Sak nr. 2 [09:03:31]

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [09:04:41] (fungerende leder og ordfører for saken): Vi skal diskutere rammeområde 20 under finansadministrasjonen, der man ser på Finansdepartementet og statsbudsjettets 90-poster, og kapitlene som gjelder Statens pensjonsfond utland. Akkurat det siste, med 90-postene, er jo litt interessant, for her kan det bevilges mye penger som ikke omfattes av handlingsregelen, og som brukes gjennom ulike selskaper, men vi kan la den debatten ligge i dag.

Finansdepartementet sier at deres prioriterte oppgave i 2013 vil være å arbeide med forvaltningen av Statens pensjonsfond, arbeide med regelverk på finansmarkedsområdet, økt etterlevelse og innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet, arbeid med bærekraftig utvikling og klima, og en ny felles ordning for arbeidsgivernes innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. Det er områder som finanskomiteen stiller seg bak og støtter.

Men for Fremskrittspartiets del vil jeg si at selv om dette er viktige ting, må man fra regjeringens side – i størst mulig grad – ha norsk næringslivs og norske bankers konkurransesituasjon i mente når man gjør endringer i regelverk. På samme måte som når man bekjemper økonomisk kriminalitet, må man ikke lage så rigide system at selv ærlige sjeler nærmest kriminaliseres. Men jeg stoler på at det blir hensyntatt av finansministeren.

Det er ikke grunnlag for mye polemikk om ulike standpunkt her, mye av dette har vært diskutert i andre fagkomiteer allerede, men fra Fremskrittspartiets side vil jeg nevne et par ting som jeg synes er litt besynderlig, om ikke annet.

Det ene er at på dette området blir det bevilget penger til både å kjøpe og selge klimakvoter. Det er litt rart at regjeringen skal kjøpe 19 millioner kvoter og selge 35 millioner kvoter, og der en statssekretær i Finansdepartementet konkluderer med at Norge må kjøpe kvoter. Det kan jeg ikke se noe poeng i, i og med at vi er netto selger. Det må være andre årsaker til at man velger å gjøre dette. Det kan selvsagt regjeringen argumentere for. Jeg synes det er veldig riktig, spesielt det Venstre tar opp, at hvis man ønsker å kutte CO₂-utslippene raskest mulig, er det å makulere kvotene faktisk et bedre virkemiddel enn å selge kvoter – hvis man ønsker kjappe utslippskutt.

Opposisjonen fremmer forslag om kapitalinnskudd i et u-landsfond, altså at man dedikerer en liten andel av oljefondet til å investere i finansmarkedene i fattige land. Det tror jeg er et godt forslag som vil bidra til at oljefondet styrker utviklingen for å utvikle næringsliv i de fattige landene. Jeg skulle ønske at også regjeringspartiene ville vurdere det i sterkere grad.

Det er et paradoks at regjeringen i fjor avviklet Forskningsfondet, i år avvikler man Kulturminnefondet, og man sier at den måten å finansiere viktige tiltak på ikke er i tråd med fondsmodellen, der man altså er avhengig av obligasjonsrentene, men samtidig velger man å opprette et klimatiltaksfond basert på akkurat de samme premissene – som da altså ikke er gode nok for kulturminner og forskning. Det virker ikke rimelig, med mindre man forsøker å lure miljøbevegelsen til å tro at man satser mye, men egentlig slipper unna ved å bruke lite. Jeg skulle gjerne hørt finansministeren forklare hvorfor fondsløsninger fungerer på noe, men er helt uegnet til andre ting.

Når det gjelder kapittel 2800, om Statens pensjonsfond utland, post 50, overføringer til fondet, som jo er der de store pengene går, er det jo en kuriositet at regjeringen har sagt at i utgangspunktet skal alle inntekter fra oljesektoren inn i fondet, men man har altså opprettet et NOx-fond, som gjør at det kommer oljepenger direkte inn i norsk økonomi uten å gå via oljefondet. Det er jo faktisk et brudd med handlingsregelen, og handlingsregelen har jo denne regjeringen selv innført. Så det hadde vært interessant om finansministeren også kunne kommentere det.

