År 2009 den 17. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt
I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven) (plandelen) gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan-
og bygningsloven)
I kapittel 1 gjøres følgende endring:
§ 1-9 fjerde ledd skal lyde:
Enhver har rett til dokumentinnsyn etter offentleglova
og miljøinformasjonsloven og har hos vedkommende myndighet krav
på å gjøre seg kjent med alternative utkast til planer etter denne
lov, herunder dokumenter som ligger til grunn for planutkastene med
de unntak som følger av § 13 eller §§ 20 til 26 i offentleglova.
Kapitlene 16–18 skal lyde:
1. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres
følgende endring:
§ 2 nr. 2 oppheves.
2. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast
eigedom gjøres følgende endring:
§ 30 nr. 24 skal lyde:
3. I lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og
kloakkavgifter gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Når ein fast eigedom har tilknyting til kommunal vass-
eller kloakkleiding, anten beinveges eller gjennom privat samleiding,
har eigaren skyldnad til å svare vass- og kloakkavgift til kommunen.
Det same gjeld når kommunen med heimel i plan- og bygningslova §§ 27-1
eller 27-2, har kravd at eigedomen skal ha slik tilknyting.
Avgift kan krevjast jamvel av eigedom som det ikkje er hus på, når
kommunen kunne kravd tilknyting til slike leidingar om det hadde
vore hus på eigedomen. Er det ikkje bygd på eigedomen av di det,
i lov eller i vedtak av offentleg styresmakt, er sett forbod mot
bygging, kan det ikkje krevjast avgift så lenge forbodet gjeld.
Det same gjeld når byggjehindringa er annan serleg grunn som eigaren
ikkje har ansvaret for.
4. I lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger
og om avfall gjøres følgende endring:
§ 25 skal lyde:
§ 25 (utgifter til anlegg, drift og vedlikehold av
avløpsanlegg)
Utgiftene til anlegg, drift og vedlikehold av avløpsanlegg
som drives av kommunen, dekkes av kommunen. Kommunen kan kreve full
eller delvis dekning av sine kostnader ved innkreving av avgift
i samsvar med lov 31. mai 1974 nr. 17 om kommunale vass- og kloakkavgifter.
Kommunen kan uten hinder av annet punktum kreve refusjon etter plan-
og bygningsloven kapittel 18.
5. I lov 8. juni 1984 nr. 51 om havner og farvann m.v.
gjøres følgende endring:
§ 18 andre ledd skal lyde:
Det kreves tillatelse fra kommunen til arbeid og anlegg
i område utenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Innenfor plan-
og bygningslovens virkeområde kreves slik tillatelse for de arbeider
som er nevnt i plan- og bygningsloven § 30-4.
Kommunen skal før tillatelse blir gitt, se til at arbeidet m.v.
ikke vil stride mot bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her.
Det kan settes vilkår i samsvar med § 9. Går arbeidet m.v. inn under
§ 6 siste ledd i loven her, må departementets tillatelse innhentes
i stedet for kommunens.
6. I lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming,
overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-4 første ledd skal lyde:
Konsesjonæren har plikt til å skaffe tilknyttede abonnenter
fjernvarme, enten selv eller gjennom avtale med en annen leverandør
i samsvar med planen for anlegget eller som avtalt med abonnentene.
Dersom det er pålagt tilknytningsplikt i medhold av plan- og bygningsloven § 27-5 og
bebyggelsen ikke kan tilknyttes fjernvarmeanlegget på grunn av forsinkelser
i forhold til fastsatt frist for fullføring, kan konsesjonæren pålegges
av departementet å sikre bebyggelsen midlertidig varmeforsyning.
§ 5-5 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Enhver som er pålagt å tilknytte seg fjernvarmeanlegg etter
plan- og bygningsloven § 27-5, har rett til å
klage til konsesjonsmyndigheten over priser og andre leveringsvilkår.
Konsesjonsmyndigheten kan gi pålegg om endringer av prisen eller
leveringsvilkårene for øvrig.
