Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [12:13:32]: (ordfører for saken): I årene som nå står framfor oss, skal det investeres titalls milliarder kroner i energinett rundt omkring i vårt langstrakte land, alt fra nye linjeframføringer til vedlikehold og oppgradering av eksisterende nett. Dette mener vi er svært bra. Ved å videreutvikle og øke nettkapasiteten bygger vi landet for framtiden, vi bygger stein for stein. Vi skaper verdier og arbeidsplasser samt sikrer og utvikler bosetting over hele landet.

Alle vil ha energi, men det er få som vil ha installasjonene og linjenettet som hører med. Det har vi flere eksempler på. Dette er en felles utfordring for oss alle sammen. Vår viktigste oppgave er å sikre en stabil, trygg og god energiforsyning til hele landet. Enkeltprosjekter vil ofte være kontroversielle og gjenstand for diskusjon og strid. Vår oppgave må være å evne å se helheten i denne problemstillingen. Dette vil kreve tøffe avgjørelser, men vi må evne både å ta og stå sammen om disse avgjørelsene.

I forrige periode behandlet Stortinget en strategi for økt hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Forslagsstillerne etterlyser nå plutselig klare føringer. Hvor var de for et år siden da dette ble behandlet i Stortinget? Jeg bare spør. Det kan vel ikke være sånn at vi her i Stortinget skal behandle nye retningslinjer årlig. Kraftledningsstrategien ble vedtatt av et samlet storting, hvis jeg ikke husker feil.

Å utforme et sentralt detaljert direktiv for den konkrete utformingen av landets linjer mener jeg ikke er riktig vei å gå. Lokale forhold og utøving av skjønn fra prosjekt til prosjekt er nok den mest fornuftige måten å gjøre dette på. Av den grunn er jeg overbevist om at det regelverk og de retningslinjer som ble behandlet for ca. et år siden, og vedtatt i Stortinget kort tid tilbake, er mer enn tilstrekkelig.

Arbeiderpartiet og regjeringen har som mål at Norge skal samles til ett energirike. I framtiden skal vi ikke operere med mange ulike prisområder, men kun ha ett eneste prisområde i hele vårt langstrakte land. Det må være en målsetting. Av den grunn må vi bygge ut nettkapasiteten over hele landet – og spesielt mellom landsdelene. I tillegg bygges det – og skal bygges – mange nye og fornybare energiinstallasjoner. Da trengs det også nett.

Det er derfor lett å se at vårt land vil preges av mye nettutbygging i årene framover. Samtidig er det slik at denne utbyggingen selvsagt skal foregå så skånsomt som mulig med hensyn til miljø og andre samfunnsinteresser. Den jobben skal vi klare i lag. Vi har, som jeg tidligere har vært inne på, allerede i dag et godt og oppdatert regelverk på dette området. La oss gå sammen og videreutvikle energinettet i vårt langstrakte land!

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:17:07]: Framstegspartiets utgangspunkt med dette representantforslaget er å få ein debatt og ei klarare føring for når kabling vis-à-vis ordinær linjeføring er aktuelt. Framstegspartiet meiner det er viktig å leggje til rette for eit robust og sikkert overføringsnett av elektrisk kraft over heile landet, som også har kapasitet til å ta imot ny energi – og det hastar!

Fleire prisområde i landet er ein klar indikasjon på at det er noko som er gale når det gjeld fordeling av straum. Og når saksordførar Strøm spør kvar opposisjonen var for eit år sidan då dette var aktuelt, er svaret at opposisjonen faktisk etterlyste denne debatten for eit år sidan også. Men det verkar som om posisjonen ønskjer å ha eit handlingsrom, som dei i alle fall brukte under valkampen. Det er svært bekymringsfullt at viktige avgjerder om nye nettutbyggingar dryger i tid, dels på grunn av endelause lokale debattar rundt traséval og moglegheitene for kabling i staden for luftlinje.

Mange har merka seg at ei rekkje stortingsrepresentantar har teke del i desse debattane lokalt – utan at det har ført til noko initiativ på Stortinget, slik vi også såg i valkampen i Møre og Romsdal hausten 2009. Det verkar ikkje spesielt truverdig i dag når utsegnene frå den valkampen ikkje resulterer i noko konkret her i denne salen.

Alle forstår at det er viktig å ha eit presist og føreseieleg lovverk som foreiner behovet for ei sikker kraftforsyning med å vareta dei verdfulle naturverdiane. Det er mange naturverdiar, og vurderingar må gjerast – i tillegg kjem lokalt skjøn i forhold til busetnad og andre ting. Så Framstegspartiet meiner derfor det er viktig å få avklart ei meir presis grensedraging for val av luftspenn kontra jord- eller sjøkabel, som også kan vere aktuelt – dette fordi korkje kraftbransjen eller det politiske miljøet er tent med at kvar einaste linjebygging endar i store konfliktar, slik vi ser i dag.

Framstegspartiet søkjer med dette forslaget å få ein meir formalisert debatt i Stortinget rundt prinsippa for grensedraging for kabling av sentralnettet, slik at kvart prosjekt ikkje blir unødig forseinka ved at temaet om kabling – land eller sjø – blir uforpliktande lyfta opp gong etter gong. Det er derfor veldig beklageleg at fleirtalet i Stortinget meiner at spørsmålet om grensedraging for kabling av høgspentlinje blei tilstrekkeleg behandla i samband med Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009.