Fremskrittspartiet foreslår at det skal opprettes to statlige selskap, ett for veiinvesteringer og ett for jernbaneinvesteringer. Dette er i tråd med anbefalinger fra Sigbjørn Johnsen – før han ble finansminister, riktignok. Det er veldig gledelig å se at opposisjonen begynner å tenke likt her. Venstre har et lignende fond, og også Kristelig Folkeparti. Det er viktig at man får en større og bedre helhetlig tilnærming til utbygging av viktig infrastruktur i Norge. Denne regjeringen støtter altså at man skal gjøre det når det gjelder kraft, når det gjelder strømnett, og når det gjelder oljeinvesteringer. Jeg synes også man skulle sett på viktig infrastruktur, som vei og jernbane, innenfor de samme rammene – ikke for å lure budsjettsystemet, men for faktisk å gjøre det på en bedre måte og få mer vei igjen for pengene. Derfor foreslår vi dette og håper at det kan bli en realitet om få år – vi vet at andre også ser på det på samme måten.

Herved tar jeg opp de forslagene som Fremskrittspartiet står alene om og de vi er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Gunvor Eldegard (A) [09:10:02]: Me diskuterte jo i 15 timar i finansdebatten, så eg hadde eigentleg ikkje tenkt å seia veldig mykje under denne saka, men eg har lyst til å kommentera ei lita endring me har gjort i innstillinga, og som me har vorte einige om undervegs. Det gjeld det som står i Innst. 12 S om studiestøtte til førsteåret ved lærestader av høg kvalitet i ikkje-vestlege land. I fjor opna regjeringa for at Lånekassa kan gje støtte til førsteåret på bachelor ved utvalde lærestader av særleg høg kvalitet i BRIC-landa – Brasil, Russland, India og Kina. Ein naturleg konsekvens av dette er at det vert opna for støtte til førsteåret på bachelorgradar ved lærestader av høg kvalitet i andre ikkje-vestlege land. Me ser dette som viktig, både av næringspolitiske og samfunnspolitiske grunnar. Dei aktuelle landa me tar med i år, er Sør-Korea, Argentina, Chile, Mexico og Japan. Difor aukar me kap. 2410 post 90 med 658 000 kr. Elles vil eg visa til våre kommentarar i finansdebatten.

Jan Tore Sanner (H) [09:11:42]: La meg også starte med å henvise til finansdebatten og Høyres innlegg der. Vi har kun merknader til noen få punkter i denne innstillingen. Det første er at Høyre – i likhet med tidligere år – ønsker å opprettholde forskningsfond og foreslår opprettelse av et vedlikeholdsfond for infrastruktur. Den viktigste grunnen til det knytter seg til den enigheten som var da handlingsregelen ble innført, nemlig at oljepengene og veksten i bruken av oljepenger skulle brukes til å bygge opp under den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi, gjennom investeringer i forskning, kompetanse, infrastruktur og vekstfremmende skattereduksjoner. Når vi ser at regjeringen i økende grad går bort fra den forpliktelsen, mener vi det er nødvendig å forsterke bindingen gjennom fondskonstruksjoner, og vi ønsker da å øremerke det innenfor Statens pensjonsfond utland.

Dernest foreslår Høyre også opprettelse av et mobilt skattekontor. Bakgrunnen for det er særlig å lette situasjonen for distriktsarbeidsplasser, reiselivsindustrien og andre bedrifter som har behov for sesongarbeidskraft, hvor vi vet at mange av dem som er i Norge for å jobbe i en kortere periode, må bruke mye tid på å få ordnet sine saker i forhold til skattemyndighetene. Vi ønsker et mobilt skattekontor som kan reise ut til der det er mye sesongarbeidskraft, istedenfor at arbeidskraften skal bruke tid på å reise til skattekontoret.

Det tredje er at Høyre også i år ønsker en styrking av Finanstilsynet utover regjeringens forslag. Vi mener det er viktig at vi har et kompetent og sterkt finanstilsyn i de urolige tidene som har vært i finansmarkedet.

Til slutt vil jeg si at jeg er glad for at regjeringen øker satsingen på utenlandsstudenter, men det må være lov å si at det ikke er spesielt imponerende å sette av 658 000 kr ekstra på et helt år. Det tilsvarer vel omtrent ti utenlandsstudenter. Det gir ikke det store løftet med tanke på internasjonalisering av utdanningen. Høyre foreslår 20 mill. kr ekstra for å kunne løfte internasjonaliseringen og gjøre det mulig for flere norske studenter å studere i utlandet, både i de land som representanten Eldegard viste til, og også i BRIC-landene – Brasil, Russland, India og Kina. Vi mener at det i et langsiktig perspektiv er nødvendig å styrke internasjonaliseringen i utdannings- og forskningssektoren, men da er det behov for et betydelig større løft enn det regjeringen legger opp til i denne omgang, selv om det er et lite skritt i riktig retning. Med dette tar jeg opp vårt forslag nr. 8 og forslag nr. 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til.

