Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Bøhler (A) [11:41:09]: (ordfører for saken): Dessverre er det slik at barn og unge i deler av landet, særlig i de store byene, utsettes for narkotikalangere som en del av sitt oppvekstmiljø. Langerne legger opp til omfattende salgsvirksomhet utenfor skoler, på kjøpesentre, ved T-banestasjoner, i bysentre – alle steder hvor ungdom samles og ferdes – og de forsøker også å rekruttere selgere som kan operere bl.a. inn i skolemiljøet. Dette bekymrer foreldre, barn og unge som utsettes for press, og det bekymrer politiet og alle som har et ansvar for barns oppvekstvilkår. Det er avgjørende å hindre at sårbarheten til ungdom, i denne utsatte alderen, ikke utnyttes av kyniske narkolangere, narkokriminelle. Derfor er det en høyt prioritert oppgave for politiet – en oppgave som er fastlagt av oss, politiske myndigheter, både lokalt og sentralt – å forebygge narkotikabruk blant ungdom, å samarbeide med skoler, fritidsklubber, frivillige organisasjoner og alle som kan bidra til dette.

Skolene er jo den aller viktigste forebyggingsarenaen, der man når alle barn og unge, og der man også kan oppnå god kontakt med foreldrene. Derfor er det forebyggende samarbeidet med skolene særlig avgjørende. Skolene og skoleeierne, dvs. kommunene, har utviklet et samarbeid med politiet om dette i forskjellige deler av landet, bl.a. i Oslo, hvor forebyggende besøk har vært ett av tiltakene. Hensikten har vært å bygge klare holdninger blant ungdom, at man kan si nei, at ungdommen blir informert om alvoret i narkotikabruk, at de også ser hvordan politiet arbeider, hvor alvorlig dette tas, hvordan det fungerer, hvor flinke narkotikahundene er osv. Hensikten har i det hele tatt vært å ruste ungdommen til å møte de kyniske narkolangerne med et «nei». Vi greier ikke å skjerme dem mot å støte på disse rundt i forskjellige miljøer, og da er det avgjørende at ungdommen er rustet til å møte dem.

Disse besøkene er avhengig av skoleeiernes tillatelse og samarbeid rundt dette, og også at man strengt ivaretar elevers rettssikkerhet, som selvsagt skal være på lik linje med den øvrige befolkningens rettssikkerhet.

Da justiskomiteen inviterte til høring om saken 6. mars, var alle deltakerne som møtte til høring, positive til forebyggende besøk. Det som ble utdypet nærmere der, var særlig det å trekke et klart skille mellom forebyggende besøk og det som er ransaking, eller razzia, mot enkeltpersoner, basert på gjeldende strenge lovkrav om skjellig grunn til mistanke.

Det har vært tilfeller der politiet har gått til aksjon på skoler, ut fra lovens bestemmelser om skjellig grunn til mistanke, men dette er altså noe helt annet enn det som handler om forebyggende besøk. Dette må ikke blandes sammen og gjøres i samme operasjon, noe også politiet understreker.

Det har vært tilfeller – noen år tilbake – der det har vært reist tvil om dette skillet var klart nok. Derfor har både Riksadvokaten og politiet klargjort dette på en grundig måte i retningslinjer, på høringen og i veileder osv, og bl.a. utdypet Politijuristene dette på en meget presis måte i høringen.

Ut fra dette vil jeg foreslå – slik det også framgår av innstillingen fra justiskomiteen, slik det framgår av statsrådens positive svarbrev til komiteen om dette arbeidet og disse forebyggende besøkene, slik det også framgår av forslagsstillernes tekst – og håper at Stortinget, for ytterligere å presisere at det skal være et klart skille mellom forebyggende besøk og ransakinger og razziaer rettet mot enkeltpersoner, vil godta at vi vedtar et tillegg, forslag nr. 3. Forslaget som jeg vil levere, lyder:

«Ved gjennomføring av forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund må det sørges for god informasjon og dialog om at forebyggende besøk skal foregå innenfor reglene som gjelder for dette, og adskilles strengt fra ransaking av elever og deres eiendeler hvor loven krever skjellig grunn til mistanke. Det forutsettes at samme rettssikkerhet gjelder for elever som for alle andre.»

I og med at det har vært reist noen spørsmål rundt dette, tror jeg det er nyttig at vi vedtar dette forslaget, nr. 3.

Det er også lagt fram et forslag fra Venstre her i dag som understreker det samme, at dette ikke skal være personverninngripende narkotikaaksjoner. Det ligger jo til grunn, slik at forslaget på den måten slår inn åpne dører. Den positive varianten er det forslaget jeg leste opp. Men jeg mener også at vi bør vurdere Venstres forslag, bare at vi har med oss at det ligger til grunn at dette ikke skal være personverninngripende aksjoner.

Jeg håper vi kan ivareta et godt arbeid mot narkotika på skolene som alle er enige om, uten at det oppstår misforståelser.

Presidenten: Da oppfatter presidenten det refererte forslaget slik at det vil bli innlevert og omdelt på representantenes plasser i salen som et nytt forslag fra komiteen – fra alle partier i komiteen, eller fra representanten Bøhler?

Jan Bøhler (A) (fra salen): Jeg har snakket med noen andre i komiteen.

Presidenten: Da skal vi avklare på vegne av dem. Forslaget er uansett framsatt av representanten Bøhler, som er sakens ordfører, og vil bli omdelt på representantenes plasser i salen.

Åse Michaelsen (FrP) [11:47:06]: Det er ikke så ofte at vi klarer å få til en enstemmig komité når det gjelder et representantforslag. Men jeg har inntrykk av at justiskomiteen i særdeleshet lykkes på dette området, og det er veldig bra.

Selve forslaget bygger på en forsøksordning i Osloskolen, hvor det nå tas til orde for at denne ordningen bør utvides til å gjelde resten av landet. Det eksisterer flere metoder for å bekjempe narkotikabruk blant unge. Men det som er viktig i denne saken, er å tydeliggjøre forskjellen mellom det forebyggende arbeidet og det generelle etterforskningsarbeidet ved en eventuell mistanke om bruk eller salg av narkotika i skolen. Representanten Bøhler var jo også inne på at dette er hovedområdet for oss – å synliggjøre den forskjellen.

