Realfagene har og har hatt stor betydning for oppbyggingen av
den norske økonomien. Fra vikingtiden, hvor realfagskunnskap gav
grunnlaget for byggingen av vikingskipene som ble benyttet både
til handel og krigsferd, til vår tid går det en linje hvor realfagene
har hatt stor betydning for norsk økonomi. I moderne tid har realfagskunnskap
bidratt til å legge grunnlag for verftsindustrien og dermed handelsflåten,
kraftforedlende industri, farmasøytisk industri, skognæringen, havbruksnæringen,
petroleumsnæringen, og informasjonsteknologi og programvareindustri.
Stadig strengere miljøkrav til alle typer energiproduksjon krever
stadig bedre teknologiske løsninger for at landets energiproduksjon
skal kunne opprettholdes. Uavhengig av teknologiutvikling og nasjonal
petroleumspolitikk vil den relative andelen av statens inntekter
som petroleumsnæringen utgjør i dag, falle i årene fremover. Disse
inntektene må erstattes dersom velferd og velstand skal kunne opprettholdes.
Det er derfor bekymringsfullt at realfagene gjennom en årrekke har
blitt svekket. Kunnskapsdepartementet peker i sin strategi «Realfag
for fremtiden» på en del utfordringer for realfagene. Særlig foruroligende
er det at kunnskapsnivået hos elevene som kommer ut fra grunnskole
og videregående skole, har blitt stadig lavere. Det er også bekymringsfullt
at færre elever i videregående skole velger realfag, noe som kan
henge sammen med dårlige lærebøker og et svakt faglig nivå på lærerne
som underviser i realfag på grunnskolen og i videregående skole.
Disse forholdene kan også være årsaken til at det er svært få primærsøkere
til mange av realfagene i høyere utdanning.
Det finnes lyspunkter. Norges forskningsråd offentliggjorde den
17. februar 2010 en rapport som viser at man har hele seks fysikkforskningsmiljøer
i Norge som holder høy internasjonal klasse. Det er liten tvil om
at man også innen andre teknologi- og realfag har mange miljøer
som driver forskning og utdanning av høy internasjonal kvalitet.
Men for å opprettholde disse miljøene kreves det umiddelbar satsing.
Kunnskapsdepartementets «Realfag for fremtiden» beskriver utfordringene
på en god måte. De tiltakene som foreslås i strategidokumentet kan også
sies å være et skritt i riktig retning, men kan ikke sies å stå
i samsvar med de utfordringene som beskrives i samme strategi. Forslagsstillerne
ønsker en mer konkret og ambisiøs satsing for å styrke realfagene.
Et løft for realfagene av en størrelse som det faktisk er behov
for, krever en mer ambisiøs tilnærming og flere tiltak. Først og
fremst må realfagenes status heves.
Enkelte høyskoler, for eksempel Høgskolen i Sør-Trøndelag, har
i en tid drevet realfagslærerutdanning. En slik lærerutdanning burde
etableres i alle landsdeler. Selv om stortingsflertallet ikke ønsker
å innføre 5-årig lærerutdanning for alle lærere, mener forslagsstillerne
at spesialisert realfagslærerutdanning burde gjøres til ett femårig
løp. Denne utdanningen bør i alle landsdeler finnes både for 1–7
og for 5–10, men ikke nødvendigvis på samme høyskole. Etableringen av
en slik nasjonal satsing ville på sikt tilføre skolen dedikerte
lærere med god pedagogisk og realfaglig ballast. Sannsynligvis vil
også en spesialisert lærerallokering øke kvaliteten i undervisningen.
Det bør også vurderes hvordan teknologi og design kan gis plass
både i matematikken og de estetiske fagene i lærerutdanningen. Gjennom
å gjøre teknologi og design til et delemne i andre fag, kan elevene
få øynene opp for nytten av realfagene så tidlig som mulig.
Norge er i en kritisk situasjon når det gjelder realfagskompetanse
hos lærere i ungdomstrinnet og videregående skole. Denne situasjonen
kan ikke løses bare gjennom å utdanne nye realfagslærere. Det bør derfor
bli enklere for realister og teknologer/ingeniører å kvalifisere
seg til å undervise i disse to nivåene. Dette kan gjøres gjennom
å åpne for at ingeniørutdanningene får pedagogiske tilvalgsfag og
i større grad legge til rette for at pedagogisk tilleggskompetanse
kan oppnås mens man er i jobb. Sivilingeniørstudiet generelt inneholder
mange matematikkrelaterte fag. Generelt vil en sivilingeniørs matematikkompetanse
langt overstige den man finner hos kandidater som har 60 studiepoeng
i matematikk fra andre studier og som derfor automatisk får ta fagdidaktikk
på PPU-studiet. Departementet bør derfor endre på inntaksreglene
for fagdidaktikk i matematikk ved PPU-studiet, slik at fullført
sivilingeniørutdanning kvalifiserer til fagdidaktikk i matematikk.
