Stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Ulf Leirstein og Gjermund
Hagesæter fremmet i Dokument nr. 8:83 (2008–2009) et forslag, med
følgende bakgrunn:
«Erstatning til dekning av behandlingsutgifter og tap
i framtidig erverv er generelt skattefri ved mot-takelsen. Men ikke
minst for unge skadelidte skal erstatningskapitalen forvaltes og
gi avkastning i en årrekke for å gi best mulig dekning. Det er innført regler
som skal lempe beskatningen innen visse aldersgrupper også på forvaltningsstadiet
for erstatningen deres. Dette er gjort nettopp fordi situasjonen er
vanskelig for disse familiene. For øvrig skal også reglene for erstatningsutmåling
ta hensyn til antatt skattebelastning etter erstatningsutbetalingen.
Engangserstatning for personskader er utmålt i henhold til skadeerstatningsloven
kapittel 3, hvor det framgår at formuesskatt er fritatt fram til
og med fylte 21 år når personskaden har ført til minst 50 prosent
nedsatt ervervsevne. Dette fritaket omfatter også engangserstatning,
som har sitt ansvarsgrunnlag i pasientskadeloven av 15. juni 2001
nr. 53. Etter pasientskadeloven skal nemlig erstatningens størrelse utmåles
i henhold til skadeerstatningsloven.
Hovedregelen i skatteloven er at barn og foreldre lignes sammen
fram til fylte 16 år. Formue og inntekt av engangserstatning for
personskade etter skade-erstatningsloven kapittel 3 kan likevel
lignes særskilt for barnet. Det sikrer at den skadelidte, uansett
alder, får sitt eget fribeløp ved formuesligningen og eget personfradrag
ved inntektsligning. Denne regelen gjelder uansett hvor stor nedsettelse
det er i barnets ervervsevne. Fra 22 års alder inntrer det normal
formuesplikt for den forvaltede erstatningskapital. Avkastningen
av erstatningskapital er generelt skatte-pliktig kapitalinntekt
også for mindreårige skade-lidte.
I lys av denne skatteplikten er det i reglene om utmåling av
erstatningens størrelse tatt hensyn til antatt framtidig skattebelastning
i forvaltningsperioden. Denne antatte skattebelastningen, såkalt
skatteulempe, gjør at erstatningsbeløpet øker. Det er nødvendig
for at skadelidte skal få full erstatning i form av et engangsbeløp.
Dette er fastsatt av Høyesterett.
Overformynderiet plikter å forvalte midler til-hørende
mindreårige, når midlene utgjør verdier på 75 000 kroner eller mer.
Forvaltningen varer normalt fram til myndighetsalder, 18 år. Det
kan være unntak dersom noe annet er bestemt i et testament eller
særskilt lovbestemmelse.
Arv, gave, gevinster, forsikringsutbetalinger eller andre midler
i form av kontanter, innestående på bankkonto, skifteutlegg eller
verdipapirer skal overlates til Overformynderiets forvaltning. Formues-verdier
som barnet har arvet eller mottatt i gave, og som er plassert på
annen måte enn forskriftene om plassering av umyndiges midler sier,
kan beholdes hvis Overformynderiet og vergen(e) er enige.
Dersom barnet mottar eller skal kjøpe fast eiendom, må Overformynderiet
godkjenne overføringen. Barnets verger må påta seg å dekke utgiftene
ved eiendommen fram til barnet blir myndig. Dersom det skal brukes
av barnets midler til kjøp av fast eiendom, må det foreligge særlige
grunner, og kjøpet må være økonomisk gunstig.
Når Overformynderiet har godkjent erverv av fast eiendom, vil
de påføre sitt samtykke på skjøtet, før det tinglyses. Etter tinglysing
må kopi sendes Overformynderiet som dokumentasjon på at hjemmelen er
overført til barnet.
Ifølge vergemålsloven kan vergen bruke av barnets inntekter (normalt
renteinntekter og inntekter fra utleie) til å dekke barnets nødvendige
utgifter. Dersom det skal brukes av barnets kapital, må det søkes om
samtykke.
Overformynderiet kan ifølge loven fastsette en beløpsgrense for
bruk av barnets inntekter, som vergen ikke må overskride. Beløpsgrensen
er i tråd med barnelovens bestemmelser satt til 30 000 kroner av barnets
inntekter. Bruk av kapital og renter m.m. utover 30 000 kroner krever
begrunnet søknad fra vergen. Har barnet fylt 14 år, er det i tillegg
krav om at barnet er hørt.