Når tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg er pålagt i
medhold av plan- og bygningsloven § 27-5, skal abonnenten
betale tilknytningsavgift og fast årlig avgift uavhengig av om fjernvarme
nyttes eller ikke.
7. I lov 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning
for naturskader gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd skal lyde:
Kommunen plikter å treffe forholdsregler mot naturskader
slik som bestemt i plan- og bygningsloven §§ 11-8 tredje
ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak.
§ 24 åttende ledd skal lyde:
For øvrig gis plan- og bygningslovens kapittel 18 unntatt § 18-10
andre ledd tilsvarende anvendelse.
8. I lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur gjøres følgende
endring:
§ 15 første ledd bokstav a skal lyde:
9. I lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering
(matrikkellova) gjøres følgende endring:
§ 10 første ledd skal lyde:
Før ny grunneigedom, ny anleggseigedom, ny festegrunn eller
nytt jordsameige kan opprettast i matrikkelen, må det liggje føre
løyve etter plan- og bygningslova § 20-1 første ledd bokstav
m. For innføring av ny eigarseksjon må det liggje føre
kommunalt seksjoneringsvedtak etter eigarseksjonslova § 9.
§ 16-1 Definisjon
Ekspropriasjon foreligger etter denne loven når eiendomsretten
til fast eiendom eller til bygning eller annet som har fast tilknytning
til slik eiendom, blir ervervet ved tvang mot erstatning etter skjønn,
eller når bruksrett, servitutt eller annen rett til, i eller over
fast eiendom blir ervervet, endret, overført eller avløst ved tvang
mot erstatning etter skjønn.
§ 16-2 Ekspropriasjon til gjennomføring
av
reguleringsplan
Kommunestyret kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring
av reguleringsplan. Kommunestyrets adgang til å foreta ekspropriasjon
i medhold av reguleringsplan bortfaller dersom ikke kommunestyrets vedtak
om ekspropriasjon er gjort innen 10 år etter at planen er kunngjort
etter § 12-12 fjerde og femte ledd.
Staten kan foreta ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplan.
Reglene i tredje til sjette ledd gjelder tilsvarende.
Så langt det er nødvendig for å gjennomføre reguleringsplan,
kan kommunestyret selv med samtykke av departementet utvide ekspropriasjonen
etter første ledd til å gjelde midlertidige eller permanente inngrep i
grunn og rettigheter utenfor reguleringsområdet. Samtykke er likevel
ikke nødvendig ved ekspropriasjon av grunn til vegskjæringer og
fyllinger utenfor reguleringsområdet.
Før kommunestyret gjør vedtak om ekspropriasjon etter første
ledd og om å søke samtykke til ekspropriasjon etter tredje ledd,
skal saken være best mulig klarlagt, og de som inngrepet er rettet
mot, skal ha hatt mulighet til å uttale seg. Oreigningslova §§ 12 og
28 gjelder tilsvarende. § 12 første ledd andre punktum gjelder
ikke.
Ekspropriasjon av enkelte tomter (bebygde eller ubebygde)
bør i alminnelighet ikke foretas med mindre kommunen først har gitt
eier eller fester en rimelig frist til å bygge i samsvar med planen,
og fristen er oversittet.
Ekspropriasjon i medhold av denne paragrafen kan ikke foretas
når det gjelder grunn som i planen er satt av til landbruk etter
§ 12-5 nr. 5.
§ 16-3 Ekspropriasjon uavhengig av reguleringsplan
Med samtykke fra departementet kan kommunestyret selv foreta
ekspropriasjon for å sikre kommunen grunnarealer til ny tettbebyggelse.
Samtykke kan gis og inngrep gjennomføres selv om det ikke foreligger reguleringsplan
eller aktuelle byggeplaner for vedkommende område.
Med samtykke fra departementet kan kommunestyret selv foreta
ekspropriasjon til regulering av strøk som er ødelagt ved brann
eller på annen måte, selv om reguleringsplan ikke foreligger.
