Bakgrunn

Til tross for bred enighet nasjonalt og internasjonalt om at klimautfordringene er en av vår tids største utfordringer, er man fortsatt langt unna å finne robuste globale løsninger som kan begrense utslippene av klimagasser og hindre at oppvarmingen kommer ut av kontroll. FNs klimapanel har slått fast at utslippene av klimagasser må reduseres med 50–80 prosent innen 2050 dersom man skal klare å begrense oppvarmingen til 2 grader.

Stortinget har gjennom to påfølgende klimaforlik satt ambisiøse mål for den nasjonale klimapolitikken. Norge er i dag langt unna å nå disse målene. Norges utslipp av klimagasser ligger i dag 5,8 prosent over 1990-nivå. Det er godt over Kyoto-forpliktelsen om å begrense utslippene til maksimalt 1 prosent over 1990-nivå som et gjennomsnitt for perioden 2008–2012. Norges naboland Danmark og Sverige har til sammenlikning klart å redusere sine nasjonale utslipp av klimagasser med henholdsvis 20 og 16 prosent sammenliknet med 1990-nivå.

Forslagsstillerne mener det gjøres for lite for å redusere utslippene av klimagasser i Norge. I den nylig fremlagte perspektivmeldingen Meld. St. 12 (2012–2013) viser de tekniske framskrivingene at utslippene av klimagasser, dersom virkemiddelbruken forblir uendret, kommer til å ligge relativt stabilt fram mot 2020, for deretter å avta noe i 2030.

Forslagsstillerne viser til klimaforliket i Stortinget 11. juni 2012 i Innst. 390 S (2011–2012), hvor det ble enighet om en rekke nye klimatiltak. Oppfølgingen av disse tiltakene har, etter forslagsstillernes mening, ikke vært tilstrekkelig. I statsbudsjettet for 2013 manglet oppfølging av flere konkrete vedtak, herunder vedtaket om støtteordninger til konvertering og utskifting av oljefyr fra 2013. Effekten av de nye tiltakene er heller ikke beregnet og innarbeidet i utslippsframskrivingen i perspektivmeldingen, til tross for at disse tiltakene er vedtatt politikk og må anses som dagens virkemiddelbruk.

Forslagsstillerne påpeker at flere av tiltakene som ble vedtatt i klimaforliket i 2012, ikke er fulgt opp av regjeringen, og mener det er behov for å intensivere innsatsen for å redusere de nasjonale utslippene av klimagasser.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

• 1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre støtteordninger til konvertering og utskifting av oljefyr i husholdninger og til grunnlast i øvrige bygg.

• 2. Stortinget ber regjeringen legge til grunn en årlig avkastning fra fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging på 4 prosent.

• 3. Stortinget ber regjeringen utrede hensiktsmessigheten av en norsk klimalov.

• 4. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om en nasjonal tverrsektoriell biogass-strategi.

• 5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre skattefradrag for dokumenterte utgifter til energieffektivisering i husholdninger.

• 6. Stortinget ber regjeringen gjennomgå bil- og drivstoffavgiftene med formål å gjøre det mer lønnsomt å velge biler med lave utslipp eller som bruker alternative utslippsfrie eller utslippsnøytrale drivstoff, som hybrider, elbiler og biodrivstoff.

• 7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å styrke belønningsordningen for kollektivtrafikk.

• 8. Stortinget ber regjeringen innføre krav om at alle nye drosjer, ferger, rutebåter og dieseltog skal gå på utslippsfrie eller klimanøytrale drivstoff innen utgangen av 2022.

• 9. Stortinget ber regjeringen innføre krav om at alle nye kommunale, fylkeskommunale og statlige kjøretøyer går på CO2-fritt eller CO2-nøytralt drivstoff innen utgangen av 2018.

• 10. Stortinget ber regjeringen legge til rette for landstrøm for ferger og cruiseskip i flere havner.

• 11. Stortinget ber regjeringen fastsette og fremme en sak om et ambisiøst og kvantifiserbart nasjonalt mål for energieffektivisering for 2020 og 2040.

• 12. Stortinget ber regjeringen fremme en strategi for sletting av overskuddskvoter i det europeiske kvotemarkedet (ETS), som ledd i Norges arbeid for å innfri målet for utslippsreduksjoner frem mot 2020.

• 13. Stortinget ber regjeringen videreføre dagens unntak fra veibruksavgift for alternative drivstoff til 2020.

• 14. Stortinget ber regjeringen sikre realisering av minst ett fullskala anlegg for fangst og lagring av CO2 innen 2020.

• 15. Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det etableres et nytt kullkraftverk med CO2-rensing og lagring fra dag én på Svalbard.

• 16. Stortinget ber regjeringen vurdere muligheten for å etablere fullskala CO2-fangst og lagring ved ett stort punktutslipp i industrien i Grenlands-området.