Landinfo er en faglig uavhengig enhet i utlendingsforvaltningen.
Landinfo ble opprettet 1. januar 2005 etter behandlingen av St.
meld. nr. 21 (2003–2004) Om styringsforholdet på utlendingsfeltet.
Tidligere var det landrådgivere både i Utlendingsdirektoratet (UDI)
og Utlendingsnemnda (UNE). Landinfo er en del av utlendingsforvaltningen
og administrativt underlagt UDI. Enheten er faglig uavhengig, og
kan ikke instrueres i faglige spørsmål verken av ansvarlig departement,
direktoratet eller nemnda.
Landinfo skal som faglig, uavhengig enhet innhente og analysere
informasjon om samfunnsforhold og menneskerettigheter i land som
Norge mottar flyktninger, asylsøkere og migranter fra. Landinfo
leverer landinformasjonen som danner grunnlaget for UDIs og UNEs
avgjørelser. Formelt sett har Landinfo ingen innflytelse over hvordan
informasjonen blir brukt, men Landinfo er en sentral premissleverandør og
derigjennom en svært innflytelsesrik instans i utlendingsforvaltningen.
Forslagsstillerne er kjent med at både UDI og UNE i praksis lener
seg på Landinfos vurderinger og i liten grad overprøver disse. Landinfos
ansatte møter også som sakkyndige vitner i retten, og vitneforklaringer
fra sakkyndige vil i de fleste sakene ofte være et viktig bevismiddel.
Forslagsstillerne mener dette understreker hvilken makt Landinfo
i praksis har.
Forslagsstillerne viser til at Landinfo gjør et svært viktig
arbeid og at oppgavene er store og mange. Landinfos arbeid består
i å samle inn landinformasjon som norsk utlendingsforvaltning har
behov for, foreta vurderinger og tolkninger av denne informasjonen,
samt videreformidle landkunnskap gjennom ulike kanaler.
Ifølge egen hjemmeside er det 32 ansatte i Landinfo. Forslagsstillerne
kjenner til at landinformasjonen fra Landinfo i enkelte tilfelle
har vært omstridt av uavhengige eksperter, blant annet av Den norske Helsingforskomité,
Sivilombudsmannen, SOS Rasisme og Norsk organisasjon for asylsøkere
(NOAS). Det kan være mange grunner til at Landinfo og deres arbeid
blir kritisert, og forslagsstillerne tviler ikke på at de ansatte
hos Landinfo har høy kompetanse og høye krav til faglighet. Forslagsstillerne
mener imidlertid det er krevende for Landinfo å følge med på alle
landene den skal kjenne til med et så begrenset antall ansatte.
Forslagsstillerne mener det er viktig å vurdere om rutinene for
innhenting, bruk og kontroll av Landinfo er gode nok. God kvalitet
på landinformasjon er av avgjørende betydning for at en avgjørelse
som bygger på slik informasjon blir korrekt.
Nordisk samarbeid er ikke et nytt tema i innvandringsdebatten.
Forslagsstillerne kjenner til at det i dag skjer en utveksling av
informasjon om blant annet praktiske erfaringer. Forslagsstillerne
mener det ville vært fornuftig med et noe tettere samarbeid på enkelte
områder, for eksempel om landinformasjon. Sverige og Danmark mottar
i stor grad asylsøkere fra de samme landene som Norge. I Sverige
er Lifos Migrationsverkets database for retts- og landinformasjon.
Lifos inneholder informasjon om tilstanden i landene som asylsøkere
kommer fra. I Danmark ligger «Landedokumentation» som en enhet i
Udlændingestyrelsen, Center for Asyl og Økonomi.