Skriftlig spørsmål fra Steinar Reiten (KrF) til utenriksministeren

Spørsmål

Steinar Reiten (KrF): Hvordan vil regjeringen følge opp Norges uttalelser om kastediskriminering i India som ble avgitt under FNs menneskerettighetsråds Universal Periodic Review-gjennomgang i mai 2012?

Begrunnelse

I dag blir om lag 260 millioner mennesker i verden diskriminert gjennom det tradisjonelle kastesystemet. De fleste av dem bor i India. Dalitene (de kasteløse) i India utgjør nærmere 170 millioner av landets befolkning. Denne folkegruppen lever under elendige forhold: De er fattige, har yrker med lav status, er underlagt sosialt påtvungne restriksjoner mot giftermål, blir diskriminert i forhold til bosted og tilgang på offentlige tjenestetilbud, er forgjeldet og lider under generell mangel på respekt for menneskeverdet.
India har et velutviklet system av lover som skal bedre rettsvern og sosial status for dalitene som folkegruppe. Dessverre viser det seg likevel at teori og praksis er to vidt forskjellige ting når lovverket skal omsettes til handling.
Under UPR-møtet i FNs Menneskerettighetsråd i mai 2012 konfronterte Norge, sammen med en del andre land, India med den diskrimineringen av egen befolkning som de facto foregår gjennom det tradisjonelle kastesystemet. I sitt innlegg nevnte Norge daliter og adivasis (ulike grupper av urbefolkning) spesielt.
I sitt svar unnlot India å gå direkte inn på kasterelaterte spørsmål, og utsatte dermed en eventuell kommentar til den endelige rapporten som Menneskerettighetsrådet presenterer i september i år.
Det bør utarbeides en strategi fra regjeringen for bekjempelse av kastediskriminering. Det er behov for en helhetlig tenking omkring målsetting, virkemidler og allianser, samt hvordan temaet tas opp på ulike arenaer. Slike arenaer kan f.eks. være ulike prosesser i FN samt bistands- og næringslivssamarbeid med berørte land. Norge bør ta initiativ til en debatt mellom land om hvordan kastediskriminering kan motarbeides. Offisielle besøk til land med kastediskriminering bør også inkludere møter med dalit-organisasjoner.
Det norske dalit-solidaritetsnettverket, Dalit Solidarity Network Norway, er en del av et større internasjonalt nettverk som arbeider for å fjerne diskriminering basert på kaste eller opphav. Flere store ideelle organisasjoner i Norge er tilknyttet DSNN, og disse vil kunne bidra med kvalifisert rådgivning og formidling av kontakt med sine samarbeidspartnere bl.a. i India hvis utenriksdepartementet skulle ha behov for dette.

Svar

Espen Barth Eide: Det tradisjonelle kastevesenet i Sør-Asia er svært diskriminerende og et system som bryter fundamentalt med menneskerettighetene. Fra norsk side mener vi at kastesystemet må avskaffes. Norsk bistand til Sør-Asia er rettet inn mot regionens fattigste og bistanden kommer dermed i stor grad de kasteløse til gode.

Indias grunnlov forbyr diskriminering på grunnlag av kaste. Myndighetene har på den bakgrunn iverksatt en rekke programmer for å få bukt med kastevesenet. Kvoteringsordninger ved rekruttering til stillinger i offentlig sektor og andre former for positiv forskjellsbehandling har vært viktige instrumenter i denne sammenheng. Men kastevesenet har på tross av lovgivning og tiltak vist seg vanskelig å bekjempe. Det er også et paradoks at de positive kvoteringsordningene delvis bidrar til å opprettholde og forsterke systemet.

Fra norsk side søker vi å legge en helhetlig tilnærming til grunn for våre bidrag til å bekjempe kastesystemet i Sør-Asia. La meg nevne noen tiltak:

Vi bruker FNs menneskerettighetsråds system med Universal Periodic Review (UPR) til å løfte kasteproblematikken opp på den internasjonale dagsorden. Vi følger opp UPR gjennom vår deltakelse i FNs fond, programmer og særorganisasjoner.

På landnivå jobber Norge sammen med UN Women og indiske myndigheter for å styrke kvinners stilling og politiske deltakelse overfor særlig utsatte grupper. Programmet omfatter de fattige og folkerike delstatene Rajasthan, Madhya Pradesh, Karnataka, Andhra Pradesh og Odisha.

Norge har et omfattende program for å bedre tilgangen til helsetjenester for fattige og marginaliserte kvinner og barn – og dermed for å redusere mødre- og barnedødeligheten. Dette skjer gjennom å bygge gjennomføringskapasitet i Indias eget National Rural Health Mission (NHRM).

Tiltaket Norway India Partnership Initiative (NIPI) gjennomføres i samarbeid med UNOPS, UNICEF og WHO, og er rettet inn mot tretten distrikter med en befolkning på 20 millioner i delstatene Bihar, Madhya Pradesh, Orissa og Rajasthan i India. I alle disse delstatene står kastevesenet sterkt og daliter (kasteløse) er en særskilt gruppe som nyter godt av programmet.

Dalitbarn er særlig utsatt for barnearbeid. I Menneskerettighetsrådets landgjennomgang, som jeg nevnte, benyttet vi derfor anledningen til å oppfordre India til å ratifisere ILOs konvensjoner mot barnearbeid.

Disse utgjør også en viktig plattform for vårt arbeid med å fremme norsk næringslivs samfunnsansvar. Dette er et sentralt mål for virksomhetsplanen til Innovasjon Norge og Norges ambassade i India.

Kunnskap om diskriminering i arbeidslivet er noe som angår enhver arbeidsplass i et land som India. Norges anbefalinger til UPR-prosessen ble utarbeidet på bakgrunn av innspill blant annet fra frivillige organisasjoner både i India og i Norge. Dialogen med indiske myndigheter om UPR og FNs menneskerettighetsråd er også positiv.

Gjennom Utenriksdepartementet og vår ambassade i New Delhi har vi god kontakt også med det norske solidaritetsnettverket for daliter. Vi setter stor pris på informasjonsarbeidet som nettverket utøver sammen med Initiativ for etisk handel. Vi ser dette som viktig og relevant fordi økt innsikt i hvordan kastediskriminering i praksis virker, er avgjørende for å kunne utforme gode tiltak mot kastesystemet.