Muntlig spørsmål fra Ketil Kjenseth (V) til kommunal- og moderniseringsministeren

Om hva som er status for samordning av digitalisering i kommunene, med bakgrunn i utfordringene i offentlig sektor med sårbarhet knyttet til å forvalte personopplysninger og etterslep i investeringer, oppgraderinger og såkalt digital infrastruktur

Datert: 08.11.2017
Besvart: 08.11.2017 av kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

Ketil Kjenseth (V)

Spørsmål

Ketil Kjenseth (V): Spørsmålet går til kommunal- og moderniseringsministeren.

Vi får stadige blikk inn i framtidas digitale muligheter – førerløse minibusser i gatene og roboter som viser vei i sykehjemsgangene. Teknologi kan hjelpe oss med både rutineoppgaver, nye servicetilbud og mer personlig tilpassede tjenester, også i offentlig sektor, men det er også noen utfordringer: Outsourcingen av IKT-driften i Helse Sør-Øst minner oss på både sårbarhet knyttet til å forvalte personopplysninger og etterslep i investeringer, oppgraderinger og såkalt digital infrastruktur.

Å legge til rette sikre digitale motorveier for offentlig tjenesteproduksjon blir en av våre store oppgaver de neste årene. I statlig sektor har Nav, Skatteetaten, Statens lånekasse for utdanning, politiet og Helse Sør-Øst gjort hver sine erfaringer med utvikling av og anskaffelser av IKT-systemer. Ifølge Riksrevisjonen har noen gjort det bra, men fellesnevneren er ofte store overskridelser og lite samarbeid og læring på tvers av offentlige sektorer. Men spørsmålet er hvordan stoda er i den andre delen av norsk offentlig sektor, i kommunene.

Jeg har spurt Stortingets utredningsseksjon ett enkelt spørsmål, om hvor mange databaser som er i bruk i kommunene, som forvalter sensitive personopplysninger. De kom tilbake med to svar og begge skremmer meg, dessverre. Det store svaret er at dette kan ingen i Norge svare på, vi vet ikke. Det andre svaret er basert på et anslag med en variasjon på mellom 50 og 200 databaser og systemer pr. kommune. De antyder altså et minimum på 20 000 databaser i kommunal regi i Norge.

På fredag skal jeg og flere fra Venstre til Estland for å høre hva de har gjort for å bli et av Europas mest digitaliserte land. Med sin X-road-plattform har de én database pr. offentlig sektor, til sammen 13. Helse Sør-Øst har 830, Helse Vest går år over på én i 2018, mens norske kommuner kanskje har flere titusener. Mitt spørsmål er om det er i storsamfunnets interesse at utviklingen av systemene overlates til tilfeldighetenes spill. Og hvis ikke: Hva er nå status for samordning av digitalisering i kommunene?


Les hele debatten