Dersom eier av fast eiendom ikke iverksetter eller oppfyller
bestemmelsene i utbedringsprogram etter § 31-8 innen frister som
kommunen setter, kan kommunen med samtykke av departementet ekspropriere hele
eller deler av eiendommen og rettigheter i den til gjennomføring
av programmet.
§ 16-2 fjerde ledd første og andre punktum gjelder tilsvarende
ved ekspropriasjon etter denne bestemmelse.
§ 16-4 Ekspropriasjon til vann- og avløpsanlegg
mv.
Til avløpsanlegg, jf. forurensningsloven § 21, for regulert
strøk kan kommunestyret selv med samtykke fra departementet foreta
ekspropriasjon utenfor veggrunn for ledning med tilhørende innretninger.
Ved ekspropriasjon etter første punktum kan det også foretas ekspropriasjon
for vannledning med tilhørende innretninger.
§ 16-2 fjerde ledd første og andre punktum gjelder tilsvarende
ved ekspropriasjon etter denne bestemmelse.
§ 16-5 Grunneiers rett til ekspropriasjon
til atkomst, avløpsanlegg og fellesareal samt parkbelte i industriområde
Hvor det etter § 18-1 er bestemt at bebyggelse eller opprettelse
eller endring av eiendom ikke må skje uten at vei eller hovedavløpsanlegg
er lagt, kan grunneieren eller festeren med samtykke av kommunestyret foreta
ekspropriasjon til disse formål. Ved ekspropriasjon til avløpsanlegg
gjelder § 16-4 første ledd andre punktum tilsvarende.
På samme måte kan grunneier eller fester i kvartal hvor
det i reguleringsplan er lagt ut område til felles avkjørsel og
fellesområde for parkering, felles lekeareal, felles gårdsplass
og annet fellesareal for flere eiendommer, gis samtykke til å foreta
ekspropriasjon til hel eller delvis gjennomføring av reguleringen.
Hvor kommunen med hjemmel i § 18-2 andre ledd har stilt
som vilkår for tillatelse til tiltak at parkbelte i industriområde
blir ervervet i samsvar med reguleringsplan, kan grunneieren eller
festeren med samtykke av kommunestyret foreta ekspropriasjon til dette
formål.
§ 16-6 Tomtearrondering
For å få hensiktsmessige tomter kan kommunen etter vedtak
av kommunestyret ekspropriere ubebygde grunnstykker som etter reguleringsplan
ikke kan bebygges selvstendig.
Kommunen kan sette som vilkår for å gi byggetillatelse
for tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 at søkeren erverver mindre stykker
ubebygd grunn for at tomten skal få en mer hensiktsmessig grense
eller form. Kommunen kan gi søkeren samtykke til å foreta nødvendig
ekspropriasjon.
Som ubebygd grunn etter denne paragrafen anses også grunn
som det står bygning på, når denne etter kommunens skjønn er av
ubetydelig økonomisk og praktisk verdi.
§ 16-7 Tidspunkt for ekspropriasjon
Ekspropriasjon som kommunen etter denne lov kan foreta
uten særskilt samtykke fra departementet, kan skje etter hvert og
i den utstrekning kommunen bestemmer og uten hensyn til om ekspropriasjonsformålet
først skal gjennomføres senere.
§ 16-8 Forsøkstakst
Når forslag til reguleringsplan er vedtatt av kommunen,
kan kommunestyret kreve skjønn til fastsetting av erstatning for
tilfelle av ekspropriasjon etter § 16-2. Før tvangsfullbyrdelse
kan kreves på grunnlag av et slikt skjønn, jf. lov 1. juni 1917
nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 41, må planen være endelig og
departementets samtykke til ekspropriasjon være gitt i tilfelle
hvor slikt samtykke trenges.
§ 16-9 Utvidelse av ekspropriasjon
Etter krav fra eier eller rettighetshaver kan det bestemmes
at ekspropriasjon etter denne loven også skal omfatte grunn, bygning,
rettighet eller annet som mister en vesentlig del av sin verdi for
eieren eller rettighetshaveren hvis ekspropriasjonen blir satt i
verk. I slike tilfelle kan det også etter krav bestemmes at ekspropriasjonen
skal gå ut på avståing til eie, selv om det er krevd bruksrett eller
annen særlig rett i eiendommen.
