Svein Harberg (H) [18:12:46]: Bakgrunnen for denne interpellasjonen er at Universitetet i Oslo fra høsten 2011 innfører ny ordning for jusstudiet. Dette innebærer at muligheten for å ta eksamen som privatist forsvinner. Gjennom det blir situasjonen endret for mange unge som er i ferd med å gjøre, eller allerede har gjort, det valg å studere jus uten å følge studiet ved universitetene som i dag har dette tilbudet. Universitetet i Oslo har riktignok etter aktiv møtevirksomhet og forhandlinger gått med på en overgangsordning som sikrer at de som allerede har startet på studiet andre steder, får mulighet til å ta eksamen. Universitetet i Bergen har tidligere gjort en tilsvarende endring, og Universitetet i Tromsø, som nå blir eneste gjenværende eksamensmulighet for privatistene, er bekymret for den voldsomme pågangen de nå kan få. De vurderer derfor å gjennomføre de samme endringer.
Det bekymrer meg at vi på denne måten sterkt reduserer muligheten, eller som konsekvens til og med fjerner muligheten, for å ta eksamen som privatist i et så viktig fag.
Endringene ved Universitetet i Oslo begrunnes med behovet for å øke kvaliteten i utdanningen, og det er jo et formål vi på ingen måte vil kjempe imot. Det enkelte universitet skal til enhver tid ha fokus på kvaliteten og resultatene, og fra vår side er det ingen tvil om at den intensjonen støttes. Det virker imidlertid underlig at det ikke samtidig kan arbeides for å sikre kvaliteten og resultatet for privatistene, men at disse heller utelukkes. Det vises til at strykprosenten er større hos privatistene. Da bør en finne ut hva som kan gjøres for å bedre resultatene. Jeg må si at jeg i den sammenheng hadde forventet at statsråden hadde engasjert seg for å opprettholde et viktig tilbud.
I forbindelse med endringene i Oslo ble også Justisdepartementet hørt. I sin høringsuttalelse pekte de på det reduserte volum dette ville føre til, og bemerket at kanskje spesielt det offentlige dermed vil kunne merke at det blir vanskelig å skaffe nok kvalifisert arbeidskraft med juridisk kompetanse. Det er selvsagt ikke Universitetet i Oslos ansvar alene å sørge for nok kompetanse til arbeidslivet. At de dermed ikke tok den bekymringen så alvorlig, er bare naturlig, men heller ikke etter denne bekymringsmeldingen kom statsråden på banen. Statsråden har et ansvar for å sikre et allsidig og godt tilbud innen høyere utdanning som sikrer den kompetanse arbeidslivet trenger. Når en mengde studenter da forsvinner, burde etter min mening statsråden umiddelbart gå i dialog for å sikre et alternativt tilbud.
De som tar eksamen som privatister, kan i hovedsak deles i to grupper. Den ene gruppen er unge som velger å følge undervisningen gjennom andre, i hovedsak private, tilbud som ikke har eksamensrett. Dette er tilbud på både hel- og deltid. Denne gruppen kunne nok i stor grad følge undervisningen på universitetet dersom det hadde vært nok studieplasser. Jeg har registrert at statsråden senest i forrige uke fordelte de siste nye studieplassene som er finansiert i budsjettet for 2011, og det er bra. Dette er imidlertid ikke nok til å erstatte de studieplassene vi her snakker om.
Den andre gruppen er voksne mennesker som ønsker å ta videre utdannelse i kombinasjon med arbeid, familieliv og andre engasjement. Dette er en verdifull gruppe med både livserfaring og erfaring fra arbeidslivet. Ved fullført studium vil de ha en svært verdifull kompetanse som er en kombinasjon av det faglige studium og de erfaringer de har. For denne gruppen er det ofte ikke et alternativ å velge fulle studier. I denne siste gruppen er det også mange som bor slik at det er vanskelig å følge studier ved et universitet, men likevel kan gjennomføre eksamen der. Folkeuniversitetet har undervisning for mange av disse.
