Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses
til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på
inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen
innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:21:41]: (ordfører for saken): En rekke representanter fra Høyre har fremmet et
forslag om at det skal utarbeides en bredt anlagt politistudie hvor man ser
hele samfunnssikkerheten under ett. Dette begrunner representantene med at
man skal bedre politiets ressurssituasjon, forbedre tilgjengeligheten for
publikum, forbedre beredskapen og ikke minst utarbeide en forpliktende
opptrappingsplan for ressursene til politiet tilsvarende den langtidsplanen
som vi har for Forsvaret, og som blir revidert med faste mellomrom.
Det er klart at i det siste året har det skjedd store hendelser her i landet
som gjør at man er nødt til å se på disse tingene på nytt, og det er satt i
gang en del prosesser, bl.a. regjeringens 22. juli-kommisjon. Stortinget har
nedsatt en særskilt komité, som er under arbeid, for nettopp å se på disse
tingene. Men et mindretall i komiteen, som består av Fremskrittspartiet og
Høyre, mener likevel, til tross for det arbeidet som gjøres av dem jeg her
nevnte, at man like gjerne også kan sette i gang et arbeid i departementet
med en politistudie, for mye av den informasjonen man må ta stilling til i
en slik politistudie, er allerede kjent. Ikke minst i forbindelse med
justiskomiteens reisevirksomhet ute i politidistriktene i de siste to og et
halvt årene har man fått klare signaler både fra politimesterne og fra de
ansatte i politiet om at situasjonen i politiet er meget kritisk, og at den
relativt store ressurstilgangen som man har hatt de siste årene, ikke har
gitt de ønskede resultater som man hadde tatt sikte på. I innstillingen
peker nettopp mindretallet på en del åpenbare punkter som det er naturlig å
se på i en slik politistudie. Jeg nevner følgende:
Man må se på samfunnets disponering av de ressurser som er stilt til
politiets rådighet, på hvordan samhandlingen mellom de forskjellige
bredskapsetater fungerer. Hvordan skal man klare å nå målet om to
politiansatte per 1 000 innbyggere innen 2020? Vi ser jo at utviklingen går
i motsatt retning. Vi må se på de store utfordringene knyttet til
IKT-situasjonen i politiet, utviklingen i kriminalitetsbildet og
helikoptersituasjonen. Videre må vi se på innføring av nye
arbeidstidsbestemmelser. Hvilke resultater har de gitt? Vi har utfordringer
knyttet til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen og politiets
samhandling med andre etater. Det er åpenbare utfordringer som en
politistudie må finne svar på, sier mindretallet. Ikke minst må vi spørre, i
og med at vi har hatt såpass stor økning i budsjettene til politietaten i de
senere år: Hvilke behov har etaten for midler i de kommende år, la oss si
fram mot 2020, som er et målebegrep i forhold til resurssøkning når det
gjelder antall ansatte?
Jeg tar opp det forslaget som mindretallet har fremmet i innstillingen.
Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har tatt opp det forslaget han
refererte til.
Jan Bøhler (A) [14:26:12]: Jeg viser til Stortingets behandling av et tilsvarende forslag om en bred
politistudie, som vi behandlet høsten 2010 her på Stortinget, med en mindre
variasjon i tittelen, men fra stort sett de samme forslagsstillerne.
Jeg har med åpent sinn prøvd å se på forslaget om en bred politistudie som
forligger denne gang, for å se etter nye momenter i begrunnelsen som vi nå
kan ta inn over oss. Det jeg finner i forslaget, er bl.a. at man viser til
problemene med gjennomføringen av IKT i politiet. Der har vi et stort
prosjekt som krever mye oppmerksomhet, men som er i en helt annen fase enn
at det er en politistudie som kan sikre oss at det kommer på skinner og kan
gjennomføres med den nødvendige kraften og påliteligheten i årene som
kommer.