Mange vil meine at debatten om kraftlinje til Midt-Noreg og Bergen viser noko heilt anna. Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 62 kom i svært liten grad inn på regelverket for sentralnettet, og det var ikkje nokon prinsipiell debatt eller gjennomgang av grensedraging for kabling av sentralnettet. Derimot kom ein inn på regjeringas synspunkt på kabling i det lokale distribusjonsnettet. Det er også svar til representanten Strøm.

Vidare har Framstegspartiet bede statsråden kome til Stortinget for å greie ut om framdrift i kraftlinjeprosjekta frå Sima til Samnanger og frå Ørskog til Sogndal. Men statsråden har avvist dette i brev til Framstegspartiets stortingsgruppe, og han viser til at avslaget er teke med den grunngjevinga at

«avgjørelse i kraftledningssakene vil bli fattet så snart (…), avveininger er gjort på en forsvarlig måte som lovverket krever».

Framstegspartiet er klar på at dei nemnde prosjekta, og statsråden sitt svar, er eit godt eksempel på at regelverket og dei politiske retningslinjene ikkje er tydelege nok. Det er derfor behov for ei slik sak i Stortinget, og vi beklagar det dobbeltspelet som representantar for regjeringspartia stod for hausten 2009.

Bjørn Lødemel (H) [12:21:25]: Høgre ser det som positivt at Framstegspartiet føreslår ein gjennomgang av lovverket for bygging av kraftlinjer, deriblant ei drøfting om grensedraging for val av luftspenn kontra jord- eller sjøkabel. Dei har gitt ei god grunngjeving for det her i dag.

Høgre har også ved fleire høve hatt liknande framlegg, og det er skuffande å sjå at regjeringa ikkje ønskjer å følgje opp dette. Høgre har bl.a. føreslege ein ny politisk retningslinje for kabling, fagråd for ny teknologi og fortgang i arbeidet med eit europeisk supernett, som vil vere heilt avgjerande for at Noreg kan eksportere fornybar energi.

Bygging av kraftlinjer er svært konfliktfylt, og det store engasjementet mot kraftlinjer vi ser over heile landet, burde fått regjeringspartia til å ta inn over seg at dagens regelverk er forelda. Den sterke og aukande motstanden er ein viktig grunn til at viktige utbyggingar stoppar opp.

Det er stort behov for ein fullstendig gjennomgang av nettpolitikken, både innanlands og mot Europa. Dersom vi ønskjer at Noreg skal vere ei energistormakt på rein fornybar energi, og at dette skal vere eit satsingsområde i åra som kjem, må vi ha eit nett som er godt tilpassa denne målsettinga. Det har vi ikkje i dag.

Kraftlinjer er kontroversielt både når det gjeld 420 kV og lågare spenningar. Mange lokalsamfunn og enkeltpersonar protesterer når store luftspenn kjem nær busetnad og viktige landskapsområde. Dei norske fjordlandskapa er kåra til verdas fremste reisemål, og UNESCO har peika ut nokre av fjordane på Vestlandet til verdsarvområde.

Dei planlagde linjene i Hardanger og mellom Ørskog og Fardal får svært negative konsekvensar for miljøet og livskvaliteten til mange innbyggjarar.

Høgre meiner at regjeringa sin passivitet og manglande vilje til nytenking er ei svært viktig årsak til at vi står fullstendig i stampe både når det gjeld nettforsterking og vidare utbygging av nettet. Gamaldagse haldningar og forelda retningslinjer for nettpolitikken er katastrofalt for viktig utbygging av nettkapasitet.

Eg vil gje nokre konkrete eksempel på forelda tenking når det gjeld nettpolitikk, frå min heimkommune, Hornindal. Ei ny 132 kV-linje gjennom Hornindal skapte mykje motstand bl.a. på grunn av at ho gjekk rett forbi barnehagen. Etter sterkt press frå lokalmiljøet var utbyggjaren villig til å leggje delar av strekninga i jordkabel for å redusere dei negative konsekvensane med luftspenn forbi barnehagen.

Trass i at dette ikkje kosta meir enn 2–3 mill. kr, fekk ikkje utbyggjaren løyve til å gjere dette, korkje i NVE eller då saka vart anka til Olje- og energidepartementet. Stivbeinte reglar hindra ei fornuftig løysing.

Få år seinare kom det fram planar om ei ny 420 kV-linje gjennom kommunen. Hornindalsvassdraget vart utbygt i 1960-åra og seinare verna i 1970-åra. Då Statnett kom med planar om ei 420 kV-linje gjennom bygda, hadde vernestatusen liten verdi. Dei ulike statlege vernevedtaka er med andre ord på fullstendig kollisjonskurs.

I Hardanger ser vi stor motstand mot ei ny 420 kV-linje gjennom eit av dei viktigaste fjordlandskapa på Vestlandet, og det er stor mistillit til statleg byråkrati både når det gjeld utbyggjarar og forvaltningsorgan.

I Bergens Tidende blir det vist til at det finst fleire alternativ til nytt luftspenn mellom Sima og Samnanger som manglar fullstendige utgreiingar, og at trusselen om mørklegging av bergensområdet blir brukt som eit hovudargument for å presse fram denne linja.

