Hopp til støttemeny
Hopp til hovedmeny
Hopp til søk
Hopp til lokalmeny
Hopp til hovedinnhold
Hopp til bunntekst

Spørretimespørsmål

Liste over spørretimespørsmål fra representantene til statsrådene.

Dagsorden for spørretimen

Torsdag før neste ukes spørretime blir dagsorden for spørretimen publisert. Der finner du oversikt over alle de meldte spørsmålene og den planlagte rekkefølgen. Dagsorden for neste spørretime finner du i liste over dagsordener.

Referat fra spørretimen

Referatet publiseres i en midlertidig versjon på ettermiddagen, samme dag som spørretimen er avholdt. Referatet finner du i liste over referater fra Stortinget.

Avgrens utvalget

Velg sesjon
Velg status for spørsmålet
Velg spørsmålstype

Finn spørretimespørsmål etter

Velg måned

Alle (1 - 20 av 319)

Spørretimespørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 11.03.2010

Til behandling

Norge har et særnorsk strengt regelverk for tildeling av vederlagsfrie CO2-kvoter til gasskraftverk. På Kårstø har gasskraftverket vært i kontinuerlig drift de siste 12 måneder og produsert ca. 3 TWh. Dette har vært kjærkommen kraft i vinter. Kraftverket fikk tildelt 1/3 av nødvendige kvoter i forhold til full produksjon frem til 2012, og enkel matematikk tilsier at kvotebeholdningen snart er oppbrukt. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at gasskraftverket ikke stenges ned som følge av særnorske CO2-kostnader?

Spørretimespørsmål fra Borghild Tenden (V) til utenriksministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 11.03.2010

Til behandling

Nylig møtte Tibets åndelige leder Dalai Lama den amerikanske presidenten Barack Obama i Washington, D.C. til sterke protester fra kinesiske myndigheter. På hvilken måte bidrar norske myndigheter til å skape en gjensidig akseptabel løsning på Tibet-spørsmålet både i og utenfor den norsk-kinesiske dialogen, og sikre grunnleggende menneskerettigheter og reell autonomi for tibetanerne?

Spørretimespørsmål fra Arne Sortevik (FrP) til samferdselsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 11.03.2010

Til behandling

I første år av Nasjonal transportplan 2010-2019 er arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2014-2023 igangsatt. Rullering av Nasjonal transportplan er et omfattende arbeid og ikke minst et viktig arbeid for å skaffe Norge effektive, sikre og energieffektive transportnett over hele landet. Hvilke tiltak har regjeringen gjort, og hvilke tiltak vil regjeringen gjøre for å sikre bruk av erfaringsresultat fra forrige planprosess fra miljøer utenfor Vegdirektoratet, fra transportbrukere og miljøer utenlands, slik at Nasjonal transportplan for perioden 2014-2023 forbedres, utvikles og fornyes?

Spørretimespørsmål fra Øyvind Halleraker (H) til samferdselsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 11.03.2010

Til behandling

På Vestlandskonferansen 1. september i fjor opplyste statsråd Liv Signe Navarsete at hun ville igangsette et utredningsarbeid med sikte på å realisere en ferjefri forbindelse på E39, mellom Aksdal og Bergen. På komiteens reise i Hordaland nylig opplyste Statens vegvesen at de fortsatt ikke hadde fått noe mandat om dette fra departementet. Har dette viktige arbeidet lav prioritet hos statsråden, eller er det andre årsaker til at dette trekker sånn ut i tid?

Spørretimespørsmål fra Linda C. Hofstad Helleland (H) til justisministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 11.03.2010

Til behandling

Vil statsråden revurdere sitt forslag om innskrenket skjenketid basert på de erfaringer man har bl.a. i Trondheim med økt illegal skjenking og den informasjon som har kommet frem om fremveksten av internasjonale kriminelle nettverk rundt flere motorsykkelklubber?

