Formålet med habilitering og rehabilitering er å gi mennesker
som er rammet av skade, sykdom eller funksjonshemning en ny mulighet
til å mestre hverdagen, og til å delta i samfunns- og arbeidsliv.
Stortinget trakk opp retningslinjer for habiliterings- og rehabiliteringstilbudet
i Innst. S. nr. 178 (1998–1999) til St.meld. nr. 21 (1998–1999)
Ansvar og meistring – Mot ein heilskapleg rehabiliteringspolitikk.
Hovedmålet med de strategiene som meldingen trakk opp, var å sikre
et mer systematisk og effektivt habiliterings- og rehabiliteringsarbeid
på brukernes premisser.
Sintef Unimed har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet
utarbeidet rapporten "Nasjonal plan for rehabilitering, kartlegging
av behov". Rapporten er publisert i august 2005, og bygger på en
spørreundersøkelse blant 44 pasientorganisasjoner. Hovedkonklusjonen
i rapporten er at det er behov for et bedre tilbud innenfor habilitering
og rehabilitering både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten.
Undersøkelser på flere områder underbygger konklusjonen i Sintefs
rapport. I Helsetilsynets oppsummeringsrapport etter et landsomfattende
tilsyn med habiliteringstjenesten til barn i 2006 fremgår det at
bare to av 40 kommuner hadde et tilbud i samsvar med lovkravene
på området. Helsetilsynet påpeker i rapporten at det ikke finnes
et likeverdig habiliteringstilbud til barn over hele landet, og
at tilbudet er mangelfullt både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.
En undersøkelse som Helsedirektoratet har gjennomført, viser
at 51 pst. av de spurte innenfor gruppen med muskel- og skjelettsykdommer
oppgir at de har behov for opphold i opptreningsinstitusjon, mens kun
10 pst. har fått dette tilbudet. Når det gjelder fysikalsk medisin
og rehabilitering i sykehus, sier 29 pst. at de har behov for dette
mens kun 5 pst. får dette tilbudet.
Ifølge opplysninger som er innhentet av Landsforeningen for trafikkskadde,
er det bare 50 pst. av pasientene med alvorlige hodeskader som får
et tilbud om tidlig rehabilitering. Et slikt tilbud er avgjørende
for at mennesker med hodeskader skal kunne gjenvinne viktige funksjoner.
Om lag 4 000 rusavhengige venter på et rehabiliteringstilbud.
Til tross for at rusbehandling skal være et prioritert satsingsområde
i helseforetakene, er ventetiden er svært lang og økende, ifølge
ventelistetall fra Norsk pasientregister for andre tertial 2008.
Gjennomsnittlig ventetid var lengst i Helse Nord med 125 dager.
Samme rapport viser at 25 pst. av pasientene opplever brudd på fristen
for behandling.
Ifølge Landsforeningen for hjerte- og lungesyke får bare én av
fem hjertepasienter rehabilitering, selv om dette gir betydelig
raskere bedring. I en artikkel i Tidsskrift for Den norske lægeforening
nr. 3:2007 fremgår det at mange pasienter som er rammet av epilepsi,
ikke får et nødvendig rehabiliteringstilbud. En annen artikkel i
samme tidsskrift, nr. 4:2007, viser at bare 60 pst. av slagrammede
får tilbud om behandling i slagenheter, som har dokumentert gode
resultater med hensyn til redusert dødelighet, alvorlig funksjonshemning
og behov for sykehusopphold. En studie referert i Tidsskrift for
Den norske lægeforening nr. 5:2007 viser at pasienter med muskel-
og skjelettlidelser som hadde gjennomgått et spesifikt rehabiliteringsprogram,
hadde signifikant forbedring av helse, livskvalitet og arbeidsevne.
I lys av de manglene som er dokumentert i tilbudet om habilitering
og rehabilitering, er det alarmerende at antallet behandlingsdøgn
i opptreningsinstitusjonene er redusert med 53 700 under regjeringen Stoltenberg.
Samtidig som pasientene opplever ventetider og mangel på tilbud,
melder opptreningsinstitusjoner over hele landet at de driver med
redusert kapasitet som følge av begrensninger i avtalene med regionale
helseforetak. En undersøkelse gjennomført av dr. phillos Margareth
Grothle ved Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter,
viser at svært mange av pasientene som får rehabilitering på opptreningsinstitusjoner,
har like bra resultater som pasientene som får rehabilitering på revmatologisk
avdeling på sykehus. Selv om rehabiliteringen i opptreningsinstitusjon
varer lenger, er den likevel langt billigere. Studien viser også
at pasienten er like fornøyd med tilbudet de får på opptreningsinstitusjon
som det de får på sykehus.