Etter at Statnett vart pressa til å offentleggjere viktig bakgrunnsinformasjon om utbygginga, kjem det også fram at det vil vere positivt å vente til 2015 med å ta endeleg avgjerd om bygging av linja i Hardanger for å få betre oversikt over forbruksutviklinga i området. Dette stiller Statnett og NVE i eit underleg lys, og det gjev mistillit til behandlingsrutinar i slike saker.

Når Bergens Tidende og andre hevdar at det er så mange feil og manglar i grunnlaget for avgjerd om utbygging av linjenettet, skapar det stor mistillit, og det hindrar ei rask og effektiv utbygging av straumnettet. Derfor er det svært beklageleg at regjeringa ikkje støttar framlegget om evaluering av regelverket for bygging av kraftlinjer der kabling kan vere eit avbøtande tiltak som gjer at utbygging kan skje raskare.

Høgra tek opp framlegget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti og vil i tillegg støtte det framlegget som er omdelt i salen – forslag nr. 2, frå Venstre.

Presidenten: Representanten Bjørn Lødemel har tatt opp det forslaget han refererte til.

Snorre Serigstad Valen (SV) [12:26:22]: Som vi har diskutert flere ganger denne våren, er behovet for høyt fokus på forsyningssikkerhet og kapasitet en veldig viktig debatt for Stortinget. Vårt eget klima, den dårlige forsyningssituasjonen i deler av landet, et deregulert og ikke alltid like velfungerende kraftmarked – alt dette er årsaker som medvirker til at debatten om forsyningssikkerhet og kraftlinjer har hatt en litt høyere profil i år enn den kanskje har hatt tidligere. I tillegg diskuteres stadig den svært omstridte Sima–Samnanger-linja med høy temperatur og stort lokalt engasjement i offentligheten, og vi ser det samme vedrørende Ørskog–Fardal. Begge er saker som representanten Lødemel var inne på.

Men det er også mer som spiller inn. Behovet for en forsyningspolitikk som muliggjør flyt av ny fornybar energi er en like viktig faktor i framtiden. Og dette behovet synliggjør avveininger i miljøpolitikken som vi alle må delta i, og som er vanskelige: forholdet mellom viktige natur- og miljøverninteresser, artsmangfold og estetiske verdier på den ene siden og behovet for inngrep i naturen for å sikre kraftforsyning og ny fornybar energi på den andre siden. Dette er veldig vanskelige diskusjoner som bare vil tilta i styrke etter hvert som Norge transformeres – kan vi stryke transformeres, det heter forandres, ikke sant – fra et fossilt samfunn til et i enda større grad fornybart samfunn.

Som statsråden har skrevet i sitt svar til komiteen, er det allerede vedtatt en kraftlinjestrategi i et enstemmig storting. Dette gjør opposisjonens forslag til litt av et demonstrasjonsforslag, selv om jeg er enig i opposisjonens bemerkninger om at det er viktig å legge til rette for et robust og sikkert overføringsnett av elektrisk kraft i hele landet som har kapasitet til å ta imot nye energi. Det er den målsettingen jeg tror hele Stortinget kan samles om.

Jeg frykter likevel at forslaget ikke er helt veloverveid. Forslagsstillerne omtaler det som et problem i seg selv at slike tunge og vanskelige prosesser tar tid, og omtaler dem endog i innstillingen som «endeløse debatter». Det kunne vært fristende å minne opposisjonen på verdien nettopp av grundige prosesser, med solid demokratisk forankring og ryddig saksgang. Hvis en spør lokalbefolkningen i Hardanger, tror jeg ikke deres hovedinnvending mot Sima–Samnanger-saken, som nå er til behandling, er at saksbehandlingen har tatt for lang tid, jeg tror tvert imot de setter pris på å få tid til å gjøre sin mening kjent og hørt, og tid til å kontakte og påvirke lokale og sentrale myndigheter.

Derfor vet jeg heller ikke om det er mulig eller hensiktsmessig at Stortinget helt rigid skal slå fast i hvilke tilfeller henholdsvis jordkabling og luftspenn skal benyttes ved utbygging av sentralnett. For en vil ikke i slike saker kunne unngå å måtte ha grundige prosesser som tar hensyn til hver enkelt trasés egenart, hva det folkelige engasjementet lokalt vektlegger, hvilke spesifikke naturverdier man eventuelt påvirker i hver enkelt utbygging, osv.

Til slutt: Vi må i alle disse debattene vi har om kraftlinjeutbygging – og dem begynner det å bli en del av allerede i år – aldri glemme at en kilowattime spart alltid er bedre enn en ny kilowattime utbygd. Potensialet for energisparing i dette landet er enormt og må hentes ut, og er ikke noe vi må glemme i iveren etter alltid å bygge ut mer. Vi kan spare oss for veldig mange smertefulle konflikter mellom ulike miljøinteresser i tiden som kommer, om vi klarer å utnytte enda mer av dette energisparingspotensialet.

Presidenten: Det er selvfølgelig greit at representanten ønsker å forandre ordet transformere til forandre, men begrepet «transformator» kommer nok fremdeles til å bli brukt innenfor dette saksområdet.

Erling Sande (Sp) [12:30:27]: (leiar i komiteen): Eg er einig med presidenten. Eg anbefaler representanten Valen å la omgrepet stå i akkurat denne debatten.