Muntlig spørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Muntlig spørsmål

Datert: 10.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

I vinter har næringsliv og husholdninger opplevd skyhøye strømpriser. Næringslivet sliter, noe NRK kunne melde om senest i går når næringsbedrifter i Midt-Norge begynner å frykte strømregningene. Kraftbransjen får også et dårlig rykte. I tidligere spørretimer har vi tatt opp temaet mange ganger. Vi har fått bekreftet fra Regjeringen at man ikke har noen tiltak, verken for å hjelpe folk med strømregningen eller for å hjelpe kraftbalansen på kort sikt. La meg derfor i dag se om Regjeringen kan gjøre noe for enkelte deler av kraftbransjen på lengre sikt. Det er et stort potensial for å bygge ut fornybar energi i Norge. Spesielt innenfor vannkraft er det mange gode prosjekter som trenger relativt liten stimulans, men dog litt, for å kunne bli utløst. I så tilfeller er tillit mellom næringen og myndighetene viktig. Det har lenge vært snakk om å innføre en ordning med grønne sertifikater. Det vil gi stimulans til satsing, f.eks. på småkraftverk. Det var snakk om dette allerede under Bondevik-regjeringen, og for å hindre at småkraftbransjen skulle sette seg på gjerdet i påvente av at en ordning skulle bli endelig vedtatt, lovet daværende energiminister Einar Steensnæs at alle som investerte etter 1. januar 2004, skulle få være med på ordningen med grønne sertifikater når den kom på plass. Det utløste mange investeringer, for folk følte seg trygge på at et politisk løfte var gitt, og at de ville komme inn i en ordning, slik at de derfor ikke trengte å sitte og vente på investeringene. Regjeringen la fram sin ordning den 26. november 2009. Da er plutselig småkraftverk, som er innebygd fra 1. januar 2004, tatt ut av ordningen. Det er kun nye kraftverk som fra nå av skal få være med, og ca. 120 kraftverksutbyggere føler seg lurt. Det er ikke bare dem som dette går ut over. Det går ut over en hel bransje, som føler seg lurt. Vil statsråden endre på sitt løftebrudd, innføre en ordning som tar vare på de løftene som tidligere energiminister Steensnæs kom med, slik at tilliten mellom investorer og myndigheter beholdes?

Spørretimespørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 10.03.2010

Til behandling

I Hedmark som i resten av landet har antall gårdsbruk samt antall dekar dyrket areal blitt sterkt redusert. I løpet av 4 år har antall gårdsbruk blitt redusert med 4 419. Er dette en utvikling statsråden er fornøyd med?

Muntlig spørsmål fra Elisabeth Aspaker (H) til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmål

Datert: 10.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Frafallet i videregående opplæring er et av velferdssamfunnets alvorligste problem. Én av tre ungdommer fullfører ikke. Verst er situasjonen på yrkesfag. Aller størst er frafallet blant dem som etter to år på skole, ikke får et tilbud om lærlingplass, som de er forespeilet – fordi det ikke er nok lærlingplasser. I et intervju med Aftenposten nylig lover statsråden en bedring i frafallet om tre år. Med de problemene vi har når det gjelder frafall, er dette en uhyre defensiv målsetting. Den ellers så vennligsinnede avisen Nordlys skrev på lederplass før helgen at det er en skam at Regjeringen påfører stadig nye ungdommer nederlag, og avisen kritiserer Regjeringen for å gjøre altfor lite. Denne regjeringen har ansvaret for de høyeste topplederlønningene i staten – samtidig som Regjeringen leverer bunntall for lærlinger i staten. Det er nå fire år siden Kristin Halvorsens forgjenger, tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal fra Sosialistisk Venstreparti, sa at han var flau over statens begredelige lærlinginnsats. I mellomtiden er antall lærlinger i staten ytterligere redusert, fra 690 i 2006 til 382 i 2009. Til sammenligning har Bergen kommune alene 200 lærlinger. Bedre tilgang på lærlingplasser er helt avgjørende for å få frafallet i videregående opplæring ned. Er statsråden enig i at statens lærlinginnsats er enda flauere i dag enn i 2006, og vil statsråden sørge for at staten feier for egen dør og stiller opp med vesentlig flere lærlingplasser fra kommene skoleår, høsten 2010?