I Soria Moria-erklæringen heter det at Regjeringen vil sikre
rehabilitering til alle som trenger det. En samlet helse- og omsorgskomité
uttalte i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2006–2007) at det neste store
helsepolitiske satsingsområdet må være innenfor habilitering og
rehabilitering. Representantforslaget fra stortingsrepresentantene
Erna Solberg, Inge Lønning, Sonja Irene Sjøli, Børge Brende og Trond
Helleland i Dokument nr. 8:56 (2006–2007) om en opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering fikk imidlertid ikke regjeringspartienes
støtte.
Regjeringen fremla i St.prp. nr. 1 (2007–2008) en strategi for
habilitering og rehabilitering, men uten øremerkede bevilgninger
eller forpliktende og konkrete måltall for en styrking av feltet.
I høringsuttalelsen fra Rehabiliteringsaksjonen til Helse- og omsorgsdepartementet
for 2009 uttalte Rehabiliteringsaksjonen følgende:
"Med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2009 er satsingen
på habilitering og rehabilitering utsatt nok en gang. Forslaget
sikrer ikke at det går en eneste ekstra krone til re-/habilitering
neste år. Det betyr at Regjeringen ikke innfrir løftet om å sikre
rehabilitering til alle som trenger det". ¨
Aksjonen er en sammenslutning av 45 pasientorganisasjoner og
fagforeninger, herunder Landsforeningen for hjerte- og lungesyke,
Kreftforeningen og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
Det er en hovedutfordring for det norske samfunnet at én av fem
i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Et bedre tilbud om
habilitering og rehabilitering vil bidra til at flere kan inkluderes
i arbeidslivet og være selvforsørgende. Det er imidlertid like viktig
å styrke tilbudet til mennesker som ikke er i yrkesaktiv alder,
herunder barn og eldre. Et bedre tilbud om habilitering og rehabilitering
vil være en investering i bedre livskvalitet for mange mennesker, og
vil samtidig redusere behovet for helse- og omsorgstjenester samt
trygdeytelser. Dette er særlig viktig i lys av at behovet for omsorgstjenester
øker sterkt som følge av en dobling av antall eldre over 80 år de neste
35 år. Den neste store helsepolitiske satsingen bør være innenfor
habilitering og rehabilitering.
Det er nødvendig å iverksette en forpliktende opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering, som sikrer bedre kapasitet og
kvalitet i tilbudet. Opptrappingsplanen må sikre øremerkede midler
til å styrke tilbudet både i kommuner og helseforetak. Planen skal
bidra til et bedre tilbud til alle som har behov for habilitering
og rehabilitering, uavhengig av alder, funksjonsnivå og diagnose.
Innenfor rammen av planen må det iverksettes tiltak som sikrer et mer
tilpasset tilbud om habilitering og rehabilitering for ungdom. Det
er avgjørende å styrke samhandlingen mellom kommuner og helseforetak
for å gi pasientene et bedre tilbud. Det bør derfor gis særskilte
tilskudd som stimulerer til et helhetlig tjenestetilbud for pasientene,
i samarbeid mellom ulike forvaltningsnivå og aktører.
Opptrappingsplanen må videre omfatte økte bevilgninger til forskning
som kan bidra til økt kunnskap om effekten av ulike habiliterings-
og rehabiliteringstiltak.
Det er også nødvendig at opptrappingsplanen bidrar til mer langsiktige
og forutsigbare rammebetingelser for private aktører, som sikrer
at disse fortsatt kan spille en viktig rolle innenfor rammen av
den offentlig finansierte helsetjenesten. I vurderingen av hvorvidt
et habiliterings-/rehabiliteringstilbud skal drives av offentlige
eller private, må det legges avgjørende vekt på kvaliteten i tilbudet,
tilgjengelighet for brukerne og kostnadseffektivitet. Avtaler mellom private
aktører og offentlige myndigheter må være langsiktige for å gi virksomhetene
nødvendig forutsigbarhet for driften, og som hovedregel ha 5 års
varighet.