Jeg må innrømme at jeg har lurt på om den manglende innsatsen fra statsråden skyldes at det er private aktører som i hovedsak gir de alternative studietilbudene som hjelper privatister fram til eksamen. Statsråden og hennes parti er tydelige på hvilke betingelser private aktører i utdanningen bør ha, men jeg kan samtidig ikke forstå at det skulle være bakgrunnen her. Kan det være at det ikke har vært nok fokus på hvor mange dette gjelder? Jeg registrerer nemlig at statsråden i svar til Dagrun Eriksen i august 2010 påpeker at det er så få dette gjelder. Enkelttall fra fjerde år i en begrenset periode, som igjen er resultat av omlegging, forteller ikke situasjonen. Dette gjelder flere hundre som hvert år går opp til eksamen som privatister. Denne store gruppen tar altså utdannelsen uten å beslaglegge plasser ved universitetene.
Det kan også diskuteres om grunnlaget for å avvise privatister i henhold til universitetsloven er til stede, men det er ikke mitt anliggende her. I Høyre er vi glad for de alternative tilbudene som finnes, vi er glad for alle som vil starte på høyere studier, og vi er glad for dem som gjennom egen innsats og systematisk arbeid kan oppnå resultater. Kunnskapsnasjonen Norge trenger dette. Jeg må også få lov å minne om det store presset som er på nye studieplasser på grunn av nye, store ungdomskull. Bortfall av privatistmuligheten, og som konsekvens nedleggelse av tilbud ved private utdanningsinstitusjoner, vil føre til at enda flere skal kjempe om de studieplassene som tilbys.
Det er et faktum at endringene vil føre til et redusert antall personer som tilegner seg juridisk kompetanse, og at den gruppen som kombinerer dette med lang erfaring, står i fare for å bli betydelig mindre. Det er vi ikke tjent med. Derfor må statsråden gripe fatt i denne problemstillingen og sørge for retten til å ta eksamen som privatist også i framtiden. Vi trenger denne kompetansen, og det offentlige trenger god tilgang på kompetansen. God tilgang på juridisk kompetanse er faktisk en viktig faktor for å skape trygge og gode lokalsamfunn. Vi trenger å vite at noen passer på at både private og offentlige forholder seg til lover og regler, og vi trenger å være trygge på at når vi trenger råd og hjelp dersom vi er urettferdig behandlet, ja så er kompetansen på plass for å hjelpe oss.
Nå er jeg spent på om statsråden vil ta imot denne invitasjonen til å følge opp privatisttilbudet. Mitt ønske er at vi nå kan samle oss om å skape rom for gode løsninger også for dem.
Statsråd Tora Aasland [18:20:27]: For ordens skyld vil jeg først klargjøre bakgrunnen for denne saken. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – NOKUT – nedsatte i 2006 en sakkyndig komité for å gjennomgå og reakkreditere de norske juristutdanningene. Rapporten ble lagt fram i 2008, og i denne ble flere institusjoner, bl.a. Universitetet i Oslo, tydelig kritisert for måten undervisningen ble gjennomført på.
Universitetet i Oslo har etter dette tatt tak i de utfordringene som ble påpekt, og de har kommet fram til at det var behov for en omlegging av studieplanen. Endringene medfører bl.a. en tettere oppfølging av studentene, mer kontinuerlig tilbakemelding til studentene og innføring av obligatoriske undervisningsaktiviteter. Når det gjelder innføringen av obligatoriske elementer i studier, begrunnes dette i at enkelte ferdigheter som er viktige for en utøvende jurist, ikke er lette å oppøve og prøve gjennom ordinær eksamen. Det gjelder f.eks. argumentasjonsteknikk og muntlig framleggelse. Men det handler også om den modningsprosessen som følger av å delta aktivt i en forskningsbasert undervisning.
