Sakene nr. 11 og 12 ble behandlet under ett.

 

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 10 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene:

Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Håkon Haugli (A) [15:56:26]: (ordfører for sak nr. 11): I den store fortellingen om det moderne Norge hører en stadig bedre folkehelse hjemme. På 1900-tallet økte den gjennomsnittlige levealderen med 30 år, og den øker fortsatt.

Den norske befolkningen har god helse. Begge mine besteforeldre hadde søsken som døde av tuberkulose. Folkehelsedugnaden gjennom de siste 100 årene stagget de smittsomme sykdommene. Tannpuss og fluor har gitt bedre tenner, vi har tilgang på prevensjon og vaksiner, og de fleste hus er knyttet til vannverk som sørger for rent vann. Folk flest har god helse og lever lenge.

Sykdom og død skyldes i økende grad måten vi lever på: mat med for mye salt, sukker og fett samt for lite fysisk aktivitet. I 2011 slo et toppmøte i FN fast at ikke-smittsomme sykdommer utgjør en av de største truslene mot menneskelig utvikling dette århundret. Disse problemene løser vi ikke på legekontoret eller på operasjonsbordet.

I folkehelsemeldingen beskrives utfordringene, og det fremmes forslag til tiltak. Adressaten er ikke først og fremst helsetjenestene, men hele samfunnet. Prinsippet om «helse i alt vi gjør» innebærer at hensyn til befolkningens helse må ivaretas i all politikk og i hele bredden av samfunnet. Meldingen retter oppmerksomheten mot faktorer som påvirker helse og livskvalitet, istedenfor å ha et sykdomsperspektiv.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid. Vi er uenige om noe, men det er mye vi står sammen om. Hele komiteen deler regjeringens ambisjon om en bred mobilisering for folkehelse.

Mens Norge på mange andre områder er et samfunn med små forskjeller, er det systematiske helseforskjeller mellom inntekts- og utdanningsgrupper. Norske menn med høyere utdanning lever 6,3 år lenger enn menn uten. Et rettferdig samfunn, uten store forskjeller mellom folk, gir bedre vilkår for godt folkehelsearbeid. Folks helse er et resultat av hvordan vi innretter samfunnet.

Meldingen løfter fram frivillighetens betydning i folkehelsearbeidet. Frivillighet og folkehelse er to sider av samme sak. Det kommer tydeligst fram der frivillige organisasjoner har et direkte ansvar for aktivitet som er helsefremmende, slik vi ser innen idretten og speideren. Organisasjoner som jobber for å øke bevisstheten om og gi et tilbud til personer med bestemte funksjonsnedsettelser eller diagnoser, spiller en annen viktig rolle.

Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør begge deler. Pårørendeskoler og tilbud til personer med demens er viktig. Det samme er organisasjonens arbeid for å påvirke samfunnets holdninger og kunnskaper om demens.

Vi har også frivillige organisasjoner som jobber helhetlig med forebygging. Organisasjonen MOT har gode resultater med å forebygge blant ungdom, lenge før problemer oppstår. Det er et viktig arbeid.

I tillegg er alt frivillig arbeid helsefremmende, uansett hvor det skjer. Kulturaktiviteter, turgrupper, lag og foreninger er – uansett hva de driver med – gode arenaer for sosialt samvær, kunnskap og felles opplevelser.

I meldingen inviteres også næringsaktører til samarbeid. På få år har den norske importen av palmeolje falt kraftig: fra 26 000 tonn i 2005 til 5 000 tonn i 2012 – i en periode der forbruket i resten av verden er doblet. Det skyldes godt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene. Og mens komiteen behandlet meldingen, kom nyheten om at tilsvarende samarbeid var etablert for markedsføring rettet mot barn. At næringsaktører på denne måten tar samfunnsansvar, er flott.

Det er enighet om mye på folkehelseområdet, men det er ulikheter i synet på balansen mellom det individuelle og fellesskapets ansvar. Arbeiderpartiet er opptatt av at helse ikke er et moralsk spørsmål. Alle har ansvar for egen helse, men fellesskapet har ansvar for alles helse.

Per Fugelli har advart slik:

«(…) individualiseringen av det forebyggende helsearbeidet har moralske bivirkninger. (…) De som røyker, spiser chips og sitter i sofaen i stedet for å kaste seg ut i akebakken med røde eplekinn, er svake, dumme og skyldige. Folk får ikke mer livsmot (…) av slik stempling.»

Livsmot og livsglede er viktig. Vi svinger ingen moralske pekefingre, men vi er opptatt av å bruke de virkemidlene som finnes – lovgivning, pris og tilgjengelighet – for å fremme helse.

Vi må begynne med barn og unge. I høringene fikk regjeringens mål om en time daglig fysisk aktivitet i skolen bred tilslutning. Fysisk aktivitet er viktig for barns vekst og utvikling. Trudvang skole i Sogndal har hatt 60 minutter daglig bevegelse for alle elever i to år. Elever som deltar, har fått bedre karakterer enn landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i 8. og 9. klasse.

Barn og unges psykiske helse må få mer oppmerksomhet. Undersøkelser viser at barn og unge opplever helsetjenestene som utilgjengelige. Det finnes kunnskapsbaserte metoder for forebygging og tidlig innsats for barn med symptomer på psykisk uhelse, f.eks. Psykologisk Førstehjelp. Det er viktig at slike verktøy tas i bruk, f.eks. i skolehelsetjenesten. At skolehelsetjenesten nå styrkes, er virkelig flott, og enormt viktig.

Røde Kors Ungdom har pekt på at kvaliteten på samlivs- og seksualundervisningen varierer for mye. At ungdom kan utvikle gode og sunne holdninger til seg selv, sin seksualitet og helse samt økt respekt for andres grenser og integritet, er viktig for folkehelsen.

Å endre matvaner handler om mer enn å kjenne til de ulike næringsstoffene. Geitmyra matkultursenter for barn gjør en viktig innsats for å spre matglede og jordbruksforståelse. Senteret finansieres med midler fra offentlige og private og er en viktig aktør for barnehager, skoler og frivillige i Oslo. Senteret er også en ressurs for andre deler av landet. Vi er opptatt av at de også framover skal ha rammebetingelser som gjør det mulig for dem å fylle en slik rolle.

Demens representerer en stor utfordring både for folkehelsen og for omsorgstjenestene. Forskning viser at ulike tiltak kan bremse sykdomsutviklingen og gi pasient og pårørende bedre livskvalitet. Komiteen er opptatt av å se sammenhengen mellom levealder og mål om å forebygge og bremse utvikling av demens. I merknadene om dette er det en feil i innstillingen. På side 9 i det trykte heftet, i siste avsnitt i første spalte, er ordet «flertallet» brukt to ganger der det skulle stått «komiteen».

Arbeiderpartiet er også opptatt av de folkehelseutfordringene Norge får som resultat av at vi er blitt et mer mangfoldig samfunn. Diabetesforekomsten blant innvandrerbefolkningen i Norge, særlig blant kvinner fra Sør-Asia, er urovekkende. Vi er opptatt av at det bygges videre på de gode erfaringene Diabetesforbundet og andre har i dialog med minoritetsmiljøene.

Aktivitet og arbeid er helsefremmende, mens passivitet og utestengelse bidrar til uhelse. Tiltak for å fremme tilknytning til arbeidslivet har stor betydning for den enkeltes mestring og helse. Regjeringen har innført Jobbsjansen som en permanent ordning fra sommeren 2013. Ordningen retter seg mot innvandrere som står langt fra arbeidslivet. Det er – blant mye annet – også et godt folkehelsetiltak.

Omgivelsene betyr mye for livskvalitet og helse. Å drive god by- og stedsutvikling handler også om å fremme folkehelse. Om gang- og sykkelveier nedprioriteres, gir det mindre miljøvennlig transport, mer støy og dårligere luft, men det svekker også folkehelsen.

Folkehelsemeldingen er av Aftenpostens Thomas Boe Hornburg beskrevet som en «dultedugnad». Det er en treffende beskrivelse. Folks valg er i stor grad påvirket av omstendigheter. En dult er en gest – en vennlig handling.

Kommuner, fylkeskommuner og staten kan dulte mer ved å gjøre det enklere for folk å ta sunne valg. Men dulting er ikke nok. Overvekt, alkohol og tobakk rammer ikke bare den som tar valgene, det rammer også tredjepersoner, særlig barn. Mer enn 50 000 barn i Norge bor hos foreldre med et risikofylt alkoholkonsum. Hvert femte barn er overvektig.

Under overskriften «Formynderstaten» skrev komitéleder Bent Høie i fjor på sin blogg i Dagens Medisin:

«Det er i debatten om virkemidler, at vi nå ser en fremmarsj for overformynderiets ideologi.»

Men det er ikke overformynderi å bruke pris, tilgjengelighet eller lovgivning for å beskytte barn mot sykdom. Selvsagt går det grenser, men Høyre er altså imot at barn har rett til et røykfritt miljø med henvisning til et ullent frihetsbegrep. Frihet for hvem?

Klisjeen om at vi ikke kan vedta oss til bedre helse er kun det – en klisjé. Det er ikke sant at vi ikke kan vedta bedre helse. Selvsagt kan vi ikke vedta at enkeltpersoner skal trene eller spise sunnere, men gjennom historien har Stortinget gjort mange, mange vedtak som har gitt folk bedre helse. Det er et påfallende fellestrekk ved alle disse vedtakene: Representanter som bruker uttrykket «vi kan ikke vedta oss til bedre helse», har stemt imot.

Akhtar Chaudhry hadde her overtatt presidentplassen.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [16:05:21]: Fremskrittspartiet deler svært mange av intensjonene som regjeringen legger til grunn i folkehelsemeldingen, men mener samtidig at man nok en gang ser en stortingsmelding med mange gode ord og få konkrete forslag. De få forslagene som er i meldingen, viser at regjeringens linje er å begrense folks frihet, og den har få tiltak som gir positiv stimulans til selv å ta større ansvar for egen helse. Det er i altfor liten grad satset på tiltak som vil gjøre det lettere å velge en mer aktiv og sunn tilværelse.

Meldingen handler mest om at regjeringen vil vurdere, arbeide for, bidra til, videreutvikle, legge grunnlag for, bygge ut, samarbeide om, tilrettelegge for, videreføre eller bistå med. Vi hadde håpet at helseministeren hadde kommet med noen konkrete og forpliktende tiltak.

God folkehelse handler om å gi barna våre trygge og gode oppvekstmuligheter, mestring på skolen med en skoledag uten mobbing, og valgfrihet for eget voksenliv.

Kunnskap bygger barn og ungdom til å ta riktige valg for sin framtid. Derfor handler forebygging om mye mer enn hva vi putter i munnen, og hvor mye vi beveger oss. Fedme er ikke alltid et tegn på bare dette, men kan også handle om sykdom eller vonde følelser.

Jeg ønsker meg derfor en politikk som ikke handler om å peke på late mennesker, men som ser enkeltmennesket, og som skaper trygghet og valgmuligheter.

Det er også viktig å ha med seg at sykdommer som f.eks. kreft, ikke bare handler om en dårlig livsstil, men faktisk kan ramme sunne og spreke mennesker, ja det rammer sågar små barn som aldri har rukket å leve usunt.

Fremskrittspartiet mener at egen helse i all hovedsak er et individuelt ansvar, et ansvar som folk må ønske å ta. Myndighetene må ha et ansvar for å tilrettelegge for at folk kan velge en livsførsel som fremmer god helse.

Vi ønsker oss en skole som i større grad legger til rette for at barn og unge får utløp for sitt naturlige behov for fysisk aktivitet. Skoledagen er i for stor grad basert på fysisk inaktivitet. Derfor har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å tilby alle elever fysisk aktivitet i skolen hver skoledag. Dette er et riktig og viktig tiltak fordi det også legger grunnlag for økt læring.

Det er i stor grad frivilligheten som er den største tilretteleggeren for bedret folkehelse. Den aktiviserer gjennom en rekke ulike aktiviteter alle aldersgrupper over hele landet og er det fremste Norge kan by på innen folkehelsearbeid. Fremskrittspartiet har derfor foreslått momsfritak for frivillige lag og organisasjoner. Dette ville ha bidratt til en betydelig utbygging av infrastruktur, som ville gitt større tilgang på anlegg og gitt økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse. Dessverre har frivilligheten store finansieringsbehov for å etablere nye anlegg og oppdatere nødvendig utstyr. Og dessverre står altfor mange svømmebasseng tomme. Det hjelper ikke at regjeringspartiene gjentar til det kjedsommelige at de har økt bevilgningene til kommunene. Fakta er fakta: Pengene strekker ikke til.

Riksrevisjonen har avdekket mangelfull måloppnåelse for svømmeanlegg, og det var langt færre basseng åpne og tilgjengelige enn det som framgår av den offisielle statistikken. Riksrevisjonen fant det særlig uheldig at kommuner ikke kan tilby barn svømmeopplæring som forutsatt i læreplanen, og påpekte betydningen av at befolkningen får tilgang til svømmeanlegg.

Tall fra Gjensidigestiftelsen viser at halvparten av landets tiåringer ikke kan svømme. Minst 150 000 barn går sommeren i møte uten å kunne svømme. Manglende svømmeferdigheter fører derfor hvert år til at barn drukner. En bedre svømmeopplæring kan føre til færre drukningsulykker, økt fysisk aktivitet og bedre helse i befolkningen generelt.

Fremskrittspartiet ønsker å legge til rette for at flere arbeidsgivere blir stimulert til å bidra til at egne arbeidstakere blir mer fysisk aktive. Dette er spesielt viktig ettersom man i det norske arbeidsliv er vesentlig mindre fysisk aktive nå enn for bare noen tiår siden. Vi vil derfor innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt trening.

Når det gjelder den eldre befolkningen, ønsker vi å styrke hverdagsrehabiliteringen for dem som er i ferd med å få sviktende helse, og dermed i større grad blir inaktive. I den sammenheng har vi flere ganger fremmet forslag om å innføre Fredericia-modellen fra Danmark, som har oppnådd betydelige resultater med sitt prosjekt.

Fremskrittspartiet støtter opp om det viktige arbeidet som gjennomføres gjennom frisklivssentraler og lærings- og mestringssentre over hele landet. Mange av disse henvender seg spesielt til den gruppen av mennesker som trenger oppfølging og motivasjon for å kunne bedre sin helsesituasjon.

I tillegg er det svært viktig at vi greier å gi de eldre som havner i ulike former for eldreinstitusjoner, et aktivitetstilbud. Dette vil bidra til å styrke, ikke bare den fysiske, men også den psykiske, helsen, samt gi økt trivsel.