Utbygging av kraftlinjer rører ved minst fire saker som er viktige for Senterpartiet: forsyningstryggleik, miljø, naturforvalting og lokalsamfunn. I Senterpartiet er vi opptekne av å ha ei sikker kraftforsyning i heile landet. Vi er opptekne av at innbyggjarar og industri skal ha tilstrekkeleg med kraft. Og vi er opptekne av at produksjonen av fornybar energi skal auke. Skal ein realisere potensialet for fornybar energi, må kraftutvekslinga mellom ulike delar av landet styrkjast.

Den regjeringa som Senterpartiet er ein del av, arbeider aktivt for å styrkje satsinga på fornybar energi. Satsinga på energiomlegging og fornybar energi gjennom Enova er meir enn tredobla i den perioden regjeringa har sete ved roret. Grunnfondet er styrkt. Satsinga på fornybare energikjelder, forskinga på og utviklinga av dei er styrkt. Arbeidet med styrkte linjenett er i gang, og vi har fått på plass ei intensjonsavtale med Sverige om grøne sertifikat.

Eit godt utbygt linjenett er nødvendig for at fleire av prosjekta for produksjon av fornybar energi kan realiserast. Det er viktig og nødvendig å ha tilstrekkeleg fleksibilitet og forsyningstryggleik i heile landet.

Utbygging av kraftlinjer har samtidig ofte konfliktar med seg i form av naturvernspørsmål og busetjing. Store inngrep i naturen er ikkje berre ei utfordring for reiselivet, som tidlegare nemnt her, men òg for dei lokalsamfunna som får desse inngrepa tett inn på seg. Både kabling under jord, kabling på sjøbotnen og kraftlinjer i høgspentmaster medfører naturinngrep. Derfor må vi arbeide for at traseane blir skånsamt lagde, og at ein tek omsyn til både graden av naturinngrep, busetjing og estetikk. I retningslinjene står det at kabling skal vurderast i dei enkelte tilfella, og at det skal brukast i aukande grad ved lågare spenningsnivå. Det er verdt å minne dei ivrigaste kablingsentusiastane på at alternativet med kabling på land, og særleg ved høge spenningsnivå, ofte er noko av det som gjev dei største varige naturinngrepa.

Nokre regionar og lokalsamfunn blir råka i større grad og sit igjen med større ulemper enn andre for at resten av landet skal få fordelane med eit godt utbygt overføringsnett. Sakene har – med god grunn – skapt betydeleg engasjement lokalt, og derfor er ordningar for å dempe desse ulempene viktige. Vi har snakka om kabling. Fjerning av eksisterande unødvendige linjenett og avbøtande tiltak i traseane må vere sentralt når denne utbygginga skjer.

Når Bjørn Lødemel frå Høgre etterlyser at kabling skal vurderast som ein del av ein ny strategi, er i alle fall det på plass i den strategien som regjeringa har utarbeidd. Det må då vere andre ting representanten Lødemel tenkjer på som må fremmast i ein eventuell ny strategi.

Senterpartiet sluttar seg til fleirtalsinnstillinga. Denne saka har vore drøfta i denne salen før, og regjeringa har lagt fram ein strategi som nettopp inneheld dei momenta som her er beskrivne. Eg er litt overraska over at Framstegspartiet ynskjer eit meir rigid system, med sentralstyring framfor lokalt skjønn og omsyn til regionale forskjellar. Men meistaren i å ri to hestar i denne salen når det gjeld nettutbygging, er partiet Høgre og representanten Lødemel, som gjekk til val i Sogn og Fjordane på ikkje å byggje linja Ørskog–Fardal i luftspenn. Han har ikkje fremma noko forslag i denne sal om å leggje ho i kabel. Det er det mange i Sogn og Fjordane som framleis venter på at han skal foreslå. Den linja vil vere heilt avgjerande for å realisere det potensialet vi har for fornybar energi.

Seinare i dag skal vi drøfte tilhøva for småkraftverka i denne sal. Då er det verdt å minne representanten Lødemel på til den debatten at i Sogn og Fjordane fylke, som vi begge representerer, blir det ikkje bygt eit einaste nytt småkraftverk før den linjekapasiteten er på plass. Så det hadde vore greitt å få ei avklaring av Høgre sitt syn på linja Ørskog–Fardal, om ho bør byggjast, med den framdrifta som er tenkt, eller om ein bør stoppe arbeidet og leggje ho i kabel, slik representanten Lødemel tok til orde for i valkampen.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:35:37]: Kanskje er ikke nettutbygging en vinnersak for oss politikere. Desto mer viktig er egentlig nettutvikling og utbygging av nettet vårt, fordi i det samfunnet vi har lagt til rette for, er vi helt avhengig av at vi har et nett som fungerer. Det er viktig at vi har et robust nett. Det er viktig at vi har et sikkert overføringsnett, og at hele landet får kraft til enhver tid. Det er viktig at vi har kapasitet på nettet til å ta inn ny, ren energi.

For meg henger det sammen med to hovedpunkter: Dette stortinget har sagt at vi har som en målsetting å bli et lavutslippssamfunn. Skal vi bli et lavutslippssamfunn, må vi ta noen grep overfor noen av sektorene våre som slipper ut for mye CO₂. En av de sektorene er transportsektoren. Vi må få flere av bilene våre over på et annet drivstoff enn fossilt, og da vil el være et viktig bidrag i denne sektoren. Men det er også viktig at vi har et nett å få mer kraft inn på. Og vi må løfte blikket ut over vårt lands grenser og være med på den klimadugnaden det er å rense Europa for den kullkraftverkenergien som brukes der.