Jusstudiet har tradisjonelt vært et fag der mange har basert seg på selvstudium. Men tidene endrer seg, og gjennom Kvalitetsreformen vedtok Stortinget en nødvendig fornyelse av høyere utdanning i Norge. Og de siste årene ser vi helt tydelig at jusstudenter som har basert seg på selvstudium, gjennomgående har gjort det dårligere på eksamen enn de ordinære studentene. Det er altså et faktum at privatister fram til nå har hatt et svakere læringsutbytte enn de ordinære studentene, og gjennom den kvalitetshevingen som Universitetet i Oslo nå gjennomfører i sin undervisning, vil denne forskjellen trolig bare bli større.
Så på dette punktet vil jeg være klar: Jeg støtter Universitetet i Oslo i de faglige vurderingene de her har gjort. Universitetet gjør endringene fordi det er helt nødvendig ut fra hensynet til kvaliteten på studiet. Det norske samfunnet er først og fremst tjent med å ha en god juristutdanning.
Universitets- og høyskoleloven § 1-5 gir også institusjonene faglige friheter og ansvar som jeg heller ikke kan overprøve.
Men så er det altså slik at innføring av obligatoriske undervisningsaktiviteter også påvirker privatisttilgangen. Her er det to viktige hensyn som representanten trekker fram. Den første utfordringen er å utdanne et tilstrekkelig antall jurister til å dekke behovet i arbeidsmarkedet. Tradisjonelt har svært få personer fullført en full juristutdanning som privatister. Mange privatister ønsker bare å ta de innledende deler av studiet, mens andre etter hvert søker seg inn på den ordinære utdanningen. I perioden 2006–2008 var det totalt 1 745 studenter oppmeldt til fjerde avdeling ved Universitetet i Oslo, og bare 19 av disse var privatister. Det tilsvarer ca. 1 pst.
Men jeg har erkjent at vi har hatt behov for å øke utdanningskapasiteten innen juridiske fag, og derfor foreslo jeg i statsbudsjettet for 2011 å bevilge midler til 190 nye studieplasser i juridiske fag, og jeg merket meg at representanten Harberg hadde fått med seg det. I tillegg nedsetter jeg i disse dager en arbeidsgruppe som vil få i oppdrag å utrede det framtidige behovet for juridisk kompetanse i det norske arbeidsmarkedet. Universitetet i Bergen har sagt seg villig til å lede dette arbeidet.
Den andre utfordringen representanten Harberg trekker fram, er behovet for desentraliserte og fleksible studietilbud, ofte gjennom Folkeuniversitetets tilbud. Dette har jeg også diskutert grundig med Universitetet i Oslo. Det er ikke slik at alle emnene i jusstudiet vil få obligatoriske undervisningsaktiviteter, det gjelder bare noen få emner. Altså vil en stor del av emnetilbudet innen juridiske fag fortsatt være tilgjengelig for privatister som ønsker kompetanseheving innen dette fagfeltet, og jeg kan forsikre representanten om at jeg ikke er på noe korstog mot privatistutdanningen. Den skal selvsagt bestå. Men Universitetet i Oslo har vært tydelig på at de emnene som vil stenges for privatister, ikke er de emnene som desentraliserte privatister tradisjonelt har ønsket å ta. Det vil fortsatt være mulig å ta de innledende delene av studiet som privatist, og det vil tilbys en rekke spesialemner på ulike nivåer. Det er nettopp slike kurs som har vært mest etterspurt gjennom de desentraliserte studietilbudene. Dermed vil ikke endringene i studieplanen til Universitetet i Oslo påvirke de desentraliserte privatistene i særlig grad.
