Til Stortinget
Opplevelse av trygghet er blant de grunnleggende forutsetninger
for menneskets livskvalitet. Forslagsstillerne er opptatt av at
myndighetene både sentralt og lokalt har et ansvar for å legge
til rette for utvikling av trygge lokalsamfunn.
Forslagsstillerne viser til at det i den senere tid har vært
en urovekkende utvikling i bybildet i flere av de større
byene som har ført til at enkeltmennesker føler seg
utrygge når de ferdes i deler av sentrum. Enkelte områder
har blitt helt dominert av en aktiv og offensiv frembydelse av seksuelle
tjenester, organisert tigging og pågående salgsvirksomhet.
Forslagsstillerne er opptatt av at det offentlige rom skal være
til bruk for alle og mener at det ikke er akseptabelt at enkelte
områder over tid har fått en karakter som i praksis
forhindrer en alminnelig bruk for offentligheten. Enkeltindivider
har rett til å bli møtt med trygghet og respekt
- også når de ferdes i det offentlige rom.
Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til Kvadraturen i
Oslo som et eksempel på at det generelle miljøet
etter hvert har blitt så sterkt preget av denne typen aktiviteter,
at det har fortrengt en normal bruk for offentligheten store deler
av døgnet. Dette er et tap for alle, da Kvadraturen huser
et unikt kulturmiljø med mange kulturinstitusjoner og større
kulturanlegg som diverse museer og Filmens hus. Området
er også av stor byhistorisk og arkitektonisk interesse
og kunne vært til større glede både for
besøkende og bofaste i Oslo.
I stedet har vi fått en utvikling hvor det i denne bydelen
har blitt problematisk å drive normal næringsvirksomhet,
som eksempelvis hotellvirksomhet og utleie av selskapslokaler. Skoleklasser
møter sprøytespisser og kondomer, og turister
møter pågående prostituerte når
de skal besøke Akershus festning. De mange som har arbeid
i området føler seg så utrygge på ettermiddagstid
når de skal hjem at enkelte arbeidsgivere har sett seg
nødt til å innføre egne taxi-ordninger
for kvinner som arbeider etter kl. 18 for å unngå at
de blir forfulgt av saktegående biler og krenkende henvendelser.
I andre byer har vi sett en tilsvarende utvikling, f.eks. i området
rundt Strandgaten i Bergen og Nedre Strandgate i Stavanger. I forbindelse
med økningen av antallet pågående utenlandske
prostituerte ser man at miljøet har trukket nærmere
sentrum, til restaurantgater, kontorbygninger og til dels til boligområder,
hvor blant annet velforeninger føler utrygghet og har opplevd
dette som et tiltakende problem.
Forslagsstillerne mener at det er prinsipielt galt at de som
har sin arbeidsplass, eller av andre grunner daglig må ferdes
i ett område av en by, i praksis ikke har en tilsvarende
rett til å gå i fred eller drive sin virksomhet
i fred som i andre deler av byen.
Forslagsstillerne viser til at det ved opphevelsen av den tidligere
løsgjengerloven i 2005 ble forutsatt at det kunne gis lokale
politivedtekter som kunne tilpasses de konkrete behovene i et område
eller en landsdel. Forslagsstillerne har i lys av den senere tids utvikling
og eskalering av problemet med forstyrrende frembydelse av seksuelle
tjenester, pågående tigging og salgsvirksomhet
i flere byer og tettsteder, kommet i tvil om dette er tilstrekkelig
for å sikre den enkeltes trygghet, bevegelsesfrihet og
rett til å gå i fred i det offentlige rom.
Forslagsstillerne viser videre til at det under arbeidet med
opphevingen av løsgjengerloven ble tatt høyde
for at det kunne være behov for å foreslå nye bortvisningshjemler.
Dette ble senest vurdert i forbindelse med utvidelsen av straffebudet
mot menneskehandel til også å omfatte organisert
tigging, jf. Ot.prp. nr. 50 (2005-2006) Om lov om endringer i straffeloven
1902. Forslagsstillerne viser til følgende uttalelse fra
departementet:
"Behovet for en snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for
kommunenes politivedtekter kan ha blitt forsterket som følge
av at alminnelig tigging blir avkriminalisert. Departementet har
derfor vurdert å foreslå å utvide hjemmelsgrunnlaget
for kommunenes adgang til å fastsette vedtekter i politiloven § 14 nr.