Hans Olav Syversen (KrF) [09:15:17]: Det skal ikke bli noen repetisjon av finansdebatten fra min side heller, bare noen få bemerkninger.

Først: Vi er veldig glad for at opposisjonen er samlet om å foreslå et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland i fattige land og gjennom det også styrke bærekraftige bedrifter i disse. Her kombinerer vi gode investeringer med utvikling i de fattigste landene. Jeg skulle jo tro at det også var noe de rød-grønne hadde et syn for, men jeg er desto gladere for at opposisjonen står samlet i dette.

Ellers har det vært nevnt at det er litt ulike meninger knyttet til fondsstruktur og om fond er en god måte å sette av penger på til ulike tiltak innenfor budsjettet. Vi skulle ønske et styrket kulturminnefond, og det foreslår vi også i et forslag vi skal votere over senere i dag. Både infrastrukturfond, klimafond og forskningsfond har vært nevnt, så jeg bare henviser til våre merknader og forslag i de ulike komiteene knyttet til det.

Avslutningsvis merker jeg meg at Ludvig Holbergs minnefond – som ble opprettet i 2003 – nå skal nedlegges. Men det står i hvert fall i proposisjonen: «Formålet med løyvinga blir uendra.» Jeg regner med at noe av det betyr at man fortsatt skal finne ut av hvorfor Jeppe drikker, og det tror jeg man fortsatt har behov for å finne ut av. Med dette tar jeg opp vårt forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Borghild Tenden (V) [09:17:22]: Denne uken har jeg deltatt både i debatten om miljø- og energikomiteens budsjett og næringskomiteens budsjett. Felles for begge debattene er at mange av regjeringspartienes representanter har fremhevet det kommende fondet for miljø- og klimatiltak i industrien som svært positivt og viktig. Det kan man gjerne gjøre, men dette fondet er altså basert på en forutsigbarhet og en avkastning som, ifølge de samme partiene, er så dårlig at man avviklet Forskningsfondet i fjor og foreslår å avvikle Kulturminnefondet nå, som også representanten Ketil Solvik-Olsen var inne på.

Det er i det store og hele vanskelig å skjønne hva regjeringspartiene mener om og med fond i statsbudsjettet. Venstre har flere ganger utfordret regjeringen på dette punktet; senest Trine Skei Grande, som utfordret statsministeren i finansdebatten. Til dette svarte statsministeren:

«Jeg tror vi skal ha et pragmatisk forhold til fond … Grunnen til at mange bl.a. innen forskningsmiljøene selv var skeptiske til Forskningsfondet, var at de så at man beregnet hvor mye penger man kunne bruke avhengig av hvordan det gikk med rentene, og når renten gikk ned, kunne man bruke mindre av Forskningsfondet.»

Hele poenget med et fond er jo at det er avkastningen som skal brukes, og at den går ned med lave renter kan ikke komme som noen overraskelse. Det er derfor fortsatt ulogisk at det opprettes et nytt fond, og at det tilføres ny kapital på hele 10 mrd. kr til et eksisterende fond – fornybarfondet – mens Kulturminnefondet avvikles. Det mangler rett og slett – slik Venstre ser det – en enhetlig og konsekvent linje.

Venstre mener fond er et velegnet virkemiddel. Vi foreslår derfor å videreføre og styrke Kulturminnefondet med 200 mill. kr, og vi foreslår å styrke fornybarfondet med ytterligere 5 mrd. kr for å kunne utløse flere investeringer.

Venstre vil at all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden skal skje med jernbane og kollektivtrafikk. Skal vi få til dette, er det helt avgjørende at dobbeltsporet fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge. For å realisere de store infrastrukturprosjektene er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Ved å organisere utbyggingen riktig kan vi få mer ut per investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innenfor tidsrammen.