Når det gjelder de generelle privatistmulighetene, har jeg følgende kommentar: Voksenopplæringsloven ble endret fra 1. januar 2010. Etter den gamle voksenopplæringsloven av 1976 med forskrift hadde universitetene og høyskolene en plikt til å godkjenne studieringer på høyere nivå. Dette ble ikke videreført i ny voksenopplæringslov med forskrift som trådte i kraft 1. januar 2010. Bakgrunnen for dette var de store endringene som har skjedd siden 1976, ikke minst som følge av Kvalitetsreformen. Mulighetene til å ta høyere utdanning desentralisert eller som fjernundervisning i regi av de høyere utdanningsinstitusjonene er også betydelig bedre enn de var i 1976, som følge av både teknologiske og organisatoriske endringer i sektoren, bl.a. med opptak på grunnlag av realkompetanse. Tiden har med andre ord løpt fra systemet i den gamle loven. Utfordringen nå blir å finne fram til hensiktsmessige organisasjonsformer innenfor dagens system og med høy kvalitet. Det er avtalt møte med Folkeuniversitetet i slutten av januar for å drøfte dette, og jeg kan forsikre om at vi har hatt møter med både Folkeuniversitetet og andre parter som tilbyr privatistutdannelse.
Til slutt vil jeg peke på at regjeringen ved flere anledninger og spesielt gjennom framleggelsen av St.meld. nr. 44 for 2008–2009, Utdanningslinja, samt bevilgninger til mange nye studieplasser innen etter- og videreutdanning, har vist at vi satser tungt på en offensiv kompetansepolitikk og på å styrke mulighetene for livslang læring. Kvalitetsreformen la vekt på nye læringsformer og tettere samarbeid med samfunnslivet. Dette må derfor også få konsekvenser for hvordan høyere utdanning tilbys. Med dette ønsker jeg ikke, som jeg nevnte, å avvikle privatistordningen, men innenfor dagens høyere utdanning har denne ordningen sin begrensning.
I tiden framover vil jeg ha en særlig oppmerksomhet på kvaliteten i høyere utdanning og hva departementet kan gjøre for å styrke dette viktige området ytterligere.
Svein Harberg (H) [18:27:20]: Jeg takker for statsrådens innlegg og svar. Jeg er veldig glad for at det var flere ting der som viste at en har fulgt aktivt opp etter at denne situasjonen oppsto. Det setter jeg pris på, og det vil nok hjelpe på noen av bekymringene våre.
Først av alt – bare for å understreke det som jeg også sa i mitt hovedinnlegg – det at Universitetet i Oslo gjør grep for å sikre kvaliteten i undervisningen, er bra. Det støtter vi. Så det er ingenting i den delen av det som skjer, som vi setter spørsmålstegn ved eller synes er ille.
Samtidig registrerer jeg, når det ble vist til NOKUT og samarbeidet med Universitetet i Oslo, at NOKUT påpeker at privatistene på første avdeling, som er opptil halvparten av dem som går opp til eksamen, ikke belaster fakultetets undervisningsressurser, men eksamensressurser, og at NOKUT ikke har noe imot at det fortsetter sånn. Men da må jo universitetet finansiere det på en eller annen måte. Jeg vet ikke om statsråden kan svare på om dette også kan oppfattes som en kamp om ressurser fra Universitetet i Oslo, at dersom en hadde fått økte ressurser til å gjennomføre eksamen, så kunne altså privatisteksamen bli fulgt opp.
Det er nok slik at det er størst press på dette i Oslo, fordi Oslo på mange måter er mest tilgjengelig. Det har selvfølgelig i seg at det er mye folk her. Det er et stort omland, men det er også tilgjengelig kommunikasjonsmessig for andre som eventuelt skal reise for å ta dette.
Så viste statsråden også nå til de lave tallene på fjerde avdeling i 2006, 2007 og 2008. Det er jo riktig, fordi endringene i 2005 gjorde at de som skulle begynne på tredje året, gikk inn ved fakultetet, og dermed ble det færre som gikk videre til fjerde året. Så det gir ikke et godt bilde. I samme periode var det altså ca. 1 700 som tok privatisteksamen. Det er kanskje et viktigere tall enn de 19 som tok fjerde avdeling. Så behovet er fortsatt stort.
Jeg må si at jeg fortsatt mangler litt svar på hvordan en skal greie å fylle det volumet som både Justisdepartementet, Advokatforeningen og brukergruppene av disse ferdigutlærte har meldt. Hvordan skal vi sikre at det blir nok jurister, nok juridisk utdannelse, også i framtiden? Det trenger vi et svar på.
