Skriftlig spørsmål fra Kjersti Toppe (Sp) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1194 (2013-2014)
Innlevert: 05.09.2014
Sendt: 08.09.2014
Besvart: 17.09.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Kjersti Toppe (Sp)

Spørsmål

Kjersti Toppe (Sp): Hvordan vil regjeringen følge opp rapporten: "Antibiotikaresistens- kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak"?

Begrunnelse

Antibiotikaresistens hos bakterier representerer et av de viktigste globale helsespørsmålene. En ekspertgruppe opprettet av fire departementer i den rød-grønne regjeringen; Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, daværende Fiskeri- og kystdepartement og daværende Miljøverndepartementet, har levert en rapport som beskriver de mest sentrale utfordringene og foreslår aktuelle tiltak for å begrense en videre økning av antibiotikaresistente bakterier.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Antimikrobiell resistens (AMR) er et norsk problem og ikke minst et globalt problem. En rapport fra Verdens helseorganisasjon i april i år slår fast at resistens hos vanlige bakterier har nådd alarmerende nivåer i mange land og at behandlingsalternativene nå er kritisk redusert for mange infeksjonssykdommer. AMR truer effektiv behandling og forebygging av en rekke infeksjoner forårsaket av bakterier, parasitter, virus og sopp.
Mikrober finnes i alle miljøer - hos mennesker og dyr, i planter, mat og vann. Bruk og feilbruk av antibiotika til mennesker og dyr har ført til en kraftig økning i forekomsten av mikrober som er motstandsdyktige mot behandling.
Forebygging i hele matproduksjonskjeden og restriktiv bruk av antibiotika har ført til at antibiotikaresistente bakterier fortsatt er et relativt begrenset problem i Norge, både når det gjelder mennesker og dyr. Men norske statsborgere reiser stadig mer, både for å oppleve nye steder og for å få medisinsk behandling. Mennesker og matvarer krysser landegrensene hyppigere enn noen gang tidligere. Det vil føre til større utfordringer med antibiotikaresistens i Norge i tiden som kommer.
Den tverrsektorielle ekspertgruppen leverte sin rapport til meg 18. august i år. Rapporten foreslår en rekke tiltak mot antibiotikaresistens innenfor de fagområdene som dekkes av de fire ansvarlige departementene: Helse, mat, landbruk, fisk og miljø. I rapporten slår den tverrsektorielle gruppen fast at en bred tilnærming og et bredt samarbeid mellom de aktuelle fagområdene er avgjørende for å møte utfordringene. Jeg deler dette synet. De ansvarlige departementene vil nå hver for seg og samlet vurdere tiltakene som gruppen anbefaler. Helse- og omsorgsdepartementet leder dette arbeidet.
Uavhengig av rapporten fra ekspertgruppen øremerket jeg allerede i januar i år 4,6 millioner kroner til forskning på antibiotikaresistens gjennom det felleseuropeiske forskningsprogrammet Joint Programme Initiative on Antimicrobial Resistance (JPI-AMR) til Norges forskningsråd. Jeg styrker nå også Nasjonalt folkehelseinstitutt med 2,6 millioner kroner til arbeidet mot antibiotikaresistens for inneværende år.
I internasjonalt arbeid er antibiotikaresistens blant mine absolutt høyest prioriterte saksområder. Det ligger i sakens natur at en koordinert internasjonal innsats her er helt nødvendig. Dette er et område hvor man virkelig kan si at problemet ikke kjenner noen landegrenser. Jeg har allerede i flere sammenhenger diskutert arbeidet mot antibiotikaresistens med mine europeiske kollegaer og hvordan vi kan samarbeide og lære av hverandre. Vi står også helhjertet bak arbeidet i Verdens helseorganisasjons arbeid med en global handlingsplan mot antibiotikaresistens. Norge er vert for WHO konsultasjonen ”Commitments to Responsible Use of Antimicrobials” 12.-14. november 2014. Konsultasjonen er en av flere konsultasjoner som avholdes som ledd i utviklingen av Global Action Plan. Norge arrangerer konsultasjonen i samarbeid med Thailand, Sør-Afrika, Frankrike, Brasil, Senegal, Indonesia og WHO.
Antibiotika har så langt reddet millioner av liv. Men vi har en viktig jobb å gjøre både nasjonalt og internasjonalt for at vi skal nyte godt av disse legemidlenes fantastiske og livsnødvendige egenskaper også i årene som kommer.