Når kommunen foretar ekspropriasjon etter denne lov, kan
det etter krav fra kommunen bestemmes at ekspropriasjonen også skal
omfatte grunn, bygning, rettighet eller annet som nevnt i første
ledd, dersom det finnes at kommunen har en grunnet interesse i slik utvidelse
av ekspropriasjonen.
Når det ved skjønn godtgjøres at vilkårene for erstatning
etter § 15-3 første ledd er til stede, kan det etter krav fra kommunen
bestemmes at kommunen kan ekspropriere vedkommende eiendom, dersom
det finnes at kommunen har en grunnet interesse i det.
Avgjørelser etter denne paragraf tas av retten ved det
samme skjønn som er krevd for fastsettelse av erstatningen.
§ 16-10 Erstatningstomt, midlertidig husrom
Når kommunen har foretatt ekspropriasjon av grunn bebygget
med bolighus, bør huseieren så vidt mulig gis høve til å overta
en annen boligtomt i nærheten. Kommunen skaffer midlertidig husrom
til den som blir uten bolig som følge av ekspropriasjon etter denne
loven.
§ 16-11 Statens og fylkets overtakelse av
eiendom
Har kommunen ervervet eiendom som i reguleringsplan er
satt av til tomt for statens bygning, kan kommunen sette en rimelig
frist for staten til å overta eiendommen. Hvis staten innen fristen
går ut ikke har overtatt eiendommen, kan kommunen beholde den til eget
bruk eller avhende tomten.
Når eiendom er satt av til formål som nevnt i § 12-5 nr.
2 og det gjelder anlegg som hører under staten, svarer staten for
krav om erstatning etter § 15-3 og for krav om innløsning etter
§ 15-2 i den utstrekning det ikke følger av lovgivningen for øvrig
eller av avtale at kommunen skal bære disse utgiftene. I samme tilfelle kan
staten foreta ekspropriasjon i medhold av § 16-2.
Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder tilsvarende
for fylkeskommunen når det gjelder eiendom som er satt av til tomt
for fylkets bygning eller til anlegg som hører under fylket.
§ 16-12 Skjønn
Skjønn etter dette kapittel behandles etter reglene om
ekspropriasjon i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.
Skjønn etter §§ 27-3 og 28-3 behandles som lensmannsskjønn etter
samme lov.
§ 17-1 Definisjon
Med utbyggingsavtale menes en avtale mellom kommunen og
grunneier eller utbygger om utbygging av et område, som har sitt
grunnlag i kommunens planmyndighet etter denne lov og som gjelder
gjennomføring av kommunal arealplan.
§ 17-2 Forutsetning for bruk av utbyggingsavtaler
Utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet
av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale
er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger
til avtalen.
Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte
grupper og interesser.
§ 17-3 Avtalens innhold
En utbyggingsavtale kan gjelde forhold som kommunen har
gitt bestemmelser om i arealdelen til kommuneplan eller reguleringsplan.
Avtalen kan også regulere antallet boliger i et område,
største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til bygningers
utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at
kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel
av boligene til markedspris.
Avtalen kan også gå ut på at grunneier eller utbygger skal
besørge eller helt eller delvis bekoste tiltak som er nødvendige
for gjennomføringen av planvedtak. Slike tiltak må stå i rimelig
forhold til utbyggingens art og omfang og kommunens bidrag til gjennomføringen
av planen og forpliktelser etter avtalen. Kostnadene som belastes
utbygger eller grunneier til tiltaket, må stå i forhold til den
belastning den aktuelle utbygging påfører kommunen.
Avtalen kan uansett gjelde forskuttering av kommunale tiltak
som er nødvendige for gjennomføringen av planvedtak.
§ 17-4 Saksbehandling og offentlighet
Kommunen skal kunngjøre oppstart av forhandlinger om utbyggingsavtale.
