Skriftlig spørsmål fra Trine Skei Grande (V) til arbeidsministeren

Spørsmål

Trine Skei Grande (V): Mener statsråden at NAV, etter folketrygdloven §§ 9-11 og 9-11 a, har mulighet til å ta individuelle hensyn ved utdeling av graderte pleiepenger, og hvilken hjemmel har NAV til å sette en grense på 3,75 timer?

Begrunnelse

§§ 9-11 0g 9-11a, omhandler rett til pleiepenger, og Kaasa-utvalget har satt fokus på den vanskelige situasjonen foreldre til barn som er alvorlig syke og funksjonshemmede er i og et enstemmig utvalg gikk inn for et smidigere regelverk. Likevel er det flere pårørende som opplever at NAV i dag har en langt strengere praksis og at rommet for skjønn er blitt mindre.
I VG 18. april kan vi lese at foreldrene til en dødssyk 13 år gammel gutt mister retten til pleiepenger fordi gutten går på skole. Skole for gutten gir han økt livskvalitet og foreldrene et avbrekk i hverdagen. Foreldrene ønsker å gi gutten sin høyest mulig livskvalitet den tiden han har igjen å leve og har ikke ønsket institusjonsplass for gutten. Gutten har behov for tilsyn døgnet rundt. Fordi gutten har en "svært alvorlig og progredierende sykdom", har guttens foreldre mottatt pleiepenger fra NAV. Pleiepenger er ment å være en erstatning for tapt arbeidsinntekt.
Grunnen til avslaget på pleiepenger er at gutten går fem timer på spesialskole og at NAV mener at foreldrene da kan arbeide mer enn 50 %. Foreldrene har en omfattende omsorgsbyrde da gutten er 100 % pleietrengende. Gutten må medisineres seks ganger i døgnet og sondemates fem ganger i døgnet. Foreldrene bruker tid på transport til og fra skolen, møtevirksomhet med hjelpeapparat og sykehus, og annen oppfølging av gutten på dagtid. Foreldrene er også i konstant akutt beredskap kveld og natt. Det betyr kontinuerlig stell, pleie og medisinering de 20 timene i døgnet gutten ikke er på skolen. Det vil derfor være svært vanskelig å kombinere denne omsorgsbyrden med mer enn 50 % jobb. I følge NAVs saksbehandlere kan ikke et alvorlig sykt barn være på skolen mer enn 3,75 timer hver dag, før foreldre vurderes til å kunne jobbe mer enn 50 % som igjen betyr bortfall av pleiepenger. Det tas ingen individuelle hensyn og dette begrunnes med at alle skal behandles likt. Arbeidsminister Huitfeldt uttalte til VG 18. april i år at bestemmelsen om at 50 % gradering av pleiepenger er absolutt, samtidig sier hun:

«Vi har tidligere fått vite at foreldre til alvorlige syke barn som i perioder kan gå på skole eller barnehage på gode dager, har mistet pleiepenger. Dette har vi ryddet opp i, slik at ingen fratas penger på det grunnlaget».

Svar

Anniken Huitfeldt: Foreldre til barn med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom kan få pleiepenger etter folketrygdloven § 9-11. Det er et vilkår at medlemmet av hensyn til barnet må oppholde seg i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.

Fram til 2006 var det begrensede muligheter til å gradere pleiepenger. Tilbakemeldingene til etaten tilsa at graderingsmuligheten var for snever, foreldrenes kontakt med arbeidslivet ble svekket, og barna mistet muligheten til å delta delvis i aktiviteter sammen med andre barn.

Fra 1. januar 2006 ble det derfor tatt inn en egen bestemmelse om dette i folketrygdloven § 9-11a. Etter denne bestemmelsen kan det ytes graderte pleiepenger der barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men omsorgsbehovet kan dekkes ved tilfredsstillende tilsynsordning deler av dagen eller noen dager i uken. Ytelsen kan graderes ned til 50 prosent, jf. folketrygdloven § 9-11a.

Det følger videre av regelverket at foreldrene ikke skal ha pleiepenger i perioder der det nødvendige tilsynet og pleien av barnet ivaretas av andre. I lovteksten står det utrykkelig at pleiepenger graderes ned mot 50 prosent. Etter fast praksis måles dette opp mot en normal arbeidsdag/arbeidsuke, dvs. en arbeidsdag på 7,5 timer og en arbeidsuke på 37,5 timer. Denne praksisen er stadfestet av Trygderetten. Dette innebærer at dersom det er etablert en tilsynsordning på mer enn 50 prosent av normal arbeidsdag/arbeidsuke, hvilket ville innebære pleiepenger på mindre enn 50 prosent, så faller retten til pleiepengene bort. Graderte pleiepenger kan altså ytes mellom 100 og 50 prosent. Arbeids- og velferdsetaten har ikke anledning til å yte pleiepenger med lavere grad enn 50 prosent.

Jeg er for øvrig kjent med en henvendelse fra Sivilombudsmannen til Arbeids- og velferdsdirektoratet om gradering av pleiepenger. Henvendelsen har utgangspunkt i en konkret sak om pleiepenger til et foreldrepar som har vært behandlet i Arbeids- og velferdsetaten og i Trygderetten, der Sivilombudsmannen tar til orde for at også nødvendig reisetid til og fra arbeid skal hensyntas i fastsettelse av graderingen. På bakgrunn av henvendelsen fra Sivilombudsmannen er direktoratet nå i ferd med å gjennomgå praktiseringen av regelverket for graderte pleiepenger. Dersom direktoratet finner at praksis bør endres, legger jeg til grunn at direktoratet tar dette opp med departementet.

Representanten viser til min uttalelse til VG 18. april om at vi har ryddet opp i problemstillingen rundt retten til pleiepenger når svært syke barn på gode dager er i barnehage eller på skole. På bakgrunn av brev fra departementet om saken, har Arbeids- og velferdsdirektoratet gitt retningslinjer som fastslår at pleiepenger ikke skal reduseres eller stanses når et sykt barn enkelte ganger besøker avlastningsordningen på gode dager, og disse besøkene er sporadiske, uregelmessige og av kort varighet. Slike besøk er dermed ikke å anse som ”etablert tilsyns- eller avlastningsordning” som nevnt i § 9-11a.

Jeg viser til Meld. St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg fra Helse- og omsorgsdepartementet der det framgår at regjeringen i tråd med anbefalinger i Hagen-utvalgets og Kaasa-utvalgets utredninger vil utforme en politikk som skal bidra til at pårørende blir verdsatt og synliggjort, og som gir økt likestilling og mer fleksibilitet. Ifølge Meld. St. 29 vil det i første fase av programmet for en aktiv og framtidsrettet pårørendepolitikk legges vekt på tiltak som støtter pårørende og styrker samspillet mellom helse- og omsorgstjenesten og pårørende. I neste fase utredes spørsmål om endringer i de økonomiske kompensasjonsordningene og permisjonsbestemmelsene. Dette arbeidet vil skje i samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet og mitt departement.

Til slutt vil jeg nevne at familier som har barn med store pleie- og omsorgsbehov har krav på nødvendig hjelp og tiltak fra kommunen etter helse- og omsorgstjenesteloven. Dette kan innebære hjemmesykepleie, avlasting, praktisk bistand, habilitering/rehabilitering osv. Foreldre kan også søke kommunen om kommunal omsorgslønn for oppgaver de utfører som kommunen ellers skulle hatt ansvaret for.