Så er jeg sikker på at hele denne salen er enig i representanten Valens poeng når det gjelder energiøkonomisering. Det er det viktig at vi alltid tar med oss, også i denne debatten. Jeg er også nesten overbevist om at de fleste av partiene her i salen kan skrive under på Senterpartiets og representanten Sandes fire hovedpunkter, som han tar med seg inn i denne debatten: kraftforsyning, bosetting, miljøforvaltning og naturforvaltning. Så er det nok ulike vektinger, men for Kristelig Folkeparti har vi ikke så stor vektforskjell i forhold til det som representanten Sande brukte sin taletid på.

Men da er jeg over på mitt andre hovedpoeng, som er å finne balansepunktet mellom ulike ting som drar i forskjellige retninger. For Kristelig Folkeparti er det viktig at vi har et presist og forutsigbart lovverk på plass, som sikrer kraftforsyningen, og som samtidig tar vare på verdifull natur. Derfor er det for oss viktig å ha økt oppmerksomhet rettet mot den teknologiske utviklingen som skjer når det gjelder kabling. Det er godt at det er noe som går framover, og utviklingen gjør det bl.a. på jord- og sjøkabler. Men jeg skal også være en av de første til å si at det er utfordringer når det gjelder kabling. Ved brudd vet vi at det kan være større naturinngrep som må til. Det gir oss en utfordring. Så det er ikke noe enkelt svar på dette.

Nå har ikke Venstre fremmet sitt forslag ennå, men for ikke å måtte bruke mer taletid, gir jeg vår støtte til Venstres forslag når det blir fremmet, for å si det slik.

Presidenten: Det kan komme til å skje relativt raskt, for neste taler er representanten Borghild Tenden.

Borghild Tenden (V) [12:39:38]: Venstre er opptatt av at vi har en god infrastruktur for transport av strøm. Det er nødvendig både for nye produsenter av fornybar energi og for at kraftmarkedet skal fungere på en god måte. Når dette er sagt, må viktige miljøhensyn alltid vektlegges tungt når nye linjer skal bygges ut.

Jeg vil også benytte anledningen til å trekke fram to konkrete kraftlinjer i luftspenn, som flere har vært inne på her i dag, som departementet har til klagebehandling, nemlig linjen Sima–Samnanger, som planlegges på nordsiden av Hardangerfjorden, og Fardal–Ørskog gjennom Sunnmørsalpene. Konfliktene knyttet til estetiske hensyn og miljøverdier er så sterke knyttet til disse linjene at alternativ kabling til luftspenn, slik som sjøkabel eller jordkabel, bør benyttes på flere strekninger.

I fremføringen av høyspentledninger benyttes det nesten utelukkende luftspenn, under henvisning til de retningslinjene som er gitt av Stortinget. Regjeringen har tidligere lovet at det skulle komme nye retningslinjer som i større grad åpner for fremføring av kabler i sjø og jord der luftspenn vil være ødeleggende i viktige naturområder. Blant annet har Åslaug Haga, tidligere olje- og energiminister, sagt gjentatte ganger i Stortinget at det var behov for slike retningslinjer, og at de ville komme. Slike retningslinjer er ikke lagt fram. Dette er bakgrunnen for at Venstre i dag fremmer forslag om at det skal utarbeides slike retningslinjer, og det er avgjørende at disse retningslinjene legges fram før det tas beslutning om de to linjene som er til klagebehandling.

Venstre kommer også til å støtte forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i innstillingen, og vi legger til grunn at de drøftingene og evalueringene som etterspørres i forslagene, er en del av et forslag fra regjeringen om nye retningslinjer, slik Venstre etterspør.

Jeg tar dermed opp det lenge etterlengtede forslaget.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:42:04]: For regjeringa er det sentralt å legge til rette for en betydelig økning av vår fornybare energiproduksjon. En bærekraftig utnyttelse av vannkraftressursene er et viktig ledd i denne satsingen. I lys av klimautfordringene vil utvidelse og opprustning av eksisterende vannkraftverk kombinert med skånsom utbygging av vassdrag være verdifulle bidrag.

Så må jeg innrømme at jeg nok har tatt med meg manuset til en senere sak. Så hvis presidenten tillater at jeg finner meg et manus som passer noe bedre til saken …

Presidenten: Presidenten ser ikke bort fra at saken kan være tjent med det! (Munterhet i salen)

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:42:40]: Jeg tror at vi satser på det.

Presidenten: Med salens tillatelse vil presidenten la klokken starte på nytt. Statsråd Riis-Johansen har en taletid på inntil 5 minutter, med dertil hørende manus.

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:43:11]: Jeg takker for elskverdigheten, og kan eventuelt begynne på andre avsnitt i sak nr. 5.

I denne saken begynner jeg med følgende: Utbygging av nett er viktig for forsyningssikkerheten og for å tilrettelegge for økt produksjon av fornybar energi. Vi står nå foran en periode med behov for vesentlige investeringer i sentralnettet. Det er derfor med tilfredshet jeg merker meg at alle er enig i behovet for nettinvesteringer framover. Det lover godt for at vi skal få bred tilslutning til de avgjørelser som må fattes på dette viktige samfunnsområdet.

