Lofoten, Vesterålen og Senja er verdenskjent for landskapet,
rike naturressurser og en levende historie. Havområdene utenfor
har unike verdier, med kaldtvannskorallrev, flokker av spekkhoggere,
store sjøfuglkolonier og verdens største gjenværende torskebestand
som gyter i området.
Forslagsstillerne viser til at havet utenfor Lofoten og Vesterålen
er rikt på bunnfisk som torsk, steinbit, blåkveite og uer. Nordøstatlantisk
torsk har sitt viktigste gyteområde her. Også hyse gyter utenfor
Lofoten og Vesterålen. Etter gytingen driver egg og larver nordover
langs kysten. Norsk vårgytende sild – en av verdens største fiskebestander
– gyter utenfor øyene og bruker området som beiteområde. Forslagsstillerne
minner om at Norge forvalter både torsk, hyse og sild sammen med
andre nasjoner og har et internasjonalt ansvar for å ta vare på
bestandene.
Forslagsstillerne viser videre til at Lofoten og Vesterålen er
viktig som overvintringsområde for spekkhoggere. Gruppene med spekkhoggere
kommer normalt på høsten og kalver i området om vinteren. Forslagsstillerne
viser til at Bleiksdjupet utenfor Andøya er viktig for spermasetthval,
og også finnhval og vågehval opptrer i området. Forslagsstillerne viser
til at Vesterålen har en stor bestand av steinkobbe.
Forslagsstillerne peker på at Lofoten og Vesterålen er et viktig
hekke- og overvintringsområde for et stort antall sjøfugl. Røst
har fastland-Europas største koloni av lundefugl. Lofoten og Vesterålen
har flere viktige kolonier av lomvi og toppskarv. Havørn, krykkje,
havsule, storskarv, ærfugl og flere alkefugler hekker også i området.
Ender og vadefugler raster her på vei til og fra hekkeområder.
Forslagsstillerne understreker at langs Eggakanten er det korallrev,
svamper og et rikt dyreliv på havbunnen. Kaldtvannskorallrev gir
beskyttelse til svært mange arter og er blant annet oppvekstplasser
for fisk. Røstrevet er verdens største korallrev av arten Lophelia,
45 km langt og 3 km bredt. Langs kysten er det store tareskoger
som også gir mat og beskyttelse for fisk, fugl og andre arter.
Forslagsstillerne viser til at produksjon og transport av olje
og gass til havs alltid vil innebære en risiko for utslipp av olje.
Forslagsstillerne mener Statfjord A-utslippet i Nordsjøen i desember
2007 er en påminnelse om at oljeulykker kan skje. 4 000 tonn råolje
gikk ut i havet under værforhold som gjorde at oljelenser ikke kunne
brukes. Forslagsstillerne viser til at Lofoten og Vesterålen har
tøffe værforhold og begrenset dagslys om vinteren, noe som øker
faren for ulykker og gjør utfordringene for oljevernberedskapen
større.
Siden sokkelen utenfor er så smal, mener forslagsstillerne at
en eventuell oljevirksomhet vil foregå uforsvarlig nær land. Alle
typer installasjoner eller aktivitet innebærer en risiko for utslipp,
det være seg leteboring, bunninstallasjoner, flytende plattformer, rørledninger
eller økt skipstrafikk.
Forslagsstillerne mener et stort oljeutslipp kan ha dramatiske
konsekvenser for naturressursene, inkludert sjøfugl, sjøpattedyr,
fiskeegg og -larver. Effektene av globale klimaendringer er allerede
observert, og varmere hav kan ha uforutsette konsekvenser for livet
i havet. Forslagsstillerne mener det derfor er nødvendig å redusere
andre påkjenninger på økosystemene, og sørge for å ha robuste bestander
som kan tåle de nye påkjenningene.
Forslagsstillerne viser til at ressursene i havet har vært grunnlag
for bosetting og arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja i
tusener av år, og at disse arbeidsplassene fortsatt utgjør den viktigste
bærebjelken for næringslivet i regionen. Forslagsstillerne mener
det ikke er mulig å forene olje og fisk i dette området. Forslagsstillerne
peker på at havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er gyteområde
for verdens siste store bestand av torsk. Kombinasjonen av næringsrikt
atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør at havområdene
er spesielt rike på naturverdier. Forslagsstillerne påpeker at fisken
er en evigvarende ressurs dersom den forvaltes godt. Forslagsstillerne
peker på at seismikk brukes både når man leter etter og når man
produserer olje, og er gjennom petroleumsloven definert som petroleumsvirksomhet.
Forslagsstillerne viser til undersøkelsene fra Havforskningsinstituttet,
som viser at de kraftige lydkanonene man bruker for å kartlegge
geologien under havbunnen, skremmer fisken og legger beslag på områder
som ellers brukes til fiske. Forslagsstillerne peker på at seismikkskyting
brukes i alle faser av oljeutvinningen og vil fortrenge fiskerinæringen
i regionen.
Forslagsstillerne mener at de sårbare havområdene er viktige
for verdens matproduksjon. Hver dag eksporterer norske fiskerier
35 millioner måltider. Forslagsstillerne mener det er et viktig
bidrag til verdens matproduksjon, og er på kort og lang sikt et langt
viktigere bidrag til verdens fattige mennesker enn norsk olje.
Forslagsstillerne viser til at reiselivet i regionen har de siste
årene opplevd sterk vekst. Forslagsstillerne peker på at flere i
næringen frykter reduserte inntekter og omdømmeproblemer dersom
det åpnes for oljeboring i de sårbare havområdene.
