Skriftlig spørsmål fra Freddy de Ruiter (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:637 (2013-2014)
Innlevert: 03.04.2014
Sendt: 03.04.2014
Besvart: 11.04.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Freddy de Ruiter (A)

Spørsmål

Freddy de Ruiter (A): For mange er rehabilitering svært viktig. En av disse gruppene er svaksynte og blinde. Dessverre tar det alt for lang tid før hjelp i form av rehabilitering blir gitt og sannsynligvis skyldes dette at man ikke blir fanget opp av systemet. Årsakene til dette er sammensatt, men handler bl.a. om kompetanse særlig i kommunen og et manglende nasjonalt synsregister.
Hvordan kan helseministeren sørge for at denne gruppa fanges opp og tilbys rehabilitering så raskt som mulig og at man får på plass et synsregister?

Begrunnelse

Alt for mange blinde og svaksynte venter alt for lenge før oppfølging og rehabilitering blir gitt. Det burde være unødvendig og av hensyn til den enkelte og samfunnet bør man fjerne årsakene til disse flaskehalsene i systemet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er viktig at blinde og svaksynte får nødvendig rehabilitering. Dette kan bidra til at blinde og svaksynte blir mer selvstendige og får økt livsutfoldelse.
Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen. Denne skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasient og brukere med behov for habilitering og rehabilitering. Pasient og bruker med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til individuell plan.
Kommuner og fylkeskommuner har hovedansvaret for å gi barn, unge og voksne tilpasset opplæring og spesialundervisning. Hvis kommunen ikke har tilstrekkelig synspedagogisk kompetanse, kan det søkes om tjenester fra Statped. Statped formidler kompetanse til fagmiljøer som ønsker å bygge opp og utvikle slik kompetanse. Kunnskapsutviklingen skjer i samarbeid med kommunale, fylkeskommunale, statlige og private aktører. Statped tilbyr bl.a. kurs til voksne som har rettigheter etter opplæringsloven.
Norges Blindeforbund driver tre syn- og mestringssentre. Disse sentrene tilbyr rehabiliteringskurs.
I tillegg kan jeg informere om at Helse- og omsorgsdepartementet i 2014 har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere om fastlegene i stor nok grad informerer aktuelle pasienter om de tilbud som finnes for blinde og svaksynte, og vurderer om det er behov for å iverksette konkrete forbedringstiltak for eksempel i form av informasjonstiltak overfor fastlegene.
Helsedirektoratet forvalter tilskuddsordning for ”Styrking av rehabiliteringstilbud til personer med synshemming”. De siste årene har prosjekter som har som mål å øke kvaliteten på tilbudet til personer som opplever synsforstyrrelser etter hjerneslag blitt prioritert. Å styrke synsfaglig kompetanse ved slagenheter, og sikre gode forløp til relevante tjenester relatert til synsforstyrrelsen bidrar til å heve kvaliteten på tilbudet til disse pasientene. Det er videre tildelt midler til prosjekter som har som mål å utvikle samhandlingen mellom øyeavdelinger, Statped, Norges Blindeforbund, NAV og andre aktører som er viktige i oppfølgingen av mennesker som opplever synstap.
Helseregistre er sentrale kilder for å få informasjon og kunnskap om hvordan det står til med helsa i den norske befolkningen, hvordan pasientsikkerheten er, og om kvaliteten i tjenestene vi tilbyr er god nok. Vi har i dag mange gode sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Helsedirektoratet beslutter nasjonal status for kvalitetsregistre basert på en rekke vurderingskriterier.
Et fellestrekk ved de 47 nasjonale medisinske kvalitetsregistrene er at de har sitt utspring fra fagmiljø, at de regionale helseforetakene stiller seg bak en søknad til Helsedirektoratet om et nasjonalt register, og at det juridiske, organisatoriske og økonomisk ansvaret er avklart og plassert i helseforetaksstrukturen.
Jeg er generelt opptatt av viktigheten av å ha registre på ulike fagområder, herunder synsområdet. Jeg er imidlertid også opptatt av at det er fagmiljøet sammen med brukerne som er nærmest til å vurdere og utforme innhold, formål og nytte ved et synsregister. Det er etablert et nasjonalt servicemiljø for kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering i Helse Nord. De kan bistå i avklaringer knyttet til formål og vurdering av om et register er det best egnede virkemidlet for formålet, samt rådgi ved etablering av kvalitetsregistre. Departementet kjenner ikke til om det foreligger lokale synsregistre eller initiativ i fagmiljøene til å etablere et slikt register.