Vergen kan ikke selge fast eiendom barnet eier, eller rettigheter
som ligger til fast eiendom, uten samtykke fra Overformynderiet.
Vergen har ansvaret for at eiendom og eventuelt løsøre vedlikeholdes
og er forsvarlig forsikret.
Vergen skal sørge for at fast eiendom, som ikke bebos av barnet,
gjøres inntektsbringende. Det gjøres vanligvis ved utleie. Det er
krav om Overformynderiets samtykke til utleie i en del tilfeller.
Vergen må derfor ta kontakt med Overformynderiet på forhånd. Kopi
av leiekontrakt skal sendes til Overformynderiet. Det skal også
sendes årsregnskap for utleie til Overformynderiet innen 1. mars
hvert år.
Fast eiendom som en umyndig eier, kan ikke pantsettes for andre
enn barnets gjeld. Dersom barnet skal låne, krever det Overformynderiets
samtykke. Søknad om lån av barns midler må først sendes til Overformynderiet,
som videresender søknaden med sin anbefaling til Fylkesmannen, for
avgjørelse. Vergen må sannsynliggjøre at det er til barnets beste
at vergen får låne midlene.
Det vil måtte oppnevnes en setteverge for barnet i slike saker,
da vergen anses som inhabil. Eventuelle utgifter til setteverge
dekkes av barnets midler.
Når det gis samtykke til lån, vil det bli bestemt hva som skal
betales av renter og avdrag på lånet. Lånet vil forfalle til betaling
senest ved myndighetsalder. I en del tilfeller vil lånet kunne gjøres
rentefritt, dersom samlet renteinntekt og andre inntekter som vergen
kan disponere for barnet er under 30 000 kroner pr. år.
Det er krav om pantesikkerhet innenfor 2/3 av lånetakst i fast
eiendom. Eiendommen som stilles som sikkerhet for lånet, må vedlikeholdes
og holdes forsvarlig forsikret.
Hvis det er ønske om salg av en eiendom barnet har pantesikkerhet
i, må vergen søke om Overformynderiets samtykke. Det vil da være
nødvendig med innsendelse av ny takst på den aktuelle eiendommen,
en finansieringsplan og opplysninger om betalingsevne. Hvis barnets
krav får samme tinglyste pantesikkerhet i ny eiendom, kan samtykke
påregnes.
Dersom barnet mottar aksjer eller en panteobligasjon, vil vergen
kunne beholde aksjene etter samtykke fra Overformynderiet.
Barnets midler kan ikke plasseres i aksjer.
Dersom det er ønskelig med plassering av barnets midler i livrente,
må Overformynderiet kontaktes for samtykke. Det må i så fall være
til gagn for barnet å kjøpe livrente.
For å være fritatt for formuesskatt etter dagens lovgivning
må man være yngre enn 22 år i inntektsåret, og personskaden må ha
ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne. Dette innebærer at
en person som er 16 år, har 40 prosent nedsatt ervervsevne og har
fått utbetalt et erstatningsbeløp på 1 000 000 kroner, er pliktig
til å betale formuesskatt av erstatningsbeløpet. Tar man utgangspunkt
i en person som er 16 år, har 50 prosent nedsatt ervervsevne, og
har fått utbetalt et erstatningsbeløp på 1 000 000 kroner, vil vedkommende
slippe formuesskatt. Dette kan for mange virke utforståelig og oppfattes
som forskjellsbehandling.
I henhold til skadeerstatningslovens kapittel 3 gis det ikke
erstatning for uføregrad
lavere enn 15 prosent Om en person har en uføregrad mellom 16
og 49 prosent, og erstatningsbeløpet er av en slik størrelse at
det blir gjenstand for formues-beskatning, er det altså skattepliktig.
I dag er det mange barn som vokser opp med skilte foreldre. Skulle
en av foreldrene gå bort før barnet fyller 18 år, vil barnet i mange
tilfeller få utbetalt forsikringspremien fra den avdøde forelderen. Disse
pengene vil bli forvaltet av Overformynderiet, og være gjenstand
for formuesbeskatning. Det samme gjelder om barnet selv blir rammet
av en ulykke som medfører utbetaling fra private forsik-ringsordninger.
