Spørsmål
Gunnar Gundersen (H): Avisa Glåmdalen har de siste to dagene hatt oppslag som illustrerer både hvorfor forvaltningen har liten troverdighet og at vi kan være i ferd med å miste kontroll med utviklingen i ulvestammen. Det "dukket" plutselig opp et nytt ulverevir som ynglet i fjor og det er rekordmange grenseflokker med ynglinger.
Når forventes statsråden å ha ferdig utredninger rundt ulv, grenseflokker og samarbeid med naboland?
Svar
Bård Vegar Solhjell: Å spore ulv er ofte vanskelig. Som oftest beveger de seg over store områder, og ulvepar som danner revir kan bruke store arealer. I mange tilfeller er vi avhengige av sporsnø for med sikkerhet å kunne konstatere at det er ulv i området. Selv om Norge, i samarbeid med våre naboland, har ett av verdens beste overvåkingssystemer for rovvilt, vil vi fortsatt kunne oppleve at det først etter en tid lar seg verifisere at vi har revirmarkerende par eller familiegrupper i et område.
Som det framgår av avisa Glåmdalen, som representanten Gundersen viser til, hadde forskere allerede i fjor vinter mistanke om at ytterligere ett ulvepar, ut over det som fra før var kartlagt, hadde tilhold i Kongsvinger. Dette ble imidlertid først bekreftet på seinvinteren. I følge Rovdata var det etter DNA-analyser at det ble bekreftet at paret har valper.
Det aktuelle reviret som har fått navnet Hersjøreviret, holder altså til i Kongsvingerområdet og er ett av flere grenserevir. På norsk side befinner reviret seg innenfor det som av Stortingets er vedtatt som forvaltningsområde for ynglende ulv (ulvesonen) og skal forvaltes deretter. Vi arbeider nå med en evaluering av ulvesonen med grunnlag i utvalgsrapporten som ble overlevert til Miljøverndepartementet 15. oktober 2012. Miljøverndepartementet hatt flere møter med Miljödepartementet i Sverige på statssekretærnivå der forhandlinger om fordeling av grenseflokkene har vært tema. Det er ikke forhandlet frem en avtale med svenske myndigheter på nåværende tidspunkt. For øvrig har vi et løpende samarbeid om ulveforvaltningen med Sverige.