Politiet har i dag muligheten innenfor dagens regelverk til å gjennomføre forebyggende tiltak mot rus, også i skolen. I dag har alle skoler et reglement hvor bruk og oppbevaring av narkotika beskrives som forbudt. Kritikerne til forslagene vil hevde at man begår en inngripen i privatlivet til elevene, et syn Fremskrittspartiet ikke udelt stiller seg bak, da skolen er en del av det offentlige rom og dermed underlagt annen lovgivning enn ens eget hjem. Dessverre har skolegården blitt en mulig arena for omsetning av narkotika. Å kunne iverksette forebyggende kontroller vil øke stressfaktoren til dem som oppbevarer, selger eller kjøper stoff. Men det er viktig å ta med seg at verken politiet, rektorer eller andre får krenke elevers rettigheter eller elevers rettssikkerhet. Det er viktig at tjenestepersonell og hunder som skal gjennomføre innsatsene, har god opplæring og en strategi for hvordan det lokale politiet skal kommunisere med foresatte, skole og elever som en del av innsatsen. Dette er vel litt av det som representanten Bøhler tok opp i sitt forslag, dette med informasjon og tett kommunikasjon.

Landsforbundet Mot Stoffmisbruk foretok gjennom TNS Gallup en undersøkelse blant 400 ungdommer i alderen 15–21 år høsten 2005. 16 pst. av disse har prøvd ett eller flere narkotiske stoff, i hovedsak hasj eller marihuana. 9 pst. av ungdommene oppgir at det er mulig å kjøpe narkotiske stoff i eller rundt skolen. Av dem som har prøvd narkotika, oppgir hele 22 pst. at kjøpet har blitt foretatt på skolen, mens 15 pst. har kjøpt utenfor eller i nærheten av skolens areal. Størst salg er det rett utenfor skolegården, men salget foregår også i stor grad i gangene og på toalettene. Disse tallene bør være en tankevekker for oss alle, og det er vel ikke uten grunn at komiteen er enstemmig når det gjelder forslagene. Vi har, og skal ha, nulltoleranse for bruk av narkotika i skolene. Skolene våre skal være en narkotikafri sone. Vi skal kunne sende barna våre på skolen, uten å måtte frykte at de kan bli dratt inn i et kriminelt miljø.

Når det gjelder punkt II i komiteens forslag til vedtak, er dette forslaget noe vi i Fremskrittspartiet har hatt fokus på en rekke ganger. På generelt grunnlag mener vi at det må tilføres langt flere ressurser til opplæring av hunder til bruk for politi og også tollvesen. Også innenfor kriminalomsorgen ser vi et stort behov for narkotikahunder til bruk i bekjempelsen av narkotika innenfor murene. Vi i Fremskrittspartiet har fremmet forslag om mer penger til politi på generelt grunnlag og ser med bekymring på muligheten for å få flere hunder inn i tjeneste, hvis det betyr at ressursene til dette må tas innenfor eksisterende ramme. Hvis så er tilfellet, vil jo disse vedtakene kun bli et spill for galleriet. Vi støtter Bøhlers forslag, forslaget som ble fremmet fra talerstolen.

André Oktay Dahl (H) [11:51:33]: Høyre og resten av Stortinget er enige om at vi ønsker narkotikafrie skoler, og det synes jeg den brede enigheten om dette forslaget viser at vi er.

Foreldre opplever at barn og ungdom ser det stikk motsatte av det vi ønsker. For å bekjempe misbruk av narkotika blant ungdom må vi bruke et bredt spekter av virkemidler. Veldig mange mennesker flykter til Norge, men veldig mange ungdommer bruker narkotika for å flykte – i alle fall psykisk – vekk fra det samme landet som mange ønsker seg til. Da kan vi stille oss spørsmålet: Hva er grunnen til at så mange unge mennesker velger å fylle livet sitt med narkotika og rus for ikke å forholde seg til den verden de er en del av? Godt SLT-samarbeid, skole med mindre frafall, bedre psykisk hjelp til ungdom som sliter med psykisk problemer, spiseforstyrrelser og overgrep, er også en del av dette bildet. Derfor kommer Høyre til å støtte Venstres forslag nr. 2, om helsesøstre. I Akershus fylkeskommune har man fått etablert en ordning med helsesøstre ved hver eneste videregående skole. Det er et eksempel på et godt tiltak som kan bygge trygghet hos enkelte ungdommer som trenger større trygghet for å kunne si nei til rusmidler.

Forslaget i dag er intet sesam, sesam, men det er en liten, men viktig brikke sammen med alt det andre. En del motforestillinger har kommet mot den enstemmige innstillingen fra justiskomiteen. Noen har vært gode, andre har ikke vært fullt så gode. Hele tiden har jeg opplevd at justiskomiteens motiv er at man ønsker å sikre en ensartet praksis over hele landet. For det er flere fylker og politidistrikt som har snust, for å si det sånn, på akkurat det samme, men som er usikre på hvor grensene går for hva de kan gjøre når det gjelder bruk av narkotikahund i skolen. Derfor er Høyre, i likhet med resten av komiteen, opptatt av at dette skjer på en riktig og betryggende måte, og at man ikke opplever de enkeltepisodene, som bl.a. Elevorganisasjonen har påpekt, har skjedd tidligere. Vi må sørge for at tiltaket videreføres, og at man ikke får flere eksempler av den typen.

I den offentlige debatt har det virket som om dette er noe helt nytt, og at vi nærmest skal innføre politistattendenser. Det er det stikk motsatte – dette er et rent forebyggende tiltak, som bl.a. representanten Bøhler var inne på. Begrep som «razzia» og «ransaking» osv., som er blitt brukt, er jo ikke dekkende, men det skaper selvfølgelig overskrifter, og det skaper et fortegnet bilde av hva justiskomiteen faktisk ønsker seg.

Forslaget fra representanten Bøhler, som ble fremmet fra talerstolen, vil Høyre støtte, da det presiserer hele intensjonen og hele formålet med innstillingen og forslaget som Høyre i sin tid fremmet, og som det er bred enighet om.

Jeg synes avslutningsvis det er grunn til å minne om at selv om det i den offentlige debatt har vært gitt inntrykk av at veldig mange synes dette er helt forferdelige tiltak, som alle er imot, tror jeg det er et veldig stort flertall av norske foreldre, et stort flertall blant norsk skoleledelse, en lang rekke elevombud – alle elevombudene er ikke enige, men flere av elevombudene ønsker dette i sine respektive fylkeskommuner – og en god del elever som ikke ønsker at skolen skal være et friområde for bruk eller omsetning av narkotika. Så Høyre støtter Venstres forslag nr. 2, representanten Bøhlers forslag fremført fra talerstolen og innstillingen, og håper på at vi kan få videreført en liten, men viktig brikke i det forebyggende narkotikaarbeidet blant ungdom i norsk skole.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:55:46]: I denne saken vil jeg si fire ting.