Muntlig spørsmål fra Dagrun Eriksen (KrF) til kunnskapsministeren

Muntlig spørsmål

Datert: 10.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av kunnskapsminister Kristin Halvorsen

Da pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet denne uken tikket inn på mailen min, kjente jeg at jeg faktisk ble litt rørt. Det skjer ikke ofte når pressemeldinger kommer. Men jeg kjente at det faktisk nytter å gnåle. Det nytter å mase om gode saker, selv til en flertallsregjering som ofte har vist at den kanskje ikke er helt lydhør overfor det som Stortinget har tatt opp. For det var som statsråden sa i sitt siste svar nå: Det kommer en melding om ungdomstrinnet. Det glemte trinnet skal – noe både lærere, foreldre, elever og Kristelig Folkeparti har tatt opp og mast om i mange år – endelig bli satt på dagsordenen. Ungdomstrinnet er det glemte trinn, har vi i Kristelig Folkeparti skrevet. Neida, sier Regjeringen. Vi har husket på det. Men i pressemeldingen kunne vi nå lese at jo, det er den glemte sak. Jeg tror det er utrolig viktig at vi nå klarer å gjøre ungdomsskolen til en mestringsarena for elevene. I dag sliter dette trinnet med uro, disiplin, mye teori, for lite rammeverk til at man får til en god undervisning. En skole som jeg kjenner til, måtte innkalle en psykolog for å være med og «coache» både lærere og elever for å få hjelp til å ta tak i alle de adferdsutfordringene de hadde. Men så er mitt spørsmål: Man har brukt alle pengene på feil måte i de årene denne regjeringen har sittet og styrt. Betyr disse nye signalene at man nå endelig vil legge bort heldagsskoleprosjektet og heller lage en skole som man faktisk har bruk for? Og vil statsråden og Regjeringen, når de nå skal til på Torbjørnrud, faktisk legge penger i potten for å gjøre noe med det glemte trinn, sånn at ungdomsskolen blir et trinn som ikke er med på å skyve elever ut av skolehverdagen, men som hjelper dem til mestring og fører dem inn i skolen?

Spørretimespørsmål fra Ine M. Eriksen Søreide (H) til forsvarsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 10.03.2010

Til behandling

For under ett år siden la regjeringen fram St.meld. nr. 33 for 2008-2009 ""Kultur å forsvare". Om kulturvirksomheten i Forsvaret frem mot 2020", der det var betydelig omtale av viktigheten av blant annet Forsvarets musikk. Det ble lagt til grunn en opptrapping av virksomheten, og Stortinget støttet dette. Nå kommer meldingen om at de 5 korpsene får et kutt i budsjettene på opptil 50 pst. på grunn av den svært anstrengte økonomien i Forsvaret, og at dette vil ramme all publikumsrettet aktivitet. Anser statsråden at dette er i overensstemmelse med Stortingets vedtak?

