År 2007 den 13. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
Lov om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
22. mai 1981 nr. 25 endres slik:
§ 157 skal lyde:
Den som med skjellig grunn mistenkes for en handling som
etter loven kan medføre frihetsstraff, kan underkastes
kroppslig undersøkelse når det antas å være
av betydning for opplysningen av saken og ikke fremstår
som et uforholdsmessig inngrep. Det kan tas blodprøve og
foretas andre undersøkelser som kan skje uten fare eller
betydelig smerte.
Disse regler gjelder selv om straff
ikke kan idømmes på grunn av reglene i straffeloven §§ 44
eller 46. Det gjelder også når tilstanden har
medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.
Uten mistenktes samtykke kan undersøkelse bare foretas
etter kjennelse av retten. Så vidt mulig og tilrådelig
skal han få adgang til å uttale seg før
avgjørelsen treffes.
Dersom formålet med undersøkelsen ellers
kunne forspilles, kan ordre fra påtalemyndigheten tre i
stedet for kjennelse av retten. Ordren skal være skriftlig
og grunngitt. Er det fare ved opphold, kan ordren gis muntlig, men
den skal da snarest mulig nedtegnes.
De innhentede prøvene skal bare brukes
i strafferettspleien. Kongen kan i forskrift likevel bestemme at rettstoksikologiske
analysedata også kan brukes i forskningsøyemed,
og gi nærmere regler om slik bruk.
Ny § 158 skal lyde:
Uten hensyn til § 157 første ledd kan
det innhentes biologisk materiale med sikte på å gjennomføre
en DNA-analyse av den som med skjellig grunn mistenkes for en straffbar
handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Regelen
i § 157 annet ledd gjelder tilsvarende.
Hvis den det gjelder samtykker skriftlig, kan det innhentes
biologisk materiale med sikte på å gjennomføre
DNA-analyse uten hensyn til om det foreligger skjellig grunn til
mistanke. Analyseresultatet og det biologiske materialet tilintetgjøres
når formålet med undersøkelsen er oppnådd.
Det biologiske materialet innhentes av politiet. Nekter
den mistenkte å medvirke til nødvendig undersøkelse,
må det ikke brukes tvang uten at retten ved kjennelse har
avgjort at vilkårene for å ta DNA-prøve er
oppfylt. Dersom det vil medføre vesentlig ulempe å avvente
rettens avgjørelse, kan ordre fra påtalemyndigheten
tre i stedet for kjennelse av retten. Regelen i § 157 fjerde
ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
Når vilkårene for registrering etter § 160
a første til fjerde ledd er oppfylt, kan det også etter
at avgjørelsen er rettskraftig eller saken endelig avgjort
innhentes biologisk materiale fra personer som kan registreres i
registeret. Nekter vedkommende å avgi biologisk materiale
frivillig, kan slikt materiale innhentes med tvang når
dette kan skje uten fare eller betydelig smerte.
Med biologisk materiale menes i denne bestemmelsen spytt
eller celleprøver fra munnhule. Kongen kan i forskrift
bestemme at også annet biologisk materiale skal omfattes
av bestemmelsen.
§ 160 a skal lyde:
Den som er ilagt en straff for en handling som
etter loven kan medføre frihetsstraff, kan registreres
i identitetsregisteret. Registrering kan først skje når
avgjørelsen er rettskraftig eller saken er endelig avgjort. Handling
som det er utferdiget forenklet forelegg for, gir ikke grunnlag
for registrering.
Den som ikke kan dømmes til straff for en handling
som kvalifiserer for registrering på grunn av reglene
i straffeloven §§ 44 eller 46, kan likevel registreres.
Det samme gjelder når tilstanden har medført at vedkommende
ikke har utvist skyld.
Den som har begått en handling som kunne
ha medført frihetsstraff om den hadde vært begått
i Norge, og som i utlandet er ilagt en straff som svarer til dem
som er nevnt i straffeloven § 15, kan registreres dersom
vedkommende arbeider eller oppholder seg i Norge.
Den som begjærer det av grunner som finnes
fyllestgjørende, kan registreres i identitetsregisteret.
Politiet treffer vedtak om registrering.
Opplysningene i registeret skal bare brukes i strafferettspleien. Kongen kan
i forskrift likevel bestemme at opplysningene også kan
brukes i forskningsøyemed, og gi nærmere regler
om slik bruk.
Kongen kan gi forskrift med nærmere bestemmelser
om DNA-registrering, for eksempel regler om registrering i henholdsvis
identitetsregisteret og sporregisteret, om føring og bruk
av registrene, om søk i registrene, om sletting av opplysninger
i registrene, om innsynsrett og klagerett for den som er registrert,
om oppbevaring av DNA-profiler og om utlevering av opplysninger
i DNA-registeret til utenlandsk politimyndighet.
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Berit Brørby |
Asmund Kristoffersen |
president |
sekretær |