Det nevnes også bemanningsøkning i politiet. Forslagsstillerne sier at de vil
videreføre opptaket med 720 politihøyskolestudenter hvert år fram til 2020.
Det er også å slå inn åpne dører, for det er i høyeste grad det
regjeringspartiene har signalisert ved at vi økte tallet fra 560, som lå i
bemanningsrapporten, Politiet mot 2020, opp til 720, slik at det trenger man
heller ikke en politistudie for å få satt fart i.
Saksordføreren nevner her en del andre konkrete spørsmål som vi jobber med,
som helikoptersituasjonen, som også håndteres på helt andre og mer direkte
måter – uten at en politistudie er det direkte behovet – bl.a. gjennom
diskusjonene vi nå har om opprusting av den politihelikopterberedskapen vi
har, om et beredskapssenter og med å lage nye instrukser for
redningshelikoptrene, slik at de i spesielle situasjoner kan bistå politiet
landet rundt.
Jeg vil vise til ett relevant punkt i begrunnelsen til forslagsstillerne som
jeg synes er nytt i forslaget om politistudie denne gang, og det er det som
nevnes om helhetlig beredskap. Det er riktig at det er et stort tema som vi
må jobbe mye med framover. Derfor kommer det en stortingsmelding om
samfunnssikkerhet denne våren, der det er signalisert som et viktig tema.
Derfor jobber vi også med det i 22. juli-komiteen – som den etter hvert har
blitt kalt – her på Stortinget. 22. juli-kommisjonen jobber med de samme
spørsmålene, og den skal komme med sin rapport til høsten.
For oss er det ikke noe prinsipp å være mot en politistudie. Det er tvert
imot svært viktig å ha et godt faglig grunnlag, gode analyser og god
langsiktighet til grunn for beslutningene/diskusjonene våre her på
Stortinget. Men vi mener at vi nå er i en fase hvor det mye mer handler om
hvordan vi skal bruke kunnskapen, bygge opp analysene videre, gå mer konkret
til verks ved gjennomføring, enn å starte fra grunnen av med en politistudie
på dette tidspunktet.
Bare for å vise til noen prosesser: Hele det arbeidet vi nå er inne i med
politiet, startet med politirollemeldingen fra den forrige regjeringen, i
2004–2005, med påfølgende bemanningsstrategi – den strategien jeg har nevnt,
Politiet mot 2020 – opptrappingen mot to polititjenestemenn per 1 000
innbyggere, med driftsanalyser av flere politidistrikter som er gjennomført
på en veldig interessant og givende måte, og også resultatreformen, som skal
komme som en stortingsmelding denne høsten, som bygger på disse
driftsanalysene, og som handler om hvordan vi kan utnytte ressursene bedre,
hvordan vi kan skape bedre målekriterier, osv. – spørsmål Stortinget har
diskutert mye.
Når det gjelder det andre spørsmålet, det andre hovedsporet, som jeg var inne
på, hvordan vi bygger opp samfunnssikkerheten, har det kommet to andre
stortingsmeldinger siden 2002, og det kommer en ny nå, på vårparten. Vi har
også satt i gang et viktig arbeid parallelt med det, som har ligget i
stortingsmeldingene, som gjennomføringen av nødnettet, som det vel er
bevilget 1,5 mrd. kr til i år for å gjennomføre prosessen med Nødnett. Vi
har som nevnt også 22. juli-komiteen her på Stortinget. Vi har her på
Stortinget behandlet en stortingsmelding om organisert kriminalitet, brede
analyser av det, vi har handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet, vi har
en cyberkrimstrategi, en datakrimstrategi, vi har handlingsplaner om
voldtekt, vold, vold i nære relasjoner, DNA-reform osv. Så vi er i
prinsippet ikke imot noen politistudie, men vi mener vi nå er inne i en
annen fase, hvor det handler om en gjennomføring og en oppfølging av alt vi
er enige om.
