Trine Skei Grande (V): Hva er grunnen til at forbeholdet om personlig informasjon knyttet til asylsøknaden ikke er med i returavtalen med Etiopia, slik det er i avtaler med andre land, og på hvilke måter vil statsråden forsikre seg om at returnerte flyktninger til Etiopia ikke utsettes for menneskerettighetsbrudd som vilkårlig fengsling, drap og tortur?
Begrunnelse
Norge har forhandlet frem en returavtale med Etiopia som åpner for retur av flyktinger. Det er åpnet for tvangsretur for de som ikke reiser frivillig fra 15. mars i år. Etiopia er, i følge Amnesty International sin rapport fra 2011, et land som er ansvarlig for omfattende menneskerettighetsbrudd mot folk som er i opposisjon til det nåværende regimet. Det rapporteres både om vilkårlig fengsling, drap og tortur. Landet har hatt en negativ demokratisk utvikling de senere årene noe som øker spørsmålsstillers bekymring for rettssikkerheten til Etiopiske flyktinger som nå risikerer å bli sendt tilbake.
I returavtalene mellom Norge og Afghanistan fra 2005 og mellom Norge og Irak fra 2009 er informasjonsutvekslingen om den returnerte nedfelt i omtrent likelydende setninger. I disse avtalene står det at:
"relevant information, except specific personal information related to the content of asylum claims, will be shared between the Parties".
I avtalen som ble inngått 26. januar mellom Etiopia og Norge heter det i artikkel 3, punkt 4 at
"The Norwegian side shall provide the Ethiopian side with as much information as possible with regard to the returnees".
Flyktningkonvensjonen forplikter norske myndigheter til ikke å utlevere sensitiv personinformasjon til hjemlandet så lenge en asylsøknad er til behandling.
Etter avslag på beskyttelsesgrunnlag forplikter forvaltningsloven fortsatt norske myndigheter iflg generelle taushetsplikt i § 13 om personsensitiv informasjon.