I Stortingets møte 16. juni 2014 ble det gjort slikt
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
gjøres følgende endringer:
§ 1-6 andre og nytt tredje ledd skal lyde:
Iverksetting av tiltak som omfattes av denne lov, kan bare
skje dersom de ikke er i strid med lovens bestemmelser med tilhørende
forskrifter, kommuneplanens arealdel og reguleringsplan, jf. kapittel
20 om søknadsplikt og tillatelse. Dette gjelder også hvis
tiltaket er unntatt fra søknadsplikt etter §§ 20-5 og 20-6.
Andre ledd kommer ikke til anvendelse for tiltak som
omfattes av §§ 20-7 og 20-8 om skjermingsverdige objekter i medhold
av sikkerhetsloven.
§ 1-9 andre ledd skal lyde:
Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort
i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon eller
i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen
for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig,
kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises.
§ 11-6 tredje ledd skal lyde:
Der det ikke gjelder eller er stilt krav om reguleringsplan,
jf. § 12-1 andre ledd, skal kommuneplanens arealdel følges ved avgjørelse
av søknad om tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak etter reglene
i §§ 20-2 til 20-5.
§ 11-10 nr. 5 skal lyde:
§ 12-1 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Tillatelse etter § 20-2, jf. 21-4 for
slike tiltak, kan ikke gis før det foreligger reguleringsplan.
§ 12-4 tredje ledd skal lyde:
Reguleringsplan skal følges ved avgjørelse av søknad om
tillatelse eller ved foreståelsen av tiltak som nevnt i §
20-1 første ledd bokstav a til m, jf. §§ 20-2 til 20-5.
§ 12-10 nytt tredje ledd skal lyde:
Forslagsstiller skal varsle berørte som nevnt
i andre ledd om at det ikke blir ny nabovarsling i byggesak, dersom
det kan bli aktuelt at den vedtatte planen blir detaljert nok til
å benytte adgangen i § 21-3 femte ledd. Dette gjelder både ved underretning
som nevnt i andre ledd og i §§ 12-8 andre ledd og 12-12 fjerde ledd.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte
ledd.
§ 16-6 andre ledd første punktum skal lyde:
Kommunen kan sette som vilkår for å gi byggetillatelse
etter § 20-2 at søkeren erverver mindre stykker ubebygd
grunn for at tomten skal få en mer hensiktsmessig grense eller form.
§ 18-1 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Kommunen kan gi tillatelse til tiltak som nevnt
i § 20-1 første ledd bokstaver a, d og m på vilkår av
at arbeidene etter første ledd blir utført før tiltaket ferdigstilles.
Utsettelse for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd
bokstav a og d kan gjøres betinget av tinglyst erklæring. Utsettelse
for tiltak som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav
m eller midlertidig dispensasjon for opparbeidelsen ved slike tiltak
skal være betinget av tinglyst erklæring. Ved bygging kan kommunen
kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved ferdigstillelse.
I område som i kommuneplan er avsatt til utbygging eller
til råstoffutvinning, kan kommunen sette som vilkår i tillatelse
etter § 20-2 at tiltak etter første ledd er gjennomført.
§ 18-2 skal lyde:
§ 18-2. Krav til opparbeidelse av fellesareal og av parkbelte
i industriområde
Hvor det er regulert felles avkjørsel, felles gårdsrom
eller annet fellesareal for flere eiendommer, kan kommunen sette
som vilkår for tillatelse for tiltak etter § 20-2 at
fellesarealet erverves, sikres og opparbeides i samsvar med planen.
I industriområde hvor det er regulert parkbelte, kan kommunen
sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter § 20-2 på
de tilgrensende tomter, at parkbeltet erverves og opparbeides langs
tomta i samsvar med planen.
§ 19-2 siste ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av
dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker,
herunder fastsette tidsfrist for andre myndigheters uttalelse i
dispensasjonssaker og gi regler om beregning av frister, adgang
til fristforlengelse og konsekvenser av fristoverskridelse.