Fysisk aktivitet er viktig for alle. Derfor har Fremskrittspartiet vært så opptatt av at personer med behov for tilrettelagt treningsutstyr, ikke lenger får delfinansiert dette av det offentlige etter fylte 26 år. Dette regelverket må endres, og vi konstaterer at regjeringspartiene kommuniserer dette utad, til tross for at de stemmer imot endringer når de har muligheten i denne sal.

Fremskrittspartiet mener det er et paradoks at det store flertallet av partiene på Stortinget har en uttalt målsetting om å bedre tannhelsetilbudet til befolkningen, samtidig som vi ser liten bedring i praksis. Etter åtte år med flertallsregjering er tilbudet innen tannhelsefeltet tilnærmet uendret. Signal om bedre skjermingsordninger og egenandelstak for tannhelsetjenester er ikke fulgt opp. God tannhelse er et grunnleggende fundament for å oppnå god folkehelse. Vi er spesielt bekymret for tannhelsen til personer med store tannhelseutgifter og lav betalingsevne – mennesker som ikke har råd til å opprettholde god tannhelse, og som dermed står i fare for å få en rekke følgesykdommer. Dette bidrar igjen til å skape et helsemessig klasseskille i befolkningen, noe som er unødvendig.

Fremskrittspartiet mener at noen av utfordringene vi i dag har, trolig kan løses gjennom bedre diagnostiseringsverktøy, mer treffsikker behandling og også nye legemidler. Det er derfor viktig i et folkehelseperspektiv å styrke forskning og utvikling knyttet til de store livsstilssykdommene.

Fremskrittspartiet har derfor foreslått å styrke forskning på flere av disse sykdommene, eksempelvis diabetes, KOLS, kreft og demens. Ny teknologi og nye behandlingsmetoder bør også ses på i et forebyggende perspektiv.

Fremskrittspartiet mener at norske avgifter i stor grad ikke fremmer folkehelse. For eksempel er ikke sukkeravgiften i realiteten en avgift på sukker. Det er faktisk slik at sukkerfri brus har akkurat den samme avgiften som sukkerholdig brus, noe som gjør at det ikke finnes noen økonomiske stimuli til å velge det sukkerfrie alternativet. Likevel viser statistikken at stadig flere velger det sukkerfrie alternativet.

Marengs, som består av over 90 pst. sukker, er fritatt fra sukkeravgift. Marsipan i butikken har sukkeravgift, men ikke om den ligger oppå en kake. Når det gjelder krokan, ser vi noe tilsvarende. Om du kjøper den som hel krokan, i form, er den fritatt fra sukkeravgift, men dersom du kjøper strø-krokan, må du betale avgift. En avgift som er så til de grader tilfeldig, fremmer ikke god helse.

Når det gjelder alkohol, har man valgt å øke avgiftene på alkoholfri drikke mer enn på alkoholholdig drikke – en handling som ikke henger sammen med regjeringens fokus på at høye avgifter er avgjørende for å holde forbruket nede.

Når vi først er inne på alkohol, er det også verdt å merke seg at i løpet av de siste årene har økningen i alkoholkonsumet vært på 17 pst. Samtidig mener regjeringspartiene at deres alkoholpolitikk er den eneste som virker.

Kunnskap om innholdet i mat og drikke er et viktig verktøy for den enkelte med hensyn til å ta gode valg. Dagens merking er verken god nok, universelt utformet eller brukervennlig. På dette området har vi et betydelig forbedringspotensial, og det er å håpe at næringen selv i stadig større grad ser seg tjent med å videreutvikle og forbedre seg på dette området.

Fremskrittspartiet støtter ikke innføringen av en forskrift om markedsføring mot barn, men er glad for, og har tillit til, at næringen ivaretar ansvaret den har pålagt seg selv gjennom den forpliktende avtalen, og partnerskapet, som skal iverksettes.

Fremskrittspartiet kan ikke få understreket nok at det nå er behov for en betydelig satsing på psykisk helse. Det finnes gode eksempler på prosjekter som gjennomføres for å få flere mennesker tilbake i arbeidslivet. Vi vil bl.a. nevne det samarbeidet kommuner og fylkeskommuner har med friskgårdene flere steder i landet. Vi har merket oss at deres arbeidsmetode bygger på en helsefremmende tilnærming for å styrke mennesker til å mestre arbeidslivet.

Fremskrittspartiet ønsker seg en ny opptrappingsplan for psykisk helse, dels fordi vi ikke nådde alle målene fra den forrige opptrappingsplanen, og dels fordi mye av det vi faktisk bygget opp, nå bygges ned. Psykiske plager og lidelser står for så mye smerte og utenforskap at her kan vi ikke hvile.

Fremskrittspartiet ser at flere partier er veldig opptatt av sosiale forskjeller og helse, og at man ønsker kunnskap om disse forskjellene. For oss er ikke dette så underlig. Det er de med dårligst helse som lever på uføretrygd eller sosialhjelp, og disse ytelsene er atskillig lavere enn en arbeidsinntekt vil være. Samtidig bruker syke mennesker mye penger på egenandeler, medisiner, tilrettelagte tjenester og utstyr. Det er derfor helt naturlig at dette medfører dårligst råd for dem med dårlig helse. Fremskrittspartiet har derfor programfestet, og gjentatte ganger fremmet, forslag som ville ha styrket disse økonomisk, med hensyn til regulering av pensjon, og også for å holde egenandelene nede.

Samtidig er Fremskrittspartiet opptatt av å ikke sette folk i bås, slik det gjøres i denne saken, som i andre saker. Ikke alle med lav inntekt har dårlig helse og dør tidlig. Det er heller ikke slik at alle med god råd, har god helse og lever lenge. En prosentvis andel kan fortelle oss noe, men brutt ned mot enkeltmennesker ser bildet annerledes ut. Jeg mener det er viktig både å være klar over det og å kommunisere det.

Forebygging er viktig, men det er likevel litt morsommere å snakke om livsglede. Jeg vil derfor avslutte mitt innlegg med noen ord om Fremskrittspartiets forslag om Special Olympics Norge. I et folkehelseperspektiv er dette en utrolig viktig sak, som sterkt ligger meg på hjertet. Det handler om idrettsglede på nøyt nivå – mestring, tilhørighet og fysisk aktivitet. Det lyder som musikk i en helsepolitikers øre.

Men fagre ord og muntlig støtte er ikke nok for at denne organisasjonen kan leve videre, utvikle seg og nå enda flere. Special Olympics Norge har startet opp flere aktiviteter for utviklingshemmede som ikke ønsker å bedrive organisert idrett. Tilbudene handler om både fysisk aktivitet og kostholdskurs. Et av tilbudene er trugeløp. Dette er en aktivitet som passer ekstra godt for mennesker med litt dårlig motorikk. Det arrangeres stevner i Holmenkollen og på Bislett. De er landsdekkende og varer en hel helg. Her samles opp mot 250 deltagere. I tillegg er det mange lokale og regionale arrangementer.

Fremskrittspartiet lot seg både sjarmere og overbevise i møter med denne organisasjonen og deres medlemmer samt på deres arrangementer. Vi har et sterkt og inderlig ønske om å bidra til at deres økonomiske situasjon får en løsning i nær fremtid – og i årene videre.

Å se pur glede, samhold og likeverd blant utviklingshemmede varmet meg så mye at jeg fikk tårer i øynene, fortalte vår leder, Siv Jensen, til vår stortingsgruppe etter å ha overvært et arrangement i vinter. I ettertid har vi blitt gjort kjent med de økonomiske utfordringene som organisasjonen står overfor – derfor dette representantforslaget.

I helseministerens svar av 16. mai beskriver han det samme som forslaget gjør. Helseministeren bruker tre hele sider på en virkelighetsbeskrivelse samt en oppramsing av alle mulige andre tiltak som man kan greie å dytte på saken – som en form for unnskyldning for at man ikke støtter forslaget konkret.

Dette beklager Fremskrittspartiet, men tar det til etterretning.

Jeg tar likevel opp Fremskrittspartiets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Bent Høie (H) [16:18:44]: (komiteens leder): Når Stortinget i dag behandler en ny stortingsmelding om folkehelse, går det inn i en god tradisjon med at en hvert tiende år behandler en helhetlig stortingsmelding om dette temaet.

Stortinget behandlet St.meld. nr. 37 for 1992–1993, Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid, i 1993. I 2003 behandlet Stortinget St.meld. nr. 16 for 2002–2003, Resept for et sunnere Norge. Den inneholdt strategier for den tiårsperioden vi nå har lagt bak oss. I dag behandler vi en stortingsmelding om strategier for den neste perioden, under overskriften «God helse – felles ansvar».

Hvis vi ser på innholdet og målsettingene i disse to meldingene – den ene lagt fram av en sentrum–Høyre-regjering og dagens, lagt fram av en rød-grønn regjering – finner vi at det ikke er forskjellene som framstår som det tydeligste, men likhetstrekkene.

Situasjonsbeskrivelsen i stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge var at utviklingstrekk i samfunnet gir nye helseutfordringer. Eksemplene som ble trukket fram, var økt globalisering, et flerkulturelt samfunn, et krevende arbeidsliv og rusproblematikk. En viste til at Verdens Helseorganisasjon påpekte at en tredel av den samlede sykdomsbyrden i industrialiserte land skyldes de fem risikofaktorene tobakk, alkohol, høyt blodtrykk, kolesterol og overvekt.

Målene i stortingsmeldingen Resept for et sunnere Norge var å få en politikk som kunne bidra til:

• flere leveår med god helse i befolkningen som helhet

• å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.

Har vi så lyktes i den tiårsperioden? Både ja og nei. Vi har lyktes med å få flere leveår i befolkningen som helhet. Men et hovedfunn fra den globale sykdomsbyrdestudien fra 2010 viser at økende levealder er forbundet med flere år med nedsatt helse og sykdomsbyrde fra ikke-dødelige tilstander. Samtidig som levealderen har økt for alle, har grupper med lang utdanning og høy inntekt hatt den beste utviklingen. Resultatene fra en nyere norsk registerstudie med data fram til 2009 tyder på at de sosiale helseforskjellene har blitt større over tid.

Andre tegn er mer positive. Når det gjelder overvekt og fedme hos barn og unge, ser vi av de siste tallene at andelen går ned for både jenter og gutter.

Mye tyder på at debutalderen for alkohol går opp, og at andelen som bruker illegale rusmidler, går ned blant de yngste.

Men det store bildet er at levealderen stiger som følge at vi har lyktes med å skape et velferdssamfunn. Bedre boforhold, tryggere arbeidsplasser, regulert arbeidstid, økonomi til å kjøpe næringsrik mat og utdanning til alle er hovedforklaringen. Det at vi får flere eldre i Norge, er derfor det fremste uttrykket for at vi har lyktes på mange områder.

Samtidig ser vi at livsstilssykdommer utgjør en større del av sykdomsbildet og bidrar til at kvaliteten på de «vonde» leveårene som vi har vunnet, går ned. Det betyr at en betydelig andel av pasientbehandlingen som foregår på sykehusene våre i årene som kommer, vil være relatert til livsstilssykdommer. Noen antyder at så mye som 80 pst. av behandlingen vil være knyttet til dette. Dette er sykdommer som vi i stor grad kunne ha forhindret ved å lykkes bedre på andre samfunnsområder. For å si det enkelt: Sykehusutgiftene våre vil i årene framover i økende grad være prisen som vi som samfunn må betale for å ha mislyktes på andre samfunnsområder. Hovedløsningen for folkehelsen er altså på andre politikkområder enn den direkte helsepolitikken.

Vi ser at hovedforskjellen i helse er knyttet til utdanning og tilknytning til arbeidslivet. Skolen er derfor helt sentral – ikke først og fremst for å kompensere for foreldrene eller samfunnets mangel på oppfølging av barna, men for å gjøre det som nettopp er skolens fremste oppgave: utdanning. Det som vil bety mest for folkehelsen, er at vi klarer å skape en skole med muligheter for alle.

Hva forteller internasjonal forskning oss om hva som er viktigst for å nå det målet? Er det skolemat, er det mer fysisk aktivitet i skolen, er det mer valgfag? Nei – svaret er ganske enkelt: Det er læreren. Fem år med en kompetent lærer er nok til å utjevne forskjellene mellom elevene som skyldes foreldrenes utdannings- og inntektsnivå.

Derfor er Høyres klare prioritering at et lærerløft er den neste store satsingen, der staten skal ta et ansvar for skolen. Dette er noe av det viktigste vi kan gjøre for folkehelsen. Det innebærer rett og plikt til etter- og videreutdanning for de lærerne som er i skolen i dag. Det innebærer en innføring av en femårig masterutdanning for de lærerne som i framtiden skal begynne i skolen, og det innebærer ikke minst muligheten for å gjøre karriere i klasserommet, og ikke utenfor av klasserommet.

Det er der vi bor og i det som samfunnsmedisineren Per Fuggeli kaller «flokken vår», det gode liv leves og skapes. Skal en ha rom for å utvikle de gode lokalsamfunnene, familiene og nettverkene, må disse styrkes. På engelsk finnes ordet «empowerment», men jeg har ikke klart å finne et like dekkende norsk ord for dette. Det å styrke lokaldemokratiet, styrke familien og styrke og tørre å delegere makt lokalt, er derfor en vesentlig del av folkehelsearbeidet. I Høyre sier vi at maktspredning gjør samfunnet mer robust.

I denne sammenheng har frivilligheten en dobbel funksjon. Studier viser at en hovedforklaring på den store tilliten vi som bor i de nordiske landene, har til hverandre og til våre samfunnsinstitusjoner, skyldes at en stor andel av befolkningen er engasjert i frivillige organisasjoner. Den tryggheten som denne tilliten gir, er avgjørende for vår folkehelse – ikke minst den psykiske folkehelsen. Samtidig er det de frivillige organisasjonene som stort sett alltid lager møteplasser og aktiviteter som fremmer vår fysiske og psykiske folkehelse – alt fra idrettens omfattende og profesjonelle arbeid med fysisk aktivitet, verdighet og inkludering, til de små velforeningenes årlige grillsammenkomster. Derfor må vi gi frivilligheten økonomiske vilkår og ikke minst bevare dens frihet og armslag.

Det enkle er ofte det beste. Jeg vil derfor slå et slag for friluftslivet, den gode norske tradisjonen med å gå en tur i nærmiljøet. Her gjør de interkommunale friluftsrådene og friluftslivets frivillige organisasjoner et fantastisk viktig arbeid, både med den fysiske tilretteleggingen av områder for friluftsliv, som gjør det enkelt tilgjengelig og til en fin opplevelse, og gjennom å organisere felles turer og opplevelser. Det er kjekt å gå på tur, men det er ofte kjekkest å gjøre det sammen med andre. Mange uten familie og venner i nærheten har muligheten til å møte andre gjennom disse organiserte aktivitetene, uten at det koster noe, og i sitt nærmiljø. Den fysiske og psykiske helsen går her bokstavelig talt hånd i hånd – på tur. Som en av frisklivssentralene sier det i sitt motto: «Hvorfor sitte inne – når alt håp er ute?»

