Til Stortinget
Nødnettet er helt sentralt for Norges beredskapsevne, og arbeidet
med å få på plass et robust, felles nødnett basert på moderne teknologi
er en viktig satsing på samfunnssikkerhet og styrket beredskap i Norge.
Utbyggingen av nødnett har tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet
forventet, og kostnadene har blitt vesentlig høyere. Investeringene
i nytt nødnett er betydelige, men er samtidig riktig hvis dette betyr
at en oppnår de merverdiene som ble skissert i opprinnelig anmodning
fra Stortinget. Slik skal en av statsmaktens kjerneoppgaver, nemlig
sikkerheten for innbyggerne, sikres på en best mulig måte.
Stortinget har vedtatt utbygging av nytt nødnett gjennom flere
omganger, og forslagsstillerne viser til tidligere behandlinger
gjennom St.meld. nr. 17 (2001–2002), St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3
(2004–2005), St.prp. nr. 30 (2006–2007), St.prp. nr. 1 (2007–2008),
St.prp. nr. 83 (2008–2009), Prop. 100 S (2010–2011), i tillegg til
at bevilgninger er vedtatt gjennom de ordinære budsjettbehandlingene
hvert år siden St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Investeringskostnaden for prosjektet er altså betydelig, og forankringen
i Stortinget har skjedd gjennom behandling i flere omganger. Stortinget hadde
en grundig saksbehandling og gjennomførte blant annet høringer i
det opprinnelige forslaget fra regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg
nr. 3 (2004–2005). Behandlinger av de senere sakene har ikke vært
gjenstand for den samme grad av involvering fra Stortingets side,
og forslagsstillerne viser her til Stortingets behandling av St.prp.
nr. 30 (2006–2007), hvor igangsettelse av første utbyggingstrinn
av nytt nødnett ble hastebehandlet. Videre ble behandlingen av St.prp.
nr. 83 (2008–2009) lagt frem til behandling i Stortinget med bare
to uker igjen til avslutning av sesjonen. I behandlingen av Prop.
100 S (2010–2011) ble det heller ikke gjennomført egne høringer, selv
om det kommer frem at utbyggingen av nytt nødnett har tatt mye lengre
tid enn man i utgangspunktet forventet, og at kostnadene har blitt
vesentlig høyere. I tillegg ser man i denne saken at noen av premissene
som tidligere har ligget til grunn for Stortingets enstemmige vedtak
om utbygging av nytt nødnett, er endret. Dette gjelder blant annet
at dataoverføring, EKG-overføring og posisjonering er «vanskelig
å oppfylle». I evalueringen rapporteres det heller ikke om de svakere
sidene ved systemet, som brukerne opplever, blant annet med manglende dekning
innendørs. Dette på tross av at det i vedtaket om utbygging av trinn
1 står i St.prp. nr. 30 (2006–2007):
«Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere
/ mottakere dekke om lag 80 % av landets areal og nær 100 % av befolkningen.
Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs».
I Stortingets behandling av Prop. 1 S (2012–2013) ligger det
inne et forslag til bevilgning for 2013 på 1 234 883 000 kroner
til Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), prosjektet krever også store
investeringer av den enkelte bruker i utskiftning av materiell,
og dette kommer i tillegg til de betydelige beløp som har blitt
brukt på dette prosjektet siden 2004–2005, når første vedtak om
kjøp og utbygging ble gjort.
Forslagsstillerne opplever ikke at Prop. 1 S (2012–2013) i god
nok grad belyser problemstillingene som det siste året har kommet
frem om utbyggingen av nødnettet. Det vises i denne forbindelse blant
annet til at det også gjennom budsjettspørsmålene har vært vanskelig
å få nok fakta på bordet til å sikre en forsvarlig behandling, jf.
departementets svar på budsjettspørsmål 305 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 9. oktober 2012, der det kommer frem at departementet
ikke kan tallfeste de budsjettmessige konsekvensene av å stoppe utbyggingen
av nødnettet, og at eventuell kompensasjon knyttet til å bryte inngåtte
forpliktelser er forretningshemmeligheter.
