Svar
Anne-Grete Strøm-Erichsen: For helsetjenesten er det sentralt å kvalitetssikre at diagnosen som settes er korrekt, at bruk av legemidler er forsvarlig og at det alltid skal igangsettes andre psykososiale og/eller atferdsregulerende tiltak samtidig med bruk av legemidler. Forekomsten av ADHD i Norge synes å ligge mellom 3 og 5 prosent. Det er flere gutter enn jenter som får denne diagnosen, men det er store variasjoner mellom de ulike studiene når det gjelder forekomst.
Tall fra Folkehelseinstituttet viser at i 2004 fikk 1,3 prosent av gutter under 18 år utlevert minst ett legemiddel til behandling av ADHD. Dette steg til 1,9 prosent av gutter under 18 år i 2009. Tilsvarende tall for jenter under 18 år er 0,3 prosent i 2004 og 0,7 prosent i 2009. Tilsvarende for voksne menn fra 0,1 prosent i 2004 til 0,4 prosent i 2009, og for voksne kvinner 0,06 prosent i 2004 til 0,3 prosent i 2009. Den sterkeste relative økningen er derfor blant jenter/kvinner.
Innen Norden er bruk av ADHD-legemidler høyest på Island, Norge ligger nest høyest og Danmark og Sverige ligger nokså likt, mens Finland ligger lavest. Det er vanskelig å gi svar på hva disse forskjellene kan skyldes. Noe av forklaringen kan være ulike terapitradisjoner blant legene, men også tilgjengelighet til diagnostisering.
Økningen i bruk av legemidler må ses i lys av at det har vært et mål i Opptrappingsplanen for psykisk helse at barn og unge skal få et bedre tilgjengelig tilbud om utredning og behandling for sine psykiske lidelser. Når et økt antall barn og unge blir utredet for psykiske lidelser, må vi også forvente en økning i alle behandlingsformer, herunder medikamentell behandling. I tillegg er det flere voksne som får legemidler. Helsedirektoratet opplyser at de ut fra den kunnskapen man i dag har om forbruk av medikamenter, ikke vurderer omfanget av legemidler som bekymringsfull.
Målet for all behandling er at pasientene får et bedre liv ved at de får behandling. Jeg vil her vise til at EU i sine kommentarer til Artikkel 31 av Direktiv 2001/83/EC konstaterer at behandling av barn med ADHD ved å bruke legemidler ved siden av annen behandling, kan redusere symptomene av hyperaktivitet slik at de får bedre livskvalitet og hindre sosiale problemer.
I Norge har man opplevd en økning av atferdsproblemer hos barn. Helsedirektoratet opplyser at man ikke vet i hvilken grad dette skyldes bedre statistikk, bedre tilgjengelighet for vurderinger innen psykisk helsevern for barn og unge, eller om det er samfunnsmessige forhold som forårsaker en slik økning. Innen tjenesten er det i noen grad ulike faglige tilnærminger til atferdsproblematikk. Noen hevder at atferdsproblemene er av utvikingspsykologisk karakter og skal behandles med atferdsterapeutiske tiltak. Andre hevder at atferdsproblemene har en nevrobiologisk årsak sammen med utviklingspsykologiske eller andre tilleggsproblemer, og at de skal behandles med legemidler i tillegg til psykososiale tiltak. Dette kan ha som konsekvens at behandlere i noen grad har ulik praksis mht til forskrivning av legemidler.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet Helsedirektoratet i 2002 regelverk for legers rett til å rekvirere sentralstimulerende legemidler og en veileder i diagnostikk og behandling av ADHD(2005). Både regelverk og veileder skal etter planen revideres og ferdigstilles innen 1. mai 2011 på bakgrunn av SINTEFs evalueringer gjennomført årlig fra 2005 til 2010. Ifølge gjeldende regelverk og veileder skal:
- Endelig diagnose settes av en spesialist (psykiater, nevrolog, barnelege, psykolog).
- Det skal alltid foretas en fysisk og psykisk helsesjekk for å avklare om pasientens problemer kan ha en annen årsak eller avdekke om det finnes tilleggsproblemer som også trenger behandling.
- Legemidler utgjør en viktig del av behandlingen, men skal bare benyttes i kombinasjon med spesialpedagogiske og psykososiale støttetiltak.
- Leger skal alltid følge opp pasientene tett for å avdekke mangler ved behandlingen, eventuelle bivirkninger, og for å registrere nytten av behandlingen. Individuell plan er et verktøy som kan samordne dette.
I den nye veilederen som kommer i 2011 vil det bli understreket enda tydeligere at annen behandling bør prøves ut før man begynner å bruke legemidler, samt at annen behandling alltid skal brukes i tillegg til legemidler. Med annen behandling menes at det ved konsentrasjonsproblemer, innlæringsvansker, behov for aktuelle hjelpemidler osv. tilrettelegges for dette i barnehage, skole og arbeidsliv. Helsedirektoratet opplyser videre at man gjennom den reviderte veilederen også vil ta sikte på å legge et bedre grunnlag for en felles faglig forståelse av adferdsproblematikk, slik at man kan få en mer enhetlig praksis mht bruk av legemidler.