Bakgrunn

Det er fortsatt altfor mange fattige i Norge. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at det ble over 10 000 flere fattige personer i 2006. Samme år levde over 85 000 barn i fattigdom, ifølge en rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. Fra 2000 til 2006 økte andelen barn i fattige familier fra 5,1 prosent til 7,9 prosent. Det betyr at i en periode hvor de fleste fikk høyere inntekter, økte antallet fattige barn med hele 35 000. Det er uholdbart. Det er ikke lett å avskaffe fattigdommen, men det kan gjøres mer. Det kan innføres tiltak som vil gi nye muligheter og et bedre liv for mange av dem som sliter mest. Forslagsstillerne inviterer derfor til en tverrpolitisk dugnad mot fattigdom.

Et arbeidsliv som inkluderer alle, er det beste virkemiddelet mot fattigdom. Gode velferdsordninger og skattesystemet bidrar til relativt begrensede inntektsforskjeller i Norge sammenlignet med mange andre land. KrF ønsker å videreføre dette. Men dette alene løser ikke fattigdomsutfordringen. Det er behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige innsatsen for å bedre livssituasjonen til enkeltpersoner med de svakeste levekårene i landet.

Forslagsstillerne vil prioritere målrettede tiltak mot dem som trenger det mest, fremfor brede ordninger som også støtter personer som ikke nødvendigvis trenger hjelp. Forslagsstillerne vil for eksempel ha inntektsgraderte satser i skolefritidsordningen (SFO) som treffer dem som virkelig har behov for støtte, i stedet for makspris for alle, noe som også vil innebære en avgiftslettelse for dem med mest fra før. På denne måten sparer vi ressurser som kan brukes til andre viktige fattigdomstiltak.

Forslagsstillerne har dessuten sterk tiltro til frivillige organisasjoner som et viktig supplement til offentlige velferdstjenester i kampen mot fattigdom. I dag er det dessverre slik at tilbudet til barnevernsbarn, rusavhengige og eldre blir satt på anbud på en måte som ikke nødvendigvis tjener brukerne. Rusavhengige står for eksempel i lange køer for å få et statlig tilbud om rusavvenning, mens ledige plasser i ideelle institusjoner ikke blir brukt fordi de ikke når opp i anbudskonkurransen. Forslagsstillerne vil fremme et separat forslag om denne uholdbare situasjonen i helse- og omsorgssektoren.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en statlig minstenorm for sosialhjelpssatser for å sikre like gode ytelser over hele landet.

II

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forskriftsfeste at barnetrygd og kontantstøtte holdes utenfor utmålingen av sosialhjelp.

III

Stortinget ber Regjeringen sikre at forskrift for foreldrebetaling i barnehagen forsterkes ved å stille krav om at forsørgere med inntekt under 2G maksimalt skal betale 40 prosent av gjeldende maksimalsats, samt at betaling for SFO-plass ikke kan overstige 40 prosent av samme beløp for samme gruppe.

IV

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om flere arbeidsmarkedstiltak, spesielt øremerket personer med nedsatt funksjonsevne.

V

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler for helsetjenester for personer i husholdninger med samlet inntekt under 2 G.

VI

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om fritak for egenandeler ved tannhelsetjenester for langtids sosialhjelpsmottakere, personer i kvalifiseringsprogram og personer i kommunale tiltak.

VII

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bedret lavterskel botilbud i regi av Husbanken og sterkere satsing på oppfølging og botrening i regi av kommuner og frivillige organisasjoner.

VIII

Stortinget ber Regjeringen om å sikre gode rammevilkår for gjeldsrådgivning i regi av frivillige organisasjoner.

IX

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om styrking av ordningen med fri rettshjelp.

X

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke inkluderingstiltak i regi av frivillige organisasjoner og kommuner.

XI

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å styrke tiltak for barn og unge i større bysamfunn.