Overskriften til lovens fjerde del skal lyde:
Fjerde del: Byggesaksdel
§ 20-1 skal lyde:
§ 20-1. Tiltak som omfattes av byggesaksbestemmelsene
Følgende tiltak omfattes av byggesaksbestemmelsene
i denne lov:
a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller
plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg
b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak
som nevnt under bokstav a
c) fasadeendring
d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig
endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a
e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a
f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske
installasjoner
g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger
samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig
h) oppføring av innhegning mot veg
i) plassering av skilt- og reklameinnretninger
j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner
eller anlegg
k) vesentlig terrenginngrep
l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass
m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller
nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste
som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. matrikkellova.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes
av bestemmelsen.
§ 20-2 skal lyde:
§ 20-2. Søknadsplikt
Tiltak som nevnt i § 20-1, kan ikke utføres uten
at søknad på forhånd er sendt kommunen og den deretter har gitt
tillatelse, med mindre unntak følger av §§ 20-5, 20-6, 20-7 eller
20-8. Der det kreves dispensasjon, kan ikke tiltaket utføres før
dette er søkt om og gitt.
Tiltak etter § 20-1 inndeles i følgende kategorier:
a) søknadspliktige tiltak med krav om
ansvarlige foretak, jf. § 20-3
b) søknadspliktige tiltak som kan forestås av
tiltakshaver, jf. § 20-4
c) tiltak som er unntatt fra søknadsplikt, jf.
§§ 20-5 til 20-8
Reglene i kapittel 24 om kontroll gjelder uavhengig
av søknadsplikt, med unntak av §§ 20-7 og 20-8.
Departementet kan gi forskrifter om søknadsplikt og
tillatelse etter denne bestemmelsen.
§ 20-3 skal lyde:
§ 20-3. Søknadspliktige tiltak med krav om
ansvarlige foretak
Søknad, prosjektering og utførelse av tiltak som nevnt
i § 20-1, skal forestås av foretak med ansvarsrett etter kapittel
23, med mindre unntak følger av §§ 20-4 til 20-8.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som
omfattes av bestemmelsen.
§ 20-4 skal lyde:
§ 20-4. Søknadspliktige tiltak som kan forestås av
tiltakshaver
Følgende tiltak er unntatt fra reglene i § 20-3:
a) mindre tiltak på bebygd eiendom
b) alminnelige driftsbygninger i landbruket
c) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller
anlegg som nevnt i § 20-1 første ledd bokstav j og som ikke skal
plasseres for lengre tidsrom enn 2 år
d) opprettelse av grunneiendom mv. som nevnt i § 20-1
første ledd bokstav m
e) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan
forestås av tiltakshaver
Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak som
omfattes av bestemmelsen.
Ny § 20-5 skal lyde:
§ 20-5. Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt
For følgende tiltak som nevnt i § 20-1, er søknad og
tillatelse ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan:
a) mindre frittliggende bygning som
oppføres på bebygd eiendom, og som ikke kan brukes til beboelse
b) frittliggende bygning som er større enn bygninger
som nevnt i bokstav a, som oppføres på bebygd eiendom, og som verken
skal brukes til beboelse eller annet varig opphold, og som ikke
underbygges med kjeller
c) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift
av jordbruks-, skogbruks- og reindriftsområder
d) mindre tiltak i eksisterende byggverk
e) mindre tiltak utendørs
f) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter
endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse
g) andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til
å frita fra søknadsplikten
Departementet skal gi forskrift om hvilke tiltak som
omfattes av bokstav a-e. Departementet kan gi forskrift om tiltakshavers
rapportering til kommunen når tiltak etter denne bestemmelse er
ferdigstilt.
Tillatelse er heller ikke nødvendig for tiltak
som nevnt i § 20-1 bokstav m når tiltaket skjer som ledd i jordskifte
i samsvar med rettslig bindende plan. Det samme gjelder tiltak som
nevnt i § 20-1 første ledd bokstav j når tiltaket ikke skal stå
lengre enn 2 måneder.
Departementet kan i forskrift unnta andre tiltak fra
bestemmelsene i §§ 20-2 første ledd og 20-3, herunder plassering
av anleggsbrakker i mer enn 2 måneder i direkte tilknytning til
bygge- eller anleggstomt hvor arbeid pågår.
Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt
i første til tredje ledd, utføres i samsvar med de krav som ellers
følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov. Tiltak kan
ikke settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke
fra andre berørte myndigheter, jf. § 21-5.
Ny § 20-6 skal lyde:
§ 20-6. Unntak fra søknadsplikt for visse tiltak som behandles
etter andre lover
Tiltak som nevnt i § 20-1, er ikke søknadspliktig dersom
tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter andre lover. Departementet
skal gi forskrift om hvilke tiltak etter første punktum som er unntatt
fra søknadsplikt og hvor langt bestemmelser i loven her gjelder.
Ny § 20-7 skal lyde:
§ 20-7. Unntak for krav i loven for Forsvaret
Dersom et tiltak krever bruk av skjermingsverdig informasjon
etter sikkerhetsloven § 11, eller tiltaket berører objekt som av
Forsvaret er utpekt som skjermingsverdig i medhold av § 17, er tiltaket
unntatt fra plan- og bygningsloven kapittel 20 til 25. Det påhviler Forsvaret
å se til at øvrige bestemmelser som er gitt i eller i medhold av
denne lov, blir overholdt.
Departementet fastsetter i forskrift nærmere bestemmelser
om adgangen til å gi ytterligere unntak fra krav i denne lov.
Ny § 20-8 skal lyde:
§ 20-8. Unntak fra krav i loven for visse skjermingsverdige
objekter
Dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig,
kan hvert departement innen sitt myndighetsområde beslutte at et
tiltak som skal utføres i tilknytning til et byggverk eller objekt
som er utpekt som skjermingsverdig i henhold til sikkerhetsloven
§ 17, helt eller delvis skal være unntatt fra bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne lov.
Dersom det ansvarlige departement vurderer det som
nødvendig å fatte beslutning som nevnt i første ledd, og kommunen
ikke er involvert i arbeidet med tiltaket, skal departementet informere
kommunen om at unntakshjemmelen i første ledd vil bli benyttet.
Departementet plikter å gi kommunen utfyllende informasjon om selve
tiltaket så langt det vil være sikkerhetsmessig forsvarlig. Kommunen
plikter å gi departementet nødvendig bistand for å gjennomføre tiltaket.
Dersom det ansvarlige departement anvender unntaket
i første ledd, skal det informere naboer og gjenboere om beslutningen
og de rettslige konsekvensene av den. Departementet plikter å gi
naboer og gjenboere informasjon om tiltaket så langt det vil være
sikkerhetsmessig forsvarlig.
Det ansvarlige departements beslutning etter første
ledd kan ikke påklages. Det samme gjelder vedtak om avvisning av
klage. Det kan ikke gis midlertidig forføyning mot tiltak som iverksettes
i medhold av første ledd.
§ 21-2 andre ledd skal lyde:
Søknaden skal vise inndeling i ansvarsområder,
jf. kapittel 23, med mindre tiltaket forestås av tiltakshaver.
§ 21-3 skal lyde:
§ 21-3. Nabovarsel
Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles
av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader
til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader
må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at
varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig.
Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen,
kan varsling unnlates.
Varsel etter første ledd kan unnlates når arbeidet ikke,
eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere.
Kommunen kan likevel kreve varsling av naboer og gjenboere som ikke
er varslet, dersom den finner at vilkårene for unnlatt varsling
ikke er oppfylt. Kommunen kan også kreve at
andre eiere eller festere enn de som er nevnt i første ledd,
skal varsles.
Ved riving skal søkeren også varsle
dem som har pengeheftelser i eiendommen.
Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad
om rammetillatelse og søknad om tiltak som nevnt i § 20-1 første
ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad
om det samme.
Det kreves ikke nabovarsel som nevnt i første
ledd når tiltaket er i samsvar med reguleringsplan som er så detaljert
at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp
mot sine interesser ved planbehandlingen, og naboer og gjenboere
ble varslet i samsvar med § 12-10 tredje ledd. Er det mer enn 5 år
siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket
fra nabovarsling.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om nabovarsling.
§ 21-4 skal lyde:
§ 21-4. Behandling av søknaden i kommunen
Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig
og senest innen den frist som framgår av § 21-7, gi tillatelse dersom
tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven. Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers
eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller
tekniske krav.