På denne bakgrunn vil Høyre støtte Venstres forslag nr. 8, 9 og 11.

Vår helse kan ikke bare gjøres til fellesskapets ansvar. Vi er også nødt til å ta et personlig ansvar. Jeg synes at stortingsmeldingen i all hovedsak, sånn som den er lagt fram, balanserer disse forholdene. Vi må ikke komme i den situasjonen at vi undergraver den enkeltes ansvar for egen helse, samtidig som vi anerkjenner at vi kan gjøre mye på det overordnede nivået. Derfor er kanskje noe av det viktigste statlige bidraget til folkehelse den reguleringen som vi har på områdene alkohol og tobakk. Bare innenfor området alkohol er det fire helt sentrale virkemidler som det er nødvendig å hegne om også for framtiden. Det er å ha et avgiftsnivå på alkohol som gjør at konsumet holdes nede. Det er å beholde vinmonopolordningen. Det er å ha regulering av salgstider og salgssteder og skjenketider og skjenkesteder, og det er å beholde reklameforbudet. På området tobakk vil et høyt avgiftsnivå være et vesentlig virkemiddel. Derfor foreslår også Høyre i sine alternative statsbudsjetter et høyere avgiftsnivå på tobakk enn det den rød-grønne regjeringen har lagt fram. Dette er effektive virkemidler på et nasjonalt nivå som det er viktig å forsterke videre.

Audun Lysbakken (SV) [16:29:01]: Hvorfor er det sånn at vi i Norge, hvor levestandarden er så god og helsetilstanden i befolkningen er blant de beste i verden, likevel må sette folkehelse og økt innsats for forebygging så høyt på dagsordenen? Er det egentlig nødvendig?

Svaret på hvorfor det er nødvendig, ligger i to sider ved vårt samfunn. Det ene er at baksiden av velstandsmedaljen er at vår livsstil knyttet til mindre aktivitet, kosthold, alkohol og tobakk, medfører økt helserisiko og flere livsstilssykdommer. Men det andre – som kanskje er det aller viktigste – er knyttet til de store helseforskjellene i samfunnet som følger de forskjellene som vi ellers kjenner til: klasseskille som ligger i sosial status, posisjon og økonomi.

Folkehelsepolitikken er avgjørende for dem av oss som mener at det gode samfunn er det med små forskjeller, og som ønsker å redusere forskjellene ytterligere. De med høyest utdanning og de beste levekårene, har bedre helse og lever lenger enn de som sitter nederst ved bordet.

Dette vet vi mer om i dag enn vi gjorde for 10–20 år siden. Vi vet at vi ikke kan behandle oss ut av det, vi vet at selv om vi bruker stadig mer penger på behandling, er reparasjon bare en del av svaret i helsepolitikken. Vi trenger å bruke større ressurser på forebygging. Derfor er vi i SV glad for at regjeringen og Stortinget i forbindelse med behandlingen av Samhandlingsreformen og folkehelseloven, har vedtatt nettopp det; at folkehelse og forebygging skal gis betydelig høyere prioritet i årene som kommer.

Den meldingen vi diskuterer i dag, følger opp de føringene og forventningene som ble lagt til grunn da Stortinget behandlet folkehelseloven. Meldingen understreker at staten skal ta et betydelig overordnet ansvar i folkehelsepolitikken, det skal ikke være kommunene og fylkenes ansvar alene. Meldingen understreker videre at alle statlige sektorer og departementer får et ansvar for folkehelsen, akkurat som næringslivet og arbeidslivet har det. Folkehelse skal være overordnet samfunnspolitikk, ikke bare sektoransvar for helsesektoren og helsemyndighetene. Det skal satses på forskning og kunnskap. Staten skal tilrettelegge for kommunene med økt kunnskap om helsetilstanden i befolkningen lokalt og hvilke tiltak som gir de beste resultatene. Og spesialisthelsetjenesten skal få et betydelig ansvar for forebygging.

Det er mange kommuner, organisasjoner, foreninger og frivillige lag som gjør mye på området – tilrettelegger for fysisk aktivitet, organisasjoner bidrar til psykisk helse og forebygging, og ikke minst gjøres en fantastisk innsats innen friluftsliv rundt om i landet.

I alle disse miljøene er det store forventninger og ikke minst stor entusiasme knyttet til folkehelsearbeid som bidrar til lokal mobilisering, trivsel, bygging av gode lokalsamfunn og sterke fellesskap. Det er bra at dette skal og må følges opp bedre og med mer ressurser i årene som kommer. Det må satses bredt, sånn at intensjonen med det overordnede folkehelsearbeidet og målretting mot utsatte grupper, følges opp.

Vi har noen viktige mål og noen viktige valg i årene som kommer. Det handler om å klare å prioritere forebygging, ikke bare reparasjon. Det handler om å klare å prioritere en politikk som gir mindre, og ikke større, forskjeller, og det handler om virkelig å satse på forebygging på de arenaene der det er viktigst. Der merker jeg meg at det ikke er bare enighet i denne salen. Det er f.eks. betydelig uenighet om hvordan vi skal utvikle morgendagens skoledag, som sannsynligvis er en av de aller viktigste arenaene for folkehelsearbeid. I SV tror vi på en ny skoledag der vi satser på lærerne, men også på å bygge en ny skoledag rundt lærerne – med mat og fysisk aktivitet. Jeg merker meg at Høyre gjør to av de viktigste folkehelsetiltakene til saker de vil profilere seg aktivt imot, både i denne debatten og i valgkampen.

Vi tror at kosthold og det å bevege seg, er en forutsetning både for god helse og for kunnskap i morgendagens skoledag.

Det er en veldig god stortingsmelding vi behandler i dag. Den kommer til å danne grunnlag for folkehelsepolitikken i lang tid framover. Nå blir jobben for oss å følge dette opp.

Laila Dåvøy hadde her overtatt presidentplassen.

Kjersti Toppe (Sp) [16:34:16]: Nordmenn har ei gjennomgåande god helse, men det er skyer i horisonten, og vi har tydelege sosiale helseforskjellar i befolkninga. Levealderen i Noreg er høg, men vi er ikkje lenger på verdstoppen, slik vi var for ein generasjon sidan. Livsstilssjukdomar vert omtalt som den nye folkesjukdomen. Vårt gode liv er vorte eit problem. Vi er nøydde til å ta grep for å førebyggja den utviklinga. Skal vi lukkast med ein god helsepolitikk og hindra sløsinga med ressursar i helsevesenet, må vi førebyggja. Alle har ansvar for eiga helse. Skal vi sikra alle rett til god helse, må vi i tillegg ta i bruk verkemiddel på befolkningsnivå for å gjera dei sunne val enklare – i staden for å retta reparasjonstiltak inn mot den enkelte.

Regjeringa har tatt dette på alvor. Folkehelsemeldinga som vi debatterer i dag, er ei oppfølging av folkehelselova som begynte å verka i 2012. Erkjenninga av at det meste som påverkar folkehelsa, skjer utanfor helsevesenet, ligg til grunn. Sosialmedisinsk grunnleggjar Rudolf Virchow sa det slik for 150 år sidan:

«Politikk er intet annet enn medisin i stort.»

Med det meinte han at politikk er å fordela levekår og verdiar, og dermed helsevilkår, mellom grupper i samfunnet. Når politiske styresmakter lokalt, nasjonalt og globalt fordeler levekår som inntekt, arbeid, utdanning, bustad, mat og miljø, fordeler dei samtidig rammevilkåra for helse. Denne regjeringa sin politikk på andre felt enn helse betyr mykje for folkehelsa. Det er dette perspektivet og erkjenninga som ligg til grunn i folkehelsemeldinga vi behandlar i dag. Vi vil prioritera fellesskap og fellesskapsløysingane. Gratis frukt og grønt i skulen vil gi ein stor helsegevinst. Om berre 3 pst. av elevane aukar sitt permanente inntak av frukt og grønsaker med 25 gram, vil tiltaket vera økonomisk lønsamt.

Meir fysisk aktivitet i skuletida vil også bety mykje for folkehelsa. Folkehelseinstituttet antar at auka fysisk aktivitet saman med betre kosthald vil kunna halvera risikoen for diabetes type 2. Når astma er årsaka for 20 pst. av barna som blir lagde inn på sjukehus, er det viktig å løysa utfordringane knytte til infrastruktur, luftforureining og inneklima i barnehage og skule.

At Nasjonal transportplan har eit lyft for gang- og sykkelveg og trafikksikring av skulevegar, er god folkehelsepolitikk. Å redusera økonomiske forskjellar i befolkninga – tiltak mot barnefattigdom – er å gi grunnleggjande økonomisk tryggleik til alle. Det bidrar til betre helse. Vi må tenkja folkehelse på alle politikkområda.

Førebygging og folkehelse er sjølve ryggrada i helsepolitikken. Samhandlingsreforma, som er ei retningsreform for helsevesenet, har dette som sitt utgangspunkt. Førebygging skjer der folk bur og lever sine liv. Derfor er kommunepolitikken viktig, derfor er kommunehelsetenesta heilt sentral.

Senterpartiet er svært glad for den opptrappinga av helsestasjonar og skulehelsetenesta som er varsla i meldinga. Dette er lågterskeltiltak som når alle barn og unge, og der ein kan ha tidleg innsats og driva god førebygging.

Forutan kosthald og fysisk aktivitet utgjer også rusmidlar og stråling ei folkehelseutfordring. I 2008 var det ifølgje Folkehelseinstituttet 4 000 innleggingar i somatiske sjukehus forårsaka av alkoholrelaterte lidingar. Halvparten av pasientane ved landets psykiatriske akuttavdelingar har problemfylt bruk av rusmiddel. Mellom 50 000 og 150 000 barn lir på grunn av vaksne sitt rusmisbruk. Derfor er restriktiv alkoholpolitikk god folkehelsepolitikk for å sikra fridom for alle, ikkje berre for nokon få.

Noreg ligg i verdstoppen når det gjeld føflekkskreft. Det er ein direkte samanheng mellom bruk av solarium og kreft. Verdas helseorganisasjon plasserer solarium i same kategori som røyking og asbest. Fleire land har innført aldersavgrensing og krav til betening. 73 pst. av befolkninga ønskjer, i følgje Kreftforeiningas undersøking, 18-årsgrense i Noreg. Då regjeringa i fjor innførte 18-årsgrense, raljerte Høgre og Framstegspartiet over forslaget. Men dei er i utakt med befolkninga når dei meiner at ein ikkje skal førebyggja blant barn og unge.

Opposisjonen, som er einig om mykje på helseområdet, er tilsynelatande også einig om ikkje å ha ein aktiv folkehelsepolitikk. Fleire gode tiltak står i fare: gratis frukt og grønt, fysisk aktivitet i skulen, tobakksskadelova, alkohollova, 18-årsgrense på solarium, avgiftspolitikk på rusfeltet, avgiftspolitikk på kosthaldsfeltet, reklameforbod mot alkohol, skjenketider, vinmonopolordninga, fjernsynsreklame for alkohol – og ein vil også ha fjernsynsreklame for smertestillande tablettar, for å nemna noko.

Opposisjonen er på tilbodssida i valåret. Det hjelper lite når ein ikkje er einig om det aller mest grunnleggjande i helsepolitikken, nemleg folkehelsepolitikken.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [16:39:19]: Helse henger sammen med måten vi organiserer samfunnet vårt på. I det store bildet har vi en god helse, men det er utfordringene vi er satt til å ta tak i fra denne sal. Hovedutfordringene er at de sykdommene vi nå får, skyldes måten vi lever på: litt for mye salt, litt for mye sukker, usunt fett – ja, vi er litt for lite fysisk aktive. Og vi vet at fysisk aktivitet også kan henge sammen med vår psykiske helse. Som det gode sentrumspartiet Kristelig Folkeparti er, sier jeg at ja, jeg har selv et ansvar for min helse, og samfunnet har et ansvar. Eller sagt på en annen måte: Helse er både et individuelt og et offentlig ansvar.

Jeg har en visjon om at de gode folkehelseløsningene skal være så nær at jeg snubler over dem. Det er dem jeg skal velge når jeg er litt sulten og går inn i kiosken. Det er dem jeg skal velge når jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre i helgen. Hvis vi ser ti år tilbake, fant vi firepakninger med epler på bensinstasjonene. Nå er det enkeltepler til fem kroner. Det har skjedd en endring. Det er flott. Og det er veldig bra at det er mange som sier: Vi vil. Vi vil ta de sunne valgene. Men da må vi også legge til rette for det. De må være så snublende nær. En tursti i nærområdet med universell utforming må være snublende nær; en tursti som alle vet om, og som alle kan bruke.

Det er en samlet komité som sier at gode oppvekstvilkår for barn og unge er blant de viktigste oppgavene i samfunnet. Det er viktig i seg selv, men det legger samtidig grunnlaget for en helse for resten av livet. 21 organisasjoner, som representerer to millioner mennesker, har skjønt det. De har sagt at de vil ha en time fysisk aktivitet i skolen nå. Vi vet at fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen, gir mer fysisk og psykisk overskudd, bedrer hukommelsen og øker selvtilliten. Dette er en medisin som jeg kjenner jeg blir litt rørt av. Tenk om vi kunne gjøre noe, slik at våre unger får litt mer selvtillit når de går ut av skolen? Noe som gjør at de litt oftere sier: Ja, jeg kan noe! Fysisk aktivitet kunne være det som gjorde dem litt rakere i ryggen. Fysisk aktivitet kunne være det som ga dem økt selvtillit. Jeg tror at dette er noe vi må gjøre. For det er de gode mønstrene vi må legge til rette for. Da helsedirektør Bjørn Guldvog presenterte nøkkeltallene for helsetjenesten, sa han at

«framtidens helse blir skapt gjennom å satse på dem som er unge i dag».

Det er en god setning, en viktig setning å ta med seg. Det dreier seg om fysisk aktivitet, det dreier seg om ernæring, og det dreier seg om psykisk helse – det må være innsatsområdene våre.