Dersom fremforhandlet forslag til utbyggingsavtale bygger
på kompetansen i § 17-3 andre eller tredje ledd, skal forslaget
legges ut til offentlig ettersyn med 30 dagers frist for merknader.
Når utbyggingsavtale er inngått, skal denne kunngjøres.
Reglene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved
eventuelle endringer i utbyggingsavtalen.
Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale om et
område før arealplanen for området er vedtatt.
§ 17-5 Klage
Utbyggingsavtaler kan ikke påklages.
§ 17-6 Forskrifter
Departementet kan gi ytterligere regler om avtaleinngåelsen,
typer av tiltak som kan omfattes, herunder at nærmere angitte tiltak
ikke kan inngå i avtale, og hvordan avtalevilkårene skal gjennomføres.
§ 17-7 Dispensasjon. Samtykke til å fravike
reglene
Det kan ikke gis dispensasjon i medhold av kapittel 19
fra bestemmelsene i dette kapittelet. Departementet kan etter søknad
gi samtykke til å fravike reglene i dette kapittelet der samfunnsmessige
interesser tilsier det.
§ 18-1 Krav til opparbeidelse av veg og
hovedledning for vann og avløpsvann
I regulert strøk kan grunn bare bebygges eller eksisterende
bebyggelse utvides vesentlig eller gis en vesentlig endret bruk,
eller eiendom opprettes eller endres, dersom:
a) offentlig veg er opparbeidet og godkjent så
langt den er vist i planen, fram til og langs den side av tomta
hvor den har sin atkomst. Med veg forstås kjørebane med fortau og
snuplasser, busslomme, gangveg, sykkelsti, turveg, gatetun og offentlig plass.
Det kan kreves at vegen legges ut i en bredde av inntil 10 meter
med nødvendige tillegg for fylling og skjæring, og opparbeides til
en effektiv vegbredde av inntil 6 meter. For eiendom der bebyggelse
etter planen helt eller delvis skal tjene annet enn boligformål,
og for eiendom hvor planen tillater boligblokker på 4 etasjer eller
mer, skal plikten gjelde en vegbredde av inntil 20 meter med nødvendige
tillegg for fylling og skjæring. Det kan ikke kreves opparbeidelse
av veg hvor private avkjørsler ikke blir tillatt.
b) hovedavløpsledning, herunder i tilfelle også særskilt
overvannsledning, fører til og langs eller over tomta. Det kan ikke
kreves lagt rør av større diameter enn 305 mm. Kommunen kan godta
avløpsforbindelse til annet hovedavløpsanlegg.
c) hovedvannledning fører til og langs eller over tomta.
Det kan ikke kreves lagt rør av større diameter enn 150 mm. Kommunen
kan godta vannforsyning fra annen vannledning.
Kommunen kan gi kommuneplanbestemmelser om utførelsen av
arbeid etter første ledd. Kommunen kan også stille krav til løsninger
og produktvalg, innenfor gjeldende bestemmelser og så langt det
er nødvendig for å sikre rasjonell drift og vedlikehold av anlegget.
Kommunen kan gi tillatelse til tiltak etter § 20-1 første
ledd bokstaver a, d og m på vilkår av at arbeidene etter første
ledd blir utført før tiltaket ferdigstilles. Utsettelse for tiltak
etter § 20-1 første ledd bokstav a og d kan gjøres betinget av tinglyst
erklæring. Utsettelse for tiltak etter § 20-1 første ledd bokstav
m eller midlertidig dispensasjon for opparbeidelsen ved slike tiltak
skal være betinget av tinglyst erklæring. Ved bygging kan kommunen
kreve at det stilles sikkerhet for kostnadene ved ferdigstillelse.
I område som i kommuneplan er avsatt til utbygging eller
til råstoffutvinning, kan kommunen sette som vilkår i tillatelse
etter § 20-1 at tiltak etter første ledd er gjennomført.