Statsråd Tora Aasland [18:30:27]: Jeg håper representanten Harberg la merke til at jeg også la vekt på den kvaliteten i utdanningen som ligger i at man faktisk er til stede og modnes i sin tid som student. Det tror jeg faktisk er like viktig for en student innenfor de juridiske områdene som for andre studenter, hvor vi ofte snakker om viktigheten av, la oss bruke et ord som dannelse. Det tror jeg man blir mer til del når man er en del av et undervisningsopplegg. Dermed har nok det noe med kvaliteten på opplegget å gjøre – selv om jeg ikke skal underslå at mange av dem som tar seg fram som privatister, kanskje har en god porsjon realkompetanse å fare med.
Likevel: Jeg er opptatt av at vi utdanner nok jurister. Derfor er det verdt å merke seg at når det gjelder de 190 studieplassene som vi nå også har fått Stortingets aksept for å fordele gjennom statsbudsjettet for 2011, er det lagt opp til at vi starter opp med det vi kaller rettsvitenskap på bachelornivå også på universiteter og høyskoler hvor man tidligere ikke har hatt en full juristutdanning. Det tror jeg kan være et godt tiltak for å tilfredsstille Advokatforeningen og andre i noe av det de er ute etter, nemlig å ha en arbeidskraft og utdanne folk som kan noe om det regelverket og de juridiske utfordringene man har i mange typer arbeid, enten det er innenfor helsesektoren, Nav eller barnevernet – bare for å ta disse som omhandler sosial og helse, men det er også mange andre områder. Vi håper vi kan fylle et behov ved å sette noen nye læresteder i stand til i første rekke å utdanne på bachelornivå. Så vil det være helt naturlig at de store breddeuniversitetene tar seg av den litt mer langvarige juristutdanningen. Men jeg tror det ligger en avlastning i det vi nå har lagt opp til med nye studieplasser, og jeg håper at vi på den måten kan tilfredsstille behovene for juridisk kompetanse på mange nivåer og innenfor mange områder i framtiden.
Tor Bremer (A) [18:32:59]: Eg trur at dei aller fleste er samde om at interpellanten har eit poeng når han peikar på at det er fleire sektorar som har behov for fleire og meir kompetente medarbeidarar med juridisk utdanning. Men eg er sterkt i tvil om at Høgre er politisk målretta, viss partiet meiner at å fortsetja som før med ei ordning som langt ifrå held eit godt nok fagleg nivå, er vegen å gå.
Eg vil minna om at ei av dei viktigaste leiestjernene i den høgare utdanningspolitikken er å vera tydeleg på kvalitetskravet. Ingen er tente med at storting eller regjering er utydeleg her. Det vil svekkja utdanninga, og det vil til sjuande og sist gå ut over studentane og samfunnet. Ei overkøyring av institusjonane våre på dette området vil vera både svært uheldig og direkte lovstridig.
Det vil dessutan vera svært uklokt om me no overprøver NOKUT sine klare råd og universitetet sitt arbeid for å heva kvaliteten på studietilbodet. Men det er absolutt ønskjeleg at fleire utdannar seg innanfor det spennande fagområdet som jussen er. Difor er det veldig målretta når det i det vedtekne budsjettet for 2011 er øyremerkt midlar til 190 nye studieplassar i juridiske fag. Dette er eksempel på godt politisk handverk.
Eg vil minna om at det som interpellanten fokuserer på, tilsvarar ca. 1 pst. av dei studentane som tek fjerde avdeling i dette faget ved Universitetet i Oslo. Det er òg slik at det er behov for desentraliserte og fleksible studietilbod, som t.d. Folkeuniversitetet kan tilby. Difor er det hyggeleg at det ikkje er slik at alle emne i jusstudiet vil få obligatoriske undervisningsaktivitetar. Det gjeld faktisk berre for nokre få emne. Altså vil ein stor del av emnetilbodet innan juridiske fag framleis vera tilgjengelege for privatistar som ønskjer kompetanseheving innan enkelte fag.
