Skriftlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1113 (2013-2014)
Innlevert: 18.08.2014
Sendt: 19.08.2014
Besvart: 29.08.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Vil statsråden ta initiativ til å se på en økt bruk av Frivilligsentralene i folkehelsearbeidet og styrke finansieringen av dette tilbudet?

Begrunnelse

Frivilligsentraler finnes over hele landet og er møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet. Frivilligsentralen skal bidra til å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og frivillige organisasjoner i kommunen utfører, og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Frivilligsentralene skal ha en universell utforming og være et kontaktsenter for alle som ønsker å delta i frivillig virksomhet uansett alder, kjønn, økonomisk status og etnisk tilhørighet. I St.meld. nr. 39(2006–2007) "Frivillighet for alle" omhandler Kapittel 27 møteplasser for frivilligheten. Her gjennomgås bakgrunnen for og erfaringene med frivillighetssentraler, og det er redegjort for en kartlegging av eierskapet i frivillighetssentralene. Det gis en kort beskrivelse av idrettsanlegg, lokale og regionale kulturbygg og kirker. Der foreslås blant annet følgende tiltak:

• Regjeringen vil legge til rette for fortsatt utvikling av frivillighetssentralene til sektorovergripende nærmiljøsentraler

• Regjeringen vil fortsatt legge til rette for etablering av nye frivillighetssentraler

De siste fem årene er det gitt statlig tilskudd til nesten 100 nye frivilligsentraler, hvilket er bra. Samtidig er det opprettet nye tilskudd fra ulike andre statlig aktører, som Helsedirektoratet, Bufdir og IMDI. Mange av dem har til felles ønsket om å bidra til aktivitet, bedre helse og mer integrering. Enkelte kommuner har samordnet såkalte Frisklivssentraler med Frivilligsentraler. Øystre Slidre kommune i Oppland er ett eksempel på dette. De fleste kommuner har imidlertid ikke gjort dette. Som styreleder i en svært aktiv, stor og mangfoldig Frivilligsentral, Gjøvik Frivilligsentral, ser jeg behovet for en gjennomgang av statens politikk for Frivilligsentralene, med tanke på statlig samordning av tilskudd og formål for å få til nettopp det sektorovergripende. I dag er for mye basert på prosjektbaserte tilskuddsordninger som en ikke kan forvente at Frivilligsentraler med en eller få ansatte er i stand til å følge med på og delta i.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Frivilligheten er en ressurs for folkehelsen. En ressurs som kan og bør utnyttes bedre. Jeg er opptatt av hvordan staten, kommunesektoren og frivillig sektor sammen kan mobilisere og bidra til å møte vår tids folkehelseutfordringer, uten at det går på bekostning av frivillighetens egenart.
Finansieringen av frivilligsentralene hører inn under kulturministerens område. På Kulturdepartementets budsjett er det satt av midler til etablering og drift av frivilligsentraler. I 2014 er det fordelt tilskudd til 400 frivilligsentraler i 320 kommuner. De statlige føringene for bruken av midlene er på et overordnet nivå. Frivilligsentralene skal være lokalt forankret og drives ut i fra lokale forutsetninger og behov. Aktivitetene skal bygge på frivillig innsats, bidra til å skape sosiale møteplasser og legge til rette for lokal, frivillig virksomhet. Spørsmålet om en styrking av finansieringen hører inn under de ordinære budsjettprosessene.
Det er en lang tradisjon for samarbeid mellom stat og kommune og frivillige organisasjoner innen folkehelsearbeidet i Norge. Kommunenes ansvar for å legge til rette for samarbeid med frivillige organisasjoner er nedfelt i folkehelseloven. Det meste av frivillig arbeid foregår lokalt, og kommunene kan trekke på mange ressurser for å styrke frivilligheten i lokalsamfunnet. Som lokale knuteknutepunkter for frivillighet, har frivilligsentralene en viktig plass i folkehelsearbeidet. Enkelte kommuner har, som representanten Kjenseth påpeker, etablert et samarbeid mellom frisklivssentralene og frivilligsentralene.
Nye folkehelseutfordringer krever løsninger for en fortsatt vital og aktiv frivillig sektor. Videreutviklingen av dette samarbeidet vil være et tema i folkehelsemeldingen som legges fram våren 2015.
Helse- og omsorgsdepartementet har inngått et samarbeid med Frivillighet Norge om konferansen Møteplass for folkehelse som ble arrangert første gang 18. august i år. Konferansen hadde om lag 200 deltakere fra frivillige organisasjoner, frivilligsentraler, kommuner og sentrale myndigheter. Dette skal være en fast, årlig konferanse for å styrke samarbeidet som vil være en viktig premissleverandør for folkehelsepolitikken. Idéutveksling og dialog mellom forvaltningen, politikere og frivillige organisasjoner skal bidra til å utvikle frivillighets- og folkehelsepolitikken. Innsatsen for å inkludere flere i organisasjonenes aktiviteter krever felles eierskap til folkehelseutfordringene og gjensidig utveksling av erfaringer.
Regjeringen er i gang med arbeidet med en intensjonserklæring for samspillet med frivillig sektor. Erklæringen skal beskrive overordnede verdier og spilleregler for dialog og samspill mellom regjeringen og frivilligheten. Helse- og omsorgsfeltet vil være ett av temaene på Kulturdepartementets innspillsmøte 3. september. Erklæringen skal oppsummere det som er fellesnevnerne for de ulike områdene knyttet til samspill mellom frivillig sektor og statlige myndigheter.
Mangfoldet i aktiviteter og tilbud gjør at frivillig sektor utpeker seg som medspiller innen et bredt spekter av folkehelseoppgaver. Frivillige organisasjoner kan bidra med nyskapende løsninger og erfaringsbasert kompetanse. Utviklingen av frivillighetspolitikken skal skje i samarbeid med frivillige organisasjoner. Regjeringen støtter opp om frivillighet som vokser frem nedenfra, og de lokale frivilligsentralene er viktige i så måte.