Kommunen skal påse at de angitte ansvarsområdene
dekker tiltaket og er plassert i riktige tiltaksklasser,
og avgjøre omfanget av uavhengig kontroll, jf. kapittel
24.
Etter søkers ønske kan tillatelsen deles opp i rammetillatelse
og igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse kan ikke gis
før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsrett er tildelt
og kontrollomfang er avgjort samt eventuelle tillatelser fra andre
myndigheter foreligger, jf. § 21-5 første ledd. Igangsettingstillatelse
kan deles opp.
Kommunen skal straks gi skriftlig underretning om vedtaket
til søker og til de som har merknader. Ved behandling av delt søknad
er det tilstrekkelig at igangsettingstillatelsen kun meddeles søker.
Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at gebyr
etter § 33-1 er innbetalt. Videre kan kommunen sette som vilkår
at:
a) det blir holdt oppmålingsforretning når det
er behov for å klarlegge grensene for den eller de matrikkelenhetene
som tiltaket gjelder for
b) eiendommer som skal nyttes under ett, blir sammenføyd
etter matrikkellova
c) tiltakshaver varsler kommunen når midlertidige tiltak
som nevnt i § 20-4 bokstav c, fjernes.
Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn for bortfeste
som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen sette som vilkår for
tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt avgrenset
areal, eller at enheten blir opprettet som grunneiendom.
Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser om kommunens
behandling av søknaden.
§ 21-6 skal lyde:
§ 21-6. Privatrettslige forhold
Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene
ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader.
Dersom det fremstår som åpenbart for bygningsmyndighetene at
tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, skal søknaden
avvises. Tillatelse etter denne lov innebærer
ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette
frist for supplering av søknaden.
§ 21-7 skal lyde:
§ 21-7. Tidsfrister med særskilte virkninger
Søknad om tillatelse etter § 20-2 skal avgjøres
av kommunene innen 12 uker etter at fullstendig søknad foreligger,
med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Ved overskridelse
av fristen skal kommunen tilbakebetale byggesaksgebyret etter nærmere
bestemmelser i forskrift, jf. § 21-8 tredje ledd.
Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-3 der
tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere,
og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet
ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom
kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes
tillatelse som gitt.
Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av § 20-4
der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse
fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av
kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort
søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt.
Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-2 som
krever dispensasjon fra plan eller planbestemmelser, skal avgjøres
av kommunen innen 12 uker. Fristen løper ikke i den tiden søknaden
ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter, jf.
§ 19-1.
Søknad om igangsettingstillatelse skal behandles av
kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden
innen fristens utløp, kan tiltaket igangsettes.
Ferdigattest skal utstedes av kommunen innen 3 uker etter
at kravet er mottatt sammen med nødvendig dokumentasjon. Der ferdigattest
ikke er utstedt innen fristen, kan byggverket tas i bruk.
Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt
i de enkelte ledd i denne paragrafen.
§ 21-8 første ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrifter om frister for avholdelse
av forhåndskonferanse, behandling av søknad om midlertidig
brukstillatelse, kommunens vedtak i refusjonssaker, kommunens forberedende
klagesaksbehandling og klageinstansens behandling av klager i plan-
og byggesaker.
§ 21-9 siste ledd skal lyde:
Tillatelse til tiltak som nevnt i §
20-1 første ledd bokstav m, faller bort dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning
etter matrikkellova innen 3 år etter at tillatelsen
ble gitt, eller dersom matrikkelføring vil være i strid med matrikkellova.
§ 21-10 nytt femte ledd skal lyde:
Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt
om før 1. januar 1998.
Nåværende § 21-10 femte ledd blir nytt sjette ledd.
Overskriften i kapittel 22 skal lyde:Kapittel 22. Sentral godkjenning for ansvarsrett
§ 22-1 skal lyde:
§ 22-1. Sentral godkjenning for ansvarsrett
Sentral godkjenning for ansvarsrett gis til foretak som
er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig søker etter
§ 23-4, ansvarlig prosjekterende etter § 23-5, ansvarlig utførende
etter § 23-6 eller ansvarlig kontrollerende etter § 23-7. Godkjenning
gis i forskjellige tiltaksklasser.