Solen skinner i dag. Det er godt å ta seg et bad. Vi kan ikke gjøre det akkurat nå. Det er et individuelt ansvar, for familien og for fellesskapet, at vi lærer oss å svømme. Det er store forskjeller. I min hjemkommune, Fredrikstad, er det en skole som i løpet av de fire siste årene har gitt 152 undervisningstimer i svømming, mens en annen skole bare gir svømmeundervisning til dem som ikke kan svømme. Dette er ikke noe brudd på noen av læreplanene, for den sier ikke så mye om hvor mange timer man skal ha. Men Kristelig Folkeparti mener at det å kunne svømme er viktig, og vi vil innføre en nasjonal prøve i svømming for fjerde klasse.

Forbrukermakt er viktig, og det ser vi på nedgangen i bruken av palmeolje. Vi vet også at det innenfor næringsmiddelindustrien er et stort forsknings- og utviklingsmiljø som tar de viktige stegene, fra FoU og inn i produksjon. Det er viktig, og derfor har vi tillit til den forpliktende avtalen som nå er inngått mellom næringen og regjeringen med tanke på markedsføringen av usunn mat og drikke overfor barn og unge.

Man sier i meldingen at folkehelsepolitikken skal være kunnskapsbasert. Det er viktig. Det sa også Bondevik II-regjeringen. Da vet vi også at den kunnskapen vi har om å bruke nærmiljøene, er viktig å ta med seg videre. Vi vet at de frivillige organisasjonene gjør mye godt folkehelsearbeid. Da må vi satse på frivilligheten. Godt folkehelsearbeid handler til sjuende og sist om å mestre hverdagen, om vi er barn, unge eller gamle.

Borghild Tenden (V) [16:44:39]: Helse er et viktig område i politikken fordi det inngår i så mange politikkområder, som flere har vært inne på. Selv om Venstre ikke sitter i helse- og omsorgskomiteen i denne perioden, har vi selvsagt vært – og er – opptatt av dette temaet og fremmet en rekke forslag i løpet av fireårsperioden. Vi har fremmet både representantforslag og forslag i våre alternative budsjetter. Alt har selvsagt blitt nedstemt av regjeringspartiene. Noen av Venstres forslag blir fremmet i salen her i dag, så muligheten er der fortsatt.

Fram til omtrent 1950-tallet var smittsomme sykdommer vår største helseutfordring. Løsningen på de smittsomme sykdommene var ikke bare den revolusjonerende behandlingen med antibiotika. Det var også kunnskap om hygiene, satt i system gjennom folkeopplysning. Dermed kunne man forebygge antallet nye sykdomsutbrudd, samtidig som man hadde et tilbud om medisin til dem som var rammet av infeksjoner.

I dag er det de ikke-smittsomme sykdommene som fyller legekontorer og sykehus. I dag består nesten halvparten av sykefraværsstatistikken av muskel- og skjelettlidelser, altså kroniske plager og lidelser, og nærmere 20 pst. av fraværet skyldes lettere psykiske lidelser.

Som gammel gymlærer vet jeg at fysisk aktivitet er godt for både kropp og sjel. Jeg er derfor glad for at vår helseminister er så tydelig på dette området. Folkeopplysning og gode rollemodeller er viktig.

Kosthold er godt beskrevet i meldingen vi nå diskuterer, og det er også derfor Venstre i dag fremmer et konkret forslag om å fjerne moms på frukt og grønt, slik at det blir billigere å leve sunt. Det er mulig å bruke skattepolitikken til å fremme folkehelsen. Det har innføringen av sukkeravgiften vist oss. Venstre mener også at friluftslivet må prioriteres høyere for at vi skal nå de målene vi vil i folkehelsepolitikken. Tilskuddet til friluftstiltak må derfor styrkes. Det samme må frivillige organisasjoner som organiserer helsefremmende aktiviteter. Mange av oss vet hvor mye helse som ligger i å gå en tur i naturen.

Psykisk helse er – som beskrevet i meldingen – i økende grad årsak til frafall og sykmeldinger. Folkehelseinstituttet anslår at de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene for psykiske lidelser i Norge beløper seg til mellom 60 mrd. kr og 70 mrd. kr årlig. Beløpet omfatter tapt arbeidsfortjeneste, sykepenger, trygdeutgifter, sosiale ytelser og behandlingskostnader. Ifølge Verdens helseorganisasjon er psykiske lidelser, målt i sykdomsbyrde, den mest kostbare av alle sykdomsgrupper i Norge. Det sier meg at vi trenger å satse på å styrke folks psykiske helse, helst så tidlig i livsløpet som mulig. En nasjonal opptrappingsplan for helsestasjonene er derfor helt nødvendig. Det samme vil gjelde for skolehelsetjenesten, og derfor vil Venstre gjøre helsesøstrene langt mer tilgjengelige for skoleelever enn de er i dag.

Derfor fremmet Venstre nå i vår et representantforslag om et lavterskeltilbud i kommunene med elleve forslag, som alle er viktige forebyggende tiltak i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner om å forebygge mer fremfor å reparere. Representantforslaget ble godt mottatt i komiteen, men selvsagt nedstemt. Venstre fremmer i dag forslag om å styrke utdanningen av helsesøstre og forslag om å styrke skolehelsetjenesten. Venstre har også et forslag for å bedre tilgangen til psykologer i kommunene ved å innføre en prøveordning med fastpsykolog i kommunene, og ved å bedre tilskuddsordningen slik at flere psykologer ansettes i kommunene.

Forebygging er alltid det beste, og jo raskere man kan få god hjelp, jo bedre. Det er viktig å tilrettelegge for å styrke individet og dets muligheter til å ta ansvar for seg selv, samtidig som samfunnets mindre ressurssterke grupper vil kunne få tilbud og hjelp til veiledning etter behov. Det vil føre til store besparelser for samfunnet og gi økt livskvalitet for den enkelte.

Til slutt tar jeg opp Venstres forslag som er omdelt i salen.

Presidenten: Representanten har tatt opp de forslagene hun viste til.

Statsråd Jonas Gahr Støre [16:48:50]: En av mine viktigste ambisjoner som helse- og omsorgsminister er å sette folkehelsepolitikken høyt på dagsordenen. Det er mange grunner til det. Jeg synes komiteens leder ga én god grunn, nemlig at alt det vi bruker på sykehus, på mange måter kan ses på som prisen for det vi mislykkes med andre steder i samfunnet. Folkehelse er altså nøkkelen og inngangen til å nærme seg dette store spørsmålet. Derfor denne meldingen, som nå har fått god behandling i komiteen, og debatteres i salen.

Jeg vil slutte meg til dem som sier at stort sett har nordmenn god helse. Levealderen øker, og det har vært en betydelig reduksjon i tidlig død av hjerte- og karsykdom de siste tiårene. Folk vurderer sin egen helse som god. Velferdsutvikling og levekår er blant de viktigste påvirkningsfaktorene for den gode helsen. Utviklingen av den norske velferdsstaten og de universelle velferdsordningene er derfor god helsepolitikk – moderne politikk for det 21. århundre – med felles gratis skole for alle barn og unge, bedre boliger, bedre vann- og sanitærforhold, vaksinasjonsprogrammer, en god offentlig helsetjeneneste og et arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes rettigheter, helse, miljø og sikkerhet, og med en vilje til omfordeling og rettferdig fordeling.

Den positive utviklingen viser at vi har løst mange helseproblemer. Nå må vi ruste oss for å møte nye utfordringer. Vi lever lenger, og det er en ren bonus for velferdsstaten, men samtidig betyr økt levealder også flere syke eldre som trenger hjelp, og at flere rammes av kreft, hjerneslag og andre kroniske sykdommer. Sykdomsbildet endrer seg med endret levemønster knyttet til livsstil, til hva vi spiser og drikker og til et stillesittende liv. Og psykiske lidelser utgjør en større del av sykdomsbelastningen, noe vi har debattert mange ganger i denne komité og i denne sal. Den medisinsk-teknologiske utviklingen gjør at vi kan behandle mer og flere enn før, og folks forventninger til helsetjenesten øker.

Samtidig er det slik at vi ser sosiale forskjeller i helse; vi ser dem nettopp der. Selv om alle grupper i Norge har fått bedre helse, er ikke de sosiale forskjellene borte. Folks helse henger nært sammen med levekår og sosiale forhold. Levealderen har økt mest i grupper med lang utdanning og høy inntekt.

Regjeringen synliggjorde disse forskjellene i stortingsmeldingen om utjevning av sosiale helseforskjeller, som ble lagt fram i 2007. Siden da har Helsedirektoratet laget årlige rapporter for å følge utviklingen i arbeidet for å redusere disse forskjellene. Rapporten for 2012, som publiseres i disse dager, viser at Norge er det landet i Europa som har minst forskjeller i inntekt, og at dette henger sammen med den skattepolitikken og betydelige omfordelingen som finner sted gjennom velferdsordninger. Dette er ikke enkle tiltak, det er ikke slik at vi bedrer folkehelsen ved å trykke på enkelte beslutningsknapper. Dette er en sammensatt politikk.

Utfordringene må møtes med en folkehelsepolitikk som trekker lærdommer av fortiden og tilpasser seg utfordringene som vi nå møter. Det skal være en politikk som bygger på den norske velferdsmodellen, og som utvikler seg ved å dra nytte av erfaringer og ny kunnskap. Fortsatt vil derfor arbeid til alle, barnehage til alle, en god skole og en tilgengelig helsetjeneste være viktig. Men vi skal også legge mer vekt på deltagelse og inkludering. For meg er det en videreutvikling av demokratiet. Vi har et spesielt ansvar overfor barn og unge, og derfor må hovedinnsatsen rettes inn her.

Folks helse påvirkes først og fremst av forhold som ligger utenfor helsesektoren. Derfor burde denne debatten egentlig finne sted i alle andre komiteer i Stortinget og i en sal som også engasjerte representanter langt utenfor helseområdet. Men en sterk offentlig helsetjeneste er likevel en viktig forutsetning for god helse og for å utjevne sosiale helseforskjeller. Utfordringene er en felles oppgave for hele samfunnet, og de må møtes på tvers av sektorer, nivåer og fagmiljøer. Folkehelsemeldingen bygger på denne erkjennelsen, og her er det slik at bidrag fra andre statsråder i regjeringen har vært vel så viktige som de som er kommet direkte fra Helsedepartementet. Hensynet til befolkningens helse skal og bør inngå i alle sektorer. Det er det viktigste vi kan gjøre for å styrke folkehelsearbeidet i fremtiden.

Jeg er glad for at en samlet komité slutter seg til de ambisiøse målene vi har for denne politikken. Vi har en enestående mulighet til å ta tak i dagens helseutfordringer, med et samfunn preget av sosial trygghet, tillit – og med orden i økonomien. Men det er trekk ved utviklingen som påvirker folks helse i negativ retning, og det har vært berørt i denne debatten: Fysisk aktivitet som en naturlig del av arbeid og daglige gjøremål, er redusert eller nesten borte. Barn blir kjørt til skole og aktiviteter i stedet for å gå eller sykle. Voksne kjører bil til butikken og tar rulletrappen opp og ned, vi tilbringer stadig mer tid foran tv- og dataskjermen, og vi svømmer dårligere.

Mat er tilgjengelig nærmest døgnet rundt på møteplasser, arrangementer, bensinstasjoner og i kiosker. Ofte er det usunne matvarer som er lettest tilgjengelig. Regjeringen har som mål å gjøre det lettere å velge sunt. Vi vil sørge for bedre merking av mat, vi skal skjerpe kravet til næringsinnholdet i matvarer, og vi skal arbeide for å etablere en smilefjesordning på serveringsstedene. Vi vil invitere bransjen til samarbeid om merking av energi- og næringsinnhold for mat- og drikkevarer. Vi vil legge bedre til rette for fysisk aktivitet i hverdagen, og vurdere hvordan skoledagen kan organiseres slik at elevene sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag.

Helsemyndighetene vil samarbeide tett med veimyndighetene for å få flere til å gå eller sykle. Om kort tid etablerer vi et nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, som bl.a. skal formidle forskningsbasert kunnskap til barnehager og skoler. I løpet av 2014 setter vi i gang en kampanje for fysisk aktivitet – litt inspirert av røykekampanjene, men nå med et annet fortegn – der befolkningen får informasjon om hva fysisk aktivitet faktisk gjør for kropp og sjel.

Så har vi omtalt helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som kommer fram når revidert nasjonalbudsjett vedtas i denne sal. Vi vil også stimulere ytterligere til utvikling av frisklivstilbud og lærings- og mestringstilbud i kommunene, som vist i revidert nasjonalbudsjett.

Helse- og omsorgstjenesten har et spesielt ansvar for å støtte det forebyggende arbeidet i andre sektorer gjennom å være en faglig og politisk pådriver. Innstillingen fra komiteen viser at det er tverrpolitisk enighet om at helse må ivaretas i all politikk. Det lover godt for folkehelsearbeidet fremover. Men vi må et skritt videre. Det er ikke bevilgninger, vedtak, regler og lover alene som kommer til å regulere dette. Det er en fin balanse mellom individuelt ansvar og samfunnsansvar, og ikke minst tilrettelegging – i frivillige organisasjoner, fagbevegelse, næringsliv, arbeidsgivere, i hele det sivile samfunnet og i det brede lag av folket. Det trengs en ny tilnærming som motiverer og inspirerer hver enkelt.

Vi vil samarbeide mer – og inviterer til det – med næringslivet. Det er en økende forståelse for at folkehelse er en viktig del av næringslivets samfunnsansvar. De som jobber i næringsliv og arbeidsliv, er også foreldre, og de vet hva det handler om. Enkle tiltak som å plassere frukt og grønt godt synlig i butikken, og å minske størrelsen på brusflasker og porsjoner, er tiltak som monner. Og norsk mat- og drikkeindustri, som har fått ned sukkerinnhold, kan gå videre og få ned saltinnhold og ytterligere sukkerinnhold.

I møtet med mat- og drikkevarebransjen har vi samme oppfatning av utfordringene med fedme og overvekt, og det at den industrien nå sier at dette er et problem, er et steg i riktig retning. Vi vil begrense markedsføring av usunn mat og drikke til barn som ett av flere tiltak for å fremme gode kostvaner, og jeg er som kjent blitt enig med mat- og drikkevarebransjen om å etablere en forsterket, bransjestyrt reguleringsordning. I innstillingen virker det, bl.a. fra Høyres side, som at dette nærmest kom av seg selv, men jeg tror at planen om å gjennomføre en forskrift om det ikke ble en slik enighet, medvirket til at vi fikk den forståelsen – iallfall hvis vi skal tro næringen selv. Derfor ligger det i skuffen i departementet en regulering som kan brukes, om evalueringen i 2015 viser at dette ikke har ført til de ønskede resultater, men det tror jeg det kommer til å gjøre. Jeg tror vi er på et godt spor.