Muntlig spørsmål fra Robert Eriksson (FrP) til arbeidsministeren

Muntlig spørsmål

Datert: 10.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Mitt spørsmål går til arbeidsministeren. I statsministerens nyttårstale uttalte han: «Det er arbeidet som er grunnlaget for vår velferd. Derfor må vi hele tiden sikre at flest mulig er i arbeid.» Videre uttalte statsministeren at vi må leve av hverandres arbeid, ikke av andres arbeid. Dette ble også grundig understreket da statsministeren var i Stortinget for kort tid tilbake og presenterte sitt nye prosjekt: Dugnad for arbeid. Jeg skal være den første til å innrømme at flest mulig i arbeid er et godt mål. Men fra nyttår får ingen funksjonshemmede som skal ut i ny jobb eller som er i en utdanningssituasjon, arbeids- og utdanningsreiser. Folk må slutte i arbeidslivet eller takke nei til arbeid. Det vedtatte statsbudsjettet gir ikke rom for å innvilge en eneste ny søknad om transport til og fra jobb eller utdanning – disse opplysningene ifølge Blindeforbundet. For hver dag som går blir flere funksjonshemmede rammet. De faller ut av arbeidslivet eller mister muligheten til å ta en jobb de har blitt tilbydd. Regjeringen og Arbeiderpartiet har jo også et annet slagord: Alle skal med. Dette gjelder tydeligvis ikke funksjonshemmede. Hvorfor er det slik at funksjonshemmede ikke skal få muligheten til å leve av sitt eget arbeid?

Muntlig spørsmål fra Torbjørn Røe Isaksen (H) til arbeidsministeren

Muntlig spørsmål

Datert: 10.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Det har jo blitt undertegnet en ny IA-avtale, og å si at IA-avtalen har flust av nye tiltak vil nok være en overdrivelse. Det er også sånn at de viktigste grepene i IA-avtalen, som å gjøre noe med arbeidsgivers ansvar, har blitt utsatt på om ikke ubestemt tid, så i hvert fall dyttet inn i fremtiden. Så når Regjeringen har bestemt seg for å bruke retorikken: Vi skal gjøre mer av det som fungerer, så er det et paradoks, for det er åpenbart at den IA-avtalen som gjelder nå, eller som gikk ut for kort tid siden, ikke har fungert. Når man ser på hovedintensjonen, nemlig å få ned sykefraværet, så har den ikke fungert. Én ting er å skrive under på en avtale, men å følge opp en avtale er noe ganske annet. IA-avtalen påfører staten viktige forpliktelser: Økonomisk, men også i forhold til hvordan tjenesteapparatet skal følge opp, konkret hvordan Nav skal følge opp. I inneværende IA-periode har Nav ikke vært i nærheten av å følge opp forpliktelsene sine i forhold til dialogmøte 2. I den nye IA-avtalen har man dyttet fristen for dem, at de skal avholdes tidligere, men man har fortsatt ikke forsikret seg om at Nav kan følge opp. En annen del av den forrige IA-avtalen som man heller ikke fulgte opp, var at man fra Nav sin side hadde mulighet til å pålegge arbeidsgivere sanksjoner. Nav mangler oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt, og dermed mangler også statsråden oversikt over om dette virkemiddelet har blitt brukt. Kan statsråden garantere at staten vil oppfylle og følge sine forpliktelser i den IA-avtalen som nå har blitt inngått?

Spørretimespørsmål fra Elisabeth Røbekk Nørve (H) til statsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 09.03.2010

Til behandling

I Romsdal Budstikke lørdag 6. mars kommer det frem påstander om at ansatte ved Statsministerens kontor tok kontakt med styreleder Per Sævik i Helse Midt-Norge RHF i løpet 2005/2006 angående arbeidet med et eventuelt felles sykehus på Hjelset. Er det riktig at Statsministerens kontor tok kontakt angående denne saken med styreleder Per Sævik i Helse Midt-Norge RHF?

Spørretimespørsmål fra Geir Jørgen Bekkevold (KrF) til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 09.03.2010

Til behandling

I 2009 og 2010 ble det satt av penger til opplæring av verger for enslige, mindreårige asylsøkere. Dette er bra, men ordningen omfatter kun verger i transittfasen, og først og fremst for barn i transitt mellom 15 og 18 år. Det betyr at enslige mindreårige asylsøkere under 15 år ikke er sikret kompetente verger. Jeg er kjent med at Norsk Folkehjelp har utarbeidet en modell for en landsdekkende vergeordning, som går på rekruttering, opplæring og oppfølging. Vil statsråden ta initiativ til en landsdekkende vergeordning?