Sentral godkjenning for ansvarsrett gis av det godkjenningsorgan
som departementet bestemmer. Vedtak om godkjenning registreres
i et sentralt, åpent register.
§ 22-3 skal lyde:
§ 22-3. Forskrifter om sentral godkjenning for
ansvarsrett
Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og
krav for sentral godkjenning, tilbaketrekking, ordningens omfang
og organisering, tidsfrister for sentral godkjenning og konsekvenser
av fristoverskridelse. Departementet kan gi forskrifter om gebyr
for sentral godkjenning. Gebyret skal ikke overskride selvkost.
§ 22-4 skal lyde:
§ 22-4. Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om sentral
godkjenning for ansvarsrett
Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til foretak
som forsettlig eller uaktsomt
a) gir uriktige eller villedende opplysninger,
eller unnlater å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med søknad
om sentral godkjenning eller tilsyn med sentralt godkjent foretak,
eller
b) benytter merke for sentralt godkjente foretak uten
å ha rett til det.
Når overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr,
er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, ilegges
overtredelsesgebyret foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan
anvendes overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson.
Foretaket skal gis et skriftlig forhåndsvarsel
før overtredelsesgebyr ilegges, og gis anledning til å uttale seg
innen en frist på minst 3 uker.
Overtredelsesgebyret tilfaller staten. Oppfyllelsesfristen
er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt
i vedtaket. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Departementet skal gi forskrifter med nærmere regler
om gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder utmåling, renter
og registrering av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes
et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.
§ 23-1 skal lyde:
§ 23-1. Ansvar i byggesaker
Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak utføres
i samsvar med de krav som følger av bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov.
Tiltak som omfattes av § 20-3, skal forestås av
ansvarlige foretak for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll.
Ansvarlige i byggesaker innestår for at tiltaket blir utført i
samsvar med krav gitt i eller i medhold av denne lov.
Ved tiltak etter § 20-3 plikter tiltakshaver
å videreføre sitt ansvar til ansvarlige foretak. Der det
ikke er krav om ansvarlig foretak, eller på de områder
av tiltaket som ikke er tilstrekkelig belagt med ansvarlige foretak,
har tiltakshaver ansvaret alene, jf. første ledd.
Der kommunen finner at tiltaket ikke er tilstrekkelig
dekket med ansvar, jf. § 21-4 andre ledd, kan den kreve ytterligere
ansvarlige foretak.
Kommunen kan unnta fra krav om ansvarsrett der dette
er klart unødvendig.
§ 23-3 skal lyde:
§ 23-3. Krav til ansvarlig foretak. Omfang og
varighet av ansvaret
Ansvarlig foretak skal oppfylle de kravene til
kvalifikasjoner, pålitelighet og dugelighet som følger av forskrift
gitt med hjemmel i § 23-8.
Ansvarsrett inntrer ved at signert erklæring sendes
kommunen. Erklæringen skal enten sendes sammen med søknad om tiltaket
eller senest før foretaket starter arbeidet. Foretaket
har ansvar overfor bygningsmyndighetene for at plan- og bygningslovgivningens
krav er oppfylt og dokumentert for det ansvarsområdet foretaket
har påtatt seg gjennom erklæring til kommunen.
Det ansvarlige foretakets ansvar omfatter også
underleverandørers utførelse og prosjektering, med mindre disse
selv har ansvarsrett for arbeidet.
Kommunen skal treffe vedtak om å frata foretak ansvarsrett
ved alvorlige overtredelser av bestemmelser eller tillatelser gitt
i eller i medhold av denne lov, eller dersom den finner at ansvarlig
foretak ikke fyller de krav som stilles til kvalifikasjoner, pålitelighet
og dugelighet. Før det treffes slikt vedtak, skal foretaket gis
varsel med frist til å uttale seg. Dersom kommunen finner det nødvendig,
kan den straks sette ansvarsretten ut av kraft inntil saken er endelig
avgjort.
Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende,
kan kommunen likevel unnlate å frata foretaket ansvarsretten. Ved
mindre alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.
Kommunen skal melde fra til den sentrale godkjenningsordningen
når den har fattet vedtak om å frata ansvarsrett. Det samme gjelder
advarsel kommunen gir foretaket.