André Oktay Dahl (H) [14:31:33]: 22. juli og en rekke naturkatastrofer har vel egentlig vist hvorfor vi burde
hatt en politistudie før, og hvorfor Høyre foreslår det igjen. Statsråden
har selv sagt at politiet må lære av Forsvaret – ja, det er nettopp det
politiet gjør; det er derfor også politiet selv ønsker en politistudie etter
mønster av Forsvarsstudien.
Vi vil fra Høyres side ha en samlet oversikt over hvilke oppgaver politiet
har, og hva som må til for at de skal kunne håndtere alle oppgavene de har.
Høyres største frykt i arbeidet både med 22. juli og de katastrofene vi har
sett, er at vi ender opp med at vi alle sier at vi vil ha en styrket
beredskap, uten at vi vet hva det innebærer i kroner og øre, og at de
kapasitetene vi sier at vi har på papiret, ikke er reelle kapasiteter. Når
Politiets Fellesforbund ønsker seg en politistudie, er det mer enn en snever
fagforeningskamp, men det er en kamp for at vi skal kunne ha et politi som
ikke hele tiden møtes av forventninger fra publikum og politikere som de
ikke har nubbesjanse til å levere.
Politistudien må ikke begrenses. Den må omfatte behovene både Forsvaret,
Heimevernet, Sivilforsvaret mv. har, og må ses samlet.
Organisasjonsstrukturer, sambruk av personell og materiell for optimal
ressursutnyttelse, varsling og kommunikasjonsutfordringer osv. er del av
beredskapsoppbyggingen. En politistudie kan vise hvordan
samarbeidspotensialet mellom justis- og forsvarssektoren kan realiseres til
samfunnets beste. Og ja, Stortingets særskilte komité etter 22. juli jobber
med deler av dette, men rammen er altså redegjørelsene som ble holdt i
Stortinget i fjor, og komiteen har verken tid til eller grunnlag for å gjøre
det som trengs.
At vi fra Høyres side igjen foreslår en politistudie sammen med et ønske om
et forlik om politiressurser, er ikke for å plage regjeringen. Det
foreligger, som Jan Bøhler påpekte, mange rapporter og utredninger som
regjeringen kan vise til, men det foreligger ikke noe samlet. En
politistudie er noe langt mer enn Politidirektoratets bemanningsstudie, som
etter kort tid var utdatert når det gjaldt analysene av den og arbeidet med
en resultatreform. Mangelen på en samlet plan er det som gjør at vi ser at
IKT-satsingen går på bekostning av ansettelser av folk. Stortinget har ikke
fått en egen sak, et skikkelig tallgrunnlag eller planer å forholde seg til.
Det er en grunn til at også Nødnett er på etterskudd, for man har ikke en
samlet plan som det er integrert i. Stortinget vet altfor lite om PSTs
kapasitet, og nærpolitiet bygges ned, i strid med Stortingets forutsetninger
som vi la i forbindelse med politirollemeldingen. Verken 22. juli eller
tidligere hadde vi den politihelikopterberedskapen som Stortinget forutsatte
at vi skulle ha, og politidekningen har gått nedover og ikke oppover. Det
hjelper ikke at vi har x antall ulike planer, når man ikke greier å
koordinere disse planene så man får et godt resultat.
Vi hadde en runde i spørretimen i forrige uke om politidekning, og det er
mulig å oppnå en høyere politidekning når vi nå har de tallene vi har for
Politihøgskolen. Men det er under forutsetning av at man tar de nødvendige
grepene for ikke å komme enda mer på etterskudd. Høyre har tidligere lagt
frem en plan for hvordan vi kan øke antallet politifolk med 2 000 innen
2016, ut fra nivået i 2009. Det er realiserbart, men forutsetter klare
politiske prioriteringer. Politiet kommer fremover ikke til å greie å bygge
bedre beredskap, samtidig som de skal ha alle sine dag-til-dag-oppgaver,
uten at statsråden takker ja til den invitasjonen om forlik om politiets
ressurser som Høyre har sendt en stund, og samtidig sier ja til en
politistudie som skal peke fremover.