Samtidig er det et faktum at anlegg for framføring av kraft medfører store installasjoner og inngrep i terrenget. Vi må forvente at meningene om bl.a. trasévalg er delte. Uansett hvordan lovverk og strategier for utbygging av kraftledninger utformes, kommer vi ikke bort fra at kryssende hensyn vil gjøre seg gjeldende. Hva som totalt sett er den beste løsningen for kraftforsyningssikkerheten, hensynet til mer utbygging av fornybar energi samt miljø og landskap varierer fra sak til sak.

Det er imidlertid vårt ansvar som politikere å gi så forutsigbare føringer og rammer som mulig for hvordan ulike hensyn skal vektes i planlegging og konsesjonsbehandling. Det er også svært viktig at utbyggingen av kraftledninger skjer så skånsomt som mulig. Derfor la jeg som kjent i april i fjor fram en strategi for hvordan det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges. Strategien ble vedtatt her i Stortinget i vårsesjonen i fjor. Å revidere denne strategien bare ett år etter at den er vedtatt, ville vanskelig kunne beskrives som å gi forutsigbare rammer.

I kraftledningsstrategien er det gitt en helhetlig redegjørelse for ulike typer avbøtende tiltak på tvers av spenningsnivå. Fordeler, ulemper og utfordringer ved valg av kabel ble gjennomgått. Spørsmålet om kabling ble vurdert i et helhetlig perspektiv, og utfordringer og muligheter ved også andre former for prosjekttilpasning ble belyst. En debatt begrenset til kabling på høyere spenningsnivåer ville løsrive vurderingsgrunnlaget fra denne helheten.

Ut fra en drøfting av naturinngrep, forsyningssikkerhet, teknologiske utfordringer, kostnader og muligheter for tilknytningspunkter og systemmessige tiltak konkluderes det i strategien med at kabling oftere er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak på lavere enn på høyere spenningsnivå. Det slås fast at kabel skal være hovedregelen i distribusjonsnettet, mens bruken skal være gradvis mer restriktiv med økende spenningsnivå. Dette er en klar prioritering og føring som Stortinget gjennom behandlingen av strategien sa seg enig i.

Som sagt ble kraftledningsstrategien vedtatt av et samlet storting for bare ett år siden. Strategien er godt fundert og gir oss forsvarlige rammer for de avgjørelsene som nå må tas i tida framover, for at vi skal få et nett som holder mål i årene som kommer. Jeg er trygg på at stortingsbehandlingen av strategien, som vi hadde i fjor, på en forsvarlig måte har ivaretatt de hensyn forslagsstillerne fremmer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:46:36]: Som fleire innlegg i denne salen i dag har vist, er dette ein debatt som har blitt teke opp igjen gong på gong. Det har også blitt fremma fleire Dokument nr. 8-forslag om same sak, der ein etterlyser ei avklaring. Representanten Serigstad Valen viser også til gjentekne debattar om dette temaet i salen. Ser ikkje statsråden at ei meir føreseieleg ramme rundt nettopp denne type utbyggingar ville ha gitt meir føreseielegheit, vore tenleg, og gitt ei raskare avklaring i nettopp denne typen utbyggingar, som tek altfor lang tid, noko vi ser bl.a. når det gjeld Fardal–Ørskog-utbygginga, som eit eksempel?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:47:25]: Det er jo ikke sånn at f.eks. Ørskog–Fardal handler om en behandlingsprosess som tar tid som følge av manglende overordnede avklaringer. Det er jo en prosess som tar tid på grunn av de mange små, nødvendige avklaringene for å finne en trasé som er god nok. Det handler om den skal gå på den ene eller andre siden av en fjord, om den skal gå gjennom et kommunesenter eller om den skal gå utenom. Det er ikke føringer som kan legges gjennom sentrale, overordnede linjer. Jeg tror bare vi må erkjenne at det å skulle bygge store kraftlinjer fra et sted til et annet krever mye arbeid for å klare å få en løsning som er god nok til å ivareta lokalbefolkningens interesser, god nok med tanke på miljøhensyn og god nok til å ha en god nok kvalitet på sjølve linja. Så å bruke Ørskog–Fardal som et eksempel på en sak som ville hatt en raskere avklaring hvis man hadde hatt en strammere ramme rundt kraftutbyggingen, eller nettutbyggingen, mener jeg er feil med tanke på hva saken faktisk handler om.

Jeg mener samtidig at når det gjelder å ha tilstrekkelige overordnede rammer, har Stortinget tatt tak i det tidligere.

Bjørn Lødemel (H) [12:48:53]: Eg er einig med statsråden i at Ørskog–Fardal er komplisert. Gjennom Sogn og Fjordane er det eit altfor svakt og dårleg nett. Dette er ei sak som ein treng å bruke tid på for å finne den rette løysinga.

Når det gjeld saka i Hardanger, kjem det stadig vekk nye opplysningar i avisene om ting som burde ha vore utgreidd nøyare, og det er ein betydeleg mistillit til den prosessen som går føre seg, bl.a. i spørsmål som blir reiste frå folkeaksjonen i Hardanger og i aviser. Eg trur det ville vere svært lurt om ein kunne hatt eit uavhengig organ som kunne gå inn når så store utbyggingar skal handsamast. Det vil gje tillit til resultatet, og det vil også gje tillit til prosessen.

Mitt spørsmål er: Korleis ser statsråden på at det blir kopla inn uavhengige organ for å vurdere dei opplysningane som no ligg inne om utbygginga av Sima–Samnanger?