For det første må vi som samfunn være opptatt av at norsk ungdom ikke blir rekruttert inn i det vi kan kalle et helvetes liv for den enkelte og for hans eller hennes nære familie, med de konsekvensene det medfører for samfunnet. Derfor må vi bekjempe innføring og omsetning av narkotika i Norge.

Samtidig må vi bidra til at fattige mennesker i de land hvor narkotiske stoffer, opiater, blir dyrket, får hjelp til å dyrke noe annet, positivt, i stedet for opiater.

For det andre må samfunnet gjøre det det kan når det gjelder holdningsbyggende arbeid. Her må vi voksne gå foran som gode eksempler for den oppvoksende slekt.

For det tredje: I bekjempelse av narkotika, slik som i alle andre saker, må enkeltindividets integritet, personvern og rettssikkerhet ivaretas, i tråd med våre rettsstatlige prinsipper. Det betyr at politiet må være ekstremt nøye med hvordan de gjør sitt forebyggende arbeid.

For det fjerde: Elevene er, og skal være, politiets fremste allierte her. For å få elever med som sine alliansepartnere må de behandles som alliansepartnere og ikke mistenkte eller kriminelle i utgangspunktet. Dette kan gjøres ved at elevene gis større medvirkning i denne saken.

Vi i SV mener derfor at Venstres forslag nr. 1 er et godt forslag, og det vil få SVs støtte.

Videre mener SV at skolen, i samråd med det lokale elevrådet, bør ha avgjørende innflytelse på hvorvidt politiet skal komme, hvordan søket skal gjennomføres, og hvor søket skal gjennomføres.

Til slutt må jeg innrømme at vi i denne saken burde ha konsultert både Kunnskapsdepartementet og utdanningskomiteen her på huset. Det er en glipp i denne saken. Derfor er jeg ikke sikker på om siste ord i denne saken er sagt.

Presidenten: Bare for ordens skyld: Ønsker representanten Akhtar Chaudhry å gi sin støtte til Venstres forslag nr. 1 eller 2?

Akhtar Chaudhry (SV) [11:58:31]: Forslag nr. 1.

Presidenten: Da er det notert.

Jenny Klinge (Sp) [11:58:48]: Altfor mange unge blir lokka, freista og lurte til å prøve narkotika. Dessverre er det for somme starten på eit mangeårig eller livslangt rusmisbruk som øydelegg helsa og livskvaliteten deira. Somme klarer aldri å bli friske frå rushavhengigheita og kjem seg ikkje ut i arbeid. Dette er ein tragedie for dei sjølve, men også for deira næraste.

Kampen mot rusmisbruk er tung. Derfor er det så viktig å prøve å førebyggje at unge får problem. Det kan gjerast på mange frontar. Politiets arbeid retta mot skulane er eit døme på noko som faktisk verkar. Det er skremmande mange som får kjøpt narkotika på eller nær skulane, som representanten Michaelsen var inne på.

I representantframlegget frå Høgre legg ein til grunn ønsket om å sikre at politiet kan gjennomføre førebyggjande tiltak med narkohundar også på skulane. Dette er mogleg allereie i dag og blir gjennomført i tråd med retningsliner frå Riksadvokaten. Det er viktig å påpeike at slik førebyggjande verksemd med bruk av narkohundar på skular må følgje klare og fornuftige retningsliner som varetek omsynet til elevane og personvernet deira. Det er derfor bra at det er utarbeidd klare retningslinjer. Det er her eg meiner at ein i alle fall kan lure på kor mange tilleggsforslag ein treng å vedta, når det er godt presisert i teksten frå komiteen – og også i framlegget teke opp av Arbeidarpartiet.

Den førebyggjande innsatsen med bruk av narkohundar har vorte til gjennom eit samarbeid mellom politiet og skulane, der også foreldre og elevråd har medverka. Det er viktig å skilje mellom denne førebyggjande ordninga og etterforsking. Det siste skjer ved ein grunngjeven mistanke om narkokriminalitet, der t.d. narkorazziaer kan gjennomførast.

Ein samla komité er einig i at dette førebyggjande tiltaket er eitt av mange tiltak som kan gje god effekt – og både saksordføraren og andre talarar har gjort god greie for det, derfor skal eg avslutte no.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [12:01:06]: «Barn og unge skal ha mulighet til å vokse opp i narkotikafrie miljøer. Skoler skal være narkotikafrie soner.»

Jeg har innledningsvis valgt å sitere ordrett fra representantforslaget, for dette er svært viktige mål å ha som bakgrunn når vi debatterer saken vi her har til behandling – narkotikahunder i skolen som ett av virkemidlene for å oppnå disse målene.

Er så narkotikahunder det rette virkemidlet? Kristelig Folkeparti mener ja – brukt på rett måte kan det være et godt og effektivt virkemiddel, men enda viktigere er relasjonen mellom politiet og ungdommen.

Kristelig Folkeparti mener at god forebygging er virkemiddel nr. 1, at politiet er konstruktivt til stede i ungdomsmiljøene, er kjent med utviklingen og aktuelle trender, og det at ungdommen opplever politiet som positive bidragsytere for gode og sunne ungdomsmiljøer, er vesentlig. Ikke minst må ungdommen få forståelsen av og oppleve at politiet er der for å beskytte – ikke true.

Kristelig Folkeparti stiller seg dermed bak det forslaget som representanten Bøhler har satt fram. Vi ser og opplever at det godt speiler vår holdning og vårt ønske om god informasjon og forebygging. Vi har ikke noen representant i komiteen, og det ble stilt spørsmål ved om vi stiller oss bak, og Kristelig Folkeparti ønsker å signalisere det her.

Kristelig Folkeparti har merket seg innspillene fra Elevorganisasjonen, og vi har også merket oss støtten fra Foreldreutvalget. Innspillene er viktige å ta med seg i prosessen videre, ikke minst ved implementeringen av ordningen.