Jeg møter den samme positive oppslutningen i nøkkelsektoren – den frivillige sektor, det sivile samfunnet, der den sosiale kapitalen formes og forvaltes. De frivillige representerer en betydelig ressurs i folkehelsearbeidet. De gjør en uvurderlig innsats, spesielt når det gjelder fritidsaktiviteter for barn og unge. Vi ønsker at de frivillige skal bli enda viktigere samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet, som i omsorgsarbeidet, noe som er hovedbudskapet både i omsorgsmeldingen og i denne meldingen.

Derfor har jeg i samarbeid med Røde Kors invitert til et seminar med frivillige organisasjoner 27. juni, i neste uke. Der ønsker jeg å få innspill til hvordan frivillige organisasjoner kan bidra i oppfølgingen av stortingsmeldingene Morgendagens omsorg og folkehelsemeldingen. Jeg vil også etablere et nasjonalt kontaktforum for å styrke dialog og samarbeid om folkehelseutfordringene mellom frivillige organisasjoner og myndighetene.

Til sist så er det et representantforslag om å styrke aktivitets- og folkehelsetilbudet for mennesker med utviklingshemming, og virkemiddelet skal da være å sikre midler til Special Olympics Norges arbeid for mennesker med funksjonshemming. Jeg er fullt ut enig i at mennesker med psykisk utviklingshemming skal sikres et godt aktivitetstilbud med bevegelse, lek og fysisk aktivitet. Vi beveges alle av å se den nytten slik aktivitet har. Gjennom spillemidlene til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité, NIF, legger regjeringen til rette for at personer med nedsatt funksjonsevne kan delta i idrettsaktiviteter.

Mennesker med utviklingshemming er ofte avhengig av det offentlige når det gjelder små og store valg i livet. Samtidig har de den samme retten til et selvstendig liv, og de skal ha de samme valgmulighetene som andre. Dette gjelder også muligheten til delta i idrett eller i andre aktiviteter i dagligliv og fritid – og i kjerneaktiviteten, som er friluftsliv. Regjeringen arbeider med en stortingsmelding om levekår og tiltak for personer med utviklingshemming. Fritid og idrett er et av temaene som blir tatt opp her.

Til slutt: Vi skal utvikle dette arbeidet i tråd med Samhandlingsreformen. Skal vi få mest mulig helse igjen for ressursene, må vi prioritere forebygging. Regjeringens forslag om å legge fram en folkehelsepolitisk melding for Stortinget hvert fjerde år vil legge grunnlaget for en helhetlig drøfting. Da blir det ikke hvert tiende år, som representanten Høie var inne på – det tror jeg vi alle er enige om.

Folkehelsearbeid er samfunnsbygging. Smittevernarbeid og hygienearbeid var en forutsetning for utviklingen av velferdsstaten og det moderne Norge. Vi skal fortsatt ha smitteberedskap, men en fortsatt prioritering av folkehelsepolitikk vil også være like viktig for velstand og fellesskap i det 21. århundret.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Irene Sjøli (H) [16:58:57]: Det er min påstand at et perfekt eksempel på forebyggende folkehelsearbeid er at et foster får god omsorg før det blir født. Det handler med andre ord om å sikre en god svangerskapsomsorg, inkludert jordmortjeneste i kommunene og følgetjeneste til fødeavdelingene, men selvfølgelig også omsorg for kvinnen, at hun har et egenansvar.

For fire år siden behandlet vi fødselsmeldingen her i Stortinget. Den kom etter at fagrådet for fødselsomsorg og Statens helsetilsyn kom med krass kritikk av den tjenesten. Det har nå gått fire år siden Stortinget behandlet den meldingen, og bl.a. for å styrke det forebyggende helsearbeidet skulle det utarbeides faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen. Disse retningslinjene foreligger fremdeles ikke, og mitt spørsmål er: Når kan vi forvente at regjeringen følger opp Stortingets vedtak?

Statsråd Jonas Gahr Støre [17:00:07]: Nå merket jeg meg ikke akkurat den observasjonen i merknadene fra Høyre til folkehelsemeldingen, men jeg hører spørsmålet fra representanten. For å kunne gi henne et presist svar på det vil jeg konsultere i departementet og sørge for at representanten får et godt og opplysende svar i brevs form.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:00:33]: Vold mot kvinner er ikke bare kriminalitet, det er også et stort helseproblem.

Statsråden sa i sitt innlegg at han ønsker å sette folkehelse høyt opp på dagsordenen. I dagens Vårt Land er det en kronikk fra rød knapp-kampanjen Stopp vold mot kvinner, som gir statsråden to utfordringer som jeg ikke egentlig synes innstillingen omtaler. Derfor drar jeg det opp nå.

Det går på forebygging av vold, og at denne kampanjen gir statsråden to utfordringer. De utfordrer ham for det første til å få på plass en nasjonal strategi for forebygging av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og at statsråden også tar ansvar for å få på plass en holdningsskapende kampanje.

Mitt spørsmål er om statsråden kan ta med seg dette i det videre arbeidet med hensyn til å sette folkehelse høyt på dagsordenen.

Statsråd Jonas Gahr Støre [17:01:39]: Det var en god artikkel i Vårt Land, og det er et godt spørsmål. Departementet har begynt arbeidet med svaret. Jeg mener at det er viktig å ha den dialogen, og dette tar jeg veldig på alvor. Vi har tatt opp dette med vold som et helseproblem også i stortingsmeldingen om vold i nære relasjoner, som jeg arbeidet meget nært med justisministeren om. Svaret er ja, vi arbeider for å styrke spesialisthelsetjenestens og helsetjenestens kapasitet til å håndtere det helseproblemet vold er, og vi har også omtalt vold som et helseproblem i folkehelsemeldingen. Det er et uttrykk for en bevissthet om det.

Det er også slik at Verdens helseorganisasjon i løpet av de siste 10–15 årene har sett betydningen av å sette vold på dagsordenen som et helseproblem. Dessverre er det slik at det treffer begge kjønn og alle aldre, men særlig kvinner. Derfor fortjener det å bli problematisert også i en sånn sammenheng, så jeg er glad for at representanten understreker det i dette spørsmålet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tove Karoline Knutsen (A) [17:02:54]: Det finnes et sørafrikansk begrep som uttales «o-buntu». Ubuntu er en slags felles betegnelse for en livsholdning som bærer fram ideen om at vi blir menneskelige gjennom møtet med andre. «Jeg er meg fordi du er deg fordi vi er noe sammen – i et fellesskap», sier man i Sør-Afrika. Ubuntu er trua på et bånd som er universelt og knytter det genuint menneskelige sammen. Det er et flott ord med en viktig påminnelse til oss alle.

Ubuntu er nær i slekt med sider av det helhetlige helsebegrepet som skisseres i den meldinga vi debatterer i dag, fordi begrepet nettopp dreier seg om betydninga av fellesskap. Kanskje kan ordet inngå i den forståelsesramma vi skal ha for det breie folkehelsearbeidet regjeringa har tatt initiativ til, og som også berører noe av det mest personlige og menneskelige ved våre liv: det vi er sammen med andre.

Folkehelsemeldinga er ny, og den er banebrytende. Med denne meldinga forteller regjeringa om hvordan man vil utmeisle en politikk som kan bidra til bedre fysisk og psykisk helse for folk gjennom hele livsløpet, og vi adresserer de viktige utfordringene knyttet til de ulike fasene i livet. Jeg vil spesielt peke på at vi tydelig må fokusere på vår psykiske helse, på sosiale relasjoner og gode fellesopplevelser.

Vi vet at ensomhet, psykiske problemer og rusproblemer kan forebygges med målrettede tiltak som fremmer trivsel, deltakelse og samhold. Derfor er det så viktig å forstå og anerkjenne det helsefremmende ved f.eks. kunst og kulturaktivitet, og at vi kan ha gode arenaer for å samles både for publikumsopplevelser og egen deltakelse. Dette er kvaliteter ved livet vårt, både når vi er barn, unge og voksne – og ikke minst i våre eldre år.

Det er vel ikke til å legge skjul på at vi som samfunn kanskje ikke fullt og helt anerkjenner de kulturelle og åndelige behovene hos den eldre befolkninga. Vi snakker iallfall ikke så veldig mye om det. Men også når vi blir eldre, har vi mennesker drømmer og ønsker for våre liv. Vi har behov for å kunne delta, gi av vår erfaring, oppleve, og være inkludert i lokalsamfunnet. Heldigvis har regjeringa bevilget penger til gode kulturtiltak spesielt rettet mot eldre og andre som ikke så lett når de generelle tilbudene.

Det er mange som er opptatt av – og som kan noe om – hvordan de skapende kreftene i kunst og kultur påvirker helsen vår. Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag har man forsket på enkeltmenneskers og gruppers deltakelse i kulturlivet og sett på sammenhengen med helse. For mange grupper er sammenhengen veldig tydelig. Det dreier seg om smertelindring, om å bedre folks psykiske helse ved f.eks. å dempe angst, og om å øke kognitive og språklige ferdigheter.

Forskerne i Nord-Trøndelag peker på at vi trenger mer forskning for å få det fulle bildet av de mulighetene som ligger i koblinga mellom kultur og folkehelse. Det tror jeg de har rett i. Ikke minst burde flere ha undersøkt den innvirkninga musikk har på demente, både når det gjelder å oppnå ro og psykisk velbefinnende, og for å finne tilbake litt av det språket som er gått tapt.

Et annet godt eksempel finnes i Asker. På Sem gård ble senteret NaKuHel – altså natur-kultur-helse – opprettet i 1994 av professor Gunnar Tellnes, som lenge hadde sett behovet for å koble disse dimensjonene og sette samspillet mellom dem i fokus. Senteret er organisert som en stiftelse og drives i stor grad gjennom frivillig innsats. Her er et stort antall aktivitetsgrupper i sving, med f.eks. musikk, litteratur, lokalhistorie og turaktiviteter på dagsordenen – med bedring av deltakernes helse som et viktig mål.

Brukerundersøkelser viser at dette virker etter hensikten. En av deltakerne på senteret sa det slik: Som en omsorgsfull gartner steller en pjuskete blomst, ga NaKuHel-senteret meg akkurat den næringsrike jorda og et passelig klima som jeg fikk hente meg inn i og vokse på.

Jeg er opptatt av det helsefremmende perspektivet i folkehelsearbeidet, det som legger til rette for at vi kan leve glade, gode, sosiale og aktive liv. Det perspektivet er sentralt i den store fortellinga om den rød-grønne regjeringa, fra Soria Moria og fram til i dag. Det er det jeg vil kalle ubuntu i den politikken som skal bære oss også i framtida.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Are Helseth (A) [17:08:08]: I folkehelsemeldingen har lokalsamfunnene og kommunene en betydelig del av gjennomføringsansvaret. Lokalt gjøres allerede mye godt folkehelsearbeid. For å bli enda bedre trenger vi modeller som deler erfaring og ny kunnskap.

Derfor vil jeg følge opp Tove Karoline Knutsens eksempel og referere til natur-kultur-helse-senteret i min nabokommune Asker. Dette senteret har 20 års erfaring med helsefremmende arbeid. De samler og formidler kunnskap om opplevd god helse gjennom natur- og kulturopplevelser, fellesskap, selvorganisering og mestring. De fokuserer på den mentale dimensjonen av helsebegrepet, balanse, glede og mestring.

Gjennom selvstyrte grupper og satsing på det friske i mennesket oppnås gode resultater med svært begrensede budsjetter. Barn og unge er en viktig målgruppe. Denne høsten gjennomføres et pilotprosjekt sammen med grunnskoler i Asker. NaKuHel fremhever betydningen av kreative aktiviteter for barn og unge i nærmiljøet som bidrag til å fremme livskvalitet og forebygge psykiske lidelser. Pilotprosjektet er et første steg mot å etablere NaKuHel-fag i grunnskolen.

Senteret har et godt samarbeid med hjemkommunen, Asker kommune. Samarbeid med andre kommuner skal bidra til å spre kunnskapen regionalt og nasjonalt.

NaKuHel-modellen er innovativ og annerledes, og jeg mener den er et viktig bidrag til nye skritt i folkehelsearbeidet i Norge. Senteret utreder hvordan konseptet kan videreutvikles som et regionalt inspirasjons- og kunnskapssenter for kommuner og frivillige organisasjoner for å nå målene i folkehelsemeldingen.

Jeg sa at her oppnår man masse resultater med svært begrensede midler. I debattene vi har om folkehelsemeldingen – akkurat som i dem vi hadde om Samhandlingsreformen – blir det ofte sagt at for å kunne starte forebyggende helsearbeid, må man først ha store bevilgninger. Noe trenger bevilgninger, men akkurat på det forebyggende området er det masse som ikke koster én krone. Det koster ikke mer å lage en god arealplan i en kommune enn en dårlig. Det koster ingenting å ikke sette ut en colaautomat på en skole, og det koster ingenting å gi en man møter om morgenen et smil og hilse. Da utløses gladhormoner i hjernen både hos den som smiler og den som mottar smilet, og så lever vi noen sekunder lenger.

Knut Storberget (A) [17:11:24]: For å følge opp siste taler må jeg si at det meste av det positive du kan gjøre på dette området, koster svært lite, men er svært lønnsomt. I så måte vil jeg gi honnør til både statsråden og regjeringa for å være så tydelige på dette feltet. Det har betydning også utenfor helsepolitikken – at vi beveger oss fra et reparasjonssamfunn til et forebyggende samfunn, enten det er i sosialpolitikken som sådan, justispolitikken eller mer definert inn i helsepolitikken.

Denne typen debatter som ren metode syns jeg Stortinget skulle dvele mer ved og gi høyere status. I så måte er jeg glad for så tydelig melding og så tydelig perspektiv som jeg har sett i løpet av det siste. Det trengs. Det trengs ut ifra et livskvalitetsstempel, men det trengs også i aller høyeste grad ut ifra en diskusjon om hvor stor kapasitet velferdssamfunnet – og særlig det offentlige – skal ha i framtida. Da trenger man å diskutere forebygging. Ved siden av alle effektivitetsdebatter vil forebygging, tror jeg, bli mer og mer politisk viktig. Derfor er denne typen debatt og den meldinga vi nå behandler, svært viktig.

Jeg mener også at mange av de tiltakene vi ser i folkehelsepolitikken – det være seg mot tobakk, alkohol og mange andre gode tiltak – i stor grad dreier seg om å være frihetsskapende tiltak. Derfor er jeg uenig med representanten Kjønaas Kjos som fokuserte mer på tiltak som begrenser folks frihet. Mange av disse tiltakene utvider jo folks frihet og gir muligheter for folk, enten det er barn eller voksne, til å leve mer fullverdige liv enn de ellers kunne gjort om ikke tiltakene hadde vært satt inn. I så måte er det et paradoks at de som kanskje er ivrigst på reparasjon og villigst til å bevilge mest mulig penger ved enhver anledning, er dem som kanskje bremser mest på den effektive forebygginga.