En del av regjeringens strategi for styrking av realfagene er
en øremerking av 85 mill. kroner til styrking av norske læreres
realfagskompetanse. Dette beløpets størrelse kan virke noe lavt,
i lys av hvor effektivt de i dag benyttes og hvor omfattende kompetansebehovet
er. Regjeringens arbeid med Lektor II er veldig viktig, også for
å få realfagskompetanse inn i skolen, og Lektor II-programmet og
andre lignende programmer må få en tilfredsstillende og mest mulig
forutsigbar finansiering. Lektor II-programmet bør vurderes innført
i real- og teknologifagene i høyere utdanning der det er formålstjenlig.
I Norge er det slik at unge, gode idrettsutøvere har en lang
rekke videregående skoler med spesialisering innen idrett å velge
mellom. Toppidrettsgymnaset er kanskje det mest kjente, men Norge
har også en lang rekke andre videregående skoler som bare tar opp idrettstalenter
innen enkeltidretter, for eksempel skigymnaset og Topp-volley Norge.
Å etablere videregående realfagsskoler etter samme modell vil kunne bidra
til å heve realfagenes status. Jobben som er gjort i Oslo kommune
ved Ullern videregående skole, kunne, sammen med idretts-videregående
skole være et godt utgangspunkt for utarbeidelsen av modell for
etableringen av slike skoler. Det burde være et mål at slike skoler
på kort sikt ble etablert i alle landsdeler, og at alle landets
elever på like vilkår kunne søke seg til disse, uavhengig av bostedsfylke.
Det er åpnet for at elever som ligger foran pensumet og viser
gode evner i matematikk, har mulighet til å ta matematikk på høyere
nivå enn den klassen og skolen de til enhver tid går i. Denne muligheten
bør markedsføres bedre. Det er viktig at denne rettigheten ikke
svekkes på grunn av dårlig informasjon til kommuner og fylker om
ordningen. Man må legge til grunn at videregående utdanning er fylkeskommunenes
ansvar, og at fylkeskommunene derfor må ta regningen for at elever
i grunnskolen med gode evner i matematikkfaget får følge videregående
opplæring før de kommer i videregående skolealder. En viktig faktor
i forbindelse med dette er at informasjonsteknologi i større grad
enn i dag bør tas i bruk for å sende realfagslærere til disse elevene
når det er mer formålstjenlig enn å sende elevene til videregående
skole.
Elever i 2. og 3. årskull i videregående skole kan søke opptak
som enkeltemnestudent på ingeniørutdanninger i tekniske fag. Slike
studier gir økt interesse og forståelse om hva realfagene dreier
seg om. Opptaksforskriftene bør derfor endres slik at enkeltemner
gjøres tilgjengelig for flere enn i dag.
Da statsråd Aasland i replikkordskiftet i budsjettdebatten om
kirke-, utdannings- og forskningskomiteen budsjettforslag 9. desember
2009, ble utfordret av representanten Tord Lien om behovet for å
styrke finansieringen av realfagsstudiene, svarte statsråden at
en slik vurdering av kategorisering av realfagene var i gang. Denne
vurderingen imøteses med forventning, og forslagsstillerne forutsetter
at en styrking av finansieringen av realfagene kan tre i kraft fra
og med budsjettåret 2011.
Det er en kjent sak at ferdigutdannede sivilingeniører som står
i valget mellom yrkesutøvelse i privat næringsliv eller fortsatt
akademisk karriere med doktorering, taper mer enn hundre tusen kroner
i årlig inntekt på å velge å bli doktorand. Selv etter å ha mottatt
doktorgrad vil lønnsforskjellen overfor de sivilingeniørene som
gikk rett ut i arbeid, ikke være utlignet. Det må være et mål at
de beste sivilingeniørene velger en fortsatt akademisk karriere
og at stipendiatenes størrelse innen teknologi- og realfagene dermed
bør økes substansielt for i noen grad å utjevne lønnstapet mange
stipendiater innen real- og teknologifagene i dag opplever.
Både i videregående og høyere utdanning er utstyrsmangel og utdatert
laboratorieutstyr et problem. Forslagsstillerne støtter i denne
sammenhengen regjeringens strategi for Samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon (SAK) også med hensyn til de største laboratorieinvesteringene.
Men samarbeid alene vil ikke kunne korrigere den til dels prekære
situasjonen utstyrsmangel i dag medfører. Øremerkede midler til vitenskapelig
utstyr i både videregående og høyere utdanning er derfor nødvendig
for å muliggjøre et helt nødvendig løft.