Vi ønsker og respekterer at skolen er ungdommens arbeidsplass. Der skal de oppleve at de er trygge, og at de får gjøre sin jobb uten unødige forstyrrelser og unødig inngripen fra myndighetspersoner utenfra. Vi mener allikevel at uventede skolebesøk vil være nødvendig for å jobbe mot målet om narkotikafrie skoler. Det er derfor viktig at det er gode verktøy for hvordan politiet skal opptre ved besøk på skolene, slik som f.eks. veilederen «Narkotikahund på skoler» viser. Ikke minst er dette viktig når politiet har med narkotikahunder – det er en situasjon som kan virke truende og invaderende i den enkeltes privatliv. Vi skal være trygge på at politiet går fram med klokskap og varsomhet. Ingen – ei heller barn og unge – skal behandles som mistenkte under slike tilfeldige undersøkelser.

Jeg har til slutt lyst til å utfordre statsråden på om hun allerede her i dag kan si noe om hvordan hun ser for seg implementeringen av de vedtak vi i dag fatter.

Borghild Tenden (V) [12:03:46]: Bruk av narkotika er ødeleggende for den enkelte, og det er et mål at skolen skal være absolutt narkotikafri. Skolen skal være en læringsarena, og rusmidler hører ikke til på skolen. Det er vi enige om.

I likhet med en samlet komité er Venstre opptatt av en effektiv forbygging både når det gjelder bruk og omsetning av narkotika på skolen. Derfor er det viktig at innsatsen mot narkotika er målrettet, og at den skjer på et tidlig tidspunkt.

Venstre har to forslag som er omdelt i salen i dag. Vi kommer til å votere over forslagene i innstillingen dersom våre forslag får gjennomslag. Jeg er glad for SVs entydige støtte så langt.

For å være ærlig er jeg noe usikker på hva som menes med «å gjennomføre forebyggende tiltak med bruk av narkotikahund, herunder på skoler». Jeg håper ikke komiteen har ment at det skal gjennomføres ransaking på skoler i straffeprosesslovens forstand. Prinsipielt mener vi at forebyggende tiltak må rammes langt bedre inn. Derfor er jeg også glad for at noen partier her – Høyre tror jeg i alle fall – støtter vårt forslag om forebygging.

Forslaget, slik det lyder nå, mener vi er svært problematisk. Venstre har derfor lagt fram et forslag i dag om at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene. Det håper jeg at vi får gjennomslag for – til slutt – her i dag. Jeg tror de fleste mener at det er en selvfølge på en arbeidsplass. Jeg tror faktisk at svært få synes det er helt greit at man på sin arbeidsplass – helt vilkårlig – kan slippe inn narkotikahunder uanmeldt uten skriftlig samtykke. Jeg mener også at det betyr at barn skal få skriftlig samtykke fra sine foreldre. Det er en viktig forutsetning for Venstre. Jeg forstår ikke hvorfor komiteen i denne saken mener at elever skal ha svakere rettsvern enn folk for øvrig, slik vi oppfatter innstillingen, både rent prinsipielt og i praksis. Jeg håper at med våre forslag kan barnas rettssikkerhet styrkes og forbedres.

Venstre ønsker ikke at krenkende aksjonsformer skal benyttes i skolen, og vi mener heller ikke at det er særlig effektivt. Dersom det fører til at elever med rusproblemer slutter på skolen, og det ser vi er resultatet ved noen skoler, har vi oppnådd svært lite – eller ingenting. I stedet mener vi at det må satses på sosialfaglige virkemidler. Derfor foreslår vi nok en gang en opptrappingsplan for helsesøstertjenesten. Venstrefolk pleier å si at vi må bekjempe rusavhengighet – ikke rusavhengige. Jeg synes det passer godt i denne debatten. Elever med rusproblemer må hjelpes og ses – ikke skremmes.

Jeg tar opp Venstre forslag som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten Borghild Tenden har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Grete Faremo [12:07:06]: Regjeringen fører en restriktiv narkotikapolitikk. Det er viktig at barn og unge får mulighet til å vokse opp i narkotikafrie miljøer. Det gjelder også skolene. Vi må legge opp til en bred, forebyggende innsats for å hindre at unge prøver narkotiske stoffer. Derfor må vi legge til rette for tiltak for dem som kan stå i fare for å utvikle et narkotikamisbruk.

Komiteen understreker at det er et felles samfunnsansvar å gjøre alt for at skolen skal være en rusfri arena. I en slik sammenheng er det behov for både god kunnskap og holdningsskapende arbeid. Jeg er, som justiskomiteen, opptatt av at man får til et godt samspill mellom politiet, kommunale myndigheter, foreldre, frivillige og ikke minst elevene selv. Politiets samarbeid med andre aktører, herunder skolen, er viktig for å sikre mest mulig treffsikre og koordinerte tiltak. Politiet må, i likhet med andre aktører på dette feltet, arbeide kunnskapsstyrt. Dette er særlig viktig i arbeidet med barn og unge.

Kristelig Folkeparti etterspør hvordan vi vil gjennomføre vedtaket. Til det kan jeg si at det i de senere årene har blitt arbeidet stadig mer systematisk for å etablere arenaer for samarbeid og gjensidig styrking av kunnskap om forebyggende virksomhet. I mange kommuner er det etablert samarbeid gjennom ordningen Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak, såkalt SLT, rettet spesielt mot barn og unge. I tillegg har mer enn 300 kommuner opprettet politiråd for å styrke det tverretatlige samarbeidet på lokalt nivå. Vi må øke elevenes bevissthet om konsekvenser ved bruk og besittelse av narkotika, om faren for avhengighet og helseskadene som bruk av narkotika medfører, samt medvirke til at den enkelte elev tar et standpunkt mot narkotika. Hos unge som har prøvd narkotiske stoffer, er det viktig å bidra til bevisstgjøring og atferdsendring. Politiet bruker i denne sammenheng bekymringssamtalen aktivt, gjerne med oppfølging overfor foreldrene.

Oslo politidistrikt har fulgt opp arbeidet ved å innhente tilbakemeldinger fra skolene om hvordan bruken av narkotikahunder har virket. Tilbakemeldingene fra både skoleledelse, lærere og elever er positive. Bruk av narkotikahund i skolen kan være et egnet virkemiddel når det benyttes som ledd i en større forebyggende og holdningsskapende strategi.

Jeg vil understreke det selvfølgelige: Rettssikkerhetsgarantiene gjelder også for barn og unge. Det betyr at det går et tydelig skille mellom på den ene siden politiets tilstedeværelse på skoler som ledd i deres forebyggende og holdningsskapende virksomhet og på den andre siden ransaking. Dersom det foreligger mistanke mot enkelte elever, og politiets siktemål er å klarlegge om straffbare handlinger er begått, vil undersøkelse med bruk av politihund være en ransaking i straffeprosesslovens forstand. Kravene for ransaking må være til stede; politiet må ha hjemmel for slik undersøkelse, og det må foreligge en beslutning om ransaking.