Til slutt har jeg lyst til å understreke at forebygging handler om noe mer enn bare at frivillige organisasjoner drar deg med på tur. Jeg ble møtt av Turistforeningen i dag tidlig som hadde gode turalternativer, og vi må ha det også. Men det handler i stor grad om politikk, om tilgjengelighet, om lovverk – som representanten Høye var inne på – og om pris. Kanskje litt utover Fremskrittspartiets marengsargumentasjon. Alkoholpolitikken er et slikt virkemiddel. Bare for noen år siden kom Verdens helseorganisasjon med tall om at 600 000 mennesker dør av alkohol. Én av fire er unge menn. I Norge er disse tallene betydelig lavere. Det viser at man har lyktes i veldig stor grad med den forebyggende politikken i Norge. Politikken har i så måte gitt mye liv og frihet tilbake.

Sonja Irene Sjøli (H) [17:14:33]: Jeg er helt enig med det representantene Helseth og Knutsen uttrykte. Kong Salomo sa også for tre tusen år siden: «Glede i hjertet gir en god helse». Det tror jeg er en observasjon de fleste av oss kan underskrive.

Folkehelse er et krevende område, ikke minst fordi det går langt inn i folks private sfære. Det handler om hvor fysisk aktive vi er, og hva vi spiser. Det handler om våre vaner og uvaner, og det som skjer fra vi står opp om morgenen til vi legger oss om kvelden. Folkehelse kan heller ikke avgrenses til en kort periode i vårt liv. Grunnlaget legges mens vi er barn og følger oss opp gjennom ungdomstiden og voksenlivet. Vi voksne mennesker påvirker igjen våre barn. Helsen vår avgjør stort sett hvor gamle vi blir, og hvordan alderdommen skal fortone seg. Folkehelsen i Norge er generelt bedre i dag enn for noen tiår siden. Levealderen øker for hvert år og er blant de ti høyeste i verden. Endringer i levevaner, bedret kosthold og redusert røyking har bl.a. bidratt til dette. Samtidig ser vi at levevaner varierer mellom sosiale grupper og kan bidra til økte sosiale helseforskjeller.

Frivillige lag og organisasjoner nedlegger hver dag et stort arbeid gjennom å legge til rette for gode friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for oss alle. Ikke minst legges det ned et stort arbeid gjennom barne- og ungdomsidretten, men det når ikke fram til alle. Den fysiske aktiviteten blant nordmenn har gått ned de siste 50 årene, og stadig færre har hardt fysisk arbeid. Vi kjører bil, og mange er opptatt av stillesittende arbeid og aktiviteter på fritiden. Spesielt er det bekymringsfullt at altfor mange barn er inaktive. Anne Lise Ryel i Kreftforeningen har sagt det ganske treffende: «Før måtte vi rope barna inn. Nå må vi jage dem ut.»

Spesielt mener jeg at arbeidet må rettes tydeligere mot påvirkning av helseadferd og livsstil, utvikling av lavterskeltilbud for fysisk aktivitet og planlegging av fysiske omgivelser for å gjøre det lettere å velge en aktiv livsstil. Vi må ha en helhetlig tilnærming til folkehelsearbeidet, økt fysisk aktivitet i skolen, tilgang til svømmeundervisning og svømmehaller er viktige faktorer, og skole og hjem må samarbeide. Skolen kan ikke alene løse utfordringene med å gi barna nok daglig fysisk aktivitet. Det er så absolutt også et foreldreansvar.

Susanne Bratli (A) [17:17:27]: Det er på få områder at Gro sine kjente ord om at alt henger sammen med alt, er så gyldig som det er på folkehelseområdet. Folkehelsemeldinga er derfor ei melding som fortjener at mange flere enn helsepolitikerne er med og diskuterer den. Det er slik at flere av oss burde ha vært oppmerksom på at de politiske valgene vi tar innafor de fleste områdene, på en eller annen måte er et folkehelsevalg.

Tirsdag vedtok vi Nasjonal transportplan for 2014–2023. Transportplanen som skisserer transportpolitikken for de neste ti årene, er også en viktig plan for folkehelsearbeidet. De valgene som ble tatt tirsdag om satsing på kollektivtransport og sykkel- og gangveier i storbyene er viktige for folkehelsen. Jeg kan ikke huske at noen av dem som deltok i debatten, nevnte ordet folkehelse. Men om det var noen av oss som gjorde det, er jeg ganske sikker på at det var i samme setning som man også nevnte ordene gang- og sykkelvei. Det er det som er det mest opplagte område å se i sammenheng med helse. Det å bruke over 8 mrd. kr på gang- og sykkelveier de neste ti årene vil være med på å medvirke til at flere velger å gå og sykle framfor å ta bilen.

Den store folkehelseutfordringa innafor samferdselssektoren er trafikkulykkene. I 2012 mistet 145 mennesker livet i trafikken i Norge, og 699 mennesker ble hardt skadd. Dette er 145 for mange menneskeliv som ble tapt, men det er det laveste tallet på antall drepte og skadde på norske veier siden 1950, og det er 30 pst. lavere enn i 2005, til tross for at trafikken har økt med 12 pst.

De rød-grønne partiene og regjeringen har overoppfylt den gjeldende nasjonale transportplanen når det gjelder penger. Det er viktig, men det er enda viktigere at den har overoppfylt når det gjelder trafikksikkerhet. Det er enda færre drepte og hardt skadde på norske veier nå enn det som var etappemålet i den gjeldende nasjonale transportplan. Og når vi ser at tallet på antall drepte ved utgangen av mai var seks færre enn på samme tidspunkt i 2012, er det grunn til å anta at den positive trenden fortsetter. Nullvisjonen, visjonen om en framtid uten drepte og hardt skadde i trafikken, er en viktig ledestjerne og ligger til grunn for vår tenkning når det gjelder trafikksikkerhet. Men når vi har kommet så langt ned i antall drepte og hardt skadde i trafikken, er det ambisiøst at vi har satt et etappemål for neste nasjonale transportplan på en halvering av antall drepte og hardt skadde. Det vil kreve at vi tar i bruk stadig nye og mer effektive tiltak for en stadig tryggere trafikk. For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet – og dermed også i folkehelsearbeidet – må vi ta i bruk tiltak som er mer målrettede enn de er i dag, tiltak som er kontroversielle, tiltak som faktisk vil kreve modige politikere.

Derfor passer det godt for meg å avslutte mitt siste innlegg fra Stortingets talerstol med følgende hilsen til de politikerne som skal styre landet fra høsten av: Dersom vi virkelig mener noe med en nullvisjon, vil det kreve kontroversielle beslutninger av modige politikere. Vi trenger et bredt spekter av tiltak for å nå ambisiøse etappemål. Folkehelse handler om livet og livskvalitet. Vi har ingen å miste, heller ikke i trafikken.

Are Helseth (A) [17:20:49]: Hvis jeg bare hadde én krone å bruke på helsetjenester, ville jeg brukt den ene kronen på forebyggende helsearbeid. Jeg nevnte i mitt forrige innlegg at natur- og kulturopplevelser kan løfte oss. Det er også noe annet som kan løfte oss: Vi kan løfte oss selv. Selvhjelp er en kraft i dette arbeidet.

Helse er evnen til å mestre hverdagens krav, sa folkeopplyseren Peter F. Hjort. Jeg synes det på en god måte summerer en retning for folkehelsearbeidet. Selvorganisert selvhjelp er en forståelse og et bidrag i folkehelsearbeidet som handler om akkurat dette, å gi den enkelte mulighet til å mestre. Selvhjelpsarbeidet legger til grunn at alle mennesker har iboende ressurser som kan aktiveres, gjenerobres og mobiliseres når livsproblemer oppstår. Selvhjelp er en vei for å finne ressursene og ta dem i bruk. Verdiene av dette helseperspektivet er viktig i folkehelsearbeidet og handler ikke bare om arbeid i selvhjelpsgrupper.

Erfaringsbasert kunnskap om eget problem representerer ressurser som vi hittil nesten ikke har tatt i bruk. Jeg mener dette er en helt avgjørende helsebrønn for framtiden. En videre satsing gjennom kompetansesenteret Selvhjelp Norge og andre tiltak i Nasjonal plan for selvhjelp vil styrke folkehelsearbeidet og en bærekraftig velferdsstat.

Den nasjonale planen for selvhjelp, som nå er til revidering i Helsedirektoratet, har som mål at alle skal ha kunnskap om selvorganisert selvhjelp. Her gjør Selvhjelp Norge et godt og svært viktig arbeid. Selvorganisert selvhjelp gjør oss sterkere som brukere og deltakere i eget liv og i samfunnet. Slik skapes varige og gode forandringer når livsproblemer har vokst seg for store. Det må sies at selvorganisert selvhjelp er en av de solide bunnplankene i vårt folkehelsearbeid.

Jorodd Asphjell (A) [17:23:29]: Først og fremst vil jeg gi honnør til helseministeren som så tydelig har løftet fram folkehelsearbeidet i samfunnsdebatten – gjennom denne folkehelsemeldingen og ikke minst gjennom Samhandlingsreformen, som vi tidligere har hatt til behandling, og ny folkehelselov. Det har gjort at man over hele landet, i organisasjonene, arbeidslivet, kommunene, fylkene og staten, har diskutert hvordan man kan forbedre folkehelsen for innbyggerne.

Bedre folkehelse skapes først og fremst utenfor helsesektoren. Jeg vil sitere forrige utenriksminister:

«Helse er så viktig at det ikke kan overlates til helseministeren alene.»

Jeg tror dagens helseminister er veldig godt fornøyd med det sitatet fra forrige utenriksminister.

Bomiljø, utdanning, arbeid, fritid og sosiale relasjoner påvirker vår helse hver eneste dag. Dette innebærer at vi må ha et stort engasjement og involvering fra mange sektorer i samfunnet. God helse er et felles ansvar. Vi må legge til rette for sunne valg. Å legge til rette for sunne valg handler om å trekke fram noen gode løsninger, samtidig som man er veldig restriktiv på andre områder. Dette vil gjøre at man begrenser de livsstilssykdommene vi ser. Vi ser at livsstilsykdommer blir et større og større problem rundt omkring i hele verden.

En time fysisk aktivitet er et viktig tiltak for å stimulere barn og unge til å være i aktivitet, enten det er i barnehagen eller om det er på skolen. Gang- og sykkelveier er også viktige. Derfor har vi gjennom Nasjonal transportplan lagt opp til en formidabel satsing, for vi ønsker at barn og unge skal sykle til og fra skolen. Å utvide ordningen med gratis frukt og grønt er også viktig, også for at man skal lære å velge det som er sunt.

Jeg husker en dag jeg skulle hente mine barn i barnehagen. Det var en kald vinterdag, og jeg lot bilen stå på tomgang. Da jeg kom ut, sto alle barna i barnehagen og hostet og harket – de hadde lært at det var miljøskadelig. Da lærte barna meg at dette ikke var særlig sunt og godt, og jeg gjorde det ikke flere ganger. Hvis barn, både i barnehagen og på skolen, blir opplært til å være i aktivitet og til hva man skal spise til lunsj og frokost, vil de også oppdra oss voksne til å ta de gode valgene. Derfor er det viktig at vi legger til rette for gode valg, både hjemme, på skolen og i fritiden, og at vi stimulerer alle til det.

Ettersom vi snakker om folkehelse, må jeg tegne meg på talerlisten en gang til. – Da får jeg gå én runde til opp hit.

Wenche Olsen (A) [17:26:40]: God helse er viktig. Den norske befolkningen har stort sett god helse. Kanskje tar vi den gode helsen som en selvfølge helt til den svikter. Det som er utfordrende, er at vi ser store sosiale helseforskjeller. Generelt er det slik at grupper med lang utdanning og høy inntekt har bedre helse og lever lenger. Det er en utfordring vi må ta på alvor. Selvsagt er det slik at alle har et ansvar for egen helse, men samfunnet har ansvar for alles helse. Da må vi gjøre det enkelt å gjøre gode valg.

Altfor ofte handler helsedebattene om reparasjon og behandling av sykdommer og lidelser, ikke hvordan vi kan forebygge dem. Det er ikke alltid like populært å fronte de tiltakene som forebygger. Fremskrittspartiet, som er veldig ivrig etter å debattere rusbehandling, er ikke like villig til å forebygge. De vil at 18-åringer skal kunne kjøpe sprit i dagligvarebutikken i hele butikkens åpningstid. Det betyr at en 18-åring skal kunne kjøpe seg vin, øl og sprit i butikken fra kl. 07 om morgen til kl. 23 på kvelden, samt på søndager og helligdager, og at man i tillegg vil senke avgiftene på tobakk og alkohol og innføre EUs tollregler på disse varene, er vel heller ikke gode tiltak for å forebygge sykdom og lidelser. Venstre som også er et parti som liker å markere seg i rusdebattene, skal ha vin og sterkøl i butikkene. Det er litt spesielt når alle er enige om at det å forebygge er bra, at man ikke vil ha regulative tiltak, som vi vet beviselig virker.

Vi vet at det er viktig for barns læring at de har spist. Det er bekymringsfullt at mange barn ikke har fått i seg mat før de kommer på skolen, eller at de ikke har med seg matpakker. Derfor må vi ha flere opplegg som det de har på Grålum skole i Sarpsborg. For 80 000 kr i året har skolen gratis frokost hver dag – det dekker både kostnader til mat og lønnskostnader til assistent. Tre dager i uken kan elevene kjøpe seg lunsj for mellom 15–25 kr. Både elevene, foreldrene og lærerne er veldig fornøyd med det opplegget. Lærerne sier det har stor betydning for konsentrasjonen til elvene, og at det er positivt i og med at det skaper et godt sosialt miljø. Når vi ser det har så gode resultater, er det jo litt spesielt at Høyre og Kristelig Folkeparti ikke kan slutte seg til at det er viktig at skolene legger til rette for gode måltider og tilbyr frukt og grønt i løpet av skoledagen.

Folkehelse er ikke noe vi kun driver med i helsesektoren. Vi må tenke folkehelse i alt vi gjør. For å låne ministerens ord: Det er bedre å bygge sunne barn enn å reparere syke voksne.

Sonja Mandt (A) [17:29:48]: Som vi har hørt i debatten her, er folkehelse så mangt – fra de store felles tiltakene som løses av fellesskapet, til det hver og en av oss kan gjøre selv.