Til slutt har jeg noen konkrete spørsmål som vi har stilt noen ganger, og som
vi håper at statsråden kan svare på i løpet av debatten, med en litt bedre
begrunnelse enn representanten Bøhlers nei til en politistudie. Spørsmålet
er om statsråden fortsatt avviser Høyres invitasjon, som har kommet gjennom
noen år, til et bredt forlik om umiddelbart økte ressurser til politiet.
Det andre er: Når vil døgnoperativt politihelikopter være på plass, slik
Stortinget har forutsatt?
Så er det et spørsmål som ble stilt forrige uke i spørretimen. Det er: Hva er
statsrådens konkrete ambisjonsnivå og måltall for politidekning for 2012,
2013, 2014, som viser at vi er på rett vei og ikke på feil vei med hensyn
til tallet som vi skal ha i 2020?
Det siste: Hvordan har statsråden helt konkret tenkt å involvere Stortinget
når det gjelder den eksterne gjennomgangen av PSTs ressurs- og
bemanningssituasjon? Det var aldri regjeringen som ønsket en ekstern
gjennomgang. Det var noe som ble presset frem i Stortinget på grunn av
Stortingets eget informasjonsbehov.
Dette er fire konkrete spørsmål som jeg håper at statsråden kan bruke noe av
taletiden sin på å besvare.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:36:42]: Kristelig Folkeparti støtter kravet om en bredt utformet politistudie, og vi
mener at erfaringene viser at en trenger bredere utformede studier og
analyser for å videreutvikle og styrke politiet for framtidens utfordringer.
Jeg synes forslagsstiller representanten Dahl redegjorde veldig godt i sitt
innlegg i stad.
For eksempel viser historien at til tross for store ord fra regjeringen har
det blitt færre tjenestemenn i synlig ordenstjeneste. Det viser manglende
evne til å følge opp og gjennomføre de mest entydige og klare signalene fra
Stortinget, for dette er stikk i strid med Stortingets intensjoner med
politireformen om et nærere og mer synlig politi.
Riksrevisjonens nylige undersøkelse av politiets innsats mot
vinningskriminalitet er et annet eksempel. Riksrevisjonen er dels krass i
sin kritikk av innsatsen på dette feltet, et felt som Stortinget gang på
gang har understreket at skal prioriteres. Også i evalueringen av kampen mot
organisert kriminalitet var Riksrevisjonen krass. Det ble bl.a. pekt på at
det mangler en helhetlig og overordnet strategi for arbeidet.
Styringsdialogen med politiet er mangelfull, og regjeringen får kritikk for
at det ikke i større grad foreligger gode mål og resultat for politiets
innsats på området. Den akutte situasjonen når det gjelder politiets
IKT-løsning, ble også tatt opp. Det er et kritisk punkt for at politiet skal
lykkes i kampen mot kriminalitet generelt og organisert kriminalitet
spesielt.
Samtidig med arbeidet i den særskilte komiteen og oppfølgingen etter 22. juli
mener vi at vi alle kan lære av det som har skjedd, og se på hva vi kan
gjøre framover for at ting skal bli enda bedre. «Helhetlig beredskap» og
«langsiktighet» er stikkord som alle er enige om.
En helhetlig og bred politianalyse kan være med på å hindre at Stortingets
klare prioriteringer ikke blir fulgt opp, og at den typen nedprioriteringer
som det er ikke å ruste opp IKT-systemet, ikke får skje.
Kristelig Folkeparti støtter også forslagsstillernes intensjon om en styrking
av politidekningen. Det er helt klart nødvendig for at etatens evne til å
møte utfordringer innen forebygging og at kampen mot kriminalitet skal
styrkes. Dagens situasjon i politiet gjør at en foretar prioriteringer som
går på folks rettsfølelse løs, som f.eks. at det gjentatte ganger blir lagt
bort saker med kjent gjerningsmann eller nedprioritering av
vinningskriminalitet. For å møte dette har Kristelig Folkeparti i hvert
eneste alternative budsjett vi har lagt fram under den rød-grønne
regjeringen, prioritert større bevilgninger til politiets driftsbudsjett.