Dersom politi- og politihundundersøkelse skjer som ledd i en forebyggende aksjon, må elevene samtykke til å bli undersøkt, slik det også framgår av Riksadvokatens retningslinjer. Samtykket må være fritt og informert. Det innebærer at politiet skal klargjøre at det dreier seg om en forebyggende aksjon der det ikke foreligger konkret mistanke. Aksjonen må gjennomføres på en måte som understøtter dette – den må legges opp slik at elevene reelt kan velge om de vil delta. Politiet bør presisere at det å ikke ville delta i aksjonen ikke får negative konsekvenser, verken i form av fravær eller ved at det skaper mistanke om straffbare forhold.

Venstre foreslår at samtykket må være skriftlig. Vi har hatt eksempler i praksis som viser at det kunne vært høyere bevissthet om skillet mellom forebygging og ransaking. Jeg mener det er et godt forslag, som underbygger den enkelte elevs rettssikkerhet. Det er frivillig å delta i politiets forebyggende aksjoner. Denne frivilligheten og fraværet av negative konsekvenser for dem som velger ikke å delta, vil, slik jeg ser det, tydeliggjøres gjennom et krav om skriftlig samtykke. Slik tydeliggjøres altså også skillet mellom ransaking basert på konkret mistanke og forebyggende aksjoner.

Jeg har også notert meg justiskomiteens tilråding om å etablere flere narkotikahunder til bruk for politiet. Det er politimesterens styringsrett å vurdere ressursfordelingen internt i sitt politidistrikt, og også hvor meget som skal gå til forebyggende virksomhet. Det gjelder også politidistriktenes behov for narkotikahundekvipasjer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

André Oktay Dahl (H) [12:12:08]: I løpet av behandlingen av dette forslaget har det vært fremført en lang rekke juridiske motforestillinger med vekslende styrke – noen veldig høylytte. Det har vært påstander om at forslaget er et brudd med EMK, det er et brudd med Barnekonvensjonen, det er mangel på personvern, og det er både razzia og ransaking.

Kan statsråden, i tillegg til det hun sa, garantere for at forslagene – slik de blir vedtatt i dag, og vil bli gjennomført – er klart innenfor rammene av både de konvensjonene som er nevnt, og de andre rettslige rammene som er nevnt, slik at man kan si at frykten som en del har, er totalt ubegrunnet?

Statsråd Grete Faremo [12:12:54]: Jeg tror det er en viktig debatt om et viktig tema vi har i Stortinget i dag. Å forebygge mot narkotikabruk og -misbruk er viktig. Det er også sentralt i det arbeidet som politiet gjør sammen med kommunene og skolene, å sikre at det er gode rammer rundt dette. Det er noe av bakgrunnen for at Riksadvokaten har vært så tydelig og detaljert i sine retningslinjer om hvordan disse aksjonene skal gjennomføres. Å sikre at elevene vet hva som skal foregå, og at de også skal samtykke til å være med i denne type holdningsskapende og forebyggende aksjoner, er viktig. Jeg mener at vi med dette nå har gode rammer, og vi vil ytterligere forsterke dem gjennom også å kreve at samtykket gjøres skriftlig.

Presidenten: Replikkordskiftet er slutt.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Thomas Breen (A) [12:14:07]: Mye går bra når det gjelder forebyggende arbeid for å bekjempe narkotikamisbruk og -kriminalitet. For eksempel viser SIRUS’ årlige ungdomsundersøkelse at det er omtrent en halvering av ungdommer som prøver narkotika for første gang fra 2000 til nå, så mye går riktig vei.

Grunnen til at jeg tar ordet i denne saken, er at det er en del uklarheter etter at komiteen avga sin innstilling, som har kommet opp i dagen. Jeg mener at jusen som ligger i bunnen her, egentlig ikke så veldig uklar – det er mer et spørsmål om praktiseringen av forståelsen av den. Jeg mener at fra midt på 1990-tallet og fram til i dag har det vært for mange eksempler hvor politiet har gått over grensen i forhold til hva som er hjemmelsgrunnlaget.

Jeg mener også at straffeprosessloven § 195 er ganske klar med hensyn til hva som må ligge i bunnen for å kunne reise straffesak mot enkeltpersoner. Den ivaretar også intensjonene i EMKs artikkel 8. Jusen er i utgangspunktet ganske tydelig. Problemet har vært praktiseringen ved enkelttilfeller.

Jeg mener man må ta på alvor og klargjøre poengene når f.eks. elevorganisasjonene er i tvil om hva man egentlig mener i denne saken. Grunnen til at de kan være det, er selvfølgelig at man gjennom historien har opplevd overtramp fra politiets side. Jeg skal ikke gå mye inn i enkeltsakene. Men det som er et viktig poeng, er at når man går til en skole i det øyemed å forebygge, skal man gjøre nettopp det – man skal forebygge. Om man gjør det med narkotikahund eller ikke, har jeg ikke noen sterke formeninger om. Det som er poenget, er: Hvis man bruker hund og hunden f.eks. markerer på en tilfeldig sekk, sier altså straffeprosessloven § 195 at det ikke er anledning til å reise sak på grunn av det, fordi intensjonen i utgangspunktet ikke gjaldt begrunnet mistanke, men forebyggende arbeid. Jeg vil si dette tydelig fra denne talerstolen, for det er nettopp dette som har vært problemet med noen av de overtrampene som har skjedd gjennom historien fra politiets side. Det er viktig at dette presiseres under denne behandlingen. Derfor sier jeg det.

Så er det også slik at det i I i forslaget ikke kan ligge den føring at man i alle landets fylker skal gjøre forebyggende arbeid med narkotikahund. Jeg tror det i mange sammenhenger og i mange fylker – kanskje i litt mer grisgrendte deler av landet – kan være mye mer vettug bruk av en narkotikahund enn å bruke den i skoler. Den kan brukes mye mer målrettet. Dette har Stortinget enstemmig innstilt på før, bl.a. i forbindelse med politirollemeldingen, hvor et samlet storting fastslo at politiets arbeid skal være problemorientert, POP. Det må ikke bli slik at det er et krav – selv om vi vedtar dette – at alle politidistriktene skal jobbe på samme måte som det politiet gjør i Osloskolen. Så er også det sagt tydelig.