Veg, hovedavløpsledning og hovedvannledning som er lagt
av grunneier eller fester etter denne paragraf, holdes ved like
av kommunen fra det tidspunkt anlegget er ferdig og godkjent, og
tilfaller da kommunen uten vederlag. Det skal holdes overtakelsesforretning.
Kommunen plikter likevel ikke å overta veg som ikke er opparbeidet
i full bredde etter første ledd bokstav a.
Kommunen kan kreve å overta anlegget tidligere, mot selv
å ferdigstille anlegget. Er eiendom opprettet eller endret, eller
byggverket tatt i bruk, må tiltakshaver dekke utgiftene til ferdigstillelse.
Kommunen trer inn i en forholdsmessig del av refusjonskravet der slikt
krav foreligger.
§ 18-2 Krav til opparbeidelse av fellesareal
og av parkbelte i industriområde
Hvor det er regulert felles avkjørsel, felles gårdsrom
eller annet fellesareal for flere eiendommer, kan kommunen sette
som vilkår for tillatelse for tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 at fellesarealet
erverves, sikres og opparbeides i samsvar med planen.
I industriområde hvor det er regulert parkbelte, kan kommunen
sette som vilkår for tillatelse for tiltak etter §§ 20-1 og 20-2
på de tilgrensende tomter, at parkbeltet erverves og opparbeides
langs tomta i samsvar med planen.
§ 18-3 Refusjonsberettigede tiltak
Den som vil legge, omlegge, fornye eller utvide godkjent
offentlig veg eller godkjent offentlig hovedledning for vann og
avløpsvann, herunder også særskilt overvann, kan kreve sine utlegg
refundert. Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan
pålegges i medhold av § 18-1. Med veg menes anlegg som nevnt i § 18-1.
Videre kan refusjon kreves av den som i medhold av reguleringsplan
vil legge ut grunn til eller opparbeide felles avkjørsel, felles
gårdsplass, annet fellesareal for flere eiendommer eller parkbelte
langs industristrøk. Private refusjonskrav er betinget av at tiltaket kan
pålegges i medhold av § 18-2. Endelig kan den som vil legge, omlegge
eller utvide privat anlegg for transport av vann eller avløpsvann
i område som inngår i arealplan, kreve refusjon.
§ 18-4 Refusjonsenheten
Utgiftene som refererer seg til en strekning hvor en sammenhengende
opparbeidelse, omlegging eller utvidelse av tiltak som nevnt i § 18-1
første ledd finner sted, skal samlet fordeles på de arealer som
ifølge § 18-6 er refusjonspliktig til enheten. Dersom terrengforholdene
eller skifte av strøkets karakter langs strekningen eller andre
særlige omstendigheter tilsier det, kan kommunen treffe vedtak om
at fordelingen skal skje etter en annen enhet når det finnes påkrevet
for å hindre en klart urimelig fordeling av utgiftene mellom de
eiendommer som berøres av tiltaket.
For tiltak som nevnt i § 18-3 andre ledd første punktum
er tiltaket slik det framgår av planen, en enhet.
§ 18-5 Utgifter som kan kreves refundert
Den refusjonsberettigede kan kreve tilbake samtlige utgifter
som har vært nødvendige for å oppfylle de krav som er fastlagt i
§§ 18-1 og 18-2.
Hvor veggrunnen erverves eller utføring skjer i større
bredde eller det legges ledninger med større diameter enn bestemt
i § 18-1, refunderes utgifter for det omfang som det kan kreves
refusjon for. Blir det som følge av den større bredde nødvendig
å fjerne bygning eller anlegg, er erstatningsbeløpet samt rivings-
og ryddingsutgifter ikke refusjonsberettiget.
For tiltak nevnt i § 18-3 andre ledd tredje punktum kan
den refusjonsberettigede kreve tilbake samtlige utgifter som har
vært nødvendige.