Norge har i dag den dårligste bemanningen i Skandinavia, og politidistriktene
har varslet at deres økonomiske situasjon gjør det nødvendig å kutte i
stillinger framover. Vi trenger helt klart en mer offensiv politikk for å
styrke rekrutteringen, sørge for at nyutdannede kommer ut i jobb, få inn
flere sivile i avlastende roller og få seniorene til å stå lenger i arbeid.
Særlig er det viktig å legge bedre til rette for en aktiv seniorpolitikk i
politiet ved å gi den enkelte politimester bedre virkemiddel for å holde på
de mest erfarne arbeiderne i noen år til.
Kristelig Folkeparti kommer altså til å støtte forslaget fra Høyre og
Fremskrittspartiet.
Statsråd Grete Faremo [14:40:27]: Høyre ber i forslaget om at regjeringen starter arbeidet med en bredt anlagt
politistudie hvor optimal utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser
vurderes samlet. Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å invitere
Stortinget til å samle seg om noen sentrale prinsipper som må ligge til
grunn for oppbyggingen av beredskapsnivået i Oslo.
Jeg deler oppfatningen om at det er viktig å legge til rette for faglige og
prinsipielle diskusjoner om retning og ambisjon på et samfunnsområde, slik
Høyre ønsker seg gjennom sitt forslag om en politistudie. Det er i tillegg
viktig at Stortinget inviteres til slike diskusjoner, både for å få
synliggjort politiske skillelinjer og med sikte på å komme fram til politisk
enighet på sentrale områder. Det mener jeg denne regjeringen har gjort de
seneste årene gjennom egne stortingsmeldinger, både når det gjelder
politiet, og når det gjelder samfunnssikkerhet. Meldingsformatet kan ivareta
de hensyn Høyre er opptatt av i forslaget om en politistudie.
Samfunnssikkerhet framheves spesielt i representantforslaget. Det er en
prioritering jeg i dagens situasjon deler. Regjeringen arbeider med en
helhetlig sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet.
Jeg er enig med forslagsstillerne i at det er behov for å vurdere samfunnets
beredskapsbehov i et bredt perspektiv hvor behovet for ulike
beredskapsaktører ses samlet. Dette er en viktig del av mitt
samordningsansvar.
En helhetlig tilnærming til ulike beredskapsetaters behov er en viktig grunn
til at regjeringen nå arbeider med en melding til Stortinget om
samfunnssikkerhet. Her vil vi, som forslagsstillerne også er opptatt av,
foreta en bred gjennomgang av samfunnets samlede beredskap innen ulike
sektorer og hvilket arbeid som må gjøres for å påse at dette er godt
samordnet. Meldingen planlegges framlagt kort tid etter at
forsvarsministeren har lagt fram ny langtidsplan for Forsvaret.
Det er behov for å sikre at samarbeidspotensialet mellom justis- og
forsvarssektoren kan realiseres til samfunnets beste. For å sikre at
samarbeidet mellom Forsvaret og sivile beredskapsaktører er best mulig
tilrettelagt og effektivt, samarbeider forsvarsministeren og jeg nært om å
legge grunnlaget for at Forsvarets bistand til sivile myndigheter kan bli
enda bedre.
Regjeringen oversender i høst en melding til Stortinget om videreutvikling av
politi- og lensmannsetaten. Når denne meldingen oversendes høsten 2012, og
ikke våren 2012, som antydes i representantforslaget, har det sammenheng med
at 22. juli-kommisjonen er gitt frist til august 2012 til å komme med sin
redegjørelse. En oversendelse til høsten gir regjeringen en mulighet til å
vurdere videreutviklingen av politi- og lensmannsetaten i lys av vurderinger
og anbefalinger gjort av kommisjonen. Meldingen bygger på resultatreformen
og reformens forståelse om at en fortsatt satsing på politiet ikke kan
baseres på økte ressurser alene, men må følge av strukturtiltak og fornying.