Michael Tetzschner (H) [12:17:24]: I arbeidet mot narkotika må det gå en ansvarslinje fra hjem til skole til politi, hvor politiet er det siste vi griper til, og ikke det første.

Jeg tror alle ansvarlige foreldre ønsker at deres barn blir skjermet mot tilbud om narkotika. Det er et selvsagt krav og en forventning om at skolen skal være et narkotikafritt område.

Jeg synes det er et meget betimelig initiativ som er tatt av forslagsstillerne, også med utgangspunkt i hva jeg selv er blitt gjort oppmerksom på i forbindelse med narkotikaproblemer for noen år siden knyttet til Majorstuen skole. Jeg tror også det kan være grunn til å minne enkelte som vektlegger rettssikkerhet – hvilket er et meget fortjenstfullt standpunkt – om at forslagsstillerne ikke har hatt ambisjoner om å endre verken straffeprosessloven eller politiinstruksen. Men det området der man rent konkret ser at man kan forbedre innsatsen, i tillegg til å ansvarliggjøre skolene, er det å styrke at skolene setter rammer for hvem som er på innsiden – hvem som hører til der – og hvem som er på utsiden, og som ikke skal inn og bruke skolegårdene som markedsplass for omsetning av narkotika. I den forbindelse kan det å introdusere narkotikahunder være en stor hjelp. Da vil man også kunne oppnå en forebyggende effekt, ved f.eks. varslede inngangskontroller, men selvfølgelig ikke en overraskende razzia – hvis man da ikke har skjellig grunn til mistanke. Her er det viktig å vise til at det er etterforskningsprinsippet som skal gjelde. Også for elevene skal det gjelde det vi ellers i samfunnet kaller en uskyldspresumpsjon: Hvis vi ikke har noen spesielle holdepunkter for å tro at folk har gjort noe galt eller noe ulovlig, skal de gå for å være lovlydige mennesker. Dette skal i særlig grad gjelde våre unge.

Det jeg også er opptatt av, er at disse hundene i tillegg kan brukes uvarslet i skolens nærområde, rettet mot personer som man har grunnlag for å anta pusher stoff på elevene.

Så vil jeg henlede oppmerksomheten på noe annet, som har god indre sammenheng med det som har vært fremhevet av talerne i dag. Det er den de facto liberaliseringen som justisministerens forgjenger foretok, ved at man ikke lenger påtaler brukere som blir tatt med såkalte brukerdoser. Og ikke nok med det, man påtaler det heller ikke hvis det er kvanta utover eget forbruk – som da brukes til videresalg for å finansiere eget forbruk. Jeg må altså legge til grunn at det er en liberalisering i den andre enden av systemet, som jeg ikke har sett at den nåværende statsråden har tatt til orde for å endre – dessverre.

Anders B. Werp (H) [12:20:46]: Det er svært gledelig at en samlet justiskomité samler seg om disse viktige forslagene, og at de også får en bred politisk tilslutning her i Stortinget senere i dag. Dette dreier seg om å skape holdninger og å forebygge misbruk av narkotika.

Det er mange aktører som her må på banen. Dette er ett av flere tiltak fra Høyres side som vi mener er viktige for både å skape de rette holdningene og å forebygge misbruket. Kommune, politi, den enkelte skole og, ikke minst, selvfølgelig den enkelte elev, den enkelte person, med familie – alle må bidra, og alle må få muligheten til å bidra. Sett i denne sammenheng er dette forslaget fra Høyres side et ledd i en lang kjede.

Jeg er også glad for statsrådens tydelige klargjøring av det formelle grunnlaget. Jeg hører i debatten at det er mange som ønsker å sette store spørsmålstegn ved nettopp det. Statsrådens svar – statsrådens innlegg – var særdeles klargjørende i så måte. Denne debatten må være basert på fakta – ikke på antakelser og følelser i større eller mindre grad.

Til representanten Breen, som tok opp I i forslaget: Dette er fra Høyres side ikke ment som en instruks. Tvert imot, det er fra vår side ment å adressere nettopp det representanten Breen selv var veldig opptatt av, at vi påpeker at regelverket er riktig på plass, og at praktiseringen av det er i tråd med forutsetningene. Det er det som er poenget fra Høyres side.

Med dette forslaget, med behandlingen i dag, og med alle de andre forebyggende tiltakene er vi opptatt av at vi gir et tydelig signal om at skolene ikke på noen som helst slags måte er akseptert som et sted, åsted, for oppbevaring, salg eller bruk av narkotika. Det er vi glade for.

Marianne Aasen (A) [12:23:27]: Som leder av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen finner jeg det naturlig å ta ordet i denne debatten, siden vi diskuterer politiets rolle i en skolehverdag – elevenes skolehverdag.

Det må ikke være tvil om at skole og narkotika ikke hører sammen, og at skole og rus heller ikke hører sammen. Det er svært viktig å forebygge rusmisbruk og rusbruk, både narkotika og andre rusmidler, i skolen, som utgjør en svært viktig del av alle barn og unges oppvekstvilkår og hverdag. Politiet har en viktig rolle her – selvfølgelig – men hovedoppgaven når det gjelder forebygging av rusmisbruk i skolen, ligger selvfølgelig på andre instanser. Det er skolens ledelse, kommunene og andre instanser i kommunene som må ta hovedansvaret for å sikre gode oppvekstmiljø gjennom gode fritidstilbud og aktiviteter som er av positiv karakter, og som kan fortrenge narkotika.

Dette forslaget handler om bruk av politihund og dens rolle i det forebyggende arbeid kontra dens rolle som etterforskningsvirkemiddel. Det er svært viktig at det er klare grenser mellom dette. Det er bra at Stortinget tar denne diskusjonen og har oppe denne saken, nettopp for å understreke det. Slik jeg ser det, må det ikke være tvil om følgende: Elevers rettssikkerhet skal være lik alle andres. Det skal ikke være særregler for skoler. Derfor er jeg svært glad for at justisminister Faremo har understreket dette på en slik tydelig måte, som hun nå har gjort.

Bruk av politibesøk med narkotikahund må dessuten skje i samtykke med skolen, med elevråd, med foreldre og med skoleeier, og det må skje i et nært samarbeid. Det holder ikke med informasjon, som enkelte har nevnt som et begrep, for informasjon kan være enveis. Det å informere om at man kommer, er ikke nok, det må et samtykke til. Årsaken til dette er at det er svært uheldig hvis det oppstår en konfrontasjonssituasjon, hvor det er stor konflikt rundt akkurat dette, som vi har sett enkelte steder. Da kan det fort bli et tilbakeslag når det gjelder å forebygge rus i skolen, i stedet for det motsatte.