§ 18-6 Refusjonspliktig areal
Refusjon for tiltak som nevnt i § 18-3 første ledd belastes
ubebygd areal som blir byggeklart etter §§ 18-1 og 18-2, enten tilknytningen
til anlegget skjer direkte eller gjennom privat veg eller stikkledning. Som
ubebygd areal regnes også ubebygd del av bebygd eiendom når den
ubebygde del kan bebygges selvstendig. Det samme gjelder del av
bebygd eiendom som ikke kan bebygges selvstendig, dersom eksisterende
bebyggelse utgjør mindre enn 2/3 av tillatt utnytting.
Areal med bebyggelse som etter kommunens skjønn er saneringsmoden
eller som av andre grunner har en klart lavere verdi enn verdien
av den tomt den beslaglegger, regnes også som ubebygd.
Refusjon belastes også bebygd areal som har fått midlertidig
utsettelse med å oppfylle forpliktelsene etter § 18-1, dersom forpliktelsene
blir oppfylt gjennom tiltaket.
Refusjon for tiltak som nevnt i § 18-3 andre ledd første
punktum belastes de areal som de etter reguleringsplan skal tjene.
For areal som er helt eller delvis bebygd, gjelder de samme regler
som under første ledd.
§ 18-7 Fordelingsfaktorene
De utgifter som kan kreves refundert, fordeles mellom de
refusjonspliktige areal med en halvpart på hver av faktorene tomteareal
og tillatt utnytting. Hvor utnyttingen ikke er fastlagt i godkjent
plan, avgjør kommunen antatt tillatt utnytting. Kommunestyret kan
for hele eller del av kommunen fastsette et annet forhold mellom
faktorene og at andre faktorer skal anvendes.
Refusjonsbeløp som kan pålegges den enkelte eiendom, skal
være begrenset til den verdiøkning som tiltaket antas å føre med
seg for eiendommen. Dersom bestemmelsen i første ledd fører til
at ikke alle utgifter ifølge § 18-5 blir dekket for en eller flere
av eiendommene, kan refusjonskreditor kreve at udekkede beløp blir
fordelt på de andre eiendommene i samsvar med reglene i første ledd.
Det er et vilkår at hver av de eiendommer som blir pålagt tilleggsrefusjon,
må antas å ha en verdiøkning som er minst like stor som summen av
refusjonsbeløpene for eiendommen.
§ 18-8 Godkjenning av planer og foreløpig
beregning av refusjon
Før tiltaket påbegynnes, skal tiltakshaver ha utarbeidet
planer på kart og med kostnadsoverslag. Tiltakshaver skal angi hvilke
eiendommer som kan få nytte av anlegget, hvilket areal de utgjør
og sannsynlig utnyttelse på den enkelte eiendommen. Tiltakshaver skal
utarbeide et forslag til fordeling av utgiftene i samsvar med § 18-7.
Planer, overslag og forslag til fordeling oversendes berørte grunneiere
og festere til uttalelse. De berørte avgir uttalelse til tiltakshaver innen
3 uker fra mottakelsen av materialet. Etter at uttalelsesfristen
er utløpt, oversender tiltakshaver materialet til kommunen for avgjørelse.
Kommunen skal godkjenne planen for utførelsen, kostnadsoverslag
og forslag til fordeling. Kommunen kan kreve innsendt bindende pristilbud
for utføringen av tiltaket, eventuelt innhentet i anbudskonkurranse. Finner
kommunen, når dette er påberopt av en berørt grunneier eller fester,
at den ilagte andel av refusjonen overstiger verdiøkningen for eiendommen
etter § 18-7 andre ledd, kan den foreta en skjønnsmessig reduksjon
av refusjonskravet, eller la det bortfalle i sin helhet. Det reduserte
beløp fordeles etter § 18-7 andre ledd andre punktum.
Retten til å kreve refusjon faller bort dersom tiltaket
påbegynnes før materialet etter første ledd er godkjent av kommunen,
med mindre annet på forhånd blir bestemt av kommunen i det enkelte
tilfelle av hensyn til tiltakets karakter og betydningen av framdrift.
Departementet kan gi forskrifter til utfylling av denne
bestemmelsen, herunder nærmere krav til planer, kostnadsoverslag
og pristilbud.