Reformen skal bidra til å få mer politikraft ut av de til enhver tid
tilgjengelige ressurser. De tiltak som inngår i reformen, vil bli omtalt i
meldingen.
Meldingen vil ha en bred tilnærming, og temaer som bl.a. styring/ledelse,
lokal og sentral struktur, organisering, teknologi og arbeidsprosesser,
kompetanseutvikling og kompetanseforvaltning og læring vil bli behandlet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:44:29]: Stortinget har i de senere år vært enstemmig når det gjelder at bevilgningen
til politiet sterkt skulle økes. Det har skjedd. Som medlem av
justiskomiteen stiller jeg meg likevel ganske mange spørsmål om hvordan
disse midlene eventuelt er blitt brukt. Når man reiser rundt i
politidistriktene og snakker med tillitsvalgte osv., skulle man ikke tro at
politiet har fått så stor økning. Samtidig vet vi at politiet ikke får
ansatt nyutdannede politistudenter, at man ikke har jobb til dem, og
politihelikoptre står på bakken i en av de største krisesituasjonene
noensinne. Det er en IKT-situasjon som er på steinaldernivå.
Skulle ikke dette tilsi at man er nødt til å gjøre en bred og grundig studie?
Statsråd Grete Faremo [14:45:33]: Det er riktig at politiet og påtalemyndighetene har fått betydelige
ressurser, mer enn faktisk 56 pst. siden denne regjeringen tiltrådte. Det er
også riktig at antall studenter på Politihøgskolen er doblet. Jeg mener, som
replikanten, at det er grunn til å ha en bred tilnærming til de
utfordringene som også denne etaten har. Det er noe av bakgrunnen for at jeg
redegjorde for de meldingene som regjeringen har på trappene.
Det er gjennom en god diskusjon om både samfunnssikkerhet og resultatreformen
i politiet, og også sett i lys av langtidsplanen for Forsvaret, at vi kan få
debattert de utfordringene som etaten har, på et bredt grunnlag. Da blir det
etter min oppfatning mindre viktig hva barnet heter. Jeg tror faktisk ikke
en politistudie i seg selv ville gjøre denne jobben mye enklere.
André Oktay Dahl (H) [14:46:42]: Statsråden sa i sitt innlegg at stortingsmeldinger kan ivareta de hensynene
som Høyre og Stortinget er opptatt av. Da skal jeg komme med et eksempel på
hvor det ikke fungerer. I forbindelse med politirollemeldingen sluttet et
enstemmig storting seg til noen klare prinsipper. Hver eneste dag siden
Stortinget vedtok de prinsippene, har man gradvis bygd ned nærpolitiet, man
har formelt sett ikke lagt ned en rekke lensmannskontorer, men man kutter i
oppgaver, sånn at de blir tomme skall. Det er det mange som er opptatt av,
og det er stikk i strid med det Stortinget har forutsatt, men det foregår i
det skjulte.
Så er spørsmålene: Hva er grunnen til at politiet selv, kanskje bortsett fra
politidirektøren, men nesten alle politifolk man snakker med, politiets
organisasjoner og andre ønsker en politistudie? Kan statsråden forklare
hvorfor politiet tar feil, når de ønsker det selv?
