Til Stortinget
Diagnostisering befinner seg i et grenseland mellom forebygging
og behandling, som behøver å vies mer oppmerksomhet. Tidlig og presis
diagnostisering kan sørge for tidlige intervensjoner som både kan
begrense behovet for behandling og øke suksessratene for behandlingsmetoder.
I Danmark har regjeringen nå satt som et mål at alle regioner
skal ha utrednings- og diagnosesentre med spesialisert medisinsk
kompetanse. Formålet er at pasienter med symptomer som ikke tydelig
antyder hva de eventuelt lider av, skal få en rask utredning og diagnostisering.
Kunnskap om helsetjenesten i Norge, ikke minst innen kreftbehandlingen,
viser at slike sentre også i Norge kan ha en stor effekt. Lange
ventetider, fragmentert kompetanse, uklart ansvar og manglende samling
av tverrfaglige spesialister gjør at mange pasienter opplever en
altfor treg prosess med å få en presis diagnostisiering.
Forslagsstillerne ønsker derfor at det skal opprettes diagnosesentre
i Norge for å sikre norske pasienter god og rask behandling, med
tidlig diagnostisering ved komplekse symptombilder.
Den danske regjeringen har slått fast at alle fem regioner i
landet skal få etablert et tilbud om diagnostiske sentre. I Danmark
har det vært tverrpolitisk støtte til opprettelsen av slike diagnosesentre.
Indenrigs- og Sundhedsministeriet peker på at dette muliggjør parallelle
undersøkelser og utredninger på tvers av spesialiseringer, noe som
kommer pasienter – især de med komplekse eller flere sykdommer –
til gode.
For eksempel har Regionssykehuset Silkeborg et diagnosesenter
med spesialister innen ni områder, spesialiserte revmatologiske
funksjoner, et samlet senter for bevegelsesapparatlidelser og en
rekke koordinerende funksjoner for kronisk syke, samt bildediagnostiske-
og laboratoriefunksjonerKilde: Indenrigs- og sundhedsministeriet,
http://www.im.dk/Aktuelt/Nyheder/Sundhedspolitik/2011/April/diagnosecentre.aspx.
Som eksempel på hvordan dette kan gi rask oppfølgning, har Region
Syddanmark bl.a. sagt at pasienter innen tre dager skal være undersøkt
hos spesialist hvis deres lege mistenker alvorlig sykdom, og på den
bakgrunn er det åpnet et diagnostisk senter ved Odense Universitetshospital.
Formålet med diagnosesentrene er å gi pasienter som opplever
symptomer som antyder sykdom rask hjelp av ypperste kvalitet og
med god kapasitet. Det vil sikre trygghet for pasientene gjennom
reduserte ventetider, rask diagnostisering og muligheten for tidligere
å komme i gang med behandling. Tidligere intervensjoner som dette
kan for mange sykdommer være livreddende.
For fastleger og andre leger som har pasienter med uklart sykdomsbilde
vil diagnosesentrene gjøre det lettere å vite hvem man skal henvende
seg og henvise pasientene til. Fastleger og leger ved sykehus som
ikke er tilknyttet diagnosesentrene skal ha mulighet til å henvise
pasienter til diagnosesentrene på bakgrunn av mistanke om kreft
eller usikre sykdomsbilder som gir grunnlag for mistanke om alvorlig sykdom.
Slike sentre kan også ha den effekt at man kan avkrefte sykdom
på en måte som er tillitvekkende for pasienter som opplever svake
symptomer som skaper usikkerhet. Mangelen på grundig og helhetlig
gjennomgang av symptomer for å kartlegge mulige sykdommer kan lede
personer til å uroe seg mer enn nødvendig, og ikke føle at nødvendig
avklaring er gjort.
Ved diagnosesentrene skal prosessen være at ingen pasienter som
kommer inn med symptomer sendes videre før enten sykdom er avkreftet,
eller et behandlings- eller oppfølgningsløp er planlagt.
I Danmark har organisasjonen Kræftens Bekæmpelse presset hardt
på for at det etableres spesialiserte diagnosesentre for hele landet.
Bakgrunnen er en studie som viste at halvparten av krefttilfellene
hadde så uklare symptomer at kreft ikke ble oppdaget før lenge etter
at symptomene oppstod.
51 pst. av personer rammet av kreft har symptomer som gir legen
indikasjon på sykdommen, ifølge en dansk undersøkelse.
Utført
blant nydiagnostiserte kreftpasienter og deres fastleger i Århus
fra 2004‑2005. Referanse: Nielsen, Hansen og Vedsted (2010): Præsentation af symptomer i almen praksis hos
patienter med cancer, s. 2827‑2831 i Ugeskrift for Læger 172(41):2864
Dette
gjør at mange går gjennom en rekke undersøkelser over lengre tid
før sykdommen kan diagnostiseres, hvilket også gjør at man kommer
i gang senere med behandling. Tilværelsen med uklare symptomer og
manglende korrekt diagnostisering leder til at mange pasienter kan
bli kasteballer i systemet, der de beveger seg innom ulike instanser
for å finne ut hva de lider av.
Funnene fra den danske undersøkelsen understreker også det store
usikkerhetsmomentet som ligger i en så alvorlig sykdom som kreft.
Det taler for at det er behov for å satse på fagmiljøer og tiltak
som kan sørge for en mer presis og tidlig avklaring av kreftfare
ved ulike symptomer og avvik. Studien konkluderer med at ettersom
pasienter ofte kommer med få og ikke-kreftspesifikke symptomer,
blir diagnostisering og oppdagelse av kreftfare vanskelig for fastleger.
Kreftforeningen i Norge har tidligere pekt på at det er en utfordring
å få stilt diagnose tidlig nok.NRK.no 12.10.2010 – www.nrk.no/nyheter/1.7332579
Ved bruk av spesialiserte diagnosesentre kan man raskere få
en utredning fra et spesielt kompetent fagmiljø. Slike diagnosesentre
har derfor en viktig rolle å spille i kampen mot kreft.
Forslagsstillerne mener på denne bakgrunn at det bør utvikles
en plan for å opprette spesialiserte og høykompetente diagnosesentre
ved universitetssykehusene. I første omgang bør det prioriteres
å etablere slike sentre ved de universitetssykehusene som har PET/CT-skanner,
Oslo og Haukeland, da disse gir god forutsetning for å oppdage enkelte
kreftformerSe for eksempel notatet ”PET – diagnostisk og
klinisk nytterverdi” fra Kunnskapssenteret (2006)..
Forslagsstillerne ønsker at det i forbindelse med utarbeidelse
av planer for å opprette slike diagnosesentre beregnes deres forventede
kapasitet og tilstrømning av pasienter. På bakgrunn av dette kan
det lages retningslinjer som antyder hvilke frister for diagnostisering
henviste pasienter skal kunne forholde seg til.
Forslagsstillerne ønsker derfor å fremme følgende
forslag:
1. Stortinger ber regjeringen sette
i gang planlegging av etablering av diagnosesentre i Norge, herunder
utredning av finansiering for diagnosetakster.
2. Stortinget ber regjeringen legge opp til en fristsetting
for når pasienter kan få oppfølgning ved henvisning til diagnosesentre.
19. mai 2011