Spørsmål
Michael Tetzschner (H): Jeg har et spørsmål til barneministeren om de mest utsatte barn som kan tenkes.
I går kom lovforslaget som med minimale endringer viderefører tigging i Norge. Statsadvokaten i Hordaland advarte i høringsrunden mot lovutkastet fordi det ikke skilte mellom voksne og barn. Når regjeringen ikke vil foreslå totalforbud mot tigging, mener statsadvokaten at det i hvert fall burde innføres en adgang til å nekte barn å tigge.
Et slikt forbud ville gjort det lettere for politiet å gripe inn overfor personer som utnytter barn til tigging. Forbudet ville også kunne forhindret at foreldre tar barna ut av skolen for at de skal være med til Norge for å tigge, uttalte statsadvokaten. Men hva er så landets barneminister med på å foreslå, i stedet for et forbud mot å bruke barn til tigging? Jo, hun er med på å foreslå at barn under 18 år fritas for meldeplikten – altså ingen nedre aldersgrense for tigging, slik statsadvokaten ba om.
Nå er det jo et ledd i de rød-grønnes realitetsorientering, får man anta, at de har gitt opp kampen mot fattigdom, så nå går de rundt og sier at den ikke kan forbys – og det er det jo ingen som bestrider. Men vi kan bestemme oss for å forby barnetigging. Regjeringen, som altså med viten og vilje åpner vårt land og våre byer for trafficking av barn og andre i sårbare avhengighetssituasjoner, slik at det heretter blir lettere for barn å tigge enn for voksne, har altså en barneminister som i en annen sammenheng har uttalt at hun har ansvar for alle barn i landet.
Mitt spørsmål blir da: Hvilke tiltak utover dusj og toalett forbereder barneministeren, hvis vi nå kan vente oss flere barnetiggere til landet?