Forslagsstillerne skulle helst hatt muligheten til å stemme for
posten, men samtidig tatt saken om utbygging av nødnettet ut fra
behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) og behandlet dette som egen
sak. Da dette ikke er mulig etter Stortingets budsjettregler, ønsker
forslagsstillerne at saken belyses gjennom videre behandling. Forslagsstillerne
viser derfor til teksten i Prop. 1 S (2012–2013) Justis- og beredskapsdepartementet,
som omhandler bevilgninger til nytt nødnett:
Side 135: «Nødnett
Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvaret
for Nødnettprosjektet. I Budsjettinnst. S. nr. 4 (2004–2005) fremgår
det at Stortinget sluttet seg til at det nye nettet skulle eies
og drives av et eget forvaltningsorgan underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
Stortinget presiserte videre at organet skulle være nøytralt for
å bevare likeverdigheten mellom de tre nødetatene. I tråd med dette
ble Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) opprettet i 2007 for
å være statens kontraktspart og ivareta eierskap og forvaltning
av det nye felles radiosambandet for nødetatene (politi, brann og
helse) når det er levert. For nærmere omtale av Nødnettprosjektet, 136
Prop. 1 S 2012–2013 Justis- og beredskapsdepartementet se delmålet
Vern om befolkningens liv og helse, miljø og materielle verdier.»
Side 139: «Nødnett
Kjernebrukerne av Nødnett er de tre nødetatene brann, helse og
politi. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert i prosjektet
fra starten av, og brukerkrav fra brann, helse og politi har vært
førende i valg av løsning.
Første utbyggingstrinn av Nødnett på det sentrale østlandsområdet
har vært i full drift siden våren 2010. Leverandøren var om lag
tre år forsinket med leveransen av første utbyggingsområde. I Prop.
100 S (2010–2011), jf. Innst. S. nr. 371 (2010–2011) fremgår det
at Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) anslo de samlede kostnadene
for første utbyggingstrinn, inkludert leveranser, drift av Nødnett,
prosjektorganisasjonen og direktoratet i 2011 til 1 347 mill. kroner.
I underkant av 200 mill. kroner av kostnadsoverskridelsen skyldes
prosjektforsinkelse og ble benyttet til dekning av driftskostnader
til direktoratet og drift av radionettet i trinn 1-området.
Nødnett brukes daglig i første utbyggingsområde av om lag 8 600
brukere fra brann, helse og politi. Erfaringene med bruken er i
hovedsak god. Der svakheter avdekkes forbedres systemet stadig.
Spesifikasjonen for Nødnett var teknologinøytral slik at tilbud
kunne bli gitt med basis i ulike teknologier. I forhandlingsfasen
sto man igjen med to konkurrerende tilbud, begge basert på TETRA.
Denne teknologien er spesielt utviklet for kommunikasjon i og mellom
nød- og beredskapsetater. Det er etablert/blir bygd nødnett basert
på TETRA i mange europeiske land, i tillegg til Norge, blant annet:
Island, Sverige, Danmark, Finland, Litauen, Estland, Storbritannia,
Nederland, Belgia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Portugal,
Italia og Hellas. I Prop. 100 S (2010–2011), jf . Innst. S. nr.
371 (2010–2011) fremgår det videre at det ikke finnes reelle alternativer
til TETRA for utbygging av det norske nødnettet. Videre fremgår
det at ekstern kvalitetssikrer mener at evalueringen gir god trygghet
for at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg.
I Innst. 13 S (2011–2012) fremgår følgende merknad fra komiteen:
«Med bakgrunn i risikoen knyttet til tidsplanen understreket
flertallet i Innst. S. nr. 371 (2010–2011) at DNK sammen med Justis-
og politidepartementet, som en del av trinn 2- planleggingen, skulle
vurdere om det er i statens interesse å løse opp i avhengigheter
mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens forutsigbarhet og/eller
gi leverandøren mer tid utover 30 måneder i tråd med kvalitetssikrers
anbefalinger. Komiteen forutsetter at disse endringene vurderes
og besluttes hvis det er i tråd med statens samlede interesser i
saken.»
DNK oppnådde enighet med leverandøren om kontraktsendringer som
ivaretar statens samlede interesser i tråd med Regjeringens og Stortingets føringer
i januar 2012. Som del av dette, og i tråd med ekstern kvalitetssikrers
anbefalinger, er ferdigstillelse av utbyggingen planlagt innen utgangen
av 2015. Justis- og beredskapsdepartementet godkjente overføringen
av kontrakten og leverandøransvaret for utbygging av Nødnett fra
Nokia Siemens Networks Norge AS til Motorola Solutions Norway AS
i januar 2012. Motorola har leveranser av nødkommunikasjonssystemer
som sin kjernevirksomhet, og er en av verdens ledende leverandører
innen dette området.