Vi vet at fysisk og psykisk helse hører sammen, at bruk av kultur og natur, idrett for alle – på alle nivå – tilrettelagte friområder, og allmennhetens rett til svaberget, badeplassen og kyststien er folkehelse. Det er det lett å bli enige om.

Men én ting er vi litt mer politisk uenige om, og det er bruken av og tilgjengeligheten til alkohol, og hva det betyr for folkehelsen. Når Venstre og Fremskrittspartiet f.eks. vil øke tilgjengeligheten – ha vin i butikk og lengre åpningstider – gir det dårlige signaler med tanke på folkehelsen. De sier altså én ting – det er bra med folkehelse – men de vil noe annet.

Velferdsutvalget i Nordisk råd har satt søkelys på alkoholbruk sett i et folkehelseperspektiv i Norden. Utvalgsforslaget, som fikk stor tilslutning på sesjonen, består av tolv godt begrunnede forslag som bør være lette å gjennomføre. Det bes bl.a. opprettet en arbeidsgruppe som skal se på relevansen av all den forskningen som er gjort, for å finne de beste løsningene for å redusere problemene. Det er også viktig å styrke den evidensbaserte forskningen for å kunne se virkningen på kroniske sykdommer, livsstilsykdommer og virkningen på barn og unge som vokser opp i hjem med alvorlig alkoholmisbruk.

Alkolås som alkoholpolitisk tiltak er også nevnt, da ulykker relatert til bilbruk og alkohol har store konsekvenser og rammer mange barn og voksne.

Det pekes også på at vi må samarbeide mer i Norden, mer med EU og med andre aktører for å finne gode løsninger, fordi vi erkjenner at alle land har de samme store utfordringene.

Rådet som kommer fra alle store forskermiljøer, er at tilgjengelighet og pris er de beste virkemidlene. De fleste anbefaler at alle bør følge Norges modell med et vinmonopol. Det å svekke eller uthule vinmonopolet er derfor feil vei å gå hvis vi mener noe med at vi skal påvirke folkehelsen. Det er viktig at en har et bevisst forhold til at også alkoholpolitikken som føres i landet, påvirker folkehelsen.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Are Helseth (A) [17:32:20]: (ordfører for sak nr. 12): Til sak nr. 12, representantforslag fra Fremskrittspartiet om Special Olympics Norge:

En samlet komité er enig med forslagsstillerne i viktigheten av at også psykisk utviklingshemmede får mulighet til å delta i folkehelsefremmende aktiviteter og idrettsaktiviteter. Mennesker med psykisk utviklingshemning er ofte avhengig av god tilrettelegging og organiserte tilbud i regi av idrettslag, andre frivillige lag og foreninger – ofte i samarbeid med lokale myndigheter.

Jeg viser til at regjeringen gjennom spillemiddeltildelingen til Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité legger til rette for bred idrettsdeltagelse i nærmiljøet for personer med nedsatt funksjonsevne, og vil fremheve idrettens arbeid med integrering, der de ulike organisasjonsleddene har ansvar for tilbudene til personer med nedsatt funksjonsevne.

Special Olympics Norge er ikke medlem av Idrettsforbundet – dette forhold tas ikke opp i representantforslaget. Organisasjonen har hatt en samarbeidsavtale med Idrettsforbundet som ble sagt opp tidligere i år etter at Special Olympics Norge hadde inngått et samarbeid med Eurolotto.

Special Olympics-bevegelsen arbeider med utbredelse av idrett for mennesker med utviklingshemning, og mange norske idrettsprofiler støtter organisasjonen med ambassadørarbeid.

Norske idrettsutøvere markerer seg sterkt internasjonalt også her. Special Olympics ble arrangert i Pyeongchang i Sør-Korea fra 29. januar til 5. februar i år. Den norske troppen, med 27 deltagere, vant hele 16 gull-, 10 sølv- og 20 bronsemedaljer. Dette er en dobling sammenlignet med mesterskapet for fire år siden i Idaho, USA. Det er en ære å få gratulere fra Stortingets talerstol. Så gode resultater skyldes kanskje litt organisering og støtteapparat, men det er de aktive selv som viser utholdenhet i treningen, og som er best når det gjelder.

Når det gjelder Fremskrittspartiets verbalforslag i seg selv, mener vi det vil ha sin naturlige plass som en del av Stortingets behandling av budsjettet senere i år.

Kjersti Toppe (Sp) [17:34:59]: Eg har ein kommentar til skulemat. Representanten Høie sa frå talarstolen at skulemat ikkje er staten sitt ansvar, at det er eit val mellom kva for tiltak som har størst betydning for barn sine moglegheiter i skulen, og at det viktigaste for Høgre er at kompetansen hos lærarane vert auka. Eg meiner at Høgre og Høie tar feil.

Å utvida skulefruktordninga og styrka mattilbodet i skulane er ikkje ei skuleprioritering, det er ei helseprioritering. Å satsa på skulemåltid er eit val mellom reparasjon og førebygging. Det er ikkje eit val mellom frukt- og grøntordninga og betre lærarar. Det er eit val mellom å få endå større helseutgifter og behandlingskøar i framtida og å gjera noko for å redusera desse. Det er eit val om å redusera sosiale helseforskjellar i befolkninga, og det er ei helseprioritering for å gi barn og unge like moglegheiter for god helse. Dette er då ei helseprioritering Høgre og heller ikkje Venstre og Kristeleg Folkeparti er villige til å ta. Dei går faktisk til val på at dei skal fjerna frukt- og grøntordninga. Det kan eg ikkje forstå. Det er greitt nok at dette ikkje vart innført av dei, men at ein vil ta vekk gratisepla frå elevane i grunnskulen etter valet, med den grunngivinga at det skal gjera læringa betre, kan eg ikkje forstå. Vi veit betre. Erfaringane med frukt og grønt og skulemåltid viser at det gir betre læring. Det gir meir konsentrasjon, det gir meir ro i klasserommet, og det vert òg rapportert om at det reduserer mobbing. Men for meg er ikkje dette det viktigaste – det er ei helseprioritering.

Så veit vi òg at når det gjeld abonnementsordninga, som desse partia vil ha i staden, har vi solide undersøkingar på at det er eit tilbod for dei ressurssterke. Det fører til sosiale helseforskjellar. Betalingsordninga er for dei som betaler.

Så ein kommentar til Framstegspartiet som viser til at alkoholinntaket har auka i Noreg – og at det er eit bevis på at politikken vår ikkje verkar. Eg må berre få seia at det er eit litt lettvint poeng. Kastar ein eit blikk nedover i Europa, ser ein jammen konsekvensen av kva ein alternativ alkoholpolitikk vil vera – noko Framstegspartiet går inn for.

Framstegspartiet vil bruka forsking som eit tiltak for å betra folkehelsa. Forsking er alltid bra, men det er jo rart at Framstegspartiet nektar å ta inn over seg den forskinga og kunnskapen vi har, om samanhengen mellom ein restriktiv alkoholpolitikk og tilgjengelegheit, og mellom pris og alkoholkonsum.

Statsråd Jonas Gahr Støre [17:38:09]: Noen tilleggskommentarer – den ene går på det med kunnskap. Jeg vil bare vektlegge det i meldingen som sier at vi må samle kunnskap og dra nytte av den.

I min første uke som helseminister besøkte jeg HUNT i Nord-Trøndelag. Jeg skal tilbake for å besøke dem i morgen. Jeg tror det er veldig viktig at dette stortinget signaliserer at vi kommer til å være rede til å støtte en HUNT 4, som sikrer Norge unikt materiale. Det andre er at vi støtter opp om Folkehelseinstituttets mulighet til å drive avansert forskning på folkehelse. Det er veldig viktig for politikkutformingen, og jeg håper at Stortinget vil være det bevisst.

Nå er det slik at jeg som helseminister gleder meg over alt vi har felles i denne sal, og jeg vil ikke snakke noe av det ned. Men jeg vil jo minne om at det er noen dypere forhold her som faktisk trekker i litt ulik retning.

Jeg mener at Fremskrittspartiet f.eks. er veldig gode på å presentere en lang rekke forslag til å styrke reparasjonsevnen, mens de på det som leder til de problemene som må repareres, slipper ganske fritt ut – enten det handler om alkohol eller tobakk. Vi har føflekk-kreft/solarium som et eksempel, hvor man mener at de tiltakene som der er truffet, skal fjernes, eller f.eks. innhold i mat. Både Høyre og Fremskrittspartiet har forslag når det gjelder fordelingspolitikk, som vil trekke i retning av større forskjeller – det blir tidvis også fremhevet som en fordel – men den undersøkelsen som Helsedirektoratet legger fram i dag, viser nettopp at små forskjeller er bra for helse.

Så undrer jeg meg veldig over, og jeg synes Kjersti Toppe holdt et godt innlegg her, at svaret – på utfordringene med mat og fysisk aktivitet i skolen – fra Høyre er å si: læreren. Jeg tenker: Hvor er motsetningen? Vi er alle for bedre og flere lærere. Det er viktig for skolen. Men det er et krysningspunkt mellom helse og læring: det at elevene er rolige, har spist og får delta, og at de er sosialt sett jevnt fordelt. Jeg synes det er en underlig kortslutning og en ganske talende holdning.

Helt til sist: Det er mange forslag om at man skal fjerne avgifter her og fjerne avgifter der. Jeg er ikke imot å se på disse virkemidlene, men jeg tror vi må innse at de har varierende til begrenset virkning på forbruket. På ett område synes jeg det er interessant å se at mens Fremskrittspartiet nå fronter skattefritak for trening på treningsstudioer – det tror jeg treningsstudioene er veldig for, og jeg vil ikke snakke ned betydningen av at flere trener på treningsstudio – sier veldig mange i denne salen, og det er jeg veldig glad for, at det aller viktigste vi kan gjøre, særlig for dem som sitter helt stille, er å bruke en urnorsk ressurs som ligger der helt gratis, og som 80 pst. av oss sier at vi gjerne bruker om vi skal bevege oss, nemlig friluftsliv. Det er ikke bare noe som skal se ut som en prektig holdning til at alle skal gå på tur. Jeg er veldig imponert over hvordan mange kommuner legger til rette for friluftsliv ved å gjøre veien kortere til det som allerede ligger der, og er et unikt folkehelsefortrinn for Norge.

Elisabeth Aspaker (H) [17:41:20]: Skolen er en viktig arena for forebyggende arbeid. Læreplanene legger til rette for at barn og unge skal få kunnskap om hvordan man best kan ta vare på egen helse ved å spise sunt og være fysisk aktiv. Men skolen alene kan ikke berge folkehelsen. Høyre mener at det er avgjørende å forsterke samarbeidet mellom skole og hjem på dette området. Skolen må bidra til å gi foreldrene innsikt i forskning om betydningen av at barn spiser frokost, har med mat på skolen og er i aktivitet også etter skoletid.

Høyre vil legge til rette for daglig fysisk aktivitet for elevene. Kommunene må utfordres til å utnytte det lokale handlingsrommet bedre, og kan f.eks. organisere skoledagen med lengre pauser som gir elevene større mulighet til å være fysisk aktive. Det er unektelig et stort paradoks at vi aldri har hatt flere kilometer med gang- og sykkelveier, men at vi heller aldri har hatt flere foreldre som kjører ungene til skolen, eller unger som får skoleskyss. Samtidig har vi undersøkelser som viser at det å gå til skolen er den beste starten på skoledagen, fordi elevene da møter våknere og kvikkere, og får større utbytte av den første delen av skoledagen.

En god skolehelsetjeneste er også viktig for å forebygge og hjelpe de mange barn og ungdommer som sliter med psykisk sykdom.

Det å forebygge skader kan være et betydelig bidrag til bedre folkehelse. Skadeforebyggende forum er koordinator for 20 kommuner og Sogn og Fjordane fylke, som alle er sertifisert etter Verdens helseorganisasjon-standarden «Safe Communities», eller Trygge lokalsamfunn, som det heter på norsk. Harstad ble i 1994 første norske sertifiserte kommune, og i komitéinnstillingen er det vist til at Harstad, sammen med Os i Østerdalen, har gått i front for systematisk skadeforebyggende arbeid, med godt resultat. I Harstad har helsesøster Solveig Rostøl Bakken og kirurg og professor Børge Ytterstad vært pionerer, og satt varige spor etter seg. Folkehelsegevinsten er udiskutabel når skåldingsskader hos små barn er så godt som utryddet, og når man i kommunen og eldreomsorgen har fått oppskriften på hvordan lårhalsbrudd hos eldre effektivt kan forebygges. Samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer og god ulykkesstatistikk har gjort det mulig å sette inn treffsikre forebyggende tiltak.

Trygge lokalsamfunn bygger på en modell og en metode basert på tverrfaglig samarbeid og lokal innsats på tvers av offentlig og frivillig sektor. Gevinsten av større satsing på ulykkesforebygging er økt livskvalitet, bedre utnyttelse av sykehuskapasitet og klok samfunnsøkonomi.

Ulykker er dødsårsak nr. 1 i aldersgruppen 1–44 år, ikke kreft eller andre sykdommer, som mange kanskje tror. Bedre kartlegging av ulykkesårsaker kan derfor være nøkkelen til sparte liv og flere gode leveår. Et godt skaderegister er derfor et godt folkehelsetiltak.

Karin Andersen (SV) [17:44:27]: Først vil jeg slutte meg fullt og helt til representanten Toppes innlegg og helseministerens siste innlegg.

Jeg er også veldig forundret over at opposisjonen ikke forstår at skolemat og skolefrukt er bra. For å si det sånn, man får ikke særlig mange lærere for noen bananer. Hvis man er opptatt av det, må man prioritere lærere. Det ønsker SV, og det utfordrer jeg opposisjonen på.

Men jeg har tenkt å ta ordet til en annen sak, og det handler om at folkehelse også må handle om at helsevesenet ikke påfører folk helseproblemer. Det er mye medikamentbruk i Norge. Én type medikamenter som det brukes fryktelig mye av, er de såkalte B-preparater: sovemedisiner, beroligende piller og smertestillende tabletter. Det er det man tar, og får, i forbindelse med livets kriser – veldig ofte altfor lenge. Det står i veilederen at man ikke skal ta disse medisinene lenge. Så oppstår det bivirkninger, som blir diagnostisert som ny sykdom, ofte psykisk, noen ganger fysisk, og man blir igjen medisinert. Dette blir folk syke av.

I Sverige og i Danmark har en store faglige enheter på dette, i Norge behandler vi dette sammen med både rus og annet. Dette er ikke rus. Det er ikke mennesker som har søkt rus, det er mennesker som søker demping av en smerte, og som blir påført et helseproblem.