Statsråd Terje Riis-Johansen [12:49:54]: Jeg er litt forundret over inngangen til spørsmålet fra representanten Lødemel. Det kan oppfattes som om representanten ikke har tillit til at det statlige organet, NVE, er et uavhengig organ. Det er jeg helt uenig i.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Rune Henriksen (A) [12:50:29]: Det er, som mange har sagt tidligere, et høyt konfliktnivå rundt naturinngrep som kraftlinjer, veiutbygging og andre større byggeprosjekter. Forslagsstillerne sier de har en ambisjon om å senke konfliktnivået ved å innføre mer – skal vi si – rigide regler. Det har jeg ingen tro på at man vil klare gjennom regelverket. Det som er viktig, som representanten Serigstad Valen var inne på ganske klart, er at det må være muligheter til å gjøre vurderinger og skjønn i de enkelte tilfeller, også ved utbygging av kraftlinjer.

Jeg undrer meg sterkt over bruken av betegnelsen «endeløse debatter rundt trasévalg», som om debatten i lokalbefolkningen og i samfunnet ellers rundt disse naturinngrepene og rundt disse konstruksjonene og valgene som skal gjøres, er noe negativt, noe vi vil ha mindre av. Det tror jeg man skal merke seg både på Vestlandet og andre steder, hvor man har et godt engasjement for lokalsamfunnene sine.

Jeg deltar selv i debatten om kraftlinjen Sima–Samnanger i Hordaland. Jeg synes ikke den debatten verken er endeløs eller ørkesløs. Den debatten er en veldig god debatt og har vært en veldig lærende debatt for de fleste som har deltatt i den. Både jeg og mitt fylkesparti deltar i debatten. Jeg har ikke hørt et bastant krav fra folk i Hordaland om en rask avgjørelse. Det er ikke saksbehandlingstiden som er problemet. Det er de foreslåtte traseene som er problemet. Det vil man gjerne ha diskutert, og det får vi diskutert.

Jeg har som sagt deltatt i de debattene. Og til den litt underlige merknaden i innstillingen om at man har merket seg at stortingsrepresentanter har deltatt i debattene «uten at det har medført noen initiativ på Stortinget», så er det å si at denne saken ligger til avgjørelse hos statsråden, ikke i Stortinget. Jeg har en svært god dialog med statsråden om denne og andre saker. Problemet vi står overfor her, som vi ikke kan vedta oss vekk fra med regelverk, er at vi ikke kan sette en pris på miljøet og miljøverdier som er endelig, definitiv og absolutt.

Jeg vil også si at vi nok har et forbedringspotensial når det gjelder måten vi formidler på og er åpne rundt saksbehandlingen. Det gjelder alle de etatene som er med i dette – i dette tilfellet Statnett, men det kan også være andre nettselskaper som har et forbedringspotensial når det gjelder å være klar og tydelig på hva man vil, og hvorfor man vil dette osv. Jeg tror at mye av debatten – den delen av debatten som handler om mistenkeliggjøring og frykt – kan fjernes på den måten. Så får vi en mer reell debatt om hva dette handler om.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [12:54:05]: Dette har vært en litt rar debatt, fordi posisjonen debatterer jo ikke det som opposisjonen står bak og foreslår. Da får jeg lese forslaget:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om en evaluering av regelverk og praksis for bygging av kraftlinjer, deriblant en drøfting rundt grensedragning for valg av luftspenn kontra jord- eller sjøkabel.»

Vi sier altså ikke her at sånn og sånn skal det gjøres. Vi sier ikke om det skal strammes inn eller liberaliseres, vi sier ikke hvor grensedragningen skal gå, vi bare etterlyser at Stortinget får en skikkelig debatt om dette. Grunnen til at vi i forslaget ikke går inn og sier hvordan vi personlig ønsker det, er jo at vi ikke ønsker å låse debatten allerede i vår forespørsel etter en sak fra regjeringen. Dette er et svært komplisert tema, det er det ingen tvil om, og det vitner også debatten om. Derfor er det viktig at Stortinget får en grundig framleggelse av en sak på dette, så vi kan ta en god beslutning.

Når vi har valgt å fremme et slikt forslag, er det nettopp ut fra erfaringene som representanten Henriksen viser til. Det er en masse debatter rundt om i landet der det skapes et inntrykk fra en del stortingsrepresentanter av at dette skal de ordne opp i. Men poenget er at en har jo nettopp vist til at Stortinget ga angivelig retningslinjene i fjor da vi behandlet nettpolitikken og nettproposisjonen til regjeringen. Så åpenbart er alle enige om at det skal være retningslinjer, men vårt spørsmål er: Er de på rett sted? For det ble ikke noen særlig debatt om retningslinjene i forrige års nettproposisjon. Da var det en debatt om at kabling skal skje på distribusjonsnivå, altså lokalt, men når det gjelder sentral- og regionalnett, så var ikke det et tema. Og stiller en spørsmål til dem som driver på de nivåene, så sier de at Stortinget ikke har gitt noen nye signaler på dette området.