Utbygging pågår ihht. ny plan. Landsdekkende utbygging er planlagt
gjennomført i fem faser som vist i nedenstående tabell:
Tabell 2.35 Plan for utbygging av nødnett
Fase | Område | Ferdigstillelse |
0 | Østfold, Akershus, Oslo og Søndre Buskerud politidistrikt | Ferdig utbygget |
1 | Hedmark, Vestoppland, Gudbrandsdalen | Ultimo 2013 |
2 | Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder | Medio 2014 |
3 | Rogaland, Haugaland, Hordaland, Sogn og Fjordane | Primo 2015 |
4 | Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag | Medio 2015 |
5 | Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark,
Øst- Finnmark | Ultimo 2015 |
Målsettingen om et generelt flatedekningskrav på 79 pst. og nær
100 pst. av befolkningen angitt i Prop. 100 S (2010-2011) opprettholdes.
Det vil videre bli dekning langs alle europaveier, riksveier og
fylkesveier samt i byer og tettsteder. I tettbygde strøk skal det
være en viss innendørs dekning, noe som krever noe høyere tetthet
av basestasjoner, jf. omtale Prop. 100 S (2010-2011). Når det gjelder
tunneler er tunneleier i utgangspunktet ansvarlig for etablering
av nødkommunikasjon jf. brann- og eksplosjonsvernloven § 6 jf.§
14. Det vil bli etablert dekning i vegtunneler i tråd med avtale
mellom Statens vegvesen og Direktoratet for nødkommunikasjon, hvor
hovedinnholdet er at eier dekker alle utgifter til investering og drift
i alle nye og eldre tunneler hvor det ikke tidligere har vært installert
nødkommunikasjon. Direktoratet for nødkommunikasjon og Jernbaneverket hadde
for første utbyggingsområde av Nødnett en avtale om nødnettdekning
i jernbanetunneler. I Prop. 100 S (2010-2011) kap. 7.5, som omhandler
samarbeid med andre offentlige organisasjoner, heter det bl.a. at
avtaler Direktoratet for nødkommunikasjon har med Oslo sporveier,
Statens vegvesen og Jernbaneverket også vil gjelde når Nødnett bygges
ut i resten av landet. Avtalen mellom Direktoratet for nødkommunikasjon
og Jernbaneverket omfatter imidlertid ikke trinn 2 av Nødnettutbyggingen.
Justis- og beredskapsdepartementet er i dialog med Samferdselsdepartementet
om nødkommunikasjonsdekning i jernbanetunneler. For å kunne benytte Nødnett
også ved hendelser i områder der det ikke er mulig å etablere fast
dekning, vil det bli anskaffet mobile basestasjoner som kan fraktes
til et skadested. Radiodekningen vil kunne forsterkes lokalt ved ekstra
sendere og ved hjelp av spesialradioer i kjøretøyer. I trinn 2 utgjør
verneområdene over 16 pst. av arealene. Ønsket om ikke å etablere
nye basestasjoner i verneområder kan vanskeliggjøre at målsatt dekning
for Nødnett.
Erfaringen fra trinn 1 viste at det tok svært lang tid å etablere
de siste basestasjonene der eksisterende infrastruktur ikke kunne
benyttes. Tilnærmingen man har valgt i trinn 2 er derfor først å
bygge et nett med sammenhengende god dekning i de områder der folk
bor og nødetatene ferdes. Denne tilnærmingen medfører at nødnettet
kan tas i bruk i et politidistrikt til tross for at siste basestasjon
ikke er bygget, og samtidig gi bedre dekning enn de gamle sambandene.
Deretter etableres tilleggsdekning med basis i målinger i etablert
nett og erfaring fra bruk. En slik avgrensning er nødvendig for
å sikre framdrift i prosjektet. Om måling eller erfaring fra bruk
viser seg at det skal bygges ytterligere dekning, vil dette gjøres uten
at det hindrer framdrift i utbyggingen av andre områder.
22. juli-kommisjonen påpekte behov for at personell i nødetatene
må trenes for å utnytte potensialet i nødnettsystemet bedre og at
det må sikres midlertidige løsninger som ivaretar behov for tilfredsstillende
samband inntil Nødnett er etablert i hele landet. Nødetatene har
et selvstendig ansvar for å etablere gode samhandlingsprosedyrer,
rutiner og sambandsdisiplin.
Nødetatene er også ansvarlig for opplæring av sluttbrukerne i
Nødnett. DNK har og vil iverksette flere aktiviteter for å styrke
opplæring og kompetanseoverføring av og mellom brukere av Nødnett.»
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
Stortinget ber regjeringen legge frem en melding i god tid før
utgangen av inneværende stortingssesjon, som gjennomgår status og
rapporterer om fremdriften av utbyggingen av nødnett sett i forhold
til fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse, ut fra de kriterier
som opprinnelig lå til grunn for vedtaket om utbygging i St.prp.
nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011).
20. november 2012