Til Stortinget
Det er mange grunner til at mennesker får gjeldsproblemer. Samlivsbrudd,
overdreven bruk av kredittkort, tap av arbeidsinntekt, sykdom, eller
mer overgripende strukturelle forhold som for eksempel økt rente,
kan føre til at enkelte får problemer med å betale gjelden sin.
Å ikke være i stand til å betjene de løpende utgiftene vil kunne
gi langvarige konsekvenser.
Nye tall fra Brønnøysundregistrene viser at det aldri har vært
så mange som har vært underlagt gjeldsordningsloven som i 2010.
Forslagsstillerne ser disse tallene som et signal om at flere nordmenn
sliter med gjeld og opplever gjeldskrise. Forslagsstillerne mener
det er behov for både forebyggende og avhjelpende virkemidler for
å hindre at folk blir sittende fast i en uoverkommelig gjeld. Særlig
vil forslagsstillerne peke på at det er viktig å gi veiledning om
økonomi på et tidlig tidspunkt, før problemene blir for store og før
man faller inn under gjeldsordningsloven.
I henhold til sosialtjenesteloven § 4-1 har alle rett til opplysning,
råd og veiledning fra sosialtjenesten som kan løse eller forebygge
sosiale problemer. Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud
om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer. Det
er likevel langt fra et godt nok tilbud i mange kommuner og forslagsstillerne
mener dagens tilbud om gjeldsrådgiving er mangelfull. Nav har i
tillegg et nasjonalt lavterskeltilbud med en gjeldstelefon (800GJELD).
Forslagsstillerne mener at intensjonene med denne gjeldstelefonordningen
er bra, men at det ikke løser folks alvorlige gjeldsproblemer, fordi
Navs gjeldstelefonordning i praksis fungerer som en henvisende instans
til en ofte mangelfull kommunal rådgivingstjeneste. Mange kommuner
har bare en liten stillingsprosent som skal ivareta rådgivingsplikten.
Kommunene har ofte dårlig kapasitet og manglende kompetanse til
å kunne utføre sine forpliktelser på en skikkelig måte.
I april 2009 stilte en av forslagsstillerne spørsmål til daværende
statsråd Dag Terje Andersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet
om hva som har blitt gjort for å utvide kommunenes plikt til veiledning
og bistand ved gjeldsproblemer, og for å gjøre ordningen bedre kjent.
Svaret fra statsråden var at plikten for kommunene ikke er utvidet
etter framleggelsen av innstillingen, men at en nasjonal arbeidsgruppe
siden 2004 gradvis har trappet opp arbeidet med å legge til rette
for utviklingen av økonomisk rådgiving i kommunene. Forslagsstillerne
mener det hjelper lite med nasjonale arbeidsgrupper om det ikke
fører til konkret handling for å bedre tilbudet til alle som av ulike
grunner ikke klarer å betjene sine økonomiske forpliktelser.
Gjeldsordningsloven er en mulighet for mennesker med dyp og vedvarende
gjeld til å komme seg ut av sine økonomiske forpliktelser. Vilkårene
for å falle inn under loven er strenge og hjelper langt fra alle som
har gjeldsproblemer. Forslagsstillerne mener mange kan få bedre
hjelp før situasjonen utvikler seg så langt at man kommer inn under
gjeldsordningsloven.
Forslagsstillerne mener derfor at det også er behov for en utenrettslig
gjeldsordning for dem som har alvorlige gjeldsproblemer.
The Consumer Credit Counselling Service (CCCS) er en frivillig
britisk stiftelse som ble opprettet i 1993 etter en modell fra tilsvarende
gjeldsrådgiving i USA. CCCS ble startet som et pilotprosjekt med
svært begrensede økonomiske midler. Fra å være et pilotprosjekt
med 14 ansatte er det nå en stiftelse med ca. 850 ansatte over hele
Storbritannia. CCCS kan vise til svært gode resultater, og ordningen
er gratis for skyldneren og finansieres ved at kreditorene normalt
betaler 10 pst. av det innkomne beløp til stiftelsen. CCCS gir generell
gjeldsrådgiving og lager individuelle nedbetalingsplaner. De opplyser
om rettigheter og plikter, gir råd til privat budsjettering og gir
praktisk bistand for å gi individer mulighet til å gjenvinne kontroll
over egen økonomi. De som tar kontakt med CCCS, får raskt hjelp
slik at ikke gjelden øker ytterligere.
Stiftelsens førstelinje består utelukkende av telefonkontakt
med klienter, og mange får sine problemer løst allerede på dette
nivået. For mennesker med mer omfattende gjeldsproblemer har stiftelsen
en andrelinjetjeneste som gir grundigere råd og veiledning, bidrar
med oppsetting av individuelle budsjettplaner, og gjennomgår ulike
løsningsforlag, dvs. at stiftelsen i samarbeid med bruker skreddersyr
en realistisk individuell gjeldsordning som både skyldner og kreditor
kan akseptere. Kreditorer er svært fornøyde med ordningen som både
ivaretar kreditors moralske og sosiale ansvar for sine kunder, og
som sørger for at hele eller deler av det skyldige beløpet blir
tilbakebetalt.
Forslagsstillerne mener at et tilbud som CCCS er et viktig forebyggende
og avhjelpende tilbud som vil være et lønnsomt supplement til dagens
ordning. I små kommuner er det vanskelig å ha personale med spisskompetanse
på mange ulike felt, og en ordning etter modell fra CCCS vil være
et nasjonalt tjenestetilbud uavhengig av kommunene. Forslagsstillerne mener
det er viktig at det bevilges midler til drift i en oppstartsfase.
Forslagsstillerne mener at CCCS, hvor intensjonen er å være et
gratis, upartisk og realistisk rådgivingstilbud utenfor offentlige
ordninger og rettsapparatet, vil være et viktig supplement til andre
gjeldsrådgivingstilbud og gjeldsordninger etter gjeldsordningsloven.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å legge til rette
for oppretting av en utenrettslig gjeldsordning etter den britiske
modellen The Consumer Credit Counselling Service (CCCS).
17. januar 2011