Vi må sikre at alle gode krefter samarbeider tett om det, for det er heller ingen elever – eller svært, svært få elever – som ønsker en skolehverdag med rus og at det skal være narkotika der. Man finner ikke et elevråd som ønsker det. Men blir konfrontasjonen for sterk, kan det resultere i et uheldig klima mot å forebygge rus.

Dette er et tiltak som må brukes med varsomhet og med klokskap. Politimestrene må selvfølgelig også se på ressursbruken, om det er her det er klokest å sette inn politihunder eller narkotikahunder, men det må politimestrene bestemme.

Wenche Olsen (A) [12:26:46]: Alle er vi enige om at forebygging av bruk og omsetning av narkotika er viktig. Men jeg synes det er litt spesielt at man bare har sett fordelene ved den ordningen, og at man ikke har sett på noen av utfordringene rundt det. Jeg synes det er kjempefint at politiet har fokus på forebygging. Det er for så vidt også greit at man bruker hund, men da synes jeg man må ha fokus på fellesarealer og områdene rundt skolen, der hvor omsetningen skjer. Jeg er veldig glad for forslaget representanten Bøhler har satt fram, forslag nr. 3, men er litt usikker på om det er nok.

Det blir også sagt her at det er nok med de retningslinjene vi har i dag, og da blir jeg enda litt mer usikker, for vi vet at det i dag er sånn at man går inn i klasserommet, og hundene sniffer på eiendelene, ranslene osv., og markerer. Da hjelper det ikke at elevene i forkant har fått tilbud om å gå ut av klasserommet, for hvis du går ut av klasserommet, har du allerede gitt signal. Nå kan det hende at du går ut av klasserommet fordi du er redd for hund, men hva tenker alle de andre som sitter igjen inne i klasserommet? Det synes jeg er viktig at vi tar med oss. Jeg tenker også: Hva med dem som blir markert? Det kan jo rett og slett hende at det er barn av rusmisbrukende foreldre som har sittet i stua og røykt hasj dagen før man går på skolen, og det lukter hasj av klærne, og man blir markert.

Så sier man at man ikke skal rettsforfølge. Nei, det er flott, men hva skjer med de ungdommene som blir markert? Hva skjer med vennekretsen deres? Hva skjer når Per kommer hjem og forteller til mor at kompisen Knut ble markert av en politihund? Hva vil mor si da? Jeg tror de fleste mødrene da vil si at man kanskje skal la være å være så mye sammen med Knut. Det synes jeg er ting vi bør tenke gjennom før vi gjennomfører dette med at de får lov til å gå inn i klasserommene.

Så har jeg lyst til å kommentere at SVs representant beklaget at de andre komiteene ikke var involvert – det beklager jeg også. Jeg synes også det er ganske spesielt at når man nå jobber med en rusmelding i departementet, som skal komme til Stortinget, så velger man å gjøre vedtak når det gjelder en del av ruspolitikken, uten å ta det med og se på det i rusmeldingen.

Åse Michaelsen (FrP) [12:29:20]: Egentlig ville jeg bare ta ordet i forbindelse med en stemmeforklaring. Vi støtter også forslag nr. 2 fra Venstre som er omdelt i salen.

Representanten som hadde ordet før meg, var innom noen litt betenkelige betraktninger som sikkert de fleste av oss har gjort oss, og derfor har jeg funnet fram til hva Politijuristene sier, basert på den forsøksordningen som i dag er i Osloskolen. Jeg siterer fra det som står her:

«Klasserommene som omfattes velges ut vilkårlig. Elevene får tydelig og gjentatt informasjon om at det er helt frivillig å delta.»

Og viktigst er:

«Politiet anser det ikke som mistenkelig at noen forlater klasserommet ...»

Her er det mange som har gjort et stykke arbeid nettopp for å forebygge, for å unngå at en skal få en eller annen form for stigmatisering. – Dette var bare som en liten oppklaring i forhold til justiskomiteens informasjon.

André Oktay Dahl (H) [12:30:43]: Jeg synes vi har hatt en veldig god debatt, for den viser at vi egentlig er enige om målet, og vi er nesten helt enige om virkemidlene. Jeg føler bare at det kanskje er litt usikkerhet om hva virkemidlene består i, og det er fortsatt blant enkelte litt usikkerhet om hjemmelsgrunnlag. Men det virker som om vi nærmer oss, at vi er enige om det også.

Så synes jeg det er viktig å si at jeg ikke tror de fleste norske elever har mistillit til politiet. Jeg tror de aller fleste har tillit til at politiet faktisk vil dem vel og opererer på vegne av samfunnet, ikke for å ta dem, men for å skape en tryggest mulig skolehverdag i samarbeid med skoleledelse, kommune og andre gode krefter. Jeg synes egentlig innlegget til representanten Aasen var ganske godt, fordi det er det dette handler om, hvordan vi skal sørge for at politiet sammen med alle gode hjelpere skal kunne skape en tryggest mulig skolehverdag for norske elever. Hvis man fjerner muligheten til å drive denne typen forebyggende virksomhet, vil resultatet bli at politiet må bruke de andre virkemidlene som man har for dette, ransaking og razzia. Det kan politiet i dag.

Det er ikke sånn at politiet mangler andre verktøy, men de ønsker å ha dette lavterskel, forebyggende tiltaket, sånn at de slipper å bruke de mer hardhendte, kanskje også mer provoserende, virkemidlene, som de fullt ut har hjemmel til å bruke. Muligheten til å være i garderober, i det offentlige rom osv., har politiet veldig vid adgang til. Dette er en mulighet til å forebygge, og kanskje man trenger å bruke disse virkemidlene etter hvert slik at folk faktisk blir klar over at det kan komme narkotikahunder i klasserommet. Da er det kanskje færre som ønsker å ha med seg narkotika i klasserommet. Og ikke minst – de som har et rusproblem, har rett og slett noe å argumentere med overfor dem som presser dem til å bruke narkotika: Jeg kan ikke ha det med meg på skolen, fordi jeg risikerer at det blir markert i klasserommet – på samme måte som samtykkebasert rustesting på en del videregående skoler brukes som argument av dem som har et rusproblem selv, for å kunne verne seg mot presset fra deler av rusmiljøet.