Forslagsstillerne vil presisere at man primært går inn for å
avskaffe formuesskatten i sin helhet. Fram til dette er politisk
mulig, ønsker forslagsstillerne likevel å søke å begrense de uheldige
utslagene av formuesskatten så langt det er mulig.
Etter forslagsstillernes syn vil det være fullstendig feil å
ilegge formuesskatt på midler som man selv ikke verken råder over
eller forvalter. I praksis innebærer dagens lovgivning at de som
ikke fyller kravet om 50 prosent nedsatt ervervsevne, eller har
fått utbetalt erstatning gjennom private forsikringsordninger, må
søke Overformynderiet om å få utbetalt det beløpet som man er ilignet
i formuesskatt for å kunne gjøre opp for seg.
Forslagsstillerne vil understreke at dette forslaget omhandler
kun formue som forvaltes av Overformynderiet, og som i all hovedsak
omhandler barn under 18 år.»
Forslaget i Dokument nr. 8:83 (2008–2009) ble nedstemt av dagens
regjeringspartier og Kristelig Folkepartis representanter.
I VG 18. september 2012 kunne man lese om Daniel på 5 år som
er sterkt hjerneskadet etter en ulykke i barnehagen i oktober 2010.
Han har fått utbetalt 2,5 mill. kroner fra et forsikringsselskap, som
Overformynderiet forvalter. Det innebærer at 5-åringen vil bli trukket
ca. kr 20 000 i skatt og at Overformynderiets forvaltning koster
ham kr 10 000 hvert år i tillegg.
Daniel, og andre som måtte komme i en tilsvarende situasjon,
kan ikke selv disponere erstatningssummen, eller bestemme hvordan
pengene skal investeres og forvaltes. Det har de ingen innflytelse
på.
I et brev fra Finansdepartementet til finanskomiteen 11. mai
2009, i forbindelse med Fremskrittspartiets representantforslag
nr. 83 (2008–2009), hevdes det:
«Avkastningen av formuen vil normalt kunne dekke formuesskatten
av innskuddet, slik at det ikke er nødvendig å angripe den opprinnelige
kapitalen for å betale formueskatten.»
Det vil bety at verdien av formuen forringes hvert år når verdistigningen
ikke blir tillagt formuen. For et ungt menneske, f.eks. et barn
på 5 år, som skal klare seg resten av livet med den kompensasjonssummen han
har mottatt, kan dette bety at det vil bli stadig vanskeligere å
dekke utgiftene til de nødvendige hjelpetiltak og spesielle utfordringer
skadene påfører ham/henne. En forutsetning for Overformynderiets forvaltning
av barns midler frem til de fyller 18 år burde være at formuen skulle
ha samme verdi ved over-føringen til eieren som den hadde ved Overformynderiets
inntreden som forvalter. I forbindelse med forvaltningen av særlig
mindre formuer har noen opplevd at formuen underveis, i Overformynderiets
disposisjonstid, er totalt forsvunnet.
I det samme brevet fra Finansdepartementet står følgende:
«Det kan heller ikke begrunne noe spesielt skattefritak
at kapitalen er mottatt av et barn, med det formål å dekke dels
fremtidige økonomiske belastninger på grunn av personskade.»
Dette synes å være en urimelig påstand. Et barn på 5 år som er
alvorlig skadet for resten av livet, kan ha mange flere år foran
seg med behov for spesiell tilrettelegging og medisinsk og sosial
bistand enn en eldre person som utsettes for samme typen skade.
I VG 18. september 2012 sier finansminister -Sigbjørn Johnsen:
«Daniel skal slippe formueskatt.» … «Jeg vil i løpet av
høsten sende ut et forslag om å endre loven slik at ulike forsikringssaker
likebehandles i beskatning. Forslaget skal gjelde allerede for inntektsåret
2012.»
Kristelig Folkepartis sosialpolitiske talskvinne Laila Dåvøy
uttaler til VG, i samme utgave, følgende:
«Dette er en forferdelig urettferdig måte å ramme en
funksjonshemmet femåring på. Dette barnet trenger alle pengene han
kan få til helsetjenester og for å få tilrettelagt hjem og fritid.»
Både finansministeren og Kristelig Folkepartis sosialpolitiske
talskvinne har altså skiftet mening siden våren 2009 – og det er
bra!