Vidare er det slik at dei emna som blir stengde for privatistar, ikkje er dei emna som desentraliserte privatistar tradisjonelt har ønske om å ta. Det vil framleis vera mogleg å ta dei innleiande delane av studiet som privatist. Det er nettopp slike kurs som har vore mest etterspurde gjennom dei desentraliserte studietilboda.
Sett i forhold til at arbeidstakarar i dagens og ikkje minst i morgondagens arbeidsliv vil ha eit sterkare behov for ei livslang læring med høg kvalitet, er dei endringane som Universitetet i Oslo no gjer, og dei fleksible tilboda som t.d. Folkeuniversitetet tilbyr, avgjerande viktig. Denne kombinasjonen vil innfri forventningane om ei utdanning som er kvalitetsmessig betre enn den gamle, og som framleis kan vera både desentralisert og fleksibel.
Michael Tetzschner (H) [18:36:33]: Jeg tror vi alle deler statsrådens syn på at vi ønsker en utdannelse, et embetsstudium, et jusstudium som har vekt på kvalitet. Da vil jeg også peke på at statsråden sammen med kunnskapsministeren også har et samlet ansvar for å sikre kvaliteten på vei inn i den høyere utdanningen, f.eks. ved at man har etablert en god videregående skole, og før det en god grunnskole.
Så er det ingen som har sagt at de studentene som skal uteksamineres, skal ha lavere standard enn om de hadde gått et standardløp som er støpt til dem fra universitetet en gang for alle. Jeg synes man, hvis man har disse to forutsetningene klart for seg, høy kvalitet ved inngangen til studiet og høy kvalitet ved avleggelse av endelig eksamen, kan se litt mer avslappet på at det er flere veier til samme mål, hvor kundeorientering, for å bruke det uttykket, også må være ganske vesentlig. Vi har i Norge historisk erfaring for at Handelshøyskolen BI kjempet seg frem ved nettopp å tilby fleksibilitet i forhold til livssituasjon, arbeidssituasjon og ikke minst en geografisk distribusjon. Det er jo blitt et høyere lærested, kunnskapsbasert og forskningsbasert, som har vokst frem, så vidt tolerert av det offentlige systemet. Så jeg kan ikke helt fri meg for at underliggende i dette lite imøtekommende svaret er det en bekymring for å bli utsatt for en ubehagelig konkurranse. Jeg tror alle blir bedre av konkurranse, samtidig som jeg respekterer at Universitetet i Oslo gjør denne omleggingen, for de er jo presset av rammer som gjør at de må tilgodese sine heltidsstudenter.
Så nettopp i en situasjon hvor vi politikere legger et ytre press på lærestedene våre for å sikre en betydelig studentgjennomstrømming, er det også viktig at man opprettholder ventiler i systemet, og en av disse ventilene er privatistadgangen. Så får vi sammen arbeide for at det er sertifiserings- og eksamenssystemene som passer på at det ikke blir sluppet jurister ut i samfunnet som ikke har fullgod utdannelse.
Jeg ser at statsrådens svar om å nedsette en arbeidsgruppe inneholder en liten åpning om at man i hvert fall skal se på problemstillingen. Men jeg vil nok anbefale at man har en noe mer offensiv holdning til å akseptere at det er flere veier til høyere utdannelse enn bare den universitetsopptrukne sti. Vi lever i et samfunn som er på vei inn i en tidsalder etter oljen, og hvor vi stadig minner hverandre på ved høytidsstunder – og senest statsministeren i nyttårstalen – at vi nå skal leve av kompetansen, og ikke minst hverandres kompetanse, og da må vi ikke ha et offentlig system som er rigid, der man tror at man selv blir bedre eller sikrer kvaliteten ved å strupe alternativene.
