Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Ulf Isak Leirstein (FrP) til finansministeren

Dokument nr. 15:1283 (2012-2013)

Innlevert: 07.05.2013
Sendt: 07.05.2013
Besvart: 15.05.2013 av finansminister Sigbjørn Johnsen

Ulf Isak Leirstein (Uav)

Spørsmål

Ulf Isak Leirstein (FrP): Enkelte enker og enkemenn velger selv å sitte i uskiftet bo etter ektefelles død uten at de har kompetanse eller innsikt i den avdøde ektefellens økonomiske situasjon. Dette er svært risikabelt, fordi det kan vise seg at den avdøde ektefellen har større gjeld enn formue, for eksempel gjeld til staten i form av ubetalt skatt.
Hvilke retningslinjer har Skatteetaten for å håndtere slike situasjoner?

Begrunnelse

Sigbjørn Johnsen (A)

Svar

Sigbjørn Johnsen: Reglene om valg av skifteform og uskifte følger av arve- og skiftelovgivningen som hører inn under Justis- og beredskapsdepartementet. Spørsmål om i hvilken grad myndighetene legger til rette for at gjenlevende ektefelle får informasjon om konsekvensene av å velge uskifte, må derfor rettes til justisministeren. Nedenfor vil jeg redegjøre for hvilke regler og retningslinjer som gjelder for Skatteetaten når den er kreditor til en skyldner som sitter i uskiftet bo.
Den klare hovedregelen er at alle skattekrav skal betales, herunder også krav en gjenlevende ektefelle overtar som følge av at han eller hun velger uskifte. Skatteetaten kan likevel i visse tilfeller lempe et skattekrav, dvs. innvilge betalingsutsettelse eller ettergivelse, dersom det vil være uforholdsmessig tyngende å fortsette innkrevingen, jf. skattebetalingsloven § 15-1. Dødsfall er særskilt nevnt i loven som én av grunnene som kan begrunne lemping. Betalingsnedsettelse kan gis når dødsfallet har ført til at ektefellen er midlertidig ute av stand til å innfri kravet. For at Skatteetaten skal kunne ettergi kravet, må ektefellen være varig ute av stand til å betale gjelden. På generelt grunnlag kan jeg si at vilkårene for lemping praktiseres strengt, og det er derfor bare i unntakstilfeller at betalingsutsettelse eller ettergivelse innvilges. Den strenge praksisen må blant annet sees i lys av at det er viktig for skattesystemets legitimitet at hovedregelen om at alle skattekrav skal betales, gjelder for alle.
Jeg nevner til slutt at det i ligningsloven § 3-13 nr. 2 bokstav k er en regel som gir gjenlevende ektefelle rett til innsyn i avdødes ligningsopplysninger før valg av skifteform. Ektefellen har dermed mulighet til å skaffe seg oversikt over hvilken gjeld avdøde eventuelt har til Skatteetaten i form av ubetalt skatt mv., før han eller hun bestemmer seg for å sitte i uskifte.