomisk. Og det som nå skjer, er at den danske landmannen må gi fra seg deler av eiendomsretten til jord, det er det siste han har igjen etter å ha gitt fra seg alt annet.
Vi står overfor en situasjon hvor vi må bygge på vårt grunnlag, nemlig bygge jordbruket på plogkjøl, ikke på skipskjøl. Det var det statsledere sa i Roma under FAO-toppmøtet, den ene etter den andre: Vi må utnytte fotosyntesens muligheter over hele verden, og da må vi bygge en politikk som er tilpasset våre forhold.
Presidenten: Representanten Alf Egil Holmelid har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt
Alf Egil Holmelid (SV) [16:59:05]: Flåtten gir seg ikkje. Eg vil berre konstatere at pengar som er på botnlinja blir brukte på same måten. Men poenget med nettolønsordninga er at ho gir eit incentiv til å tilsette norske sjøfolk, som anna skattelette ikkje har.
Så har eg lyst til å seie litt om industrikraftregimet. Det ein ikkje skal gløyme, er at ein har eit internasjonalt EØS-regelverk å halde seg til. Eg kan berre nemne – for dei som ikkje kjenner bransjen godt – at i Italia stoppa EU-kommisjonen to kontraktar som var for gunstige, som gjorde at ein måtte leggje ned to smelteverk.
Presidenten: Representanten Tor-Arne Strøm har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tor-Arne Strøm (A) [17:00:04]: For å avslutte sekvensen om kraftregimet: Jeg regner med at representanten Ivar Kristiansen vet at når det gjelder billig kraft til industrien, er den tiden forbi. De myndighetsbestemte kontraktene begynte å utløpe allerede i 2005, og det fortsetter inntil 2011. Det betyr at vi har vært opptatt med langsiktige rammebetingelser. Etter det jeg kjenner til, er industrien, ledelse og ansatte fornøyde så langt vi er kommet i dag. Vi har et godt utgangspunkt. Hadde Ivar Kristiansen og Bondevik II-regjeringen fått fortsette, hadde vi ikke hatt noen ting. Det er det som er forskjellen.
Når det gjelder det med Vefsna, vet i hvert fall en god del om min holdning til det. Representanten Ivar Kristiansen hadde hatt den samme situasjonen med Venstre i regjering!
Frank Bakke Jensen (H) [17:01:08]: Jeg registrerer at posisjonen av og til tar på seg en litt fornærmet mine når opposisjonen tillater seg å komme med andre forslag. Siden det er jul, og da skal man være snill, må jeg i kollegastøttens navn få si at dette fort kan bli fire år i aktiv depresjon. For vi har egne meninger om hvordan ting skal være og vil nok fortsette med å fremme forslag.
Beskatning og næringslivsbeskatning handler på et vis om å dempe lysten eller gi folk lyst til å holde på. Det var en gammel fiskekjøper hjemmefra som etter at han hadde vært bedriftseier noen år, sa at vi må nok bare innse at det er ikke alle som er født med arbeidslyst. Han hadde hatt et par unge gutter nede på brygga som han ikke fikk til å trimme. Det er faktisk slik at vi må innse at det ikke er alle næringslivsutøvere heller som har søkkandes lyst til å holde på med dette hver dag. Men vi er alle enige om at de gjør en viktig innsats. De gjør en viktig innsats – de skaper nye arbeidsplasser hver dag. Det har vært sagt fra denne talerstolen en skokk med ganger.
Da er det slik at vi må lage et skatteregime som gjør at disse karene får arbeidslyst. Det er nå en gang slik at jo mer man har igjen i bedriften etter at året har rullet, og man har jobbet og slitt, jo større lyst får man til å utvikle bedriften – skape flere arbeidsplasser, gjøre nye ting. Det bildet som har vært forsøkt laget av norske næringslivsledere, som velfødde menn med sigar, svart dress og svart Volvo XE90, stemmer ikke. Norske næringslivsledere og norske næringslivsfolk er folk som hver dag aktivt gjør et godt håndverk for å drive Norge videre. De ansetter unge mennesker, de ansetter eldre mennesker, de tar seg av lokalsamfunn, og de blir viktigere og viktigere for at vi skal få dette landet dit vi vil ha det.
Jeg må få lov til å sitere Lundteigen – det er synd at han har gått – for han snakket om «kjærlighet til å forvalte» gården. Det næringslivsledere gjør, er at de bruker sin kjærlighet til å forvalte den bedriften de har fått. Der skaper de gode og trygge arbeidsplasser.
Harald T. Nesvik (FrP) [17:03:43]: Dagen i dag startet med at man snakket om sine egne alternative budsjetter, og posisjonen kom med sin hyllest til Regjeringens budsjett. Ja, det var en fruktbar debatt. Det var interessant å høre hvorfor man hadde gjort akkurat de og de grepene for å møte utfordringene som kommer i tiden framover.