1. En slik endring ville gi de kommunene som har et behov for å bortvise
personer som i betydelig grad forstyrrer omgivelsene, anledning
til å fastsette bestemmelser om dette i sine vedtekter.
Departementet har imidlertid kommet til at det ikke er ønskelig å fremme
et slikt forslag nå. Politiet vil fortsatt ha adgang til å bortvise
personer som tigger og samtidig begår straffbare handlinger,
som for eksempel ved å oppføre seg truende eller
ved å forstyrre den alminnelige fred og ro eller ferdselen. Å innføre
en adgang til å bortvise tiggere som ikke begår
noen straffbar handling, kan medføre at avkriminaliseringen
ikke får noen større praktisk betydning. Det bør
derfor påvises et klart behov for en bortvisningsadgang
før det fremmes noe lovforslag om det, og det bør
eventuelt stilles som vilkår for bortvisning at personer
det gjelder i betydelig grad forstyrrer eller sjenerer sine omgivelser.
Departementet er derfor innstilt på å kunne vurdere
spørsmålet på nytt når opphevingen
av forbudet mot tigging og endringen i straffebestemmelsen mot menneskehandel
har virket en stund."
Forslagsstillerne anser det som nødvendig at den usikkerhet
som departementet her viser til vedrørende om det er hjemmel
til å fastsette lokale politivedtekter som omfatter en
rett til å gripe inn overfor de som driver pågående
frembydelse av seksuelle tjenester, tigging eller salg, må fjernes.
Forslagsstillerne ser i tillegg nødvendigheten av at politiet
har mulighet til å gripe inn overfor frembydelse av seksuelle tjenester,
organisert tigging og salg der dette får et omfang som
endrer et områdes karakter fullstendig, selv om aktiviteten
i seg selv ikke arter seg som aggressiv. Forslagsstillerne viser
i denne forbindelse til at det store antall av utenlandske statsborgere
som kommer til Norge alene med dette formål, har gjort
at problemet har fått en helt annen karakter og dimensjon
enn i tidligere år.
Forslagsstillerne mener derfor det er nødvendig at politi
og kommune får tilstrekkelige hjemmelsgrunnlag til aktivt å imøtegå dette
problemet på en effektiv måte. Forslagsstillerne
viser til at Byrådet i Oslo fikk flertallets tilslutning
i bystyret til nye politivedtekter, men at de foreslåtte
endringene foreløpig ikke er blitt godkjent av Justisdepartementet.
Disse vedtektene vil kunne danne presedens for hva andre byer og
tettsteder kan ta inn i sine lokale vedtekter. De vil derfor være
av stor betydning for hvilke reelle virkemidler kommunene har for å ta
tak i problemet.
Forslagsstillerne påpeker samtidig at endrede politivedtekter
kommer som et supplement der andre virkemidler som synlig politi,
god belysning og andre trygghetsskapende tiltak ikke har vist seg
tilstrekkelige, og skal ikke være en sovepute for politi
og kommune. Forslagsstillerne finner i denne sammenheng grunn til å påpeke
at trygghetsskapende tiltak for alle, inkludert de prostituerte,
også krever en større ressurstilgang for politiet.
Forslagsstillerne viser i denne sammenheng også til at
Høyre i regjering og i sine alternative budsjett sammenlignet
med Arbeiderpartiet, har styrket politibudsjettet i perioden 2002-2007
med om lag 250 mill. kroner, hvorav om lag 90 mill. kroner har gått
til Oslo-politiet.
Forslagsstillerne ønsker samtidig å understreke
at disse virkemidlene selvfølgelig ikke skal komme i stedet
for, men i tillegg til, gode sosialpolitiske ordninger og tilbud
for å gi dem som har behov for det, og ønsker
det, en reell mulighet til å leve et verdig liv uansett
livssituasjon. Det skal også legges til rette for at de
som ønsker det, skal ha en farbar vei til å bedre sin
livssituasjon. Forslagsstillerne viser i denne sammenheng til at
Oslo kommune eksempelvis har startet en helt egen arbeidsformidling.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
I
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag
som åpner for bortvisning av personer som ved frembydelse
av seksuelle tjenester, salg eller tigging som på grunn
av aktivitetens form eller omfang endrer et områdes karakter.
II
Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovendringsforslag,
slik at man utvilsomt åpner for at kommunene i politivedtekter
kan innføre regler om bortvisning av personer som driver
med pågående, forstyrrende eller sjenerende tigging,
salg eller prostitusjon.
Oslo, 8. februar 2007