Forslagsstillerne viser til at Norges klimagassutslipp er høye,
og at den viktigste drivkraften bak økte utslipp er oljeindustrien.
Forslagsstillerne viser til at siden 1990 har oljeindustriens samlede
klimagassutslipp nesten doblet seg. I dag står oljeindustrien for en
firedel av de norske utslippene. Dette skyldes økt aktivitet på
norsk sokkel. Forslagsstillerne mener mer aktivitet fra nye områder
betyr mer utslipp.
Forslagsstillerne viser til at da regjeringen 11. mars 2011 sa
nei til å åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Nordland
VI, Nordland VII og Troms II), besluttet de samtidig å starte opp
en kunnskapsinnsamling som skal se på virkninger av petroleumsvirksomhet
i disse områdene, samt en kunnskapsinnhenting om virkninger og ringvirkninger
av økt satsing på reiseliv og fiskeri. Forslagsstillerne viser til
at det er Olje- og energidepartementet som har hatt ansvaret for
den første kunnskapsinnhentingen. Forslagsstillerne viser til at
den andre rapporten er forventet å komme i august 2013, og denne er
det Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet,
Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet som er ansvarlige
for.
Forslagsstillerne mener at rapporten som er lagt fram ikke gir
noen ny informasjon som skulle tilsi at områdene er mindre sårbare,
eller mindre verdifulle. Dersom en ulykke først skulle være ute,
vil konsekvensene kunne bli katastrofale for naturen og de fornybare
næringene i regionen, og rapporten viser at store områder langs
kysten i nord, helt til den russiske grensen og til 100 km sør for
Svalbard, vil bli påvirket. Forslagsstillerne viser også til at
det igjen kommer frem at man ikke har en beredskap som er god nok
for å kunne drive med oljevirksomhet i disse områdene. Forslagsstillerne
mener oljevernberedskapen er svært mangelfull og kun 20–35 prosent
av oljesølet kan bli samlet opp om vinteren. Forslagsstillerne påpeker
at flere av de mulige oljefeltene også ligger svært nær land, noe
som gjør at det vil kunne ta under et døgn for oljen å nå land ved
en oljeulykke. Forslagsstillerne viser til at responstiden for den
kystnære beredskapen er på to døgn.
Forslagsstillerne viser til Statoil-sjef Helge Lund i 2013 lovet
2 000 årlige arbeidsplasser i Lofoten og Vesterålen, samt 2 000
årlige arbeidsplasser på Helgeland. Forslagsstillerne viser til
at kunnskapsinnhentingen til regjeringen viser at de faktiske gevinstene
vil være langt mindre. Forslagsstillerne viser til at Oljedirektoratet
har lagt til grunn to ulike aktivitetsnivåer, et høyt og et lavt.
Forslagsstillerne viser til at dersom det er svært mye olje og gass
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, vil man kunne ha to bunnfaste
plattformer, en flytende plattform samt et landanlegg i Lofoten.
Dette vil kunne gi Troms og Nordland opp mot 1 100 årlige arbeidsplasser.
Om det derimot ikke er så mye olje og gass i disse områdene er det
lagt til grunn én bunnfastplattform og ett landanlegg på Senja.
Forslagsstillerne viser til at dette vil bringe med seg 400 årlige
arbeidsplasser til Troms og Nordland. Forslagsstillerne viser til
at anslagene dermed har gått ned fra 4 000 arbeidsplasser til 400.
Forslagsstillerne peker på at i dag står fiskeriene og reiselivet
i Lofoten, Vesterålen og Senja alene for over 6 000 arbeidsplasser.
Forslagsstillerne viser til olje- og energiminister Ola Borten
Moes uttalelser om at han ønsker at man etter neste stortingsvalg
skal åpne for oljevirksomhet utenfor Lofoten, i Nordland VI. Forslagsstillerne
viser til at han definerer deler av Nordland VI som åpnet, på grunn
av et vedtak fra 1994 etter at områdene ble konsekvensutredet. Forslagsstillerne
mener dette er en konklusjon det ikke er rom for å trekke ut fra rammene
i dagens forvaltningsplan. Forslagsstillerne viser til at det i
2001 ble bestemt at Nordland VI er et område der det ikke skal igangsettes
petroleumsvirksomhet, et vedtak som er blitt videreført i påfølgende forvaltningsplaner.
Forslagsstillerne viser også til at det i dagens forvaltningsplan
står at:
«Regjeringen vil videreføre systemet med forvaltningsplaner.
De helhetlige rammene for petroleumsvirksomheten blir fastlagt i
forvaltningsplanene for hvert enkelt havområde».
Forslagsstillerne mener det altså ikke er slik at olje- og energiminister
Ola Borten Moe kan forsøke å definere Nordland VI ut av forvaltningsplanen,
siden området er lukket for petroleumsvirksomhet. Forslagsstillerne
mener et gammelt vedtak fra 1994 ikke kan omgjøre det.
Forslagsstillerne mener at å åpne områdene utenfor Lofoten (Nordland
VI) er uforenlig med godt naturvern og en helhetlig forvaltning
av havområdene. Skreien er like verdifull og sårbar utenfor Lofoten, som
den er utenfor Senja. På bakgrunn av olje- og energiministerens
uttalelser, mener forslagsstillerne at kun et forbud mot petroleumsaktivitet
og et varig vern er godt nok for disse områdene.