Dagrun Eriksen (KrF) [18:40:28]: Utviklingen i samfunnet er slik at snart har vi alle behov for å ha en eller annen avdeling fra jusen som bakgrunn for å manøvrere. Vi ser i denne saken, og vi hører både fra interpellanten og fra statsråden, at vi har et økende behov for jurister. Mange deler av samfunnet trenger flere utdannede jurister. Det er det ene perspektivet i denne saken: Hvordan skal vi klare å skaffe nok jurister til den etterspørselen som faktisk finnes?
Så er det også et behov for å få økt kvalitet i jusstudiet, og det er jo det som ligger til grunn for NOKUTs kommentarer på hvordan dette jusstudiet skal være. Men det er også sånn at det er mange som tar studiet utenfor de offentlige universitetene og de etablerte universitetene og jusstudiene.
Det har kommet litt fram, men Kristelig Folkeparti kjenner en bekymring med tanke på de studieforbundene som tilbyr jus. Folkeuniversitetet er blitt nevnt, og i svaret til meg fra statsråden, den 27. august 2010, sier hun at de i «liten grad vil bli berørt». Folkeuniversitetet og andre aktører som tilbyr juseksamen, melder om at det er feil, for det er ikke sånn at man bare tilbyr delfag. Både i Oslo og i Trondheim tilbyr Folkeuniversitetet første til fjerde avdeling innen jusstudiet. Det gjør også Treider. Så det er ganske mange som har behov for at det finnes et eksamenstilbud som en forlengelse av det studiet man tar. Det at Folkeuniversitetet blir berørt, og at de har bekymringer for denne omleggingen, er en reell situasjon. Jeg håper at statsråden vil ta aktivt tak i hvordan man kan tilby nettopp disse gruppene en eksamensressurs som gjør at de kan få fullført de avdelingene de tar via Folkeuniversitetet.
Jeg må også be om at statsråden på nytt ser på de tallene hun bruker, for å se på hvor mange det faktisk var – i og med at ordningen ble omlagt i 2005, er det kanskje litt feil å vise til tallene fra 2006 til 2008 og legge dem til grunn, for første fjerdeavdelingstall fra 2009 vil være klare.
Så vi har en bekymring for folkeuniversitetene. Vi ønsker at det skal være et tilbud som de kan gi, sånn at vi får dette ut i hele landet. Og hvordan kan man klare å stille med en eksamensressurs som gjør at man får fullført sine studier, også gjennom disse forbundene?
Svein Harberg (H) [18:43:36]: Ja, det ble som forventet ingen lang debatt, for intensjonen er vi nok enige om.
Jeg vil først si at jeg ble noe forundret over Tor Bremers innlegg. Han omtalte dette som om Høyre ville fortsette som før. Men når han får manuset mitt etterpå, blir han nok overbevist om det motsatte, for det jeg nettopp presiserte, var at vi ønsker ikke å fortsette som før. Vi ønsker at Universitetet i Oslo skal gjøre grep, og vi ønsker at man også kan se om man kan gjøre grep som sikrer kvaliteten, slik andre har vært inne på her, også for privatistene.
Så må jeg kommentere dette underlige fokuset på å få ned tallene. Representanten Tor Bremer sa at det tilsvarer jo bare 1 pst. av de som gikk opp til eksamen på fjerde avdeling. Men man kan jo ikke se på fjerde avdeling isolert. Statsråden selv har jo fortalt hva som skjer underveis i studiet. Jeg har her tallene fra 2006 og fram til nå. I perioden 2006 til 2008 varierte tallet på privatister som møtte fram til eksamen, fra 12 pst. til 26,9 pst. Det var stor deltakelse av privatister. Våren 2009 var det 30,7 pst. privatister blant dem som tok eksamen, og høsten 2009 17,3 pst. Tallene for 2010 er ikke klare ennå – jeg har prøvd å få dem i dag, men de er ikke klare. Så det er en betydelig mengde, og det må vi ta på alvor. Det var den ene bekymringen.