Jeg har lyst til å avslutte med å oppfordre Venstre til å titte en gang til på sitt forslag. Om man kan omformulere det noe, er Høyre villig til å se på det, sånn at vi til syvende og sist får et mest mulig enstemmig storting i en sak der vi, faktisk stort sett alle, så vidt jeg har fått med meg, er enige.

Marion Gunstveit Bojanowski (KrF) [12:33:39]: Det har vært utrolig flott å få lov til å være varamann her og være med på en så spennende, god og samlende debatt om forebygging. Det synes jeg har vært en fin opptur, må jeg innrømme.

Jeg vil også rette en takk til statsråden for svarene. Jeg opplever at vi er på banen og tolker dette veldig likt, og jeg er trygg på at dette vil ivaretas på en god måte.

Nå tegnet jeg meg før Venstre fikk tegnet seg – jeg opplevde at saken gikk mot en avslutning – for å gi en stemmeavklaring; jeg vil anbefale Kristelig Folkepartis gruppe å stemme for Venstres forslag, nr. 2. Men nå vil jeg gjerne avvente Venstres innlegg. Om det kommer en endring i forslag nr. 1, vil vi også eventuelt se på det. Foreløpig er mitt signal at Kristelig Folkepartis gruppe går inn for forslag nr. 2.

Borghild Tenden (V) [12:34:39]: For det først er jeg veldig glad for at flere har snakket positivt om Venstres forslag og støtter dem. Jeg er også veldig glad for statsrådens positive holdning til forslag nr. 1.

Så har jeg blitt oppfordret til å legge til et ord, og da vil forslaget lyde som følger:

«Stortinget ber regjeringen presisere overfor politiet at det må innhentes skriftlig samtykke fra elever før det gjennomføres eventuelle personverninngripende narkotikaaksjoner ved skolene.»

Selvsagt gjør vi dette hvis vi kan få flertall for det. Det viktigste er at denne saken ender lykkelig for dem det gjelder.

Michael Tetzschner (H) [12:35:42]: Jeg la inn i mitt innlegg, i en sak hvor det ellers er mye som samler oss, en liten utfordring til justisministeren. Det gjelder det jeg mener vi kan påvise er en manglende sammenheng mellom det vi sier her, og at vi skal bred, forebyggende innsats mot narkotika. Jeg mener, i all beskjedenhet, at allmennpreventive virkemidler, et effektivt straffehåndhevelsessystem og politi som ikke bagatelliserer dette, er en del av det forebyggende.

Vi opplevde under denne justisministers forgjengers periode at man de facto avkriminaliserte en rekke tidligere kriminelle narkotikaforhold. Jeg nevnte dette med at det er lov å ha brukerdoser, hvis de ikke er for store. Det er det som ligger i ordet «brukerdose», visstnok. Det er til og med lov å la seg påtreffe med doser utover dette hvis det bare er til salg som skal finansiere eget forbruk. Det er altså en påtalepraksis som har utviklet seg på siden av loven, og uten at jeg er kjent med at Stortinget har vært inne og liberalisert dette.

Så min lille utfordring, som statsråden har overhørt så langt, må jeg kanskje adressere litt mer direkte og spørre statsråden om hun er bekvem med den påtalepraksis som man nå har lagt seg på, og som fikk utvikle seg under hennes forgjenger, Knut Storberget.

Jan Bøhler (A) [12:37:34]: Jeg vil bare si at jeg er glad for den justeringen av forslaget til Venstre som representanten Tenden nevnte.

Jeg uttalte meg positivt til intensjonen i forslaget innledningsvis. Jeg leverte et forslag som også omhandlet det positive, nemlig å understreke at rettssikkerhet for elever skal være den samme som for alle andre, som jeg oppfatter har fått bred tilslutning her. For at det skal være bred enighet – forståelse for dette – på Stortinget hvis man har med ordet «eventuelle», foran ordet «personverninngripende», vil vi også støtte forslaget. Da får man fram at vi ikke skal institusjonalisere at det skal være personverninngripende, som ellers kunne bli en tolking slik forslaget var formulert. Vi legger til grunn at det ikke skal være slik, og at man ved eventuelle aksjoner av den typen må gjøre slik som forslaget beskriver.

Vi vil stemme for forslaget, med den tilføyelsen Venstre kom med.

Statsråd Grete Faremo [12:38:47]: Jeg ble utfordret av Høyre på om vi ønsker å liberalisere kampen mot narkotika.

Jeg er ikke kjent med at vi verken har lagt fram lovforslag eller andre tiltak som gir signal om liberalisering. Kampen mot narkotika er svært viktig. Det å sikre ungdommen både rusfrie miljøer og gode holdninger er viktig, i tillegg til selvsagt å adressere kriminalitet knyttet til dette. Når det gjelder politiets og påtalemyndighetenes prioritering av den alvorligste kriminaliteten, og derfor også innsats mot bakmenn knyttet til narkotikahandel, tør det også være kjent.

Så er jeg opptatt av den forebyggende innsatsen som vi bl.a. har diskutert i dag, som det er viktig for oss å gjøre godt og også forsterke. Vi må også ha for øye både helsemessige, sosiale og andre utfordringer knyttet til rusbruk og rusmisbruk, som gjør det viktig for oss å adressere det i en annen ramme, kanskje også en bredere ramme enn bare det å se kriminaliteten; å hjelpe rusmisbrukere ut av sitt misbruk.

Presidenten: Representanten André Oktay Dahl har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

André Oktay Dahl (H) [12:40:51]: Jeg velger å ikke gjenta representanten Tetzschners spørsmål. Det regner jeg med at han selv kan gjøre i andre debatter – og spørsmålet forblir ubesvart. Jeg skal bare komme med en kort stemmeforklaring.

Innenfor rammen av Riksadvokatens retningslinjer og statsrådens svar her i dag, ikke minst det som hele tiden har vært Høyres intensjoner, velger vi også å støtte det omarbeidede forslaget fra Venstre. Vi har til og med fått fullmakt fra Fremskrittspartiet til å si at Fremskrittspartiet også er med – og Kristelig Folkeparti. Det betyr at det blir en enstemmig innstilling innenfor de rammene som statsråden har angitt, bl.a. i replikk til undertegnede.

Det har vært en god debatt, og da blir saken enstemmig. Da tror jeg norske skoleelever kan gå en tryggere skolehverdag i møte.

Presidenten: Med det fekk representanten André Oktay Dahl siste ordet i denne saka.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 8.