Venstre foreslår derfor at det etableres en prosjektorganisasjon i form av et statlig utbyggingsselskap med helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av intercityprosjektet. Dette selskapet bør få mulighet til å ta opp lån og/eller eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Utbyggingsselskapet bør ha forpliktende milepæler for fullføring av ulike planprosesser og utbygging og utstyres med de nødvendige ressursene for å kunne overholde fristene. Slik kan vi klare å ferdigstille intercity innen 2025.

Venstre foreslår videre å indeksregulere studiestøtten fra 2005, opprette 2 000 flere studieplasser, innføre 11 måneders studiestøtte og innføre studiestøtte til såkalt freshman-år i USA.

Venstre foreslår også i innstillingen å øke Husbankens låneramme med 2 mrd. kr for å gi flere med lav inntekt mulighet til å kjøpe egen bolig.

Venstre mener videre at det er viktig med gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikle flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping. Venstre foreslår derfor å øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. kr.

Venstre er spesielt opptatt av å satse på det miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel i en slik satsing er Venstres forslag om å opprette et nytt statlig investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling. På sikt mener Venstre at Klimatek også bør overta Investinors portefølje og investeringsstrategi når det gjelder områdene energi og miljø og forvaltningen av miljøteknologiordningen innenfor Innovasjon Norge. Slik kan man få en forsterket og samordnet innsats når det gjelder miljø- og klimateknologi.

Jeg tar til slutt opp Venstres forslag i innstillingen.

Presidenten: Da har representanten Borghild Tenden tatt opp det forslaget hun refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt ti forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Ketil Solvik-Olsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslag nr. 2, fra Ketil Solvik-Olsen på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 3, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

forslagene nr. 4–7, fra Ketil Solvik-Olsen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslag nr. 8, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre

• forslag nr. 9, fra Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 10, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre

Presidenten: Det voteres først over forslag nr. 10, fra Venstre. Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre. Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 4–7, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 4 lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer på europaveiene og andre veier av nasjonal betydning.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et jernbanefond på 100 mrd. til bygging av sammenhengende dobbeltspor på strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange godstog, og opprustning av andre jernbanestrekninger over hele landet.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.»

Votering:Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 73 mot 20 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 12.43.37)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2013 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.»

Votering:Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 70 mot 22 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 12.43.57)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.

Forslaget lyder:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 50 mot 43 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 12.44.42)

Komiteen hadde innstilt:

A. Rammeområde 20

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at:

• 1. Finansdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.

• 2. Finansdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 2 Salg av innkjøpte kvoter.

IV

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ordning.

VI

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i Prop. 1 S (2012–2013) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

VII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

VIII

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2013 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 25,2 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

IX

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

X

Nettobudsjetteringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2013 kan:

• 1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre inntekter.

• 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter og liknende der skatteetaten framleier lokaler.

XI

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 101 999 153 000 kroner, hvorav 16 935 100 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

B. Vedtak utenfor rammeområdene

a. Statens pensjonsfond utland

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

b. Lånetransaksjoner mv.

I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

Forskudd på rammetilskudd

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i statsbudsjettet for 2013 kan utgiftsføre uten bevilgning:

• 1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2014 til kommuner.

• 2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2014 til fylkeskommuner.

III

Husbankens låneramme

Stortinget samtykker i at Husbanken i 2013 kan gi tilsagn om lån for 20 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2013 og senere år.

IV

Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.

V

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, for å opprettholde statens eierandel gjennom deltakelse i egenkapitalutvidelser i henholdsvis Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmakten er begrenset til emisjoner på inntil 10 prosent av aksjekapitalen og hvor verdien av statens andel av emisjonen ikke overstiger 3 mrd. kroner.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under den statlige eksportfinansieringsordningen, men slik at utlån i 2013 ikke overstiger 60 mrd. kroner.

VI

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Fullmakten gjelder for kjøp som gir staten en eierandel på opp til 39,9 prosent.

VII

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.

VIII

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet i 2013 kan utgiftsføre uten bevilgning utlån til Norpipe Oil AS på inntil 25 mill. kroner under kap. 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90 Lån til Norpipe Oil AS.

IX

Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye langsiktige statslån i 2013 til eit beløp av 100 000 mill. kroner.

X

Finansdepartementet får fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån til eit beløp av 250 000 mill. kroner i 2013.

XI

Finansdepartementet får fullmakt i 2013 til å ta imot innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statlege fond, og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å plassere likviditet som kontolån til staten.

XII

Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar i 2013.

Votering:Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: I sakene nr. 3 og 4 foreligger det ikke noe voteringstema.