Så snudde altså debatten helt om. Avslutningsvis har debatten vært mer preget av at f.eks. senterpartister – om de så er fra Sogn og Fjordane eller andre steder – har gått inn og tolket andres program. Det blir sjelden fruktbart. Ja, vi har til og med hørt representanten Lundteigens hyllest av det russiske landbruket. Jeg er litt usikker på om det er det inntrykket som den enkelte av oss har av den russiske måten å drive landbruk på.
Jeg skal bruke den lille taletiden som er igjen, til å oppsummere noen av de utfordringene som jeg ser, og som jeg håper at vi kan få gjort noe med.
Norges næringsliv skal i framtiden bygges på små og mellomstore bedrifter. Det er det næringslivet som i all hovedsak skal bære nasjonen Norge framover. Det er der det store mangfoldet er, og det er der vi virkelig må sørge for gode rammevilkår. Jeg tviler ikke på at når det gjelder de store og tunge bedriftene, vil det alltid være stor tilslutning, det vil komme pakker, man vil sørge for å hjelpe til, men vi må ikke glemme de små og mellomstore bedriftene, som ikke har disse store, tunge talsmennene i hver enkelt bedrift. Derfor må vi snakke om den bransjen.
Jeg ser mørke skyer for skipsindustrien, både på leverandørsiden og på verftssiden. Problemet er at de som merker dette først, er de små bedriftene som skal levere til industrien. Det er de som får merke det først. Det er ikke verftene. Verftene kommer i neste omgang. Men den lille bedriften får svi med en gang.
Vi har store utfordringer. Jeg respekter at regjeringspartiene hyller sine egne – det skulle bare mangle. Noe annet ville virkelig ha bekymret meg. Men det er bedre å la de enkelte partiene tolke sine egne programmer enn å tro at man vet så mye bedre selv.
Arve Kambe (H) [17:06:25]: Arbeiderpartiets representant Else-May Botten har kommet med ganske frekke anklager, etter Høyres syn, om skipsfartspolitikken.
Høyres mål er en levekraftig skipsfartsnæring, som ikke bare handler om nettolønnsordningen, men den er en svært viktig del av det. Derfor er Høyre positiv til nettolønnsordningen. For å få en god maritim næring – på hele Vestlandet, på hele Sørlandet, i hele Norge – er det altså slik at de fleste rederiene i Norge i dag, enten det er store giganter eller mindre, vil ha fordeler av at man, som Høyre foreslår, fra 1. januar fjerner arveavgiften for de fleste familieeide rederier.
Dessuten: Det som er et enda større problem for rederiene, og dermed også indirekte for sjøfolkene, er den store formuesskatten som Regjeringen tvinger rederiene til å betale. Med Høyres alternative formuesskatt ville rederiene hatt det bedre. Flere rederier ville ha kommet tilbake til Norge, og dermed ha fått et bedre grunnlag for å ansette flere nordmenn på norske skip.
Regjeringen har stilt seg slik at man er blitt saksøkt av ulike representanter for næringen for det som ble kalt for et bakholdsangrep, et nattangrep, på 14 milliarder kr. Representanten for Arbeiderpartiet påstår at de er et skipsfartsparti, men det er klart at det å ta 14 milliarder kr i løpet av en nattetime er ganske grovt, og derfor har man også blitt saksøkt.
Arbeiderpartiet kutter altså ca. 3,5 pst. i nettolønnsordningen for i år. I og med at man ikke inntektsfører det, er det en større utfordring, som jeg håper at representanten Else-May Botten tar med seg om ett år i denne salen. Regjeringen har – Arbeiderpartiet nevner ikke det på denne talerstolen i dag – bedt Econ Pöyry om å utrede og evaluere nettolønnsordningen. Og vi kjenner alle til at når Arbeiderpartiet ber om å få utarbeidet en evaluering av nettolønnsordningen, er det ikke for å øke den; det er sannsynligvis for å skape et faglig grunnlag for i neste omgang å redusere den. Jeg synes derfor at representanten Botten burde hatt en helt annen innfallsvinkel til dette.
Høyres totale politikk er betydelig bedre for skipsfarten, betydelig bedre for sjøfolkene. Hvis man i tillegg ser på Høyres alternative statsbudsjett på dette området, vil man se at vi kommer med en helt annen modell for avskrivningssatsene – som betyr noe for skipsverftene våre, som betyr noe for rederiene våre. Så vi reagerer ganske sterkt på Bottens «fagre» ordbruk for å sette Høyre i et dårlig lys i denne saken, for vi har faktisk den beste politikken – i forhold til Arbeiderpartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 6, 7 og 8.
(Votering, se sidene 1249, 1264 og 1265)