Jeg er veldig glad for de merknadene som er kommet inn om at man nå skal ha en veileder, og jobbe med det. Men jeg tror ikke at det er mangel på veileder egentlig, for den som finnes, er ganske god, hvis den hadde blitt brukt. Men helseministeren sa at det var viktig å samle kunnskap, og jeg vil utfordre helseministeren litt på det å gå inn i dette feltet.

Jeg har i alle de årene jeg har vært på Stortinget, jobbet med folk som har falt ut av arbeidslivet, og har det sosialt vanskelig. I Sverige har man undersøkt det, og funnet ut at av de som detter ut av arbeidslivet og aldri greier å få fotfeste igjen, er det over 80 pst. som har en slik medikamentbruk, og som har fått store helseproblemer – det er kjernen til problemene som gjør at de ikke kommer seg opp igjen. Problemet er at det er vanskelig å trappe ned på dette. Noen blir trappet ned altfor fort, eller legen bare slutter. Det ender ofte i et rusmisbruk.

Det trengs etter min mening tilfriskningsenheter i alle helseregionene for dette. Det trengs kunnskap hos primærlegene for ikke å påføre folk helseproblemer, og i så fall hjelpe dem ut av det på en faglig bedre måte enn man gjør i dag. Jeg er helt sikker på at et dypdykk ned i denne kunnskapen er nødvendig i Norge, for jeg er ganske sikker på at vi ikke har all kunnskapen, og i hvert fall på at den ikke er til stede i primærhelsetjenesten hos fastlegene, som er de som skriver ut medisiner, og som ikke alltid er i stand til å veilede slik at folk kan komme ut av dette igjen.

Karin Yrvin (A) [17:47:44]: Psykisk helse må ses i et folkehelseperspektiv, fordi alle har det. Det handler om glede og sorg, eller tristhet, det handler om hvordan vi tenker, vår atferd, hvordan vi opptrer i grupper, og hvordan vi er alene. Det handler om hvordan vi utvikler oss, om utadvendthet og innadvendthet, om holdninger og om engstelighet og mestring. Det handler rett og slett om hvordan vi går gjennom livet.

Ser en på psykologien som fag, vil en fort oppdage at det vi kaller sykdom, er viktig, men utgjør bare en liten del av faget. Vi hører ofte at verdien av innbyggernes arbeidskraft er større enn det vi har i oljeformuen. Da sier det seg selv at hvordan vi tar vare på den psykiske helsen, handler om hvordan vi forvalter landets mentale kapital.

Forebyggingen må starte tidlig. Barnehagereformen har gitt uante positive effekter. Det er omfattende dokumentasjon på at barnehager av høy kvalitet har store og langvarige positive virkninger på barns senere psykiske helseutvikling. Virkningen er aller størst for barn som kommer fra hjem der foreldrene har lav utdanning og inntekt. Fordi barna begynner der i tidlig alder, og nesten alle er der, og fordi det miljømessige grunnlaget for god psykisk helse gjerne legges i de tidlige barneårene, har barnehagene fått en betydning for folkehelsen som ingen i utgangspunktet hadde regnet med. Det er i barnehagen barn lærer å regulere følelsene sine, tenke logisk og kreativt, utfolde og styre atferden sin, håndtere forholdet sitt til andre og mestre utfordring og konflikt. Det er viktig at barnehagene fremmer psykisk helse og trivsel og bygger opp evnen til å stå imot belastninger som senere i livet kan føre til psykiske lidelser. Formålsparagrafen i barnehagene dekker ikke i dag det psykososiale miljøet. Det vil regjeringen gjøre noe med, og utreder nå dette. Det er god folkehelsepolitikk.

Skolen er en arena hvor barn møtes, og lærer. Der lærer de om fysisk helse, og om hvordan kroppen henger sammen, men jeg har gått igjennom læreplanene med psykisk helse for øye, og temaet er nesten fraværende. Dermed lærer ikke barn nok om hvordan hjernen fungerer, eller trener på evnen til å sette ord på det de opplever i livet. Utfordringene til barn oppdages for sent. Så det må tas en diskusjon om psykisk helse i skolen. Jeg vil gjerne berømme komiteen for å omtale lavterskeltilbud for barn og unge i skolen og satsing på skolehelsetjenesten. Det er helt riktig vei å gå, fordi alle har en psykisk helse.

Jorodd Asphjell (A) [17:50:21]: Rød-grønn resept er sunt. Det gir bedre folkehelse. Det gir et kulturløft. Det gir et frivillighetsløft. Og det gir et idrettsløft.

Frivillig sektor er viktig for å nå gode og viktige folkehelsemål. Fremskrittspartiet var inne på dette at vi satser for lite på frivillig sektor. Jeg vil bare minne om at i årets statsbudsjett ligger det 950 mill. kr i momskompensasjon, og til neste år er det lovet at det skal gå opp til 1,2 mrd. kr. Det er en omforent løsning mellom frivillig sektor og regjeringen. I tillegg er det i inneværende budsjett bevilget 62 mill. kr til idrettsanlegg – av momskompensasjonen, som er en 100 pst. kompensasjon – og også i 2010 og 2011, med en liten avkorting i 2012. Det er gitt grasrotmidler til frivillig sektor på over 600 mill. kr. Det er også sagt at tippenøkkelen skal endres, til 64 pst., som vil bety en økning på over 600–700 mill. kr til norsk idrett, til å drive fysisk aktivitet.

Vi har fått mange gode innspill fra frivilligheten og norsk idrett. I dag ga jeg ut en pris, «Et sprekere storting». Vi har her i huset hatt klubbmesterskap i å gå trapper. En kvinnelig ansatt gikk i løpet av en uke 700 etasjer. Det er bra – det er god folkehelse i det. Idretten og frivilligheten bidrar på mange områder. Det er Stor & Sterk, Den fysiske skolesekken, Folkepulsen, frisklivssentraler, Friskis & Svettis, Aktiv på Dagtid, Et sprekere Norge, idrettsskoler, seniordans, treningskontakter, Idrett og utfordring, Klubbtiltak Storby, Aktiv Bedrift, Sykle til Jobben og Aktiv Kommune. Det er viktig at vi – både storting og regjering – er med og bidrar til at frivilligheten kan stimuleres ytterligere, for å bedre folkehelsen rundt omkring i landet.

I tillegg til å stimulere frivillig sektor er det viktig å begrense en del faktorer. Det handler om bl.a. tobakksavgifter. Jeg er ekstra glad over å høre at også Høyre, på lik linje med regjeringen, ønsker høye avgifter på tobakk og snus, og ikke minst på alkohol. Slik begrenser man alkoholforbruket og slår samtidig ring om vinmonopolordningen, som gjør at begrensningen av alkohol blir stor. Det er viktig, tror jeg, når vi ser at mer tilgjengelighet til og lavere priser på tobakk, snus og alkohol gjør at forbruket øker. Det er artig å se at et samlet storting, unntatt Fremskrittspartiet, er på linje for å gjøre tiltak for å bedre folkehelsen – som en viktig bit i tiden framover. Det må vi få fram på en god måte.

God informasjon ut i samfunnet er viktig – på skoler, gjennom organisasjoner som MOT osv. Dette må vi satse på også i framtiden. God informasjon for riktige valg er viktig.

Arild Stokkan-Grande (A) [17:53:39]: Jeg vil gjerne starte mitt innlegg med noe som illustrerer en veldig viktig forskjell mellom et stort flertall på Stortinget og særlig Fremskrittspartiet. Det går på synet på individ og samfunn. Også i denne debatten har Fremskrittspartiet sagt at vi først og fremst er individer og ikke grupper. Det er bare trist.

Som sosialdemokrat er jeg opptatt av å få fram hvor avhengige vi som mennesker er av fellesskap. Vi trenger å høre til et fellesskap. Vi trenger å kjenne en betydning i hverdagen, vi trenger å bety noe for andre. Det er mye folkehelse når vi føler det. Vi ser åpenbare og veldig tydelige folkehelseproblemer som følge av dyrking av individ og kropp, reklame, frislipp av alkohol og tobakk, ensomhet osv. Derfor er jeg som sosialdemokrat også opptatt av at vi må bygge samfunn hvor vi tar ansvar for hverandre, og hvor vi løfter i flokk. Dette er et stort frihetsprosjekt, for frihet er ikke bare frihet til, det er også frihet fra, noe diskusjonen rundt røykeloven er et viktig eksempel på. Her er folkehelsemeldingen banebrytende. Jeg vil særlig trekke fram det som er viktig, som går på forbrukerspørsmål, matmerking og reklame rettet mot barn.

En annen måte å vise fellesskap på ser vi gjennom HUNT, helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, som er en samfunnsdugnad hvor nordtrøndere – også ungdommer, gjennom Ung-HUNT – med stort oppmøte bidrar med sitt blod, noe som gir stor oversikt over folkehelsen, og som er relevant for resten av landet og internasjonalt. Nordtrønderne flytter kanskje ikke like mye som andre, så det er en ganske homogen og stabil gruppe å forske på. Vi ser også at det er kommet over hundre doktorgrader som følge av HUNT 1, 2 og 3. Det er svært verdifulle funn og data. Det er interessant at dette nå gjøres tilgjengelig for kommunene, slik at en på kommunenivå kan se hvordan det ligger an med folkehelsen – slik at man kan drive et aktivt, forebyggende arbeid i hver enkelt kommune. Det er bra. Dette er et pionerarbeid. I morgen får statsråden anledning til, som han selv sier, å se nærmere på dette arbeidet ved nok et besøk på HUNT forskningssenter i Levanger.

Jeg vil benytte anledningen til å uttrykke stor tilfredshet med at både folkehelsemeldingen og statsråden sender positive signaler om det arbeidet som skal skje videre.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [17:56:50]: Friluftsliv er viktig for vår fysiske helse så vel som for vår psykiske helse. Det gir gode arenaer for mestring og sosialt fellesskap. Friluftsliv er som lavterskelaktivitet i nærmiljøet godt egnet for alle og bidrar derfor til utjevning av sosiale forskjeller i folkehelsen.

For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at friluftslivet forankres godt som et virkemiddel i folkehelsearbeidet. Turstier, lysløyper og større utmarksareal for turer og fritidsaktiviteter er blant de anleggene som blir brukt av størstedelen av befolkningen. Tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er et av de mest effektive tiltakene for å stimulere til økt fysisk aktivitet.

En skikkelig satsing fordrer offentlig drahjelp og støtte. Aktiv forvaltning av friluftsområder og skjærgårdsparker er nødvendig for å sikre attraktivitet og tilgjengelighet for allmennheten og legge til rette for positive friluftsopplevelser og fysisk aktivitet for alle.

Etter å ha hørt representanten Jorodd Asphjell tenkte jeg at selv om jeg skal slite tribuner i helgen og heie og heie og heie, må jeg støtte forslagene nr. 7 og nr. 11, der det tas opp at vi må øke tilskuddene til friluftsliv i de kommende årene. Det er viktig for folkehelsen at vi ikke bare satser på idrett, som er vel og bra.

Når det gjelder spørsmålet om innføring av skolemat, synes jeg vel at verken SV, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet har all verdens troverdighet. De har sittet i regjering i åtte år uten å få til noe annet enn frukt og grønt på enkelte skoler, til tross for at de utgjør en flertallsregjering som vi i opposisjonen er underlagt hver eneste dag.

Kristelig Folkeparti er tilhenger av sunn mat i skolen. Vi vet at det er en sammenheng mellom sunne og gode måltider og skoleprestasjoner. De fleste barn i skolen i dag får med seg en god matpakke hjemmefra. For lærerne bør det være en overkommelig oppgave å følge opp de elevene som ikke får det. Mat bør være et tema i skole–hjem-samarbeidet. Vi tror også at hver enkelt skole kan finne gode ordninger for å sikre at alle elever får i seg frokost og lunsj i løpet av skoledagen.

Så en liten visitt til en debatt vi hadde tidligere denne uken, om døvblinde og fritidsaktivitet. De døvblinde har fått et dårligere tilbud om fritidsaktivitet i forhold til de endringer som regjeringen la på plass i 2012. De mister tolkene som de skal drive fysisk aktivitet sammen med. De siste timene har vi diskutert fysisk aktivitet og forebyggende helse. Vi isolerer 350 mennesker som ikke får tolker nok til at de kan være fysisk aktive. Det bør være en utfordring også i denne debatten.

Håkon Haugli (A) [18:00:02]: Det har vært en god debatt. Jeg synes representanten Storberget minnet oss på noe viktig: Reparasjon koster. Det koster for den enkelte, og det koster for samfunnet. Vi må gå fra å være et reparasjonssamfunn til å bli et forebyggingssamfunn. Det gjelder justissektoren, det gjelder beredskapssektoren, det gjelder i helsepolitikken, og det gjelder ellers. Ja, nordmenn har god helse, men livsstilssykdommer er en global epidemi som også har rammet Norge. Røykere lever elleve år kortere enn ikke-røykere. Livsstilssykdommer fører ikke bare til sykdom og død, men også til redusert livskvalitet, skam og skyld, isolasjon og ny sykdom og uhelse.

God helse skapes ikke på sykehus og legekontorer. Å bruke ressurser på forebygging er en god investering. Å la være er dyrt. Vi er enige om mye her i dag, men vi er også uenige om en del. Frukt og grønt i skolen har vært oppe, og det er interessant å høre representanten fra Kristelig Folkeparti angripe regjeringen for ikke å ha gjort mer, når hun søker samarbeid med noen som vil avskaffe det hun mener det er for lite av. Vi er også uenige om røykeloven – mye kan sies om det – og vi er uenig i alkoholpolitikken. Jeg må si det er spesielt å høre Fremskrittspartiet snakke om folkehelse. I partiets handlingsprogram står det at Norge skal følge EUs regler for import av alkohol og tobakk – en taxfree-kvote som Vårt Land har beregnet til 110 liter øl, 90 liter vin, 10 liter sprit og 20 liter sterkvin. At det blir fullt på Flytoget, er vel det minste problemet dette forslaget reiser.

Noen ord om friluftsliv til slutt: Friluftsliv trumfer alt annet. Representanten Tenden har rett i at friluftsliv er kilde til helse og opplevelser for mange, mange mennesker. Friluftsliv er så mye mer enn helse. Det reduserer stress, det gir naturopplevelser – store og små – som å kjenne vinden i håret eller oppleve en vinternatt i Rondane. Det gir økt kunnskap om dyr og planter, stjerner, planeter, bær og sopp. Det handler om å sette opp et telt, knyte en knute, tenne bål. Alt dette er helt gratis. Arbeiderpartiet deler ambisjonen om å prioritere friluftsliv og vil derfor støtte forslag nr. 11 fra Venstre, som er omdelt på plassene, og jeg vil oppfordre de rød-grønne representantene til å støtte forslaget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 11 og 12.