Skriftlig spørsmål fra Une Bastholm (MDG) til fiskeriministeren

Dokument nr. 15:2074 (2017-2018)
Innlevert: 17.08.2018
Sendt: 17.08.2018
Besvart: 22.08.2018 av fiskeriminister Harald T. Nesvik

Une Bastholm (MDG)

Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvordan vurderer fiskeriministeren bruddene hos flere fiskeoppdrettere på forbudet mot dumping av lusemidler nær rekefelt og gyteområder for fisk, og er han enig i at aktørene som har gjort dette bør stilles til ansvar og at det ikke er saklig grunnlag for å skylde på uklart regelverk?

Begrunnelse

Flere oppdrettsselskap driver med ulovlig dumping av lusemidler nær viktige reke- og fiskeområder. I mars 2017 ble det innført forbud mot dumping av lusemidler i nærheten av rekefelt og gyteområder for fisk. NRK og frivillige har avslørt at flere aktører i oppdrettsnæringen bryter det nye regelverket – uten å bli straffet. Én av disse aktørene er brønnbåtselskapet Sølvtrans, hvor den nye fiskeriministeren Harald Tom Nesvik nettopp jobbet. Aktørene som har gjort dette, må stilles til ansvar, mener Norges Fiskarlag.
Fiskeriministeren uttaler til NRK 16.8.2018 at:

«Regelverket for tømming av behandlingsvann fra brønnbåter etter at den har forlatt oppdrettsanlegget er klart. Jeg konstaterer likevel at noen oppfatter regelverket som uklart. Derfor vil det om kort tid komme en veileder til disse bestemmelsene»

Sjømat Norge – som representerer 550 fiskeri- og havbruksbedrifter over hele landet – sier til NRK 13.8.2018 at bransjen siden 2017 har ventet på en veileder fra Nærings- og fiskeridepartementet, som skal hjelpe selskapene å etterleve det nye regelverket:

«Forskriften kom i fjor, og denne veilederen har ennå ikke kommet. Det kan bidra til at det er en viss grad av usikkerhet i hvordan regelverket skal etterleves, sier fagsjef miljø og helse i Sjømat Norge, Ketil Rykhus, til NRK.
– «500 meter fra gytefelt» – er ikke det nok informasjon for å kunne ta kloke beslutninger for oppdrettsselskapene?
– Jo, det er det, sier Rykhus og fortsetter:
– Jeg har fått vite at enkelte aktører nå har hatt en tett kontakt med Fiskeridirektoratet, og at disse er blitt klar over at regelverket ikke er så usikkert som de kanskje før har trodd.
Disse aktørene har nå gjort justeringer i deres praksis, sier Rykhus.»

Harald T. Nesvik (FrP)

Svar

Harald T. Nesvik: Dersom tilsynsmyndigheten avdekker regelverksbrudd, finnes i utgangspunktet ulike spor forvaltningen kan følge. Akvakulturloven gir hjemmel for pålegg om tiltak, inndragning, overtredelsesgebyr og tvangsmulkt, og straff (bøter og fengsel). Ved brudd på bestemmelsene om tømming av behandlingsvann fra brønnbåt i transportforskriftens § 22a er det per i dag først og fremst akvakulturlovens straffebestemmelse i § 31 som er aktuell:
«Den som forsettlig eller grovt uaktsomt vesentlig overtrer bestemmelsene gitt i eller i medhold av §§ 4, 5, 10, 12, 13, 14, 17, 19, 22, 23, 24 og 25, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler, dersom forholdet ikke rammes av strengere straffebestemmelse.
Grov overtredelse av første ledd straffes med bot eller fengsel inntil 2 år eller begge deler, om ikke strengere straffebestemmelse får anvendelse. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om den økonomiske eller potensielle økonomiske verdien av overtredelsen er stor, om overtredelsen har skjedd systematisk og over tid, om overtredelsen har skjedd som ledd i organisert virksomhet, om overtredelsen har medført eller voldt fare for en betydelig miljøskade og om miljøskade som følge av overtredelsen er uopprettelig.»
Det er Fiskeridirektoratets ansvar å vurdere hvorvidt det er grunnlag for anmeldelser for eventuelle overtredelser av regelverket. Jeg vil ikke kommentere dette spørsmålet ytterligere, før min habilitet er vurdert.