Skriftlig spørsmål fra Torgeir Micaelsen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1199 (2013-2014)
Innlevert: 09.09.2014
Sendt: 09.09.2014
Besvart: 18.09.2014 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Torgeir Micaelsen (A)

Spørsmål

Torgeir Micaelsen (A): Hvor stor andel av pasienter med symptomer som fastlegen mener kan være kreft starter diagnostisering innen 48 timer, og når vil garantien om oppstart innen 48 timer være innfridd for alle slike pasienter?

Begrunnelse

Regjeringen skriver i regjeringserklæringen at det skal innføres en regel om garantert oppstart av diagnostisering for alle potensielle kreftpasienter innen 48 timer. Det er imidlertid uklart hvordan denne garantien nå implementeres, og hvordan regjeringen skal rapportere til Stortinget om oppfyllelse av garantien.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: I regjeringens politiske plattform har vi nedfelt følgende punkt: ”Regjeringen vil styrke kreftbehandlingen ved å innføre en regel om oppstart av diagnostisering i løpet av 48 timer, innføre pakkeforløp og gjøre forløpstider juridisk bindende i pasientrettighetsloven”. Dette arbeidet er godt i gang.
Regjeringen vil at pasienter med mistanke om kreft skal få rask og effektiv utredning. Her vil diagnosesentre spille en viktig rolle. Tverrfaglige diagnosesentre er viktige for å kunne utrede pasienter med uklare symptomer der det kan være mistanke om kreft eller annen alvorlig sykdom. Målet er å stille diagnosen raskere ved at flest mulig undersøkelser gjøres samtidig. Slike diagnosesentre er nå etablert ved Ahus og Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN).
Helse Sør-Øst vurderer å etablere ytterligere ett til to diagnosesentre. I Helse Vest er det første diagnosesenteret planlagt etablert ved Helse Bergen i løpet av 2014. Helse Midt-Norge etablerte et diagnosesenter ved St. Olavs Hospital i september 2014.
Det skal innføres standardiserte pasientforløp med anbefalte forløpstider. Helsedirektoratet utarbeider i løpet av 2014 pakkeforløp for kreft som bygger på danske erfaringer og de behandlingsretningslinjene som vi allerede har i Norge. Pakkeforløp innebærer en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. Pakkeforløpene skal implementeres i tjenesten i løpet av 2015.
Det blir utarbeidet sykdomsspesifikke forløpstider for de ulike deler av forløpet, inkl. tiden fra mottatt henvisning i spesialisthelsetjenesten til oppstart av diagnostisering/utredning/frammøte. Innen de fleste kreftformer vil det være forskjellig hvor aggressiv kreften er, og det vil derfor alltid variere hvor mye det haster å komme i gang med diagnostisering. I noen situasjoner kan det dreie seg om pasienter der det har stor hast å komme i gang med diagnostisering (timer til få dager), i andre situasjoner har man bedre tid. Det er behandlende lege/behandlingsteam som må vurdere hva som er medisinsk forsvarlig helsehjelp i det enkelte tilfelle. I Danmark varierer kravene til oppstart av diagnostisering betydelig mellom de ulike pasientgrupper.
Helselovgivningen pålegger helsepersonell å yte forsvarlig helsehjelp. For fastleger består mange avgjørelser i å redusere sannsynligheten for at det ligger en alvorlig sykdom til grunn for pasientenes plager. I de tilfellene fastlegen fatter en mistanke om at det ligger noe alvorlig bak pasientens symptomer, skal fastlegen i tråd med faglig forsvarlighet iverksette nødvendige tiltak. Det innebærer som oftest å ta relevante laboratorieprøver av pasienten på fastlegekontoret, følge opp prøvesvarene og henvise pasienten videre til rette instanser når dette er nødvendig. I de tilfeller hvor fastlegen har en sterk mistanke om at det foreligger noe alvorlig, og at dette krever rask utredning og behandling, skal pasienten henvises videre til spesialisthelsetjenesten før aktuelle prøvesvar foreligger. Da er det viktig at spesialisthelsetjenesten stoler på fastlegens vurdering og følger opp raskt. Fastlegene kjenner ofte sine listeinnbyggere etter å ha fulgt dem gjennom flere år, og vil ofte være den medisinskfaglig nærmeste til å vurdere om det ligger noe alvorlig bak pasientens symptomer.
Det er en utfordring at det ikke finnes gode nok data om pasienter og behandlingen som gis i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Dette gjør det krevende å si noe sikkert om diagnostiseringen starter innen 48 timer for pasienter med symptomer der fastlegen har mistanke om kreft. Vi må ha data fra begge nivåer for å kunne følge forløpene. Jeg er derfor opptatt av å få på plass pasientdata fra denne delen av tjenesten og IKT-systemer som bidrar til bedre kvalitet og pasientsikkerhet. Dette er et krevende og langsiktig arbeid, så vi kan ikke sitte stille å vente til dette er på plass før vi iverksetter tiltak for å styrke kreftbehandlingen.
Jeg mener likevel det er riktig å sette seg høye mål. Jeg har lagt stort trykk på dette punktet i plattformen. Hvis vi oppnår at tjenesten klarer å diagnostisere kreft tidligere og sørge for gode pasientforløp under behandlingen, har vi kommet ett skritt nærmere pasientens helsetjeneste.
Det er et mål at fastlegen skal få en mer aktiv rolle i diagnostiseringen. Hvordan oppstart av diagnostisering av kreftsykdom innen 48 timer kan gjennomføres, må utredes nærmere. Det gjelder også fastlegenes rolle.