Spørretimespørsmål fra Bård Hoksrud (FrP) til samferdselsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 09.03.2010

Til behandling

I Statens vegvesens nye handlingsprogram for 2010-2013 er ikke krysset på E18 gjennom Bamble prioritert. Betyr dette at statsråden vil nedprioritere trafikksikkerhetstiltak på gamle E18 selv om det vil ta mange år før ny vei er på plass?

Spørretimespørsmål fra Peter Skovholt Gitmark (H) til forsvarsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 05.03.2010

Til behandling

I slutten av november og begynnelsen av desember 1972 pågikk en intens ubåtjakt i Sognefjorden. Hva som skjedde og hvor ubåten kom fra har aldri blitt offentliggjort. Hvordan vil statsråden nå, nesten 40 år etter, bidra til at sannheten endelig kommer frem?

Spørretimespørsmål fra Trine Skei Grande (V) til justisministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 05.03.2010

Til behandling

I media har det kommet fram at politiets STOP-gruppe har bøtelagt flere for kjøp av sex mens de prostituerte selv ikke har fått den bistanden som Stortinget forutsatte da loven ble vedtatt. Venstre har vært opptatt av at individuelle tiltak for å få prostituerte ut av prostitusjon og inn i opplæring/arbeidstrening måtte på plass før loven trådte i kraft. Det synes ikke å ha skjedd. Mener statsråden at forbudet mot kjøp av sex ikke bare har ryddet gatene for synlig prostitusjon, men også har hjulpet de prostituerte?

Spørretimespørsmål fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) til olje- og energiministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 04.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av olje- og energiminister Terje Riis-Johansen

Miljøverndepartementet har ferdigstilt en søknad om UNESCOs verdensarvstatus for Lofoten. Dette frykter mange signaliserer at Miljøverndepartementet allerede har konkludert i standpunkt rundt forvaltningsplanen, og at man derfor ikke får en ryddig, faktabasert behandling av planen. På hvilken måte har Olje- og energidepartementet vært delaktig i utarbeidelsen av UNESCO-søknaden, og hvilket rom for petroleumsvirksomhet vil det være dersom Lofoten blir definert som verdensarvområde?

Spørretimespørsmål fra Per Roar Bredvold (FrP) til landbruks- og matministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 04.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

I 2009 var det 445 landbruksbranner, hvorav 223 var driftsbygninger. Dette resulterte også i noen dyretragedier. Hva vil statsråden bidra med for å redusere antall branner?

Spørretimespørsmål fra Solveig Horne (FrP) til arbeidsministeren

Spørretimespørsmål

Datert: 04.03.2010

Besvart: 10.03.2010 av arbeidsminister Hanne Inger Bjurstrøm

Det har den senere tiden vært stort fokus på Nav og tidsfrister. I denne sammenheng så rammer dette også fedre som i enkelte tilfeller blir permittert i lengre perioder og får redusert inntekten sin betydelig. Bidrag fastsettes ut fra bruttoinntekten, og når lønnsinntekten reduseres kraftig så skal også bidrag reduseres. Behandlingstiden på Nav-kontorer rundt om i landet opererer med opptil 6 måneder for å få endret bidrag ut fra lønnsinntekten. Hva vil statsråden gjøre for disse fedrene som rammes av Navs sendrektighet?
 1  2 3 4 5 6   Neste    Siste 

Visste du ...

representantene sender mer enn 1000 skriftlige spørsmål til statsrådene i løpet av en sesjon?

Se også

Kort om spørretimespørsmål

Det er spørretime nesten hver onsdag. I spørretimen kan stortingsrepresentantene ta opp konkrete saker, høre hva statsråden mener om saken og om departementet har tenkt å gjøre noe med den. Les mer om spørsmål.

Stortinget
0026 Oslo
Sentralbord 23 31 30 50

Stortingets informasjonshjørne
Telefon 23 31 35 96
Kontakt informasjonshjørnet

 

Ansvarlig redaktør: Inger Figved
Nettredaktør: Anita Blomberg
Om stortinget.no