Når en da i denne sal påstår at Stortinget ga klarsignal i fjor, så er det i hvert fall ikke slik at noe som helst er blitt endret. Og når en ser at en har disse debattene, der en i Hordaland hevder at nå skal en kjempe for ditt og datt, samtidig som en ikke gjør noe for å endre grensedragningene – retningslinjene som Stortinget har gitt – da er det en kamp i opinionen, uten at en forplikter seg til å gripe fatt i dette på Stortinget. For de retningslinjene som NVE og Statnett har å forholde seg til, er nå engang gitt herfra, gjennom regjeringen. Ønsker en å gjøre ting på en annen måte, må det gis nye retningslinjer. Da må Stortinget få en sak, så vi kan drøfte dette – og ikke gi inntrykk av at opposisjonen her kommer med en ferdigsydd greie, at sånn og sånn skal det gjøres – «rigide regler». Det står ingenting her i det hele tatt som er rigid. Tvert imot har vi gjort det så åpent som mulig. Jeg synes det oser av vikarierende argumenter for å stemme imot dette, og ikke minst av dårlig samvittighet fra en del rød-grønne politikere fordi de ikke ønsker denne debatten i Stortinget, men ønsker å holde den skjult i regjeringsapparatet.

Torstein Rudihagen (A) [12:57:22]: Til det som representanten Ketil Solvik-Olsen tok opp: Dei faktiske forholda er at i samband med Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009 var det jo nettopp ein debatt om dei spørsmåla som Framstegspartiet dreg opp her no. Og det er jo hovudgrunnen til at ein ikkje meiner det er grunn til å gå inn att og begynne å evaluere eller konkludere med nokon nye retningslinjer på det noverande tidspunktet, for situasjonen har jo ikkje endra seg så mykje. Men utover det er eg heilt einig med forslagsstillaren i at ein må ha fokus på dette med nettutbygging og kva for type nett ein skal ha.

Eg er òg einig med Snorre Serigstad Valen, som seier at straumsparing er noko vi alltid må ha med oss. Det bør eigentleg vere fyrsteprioritet. Men sjølv om ein lykkast med det, så veit vi at vi er heilt nøydde til å ha ny produksjon av ny og fornybar energi, anten det no er vasskraft eller vindkraft eller solenergi. Alt dette vil medføre auka behov for nett, både det regionale nettet og det nasjonale nettet.

Eg vil òg seie at vi må ha eit veldig fokus på utbygging av nettet mellom Noreg og andre land. Skal vi greie å vere med og hjelpe til med desse klimakrisetiltaka, vil vi måtte bidra med vår reine, fornybare kraft. Vi har vasskrafta, og dette er ein stor verdi i og med at ho kan regulerast, og at ein kan få til ei utveksling i forhold til vindkraft og solenergi, som ein del andre europeiske land satsar på.

Så er da spørsmålet: Kva for slags nett skal vi ha? Mitt klare utgangspunkt er at der det er mogleg å byggje jordkabel, bør vi ha det som ein slags fyrste prioritet. Men eg ser jo at mange stader vil dette med jordkabel for det fyrste medføre store gravearbeid – store inngrep i naturen. For det andre ser ein at det er kostbart, og det er ein kanskje litt meir uprøvd teknologi. Og for det tredje ser ein at det kan vere veldig sårbart, og at ein må gå i gang att med nye gravearbeid osv. så fort eit eller anna har skjedd – det er lettare å gjere eit eller anna og få fort i stand att eit nytt spenn. Så derfor vil det i alle slike situasjonar vere konkrete avvegingar: Kva er den beste løysinga?

Når eg seier at ein bør ha jordkabel som fyrste prioritet, så er det fordi ein gjennom det er med på å stimulere fram kanskje meir effektive jordkablar, ein meir effektiv teknologi og ein meir kostnadseffektiv utbygging av jordkabel. For det trur eg er litt forsømt. Her er eit teknologisk potensial som ikkje er godt nok utnytta, og derfor bør vi heile tida ha fokus på å forbetre det med jordkabel kontra luftspenn.

Bjørn Lødemel (H) [13:00:33]: Representanten Sande har ved gjentekne høve her i salen etterlyst mi haldning i forhold til Ørskog–Fardal. Eg har grunngjeve dette ved fleire høve. Når vi ser dei store negative konsekvensane av nærføring av den 420 kV-linja både i Naustdal, på Nordfjordeid, i Sykkylven og nokre andre stader, krev det at vi gjer andre vurderingar. Vi ser òg at dei vurderingane som ligg til grunn med omsyn til negative konsekvensar for natur, miljø, verna vassdrag og ikkje minst når det gjeld nærområde til busetnad, er for svakt vektlagde. Derfor er det viktig at vi får nye politiske retningslinjer for bruk av sjøkabel som eit avverjande tiltak. Høgre har også fremja forslag om at ein ønskjer å få utgreidd eit supernett til Europa, og gjerne med forgreining vidare nordover, som skal vere med på å gje ei sikker forsyning, og også for eksport av straum.

Eg registrerte også at raud-grøne politikarar reiste rundt i Sogn og Fjordane i valkampen og sa at dei ønskte luftlinje, men dei ønskte at den luftlinja skulle kome vekk frå folk. Vi har fleire område der dette ikkje kan kombinerast med den traseen som vi i dag har til behandling. Då er det viktig å følgje med på kva dei raud-grøne politikarane gjer når denne saka blir behandla, og det er regjeringa som sit med ansvaret for behandlinga av den saka.

Så gjekk det litt raskt når det gjaldt desse forslaga. Høgre støttar forslag nr. 2, frå Venstre. Men vi vil også leggje til at ein må føreta økonomiske vurderingar ved utarbeiding av desse retningslinjene.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.