Støttemeny
Hovedmeny
Søk
Lokalmeny
Hovedinnhold
Bunntekst
Hold Ctrl-tasten nede (Cmd-tasten på Mac).
Trykk på + for å forstørre eller – for å forminske.
Skriv ut siden Skriv ut   Meld feil Meld feil     

Skriftlig spørsmål fra Ulf Leirstein (FrP) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:1276 (2012-2013)

Innlevert: 06.05.2013

Sendt: 06.05.2013

Til behandling

Ulf Leirstein (FrP)

Spørsmål

Ulf Leirstein (FrP): Mener Justisministeren at samtlige dommere i dag har gyldig embetsed og hva bør bli konsekvensen dersom dette ikke er tilfelle?

Begrunnelse

Spørsmålsstiller vil vise til tidligere spørsmål, Dokument nr. 15:1206 (2012-2013). Der uttaler Statsråden følgende: «Etter Grunnloven § 21 skal embetsmenn avlegge embetsed eller embetsforsikring. Nærmere regler om avlegging av embetsed og embetsforsikring er gitt ved lov 22. mai 1981 nr. 23 om embetsed. Embetseder oppbevares ved Statsministerens kontor.»
Ifølge kilder spørsmålsstiller har vært i kontakt med, viser undersøkelser at embetseder er avlagt etter at embetsbrev (bestallingsdokument) er utferdiget og at dette stadig blir gjort. Mange har overhodet ikke avlagt embetsed, og en innsynsforespørsel på 296 dommere viste at 41 dommere overhodet ikke hadde avlagt embetsed. Dette er klare indikasjoner på rutinesvikt.
Det kan være problematisk med retroaktiv avleggelse av embetsed dersom vi skal tolke grunnlovens § 21 ordrett. Her fremgår det at embetsed skal avlegges før stillingen tiltredes: «Disse skulle, før Beskikkelse finder Sted, sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaflæggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kongen Lydighed og Troskab(…)»
Videre er edsavleggelse et absolutt krav etter Embetsedslovens § 3: «Ved utnevnelse i embete må ed eller forsikring etter Grunnlovens § 21 være avgitt før embetsbrev blir utferdiget og før vedkommende tiltrer embetet.
Dersom ed eller forsikring ikke er gitt innen en frist som departementet fastsetter, faller utnevnelsen bort». Med andre ord vil manglende edsavleggelse i ytterste konsekvens kunne medføre at enkelte dommere ikke har lovmessig rett til å utøve sin dommergjerning.
Spørsmålsstillers umiddelbare oppfatning er at disse opplysningene, dersom de stemmer, vil kunne medføre en meget komplisert og uavklart stilling i det norske rettssystemet.

Grete Faremo (A)

Svar

Grete Faremo: Svaret er ennå ikke tilgjengelig

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets
informasjonstjeneste
Telefon 23 31 33 33

 

Ansvarlig redaktør: Eli Pauline Fiskvik
Nettredaktør: Lars Henie Barstad
Om stortinget.no  Åpne data på Stortinget