Skriftlig spørsmål fra Morten Ørsal Johansen (FrP) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Spørsmål

Morten Ørsal Johansen (FrP): Synes statsråden det er greit at en statlig etat truer en rådmann og et kommunestyre med politiske og økonomiske represalier om man ikke etterkommer etatens tilleggsanmodning om bosetting av flere flyktninger og personer med opphold på humanitært opphold, enn det vedkommende kommune synes er tilrådelig og er dette gjort med statsrådens kjennskap og godkjennelse?

Begrunnelse

Det har lenge versert rykter ute i kommune-Norge om at staten ved IMDI i løpet av kort tid kommer til å bryte avtalesystemet med kommunene vedrørende bosetting av flyktninger og personer med opphold på humanitært grunnlag. Inntil nå er dette bare vært rykter, men spørreren er gjort kjent med at kommuner settes under kraftig press for å bosette flere enn kommunene føler at de har økonomi og kapasitet til.
Som en rådmann i en større kommune i Østlandsområdet uttrykker det i en sak til sitt kommunestyre: «Det er rådmannens oppfatning at kommunen bør motta XX antall flyktninger i år. Konsekvensen av å si nei vil lett kunne bli at staten forlater nåværende avtalesystem med kommunene og pålegger kommunene hvor mange som skal bosettes. Da vil kommunen miste fleksibilitet i arbeidet sitt og vil kunne komme dårligere ut økonomisk enn gjennom det avtalebaserte systemet som gjelder».
Spørreren er av den oppfatning at dette tyder på at rådmannen er blitt satt under press for å fremme en tilråding overfor sitt kommunestyre med en åpen trussel om tvangsbosetting. Det man kan lese ut av denne krystallklare oppfatningen til denne rådmannen tyder på at vedkommende er satt under et betydelig press, og truet med økonomiske og politiske represalier om han ikke greier å «overbevise» sine lokalpolitikere om at dette er «et tilbud de ikke kan si nei til».
Spørreren ønsker å bringe klarhet i om at statsråden har instruert noen i eget departement, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet eller noen annen underliggende etat til å presse eller true rådmannen i denne eller andre kommuner til å bosette flere flyktninger og personer med humanitært opphold.

Svar

Inga Marte Thorkildsen: Hver kommune avgjør selv hvor mange flyktninger kommunen skal bosette. Behovet for kommuneplasser til flyktninger fastsettes av Nasjonalt utvalg for bosetting, som består av representanter fra staten og kommunesektoren. IMDi avgjør, i samarbeid med KS, hvor mange flyktninger hver kommune skal anmodes om å bosette. Dialogen med den enkelte kommune om anmodningen skjer gjennom et tett samarbeid mellom IMDi, KS, fylkesmennene, Husbanken mv.

Dialogen med kommunene omfatter informasjon om bosettingsbehov, økonomi og virkemidler, og gode løsninger i arbeidet med å bosette og integrere flyktninger. IMDi, KS og andre involverte legger i sin dialog med kommunene vekt på alle de forhold som taler for å bosette flere flyktninger så raskt som mulig. Jo raskere en flyktning får etablert seg i en kommune, jo raskere kan hun eller han delta i arbeidslivet og i samfunnet. Det vinner alle på, både flyktningene selv og samfunnet.

At denne dialogen med kommunene skulle omfatte press eller trusler, slik representanten spør om, er fullstendig ukjent både for departementet og for IMDi.

Noe annet er at behovet vi ser nå for å bosette flere flyktninger utgjør en felles utfordring både for kommunene og for staten. Tallet på flyktninger som hvert år får opphold i Norge har økt. Siden 2009 har kommunene bosatt om lag 6 000 flyktninger årlig, mens det i år vil være behov for å bosette 8 600. For å dekke behovet, er det behov for 2 400 flere bosettingsplasser i kommunene. Det er i dag 4 400 flyktninger i asylmottak som venter på å få komme til en kommune. Dette er et historisk høyt tall. Det er derfor nødvendig at flere kommuner enn i dag bosetter flyktninger og at dagens bosettingskommuner tar imot flere enn før.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at kommunene kan bosette flere flyktninger. Vi arbeider med en ny samarbeidsavtale mellom staten og KS: Avtaleutkastet legger til grunn en varighet på tre år, og vil innebære et mer forpliktende samarbeid mellom staten og kommunesektoren. I den nylig framlagte Meld. St. 17 (2012-2013) Byggje – bu – leve varsler regjeringen at det kan gis inntil 40 pst utmåling av tilskudd til utleieboliger for flyktninger og andre prioriterte grupper. Dette er tiltak som bør bidra til at kommunene kan bosette flere flyktninger.

Intensjonen med den nye samarbeidsavtalen er at kommunene på frivillig grunnlag skal øke kapasiteten til å bosette flyktninger.