Skriftlig spørsmål fra Per-Kristian Foss (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

Dokument nr. 15:303 (2008-2009)
Innlevert: 20.11.2008
Sendt: 21.11.2008
Besvart: 26.11.2008 av arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen

Per-Kristian Foss (H)

Spørsmål

Per-Kristian Foss (H): Ti helikopterflyvere tvinges til å slutte i jobben fordi de er 60 år, til tross for at samtlige ønsker å fortsette. Helikopter Service ønsker i utgangspunktet å la flyverne fortsette i jobb, men nektes av Helikopter Service AS Flygerforening, som viser til særaldersgrensen.
Hvordan vil statsråden håndtere denne og lignende saker i sin vurdering av lovbestemte og tariffbestemte særaldersgrenser i arbeidslivet?

Begrunnelse

Statens Senter for Seniorpolitikk viser i dag til at Helikopter Service var positive til å la flyverne få fortsette å fly etter fylte 60 år. Men fagforeningen viste til tariffavtalens aldersgrense. Arbeidsgiveren ble tvunget til å avvise flyklare seniorer, til tross for at bedriften mangler erfarne flygere.
I behandlingen St.meld. nr. 6 (2006 - 2007) Seniorane ein ressurs i norsk arbeidsliv, jf. Innst. S. nr. 200 (2006-2007), uttrykte en enstemmig arbeids- og sosialkomité følgende:

"Komiteen viser til at slike grenser imidlertid også vil kunne virke ekskluderende på arbeidstakere som må tre ut av stilling uten at de får vurdert sine fysiske forutsetninger for å stå i arbeidsforholdet. I denne sammenhengen vises det blant annet til at komiteen har mottatt reaksjoner fra grupper som på grunn av særaldersgrensene blir presset ut av arbeidslivet."

Eksempelet fra Helikopter Service illustrer et nøyaktig eksempel på hva Stortinget har uttrykt bekymring for, hvor særaldersgrensen er ekskluderende, og hvor alder og ikke fysiske forutsetninger bestemmer om hvorvidt en kan stå i arbeid.
Særaldersgrenser som system bygger på den prinsipielt uholdbare forestilling at grupper av arbeidstakere, sett under ett, ikke kan fortsette i arbeid ut over en gitt alder. Et slikt system tar overhodet ikke hensyn til at det er store individuelle variasjoner når det gjelder fysisk og psykisk helse. Systemet tar heller ikke hensyn til at kravene til tjenesten, innholdet i jobben og arbeidets art, kan endre seg betydelig over tid. I fremtiden må det være slik at det blir arbeidets art og risiko, ikke en bestemt alder, som avgjør behovet for tidligpensjonering.

Dag Terje Andersen (A)

Svar

Dag Terje Andersen: Først av alt må jeg si at jeg deler målsettingen om at så mange som mulig skal kunne få jobbe så lenge som mulig. Jeg registrer at det igjen er oppstått uenighet mellom ulike aldersgrupper av flyvere i en og samme virksomhet. Vi hørte om tilsvarende problemer blant SAS-pilotene tidligere i høst. Dette er en vanskelig sak, som viser at det er behov for en debatt om dagens aldersgrenser. Det er av den grunn iverksatt ulike utredninger og arbeidsgrupper som for tiden arbeider med dette problemkomplekset.
For det første følger det av Stortingsmelding nr. 6 (2006-2007) Om seniorpolitikk (seniormeldingen)at regjeringen skal vurdere arbeidsmiljølovens bestemmelse som sier at oppsigelse med fratreden før fylte 70 år som alene skyldes at arbeidstaker har nådd pensjonsalder etter folketrygdloven ikke er saklig. Bestemmelsen forstås slik at det er adgang til å ha bedriftsinterne ordninger med lavere avgangsaldere, som for eksempel 60, 65 eller 67 år. Slike ordninger må følge av fast og entydig praksis, pensjonsavtale, arbeidsreglement, tariffavtale eller lignende grunnlag. Etter det jeg vet er det mange arbeidstakere i norske bedrifter som er omfattet av slike ordninger, og jeg antar at det vil oppfattes som meget inngripende om myndighetene skulle gå inn å forby denne typen ordninger. Det kan likevel reises spørsmål om retten til å ha slike bedriftsfastsatte avgangsaldere skal gjelde ubetinget. Departementet har som en oppfølging av seniormeldingen laget en utredning omkring disse spørsmålene. Utredningen er utarbeidet med ulike interesseorganisasjoner samt partene i arbeidslivet i en referansegruppe, og vurderer både om grensen på 70 år bør økes og hvorvidt det bør gjøres endringer i gjeldende rett i forhold til bedriftenes adgang til å ha ordninger med lavere avgangsaldere. Utredningen er sendt på alminnelig tre måneders høring, med svarfrist 30. januar 2009. Utredningen etterspør bl.a. høringsinstansenes syn vedrørende de bedriftsinterne ordninger. De innspill departementet får vil bli nøye vurdert før regjeringen tar stilling til hva som bør gjøres.
For det andre leder jeg et utvalg som utreder pensjonsreformens tilpasninger til offentlig tjenestepensjon, herunder særaldersgrensene i offentlig sektor (pensjonstekniske forhold). Dette arbeidet skal være ferdig i februar neste år, og det er for tidlig å si noe om resultatet av dette arbeidet nå.
For det tredje pågår det et selvstendig utredningsarbeid vedrørende særaldersgrenser for ulike yrkesgrupper i offentlig og privat sektor i Fornyings- og administrasjonsdepartementet (arbeidsrettslige forhold). Dette er en oppfølging av Stortingsmelding nr. 5 (2005-2006) Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden, og gjennomføres som en del av pensjonsreformsarbeidet.
Det er med andre ord flere og ulike hensyn som må vurderes mot hverandre før endelig beslutning treffes i denne saken. Jeg ser frem til den videre debatten om dette temaet.