Ansvarsrett opphører ved utstedelse av ferdigattest.
Kommunen kan gi pålegg om retting eller
utbedring innen fem år etter at ferdigattest er gitt dersom den
oppdager vesentlige forhold i strid med lovgivning eller den gitte
tillatelsen, og som den ansvarlige har ansvaret for.
Ny § 23-3b skal lyde:
§ 23-3b. Midlertidige tjenesteytere
Bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov som
knytter seg til krav til ansvarlige foretak, gjelder tilsvarende
for midlertidige tjenesteytere fra andre EØS-land. Det samme gjelder
for land omfattet av WTO-avtalen.
Ved tilsyn med midlertidige tjenesteytere skal kommunen
ta hensyn til krav eller kontroller som den midlertidige tjenesteyteren
har oppfylt i annet EØS-land. Det kan ikke pålegges krav eller kontroll
som svarer til krav tjenesteyteren allerede har oppfylt i annet
EØS-land, jf. tjenesteloven § 10 andre ledd. Ved tilsyn med midlertidige
tjenesteytere etter § 25-1 skal kommunen anvende Det indre markeds
informasjonssystem IMI.
§ 23-7 første ledd skal lyde:
Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det foretaket
som utfører arbeidet som kontrolleres.
§ 23-8 skal lyde:
§ 23-8. Forskrifter om ansvarsrett
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om innholdet i
erklæring om ansvarsrett, om inntreden, gjennomføring og bortfall
av ansvar og ansvarsrett, og om å frata foretak ansvarsrett.
Departementet kan gi forskrift om at tiltakshaver kan bygge
egen bolig og fritidsbolig, og om ansvarsregler og dokumentasjon
i slike tilfeller.
Departementet skal gi forskrifter om ansvarlige foretaks
evne til å tilfredsstille kravene til tiltak gitt i eller i medhold
av denne lov. Forskriftene kan gjelde kvalifikasjoner i foretakene
basert på utdanning og praksis, pålitelighet og dugelighet og rutiner
for oppfyllelse av krav til tiltak. Det kan fastsettes forskjellige krav
ut fra tiltakets vanskelighetsgrad og konsekvenser av feil, inndelt
etter tiltaksklasser.
Ny § 23-9 skal lyde:
§ 23-9. Register over foretak som har påtatt seg
ansvarsrett
Departementet kan gi forskrift om et register
over foretak som har påtatt seg ansvarsrett, til bruk for bygningsmyndighetene.
Forskriften kan gi regler om innholdet i registeret, herunder opplysninger
om tilsyn, og foretak som er fratatt ansvarsrett. Forskriften kan
pålegge foretak, tiltakshaver eller kommunen å gi opplysninger om
ansvarlige foretak til registeret.
§ 25-1 første ledd skal lyde:
Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at
tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov, og at ansvarlig foretak
er kvalifisert.
§ 25-2 skal lyde:
§ 25-2. Gjennomføring av tilsynet
Utover tilsynsplikten i § 25-1 avgjør kommunen i hvilke
saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Tilsynet gjennomføres
på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner
hensiktsmessig.
Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken
og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf. § 23-3 syvende
ledd. Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er
ivaretatt ved uavhengig kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand
eller utføre tekniske prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet
skal avsluttes med en sluttrapport.
Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring
og rapportering av tilsyn.
Ny § 25-3 skal lyde:
§ 25-3. Tilsyn fra overordnet myndighet
Departementet kan etter ønske fra kommunen føre tilsyn
med ansvarlige foretak. Forhold i strid med loven eller forskrifter
gitt i medhold av loven som avdekkes under tilsynet, rapporteres
til kommunen. Kommunen vurderer hvordan de avdekkede forholdene skal
følges opp.
§ 29-4 skal lyde:
§ 29-4. Byggverkets plassering, høyde og avstand fra nabogrense
Byggverkets plassering, herunder høydeplassering, og byggverkets
høyde skal godkjennes av kommunen. Kommunen skal påse at veglovas
bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med gesimshøyde
over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det
har hjemmel i plan etter kapittel 11 eller 12.
Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller
12, skal byggverk ha en avstand fra nabogrense som angitt
i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve
høyde og ikke under 4 meter.
Kommunen kan godkjenne at byggverk plasseres nærmere nabogrense
enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense:
a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig
samtykke eller
b) ved oppføring av frittliggende garasje,
uthus og lignende mindre tiltak
Departementet kan gi forskrifter med nærmere
bestemmelser, herunder regler om avstand mellom byggverk, avstand
til nabogrense, og beregningsmåten for høyde og avstand, samt for
areal på byggverk som nevnt i tredje ledd bokstav b.
§ 29-5 første ledd skal lyde:
Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det
ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø,
energi og bærekraftighet, og slik at vern av liv og materielle
verdier ivaretas.
§ 29-7 skal lyde:
§ 29-7. Krav til produkter til byggverk
Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige
egenskaper. Produsent, dennes representant, importør
eller distributør skal sørge for at egenskapene til produktet
dokumenteres, og er forpliktet til å gi de opplysninger til tilsynsmyndigheten som
er nødvendige for utøvelse av tilsyn med produktets egenskaper.
Departementet utpeker tilsynsmyndighet.
Departementet kan gi forskrifter om
tekniske spesifikasjoner og om godkjennings- og kontrollsystemer som
skal legges til grunn for dokumentasjon og tilsyn, herunder kan
departementet fastsette krav til og om merking av produkter til
byggverk (CE-merket produkt).
Ny § 29-7a skal lyde:
§ 29-7a. Tilsyn med produkter til byggverk
Dersom tilsynsmyndigheten har begrunnet mistanke
om at det omsettes et produkt som ikke oppfyller kravene til dokumentasjon,
og produktet er tiltenkt brukt i et byggverk, skal den føre tilsyn
med produktet og kan gi pålegg om midlertidig stans i omsetning
og bruk av produktet. Tilsynsmyndigheten avgjør hvilke saker og
hvilke områder det skal føres tilsyn med.
Finner tilsynsmyndigheten at et produkt ikke tilfredsstiller
forutsetningene for godkjenning, tilsyn eller merking, kan den gi
pålegg om retting av avvik, samt pålegg om å stanse omsetningen
av produktet. Det samme gjelder et produkt som, selv om det er erklært
å være i samsvar med kravene, kan medføre fare for liv, helse eller
miljø.
Tilsynsmyndigheten kan også forby bruk av og gi pålegg
om å kalle tilbake slike produkter fra markedet, eller treffe andre
tiltak for å sikre at produktet bringes i overensstemmelse med kravene,
dersom produktet allerede er omsatt.
Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom,
areal eller annet område som er nødvendig for å kunne føre tilsynet.
Enhver plikter etter krav fra tilsynsmyndigheten å gi de opplysninger
som er nødvendig for tilsynsmyndighetens gjennomføring av oppgaver
etter denne bestemmelse. Offentlige myndigheter plikter å gi den
bistand og de opplysninger uten hinder av taushetsplikt, som er
nødvendig for å kontrollere at bestemmelsene gitt i eller i medhold
av denne loven blir fulgt.
Departementet kan gi forskrifter om gebyr for
arbeidet med tilsyn for å sikre at bestemmelser og vedtak gitt i
eller i medhold av denne paragrafen, blir fulgt. Gebyret er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Ny § 29-7b skal lyde:
§ 29-7b. Tvangsmulkt
Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller
i medhold av denne loven, kan tilsynsmyndigheten fastsette tvangsmulkt
for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist.
Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting
og løper fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke
fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel
om tvangsmulkt.
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det
ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon
av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige
for overtredelsen, og tilfaller staten.
Ny § 29-7c skal lyde:
§ 29-7c. Overtredelsesgebyr
Tilsynsmyndigheten kan ilegge overtredelsesgebyr
til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til
overtredelse av denne bestemmelse. Det samme gjelder ved overtredelse
av bestemmelser gitt i medhold av loven når det i forskriften er
fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medføre overtredelsesgebyr.
Når overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr
er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyret
ilegges foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes overtredelsesgebyr
mot noen enkeltperson.