Statsråd Grete Faremo [14:47:36]: Det bør organisasjonene grunnleggende redegjøre for selv. Men jeg synes det
er interessant at tidligere forsvarsstudier, som jo er fulgt opp av
langtidsplaner for Forsvaret fra de ulike regjeringer opp gjennom tidene,
viser at mesteparten av jobben knyttet til både ressurstildeling og andre
utfordringer må gjøres av regjering og storting selv. Representanten Oktay
Dahl kommer fra det partiet som i 2001 – herostratisk – underfinansierte den
langtidsplanen de selv hadde vært med på å legge fram. Så her er det ingen
«quick fix». Jeg tror derfor at både resultatreformen og
samfunnssikkerhetsmeldingen gir oss et godt grunnlag, sammen med
langtidsplanen for Forsvaret, for å diskutere de utfordringene som politiet
står overfor.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:48:39]: Jeg legger heller ikke noen prestisje i hva barnet skal hete. Jeg er glad for
at justisministeren langt på vei sier at hun i alle fall vil følge opp mye
av det som er intensjonene i forslaget – selv om det blir stemt ned i dag.
Det er tross alt det viktigste.
Jeg vil tilbake til det som representanten Oktay Dahl var inne på i sitt
innlegg, og som vi også hadde en runde på i spørretimen forrige uke. Det går
på politidekningen og hvilke mål statsråden har for dekningen de neste
årene. Jeg vil gjerne spørre om – for jeg regner med at det er satt noen
mål, eller at det i hvert fall er gjort noen tanker om – hva dekningen skal
være i 2012, 2013 og 2014.
Statsråd Grete Faremo [14:49:21]: Det ligger en rapport på bordet som legger opp til en dekning med to
tjenestemenn per 1 000 innbyggere fram mot 2020. Så langt vil også
representanten vite at dette er fulgt fra regjeringens side. Det er noe som
selvsagt vil måtte ses i lys av befolkningsveksten. Så – for meg – å tippe
hvilken politidekning vi vil ha de kommende år fram mot 2020, blir ikke
riktig. Det er tall som man kan gjøre en analyse av og vurdere i etterkant.
Men målet må være å komme dit vi har planlagt for i 2020.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Anders B. Werp (H) [14:50:33]: Den årlige debatten om Justisdepartementets budsjett, som foregår i desember
hvert år, er vel kanskje den mest helhetlige justispolitiske debatten vi har
i denne sal. Det er gode debatter. Jeg gjorde noen søk på justisdebattene de
siste tre år. Så å si fra samtlige partier framheves begrepet «helhetlig
justispolitikk» i disse debattene.
Det er jo nettopp det som er bakgrunnen for Høyres forslag, at vi skal heve
blikket enda lenger enn den årlige justisdebatten, som jo kun har ett års
perspektiv. Vi må gi oss selv anledning til – politisk – å legge noen
kriminalpolitiske og justispolitiske føringer, som også har verdier for både
domstoler og kriminalomsorg og alle aktører i justissektoren, at man har
noen grunnleggende kjøreregler og målsettinger for justispolitikken. Det er
det som ligger til grunn for Høyres forslag. På den måten mener vi at vi kan
skape mer trygghet og få mindre kriminalitet i samfunnet.
I den årlige budsjettdebatten er det altså snakk om penger. Det henvises
stadig vekk, også i denne debatten, til et annet viktig arbeid Stortinget
har debattert, og det er Politiet mot 2020. Det handler om personell. Så har
vi ulike enkeltsaker som på hver sine måter behandler lovverkets
innretninger, teknologi- og utstyrsbehov, hvordan vi organiserer
justissektoren og politiet, hvordan justissektor og forsvar skal samarbeide,
internasjonal koordinering og utdanning og kompetanse innenfor
justissektoren – hver for seg viktige temaer. Men vi har altså ikke vedtatt
eller debattert i denne salen et dokument, en overordnet strategi, som syr
alle disse enkeltelementene sammen, ut fra en målsetting om mer trygghet og
mindre kriminalitet.
Dessverre – vil jeg si – føyer denne debatten seg inn i rekken hvor
Stortinget tydeligvis ikke vil ta imot den invitasjonen Høyre har for å
legge til rette for en langsiktig justispolitikk.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.
Dokument 8:3 S (2011–2012) – representantforslag fra stortingsrepresentantene
Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Svein Harberg og Siri A.
Meling om en bredt anlagt politistudie og økt samfunnssikkerhet – vedlegges
protokollen.