Så må jeg si at når jeg hører statsrådens svar om alle de mulighetene som nå ligger der, er det i hvert fall ikke det som er oppfattet hos disse aktørene som driver og underviser. Det er heller ikke det som er oppfattet hos studentene og disse andre som vi nå har snakket om, studieringer eller hva det måtte være. Så jeg må virkelig oppfordre statsråden til å gå i dialog med Universitetet i Oslo om å få kommunisert de mulighetene som er der. På nettsidene deres ser det ikke ut som om det er store muligheter til å fortsette som privatist, og som sagt, alle disse som skal bruke det, oppfatter at dørene lukkes. Så hvis det er slik at det fortsatt er store muligheter, og det kan hjelpe på med hensyn til det antallet som vi trenger å utdanne, håper jeg at statsråden i hvert fall vil ta grep for virkelig å kunngjøre og synliggjøre de tilbudene som er der, parallelt med de tiltakene som hun lovte å ta videre for å sikre at det er andre muligheter.
Statsråd Tora Aasland [18:46:39]: Det kan jo på debatten høres ut som om vi verken snakker med Universitetet i Oslo eller har oversikt over de tallene som ligger til grunn for de ulike tiltakene, og at vi heller ikke følger med på hva som er kvalitativt bra. Vi gjør alt dette. Vi har hyppige dialoger med Universitetet i Oslo. De har forsikret oss at det vil lages overgangsordninger for dem som er privatister nå, slik at de får fullført sine planlagte studier innen rimelig tid, og vi har også sterke og hyppige dialoger med de tilbyderne av privatistutdanning som eksisterer i dag, først og fremst Folkeuniversitetet.
Det som er den viktigste utfordringen, er kvalitet. Det er vanskelig å komme inn på jusstudiet, og det skal det være. Det stilles noen krav til studentene som ønsker å komme inn der, og da skal det jo ikke være slik at man setter lavere krav til de utdanningene som er andre steder. Det vil jeg si, også som svar på Tetzschners innlegg, at selvfølgelig er det greit nok med konkurranse, og vi har jo flere universiteter som tilbyr juristutdanning, men vi kan ikke akseptere en konkurranse hvor noen av tilbyderne ikke holder den kvaliteten som vi setter krav om, og det tror jeg alle vil være enige om. Vi trenger å ha høy kvalitet – én ting er i inntaket, og en annen ting er gjennom studiet.
Så er, som jeg nevnte i innlegget mitt, universitetene og høyskolene blitt ganske gode på det å tilby desentralisert utdanning, og det har vokst fram som en god kompetanse hos våre utdanningsinstitusjoner, som på mange måter har tatt over det markedet som ulike andre aktører hadde før. Men jeg kan forsikre om at vi er opptatt av at vi skal finne en løsning f.eks. med Folkeuniversitetet som tilfredsstiller kvalitetsvilkårene. For det er avgjørende, og der mangler det heller ikke på dialoger om hvordan vi skal gjøre det.
Vi har tro på at ikke minst studieforbundene kan gjøre en jobb på en del av utdanningstilbudene, men det er nok ganske krevende å gi tilbud på en såpass langvarig utdanning som juristutdanningen i sin hele og fulle bredde er. Der tror jeg nok også utviklingen har ført til at man stiller høyere krav. Men det er mangfoldet som er viktig for oss, og som jeg nevnte i svaret til interpellanten, er det slik at vi nå også tilbyr kortere studier, eller opp til bachelornivå innenfor rettsvitenskap, og jeg tror det vil utfylle bildet godt.
Så er det slik, også til representanten Tetzschner, at den arbeidsgruppen som jeg har satt ned, ikke nødvendigvis skal gå inn i forholdet mellom ordinære studier og privatiststudiet, men den skal kartlegge behovet for juridisk kompetanse, slik at vi får et godt bakteppe for ytterligere tiltak når det gjelder å utdanne gode jurister, for det tror jeg vi alle kan være enige om at vi trenger også i framtiden.
Presidenten: Debatten i sak nr. 8 er dermed avsluttet.