Ved ileggelse av overtredelsesgebyr skal den ansvarlige
gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr vedtas, og
gis anledning til å uttale seg innen en frist på minst 3 uker. Overtredelsesgebyret
tilfaller staten. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet,
med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet skal gi forskrifter med nærmere regler
om overtredelsesgebyr, herunder om utmåling, renter og registrering
av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp
for overtredelsesgebyret.
Ny § 29-11 skal lyde:
§ 29-11 Forhold i strid med gitt byggetillatelse på
annen eiendom
Det kan ikke gis tillatelse til tiltak som medfører
at krav til vannforsyning, avløp, atkomst og parkering fastsatt
i byggetillatelse på annen eiendom ikke lenger oppfylles.
§ 31-2 andre ledd første punktum skal lyde:
Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter §
20-2 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket
gjelder settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske
krav.
§ 31-5 tredje ledd skal lyde:
Kommunen kan også avslå søknad om riving, jf. § 20-1
første ledd bokstav e, inntil det foreligger:
a) igangsettingstillatelse for nytt tiltak på
tomta, eller
b) reguleringsplan som ikke kan gjennomføres uten at byggverket
blir revet.
§ 32-8 første ledd skal lyde:
Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller
uaktsomt:
a) prosjekterer, utfører eller lar prosjektere
eller utføre et tiltak i strid med bestemmelser gitt i
eller i medhold av denne lov, eller i strid med vilkårene
i tillatelse
b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten
at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov
c) ikke utfører kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser
om dette gitt i eller i medhold av denne lov, og gitte tillatelser
d) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk
eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne
lov, eller bruken er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, vedtak eller plan
e) prosjekterer eller lar prosjektere,
utfører eller lar utføre eller kontrollerer eller lar kontrollere et tiltak som
omfattes av § 20-3 uten at arbeidet blir forestått av
kvalifiserte ansvarlige foretak som har påtatt seg ansvarsrett
etter § 23-3 andre ledd
f) gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og
bygningsmyndighetene
g) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig
dispensasjon etter § 19-3
h) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter §
31-3 første ledd første punktum til å holde byggverk og installasjoner
i stand
i) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 31-5 om å
fjerne bygning eller rester av bygning eller innretning, eller om
å rydde tomta
j) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter §
28-2 til å treffe sikringstiltak
k) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 29-6 tredje
ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe ulempe fra bygningstekniske
installasjoner
l) ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud, gitt
i medhold av plan- og bygningsloven, når kommunen først skriftlig
har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke
blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.
Endring i andre lover
1. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann
(vannressursloven) gjøres følgende endringer:
§ 24 andre ledd første punktum skal lyde:
Søknaden skal kunngjøres for søkerens regning etter reglene
i plan- og bygningsloven § 12-10 første ledd første og annet punktum,
annet og fjerde ledd, jf. § 5-2.
§ 29 annet ledd første punktum skal lyde:
Endringer i et manøvreringsreglement som gir adgang til
å variere vannstanden eller vannføringen, skal sendes på høring
etter forvaltningslovens regler om forskrifter og kunngjøres etter
reglene i plan- og bygningsloven § 12-10 første ledd første og annet
punktum, annet og fjerde ledd, jf. § 5-2.
2. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
(matrikkellova) gjøres følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller
nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre
løyve etter plan- og bygningslova § 20-2. For
innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre kommunalt seksjoneringsvedtak
etter eigarseksjonslova § 9.
1. Endringene i plan- og bygningsloven
§§ 20-7, 20-8, 29-7, 29-7a til 29-7c og 32-8 første ledd bokstav
a og b trer i kraft straks. De øvrige endringene i plan- og bygningsloven
trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme
at de enkelte bestemmelser kan tre i kraft til ulik tid.
2. Søknad om tillatelse i medhold av plan- og bygningsloven
nåværende §§ 20-1 eller 20-2 sendt kommunen før endringer i disse
bestemmelsene er trådt i kraft, skal for hele tiltaket behandles
etter de tidligere reglene for behandling av slike saker.
3. Endringene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag
og grunnvann (vannressursloven) og lov 17. juni 2005 nr. 101 om
eigedomsregistrering (matrikkellova) trer i kraft fra den tid Kongen
fastsetter.
Olemic Thommessen |
president |