§ 18-9 Fastsetting av refusjon
Når tiltaket er fullført, skal tiltakshaver sette opp regnskap
med nødvendige legitimasjoner. Private refusjonskreditorer sender
regnskapet med legitimasjoner til kommunen for kontroll.
Kommunen skal foreta en foreløpig fastsettelse av det beløp
som kan kreves refundert, og en fordeling på det refusjonspliktige
areal. Ved fastsettelse skal godkjent bindende tilbud for utførelsen
etter § 18-8 legges til grunn. Er det i stedet godkjent kostnadsoverslag
for utførelsen, skal kostnadene ikke overstige det oppgitte beløp
vesentlig, og i alle fall ikke med mer enn 15 prosent. Utkastet
sendes de refusjonspliktige til uttalelse. Deretter treffes refusjonsvedtaket
av kommunen. Vedtaket meddeles de berørte med opplysninger om søksmålsfristen
etter § 18-12.
§ 18-10 Forfall og renteplikt
Refusjonsbeløpet forfaller til betaling fem uker etter
at refusjonsvedtaket er meddelt de refusjonspliktige.
For areal som er refusjonspliktig etter § 18-6 første ledd
andre og tredje punktum, forfaller refusjonsbeløpet likevel ikke
før oppmålingsforretning om opprettelse eller endring av eiendom
blir rekvirert eller bygging blir gjennomført. For areal som på
grunn av midlertidig byggeforbud eller annen særlig grunn som ikke
skyldes den refusjonspliktige, ikke kan nyttes på den måte som refusjonsplikten
forutsetter, forfaller refusjonsbeløpet først når adgangen til slik
utnytting inntrer. Refusjonsbeløp som har utsatt forfall skal indeksreguleres
etter konsumprisindeksen fra det er meddelt de refusjonspliktige
og til forfall.
Dersom eieren eller festeren ønsker det, kan et refusjonsbeløp
som det offentlige har krav på, betales over inntil fem år i årlige
terminer med en rentesats fastsatt av departementet.
Fra forfallstidspunktet plikter refusjonsdebitor å betale
den til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente. Forsinkelsesrenteloven
gjelder tilsvarende.
§ 18-11 Refusjonsdebitor. Panterett
Eier av det refusjonspliktige arealet er ansvarlig for
betaling, om ikke annet følger av avtale med tidligere eier. Endelig
fastsatt refusjonskrav har panterett i det refusjonspliktige areal
eller den eiendom arealet er en del av. Refusjonskravet er tvangsgrunnlag
for utlegg.
Er grunnen bortfestet til bolig eller fritidshus, er festeren
ansvarlig for betalingen. Er grunnen bortfestet til andre formål,
er festeren ansvarlig når det ved forfall er minst 30 år igjen av
festetiden, eller festeren kan kreve festeavtalen forlenget for
så lang tid. Grunneieren er likevel ansvarlig om dette følger av avtale
med festeren.
§ 18-12 Søksmål
Søksmål for å prøve lovligheten av refusjonsvedtaket må
anlegges innen 2 måneder fra det er meddelt. Er vedtaket påklaget,
regnes fristen for tidspunktet fra vedtaket er endelig. Det kan
ikke gis oppfriskning for fristoverskridelse.
Berørte grunneiere som ikke er gjort til parter gjennom
stevning, skal varsles av retten om adgangen til å tre inn som part.
Blir refusjonsvedtaket kjent ugyldig, skal det oppheves i sin helhet
og henvises til ny behandling i kommunen.
I kapittel 19 gjøres følgende endring:
§ 19-2 femte ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi
regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist
for behandling av dispensasjonssaker.
Kapitlene 20–33 skal lyde:
§ 20-1 Tiltak som krever søknad og tillatelse
Med mindre annet framgår av §§ 20-3 og 20-4, må følgende
tiltak, på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder, ikke
utføres uten at søknad, og eventuelt søknad om dispensasjon, på
forhånd er sendt kommunen, og den deretter har gitt tillatelse:
a) oppføring, tilbygging, påbygging, underbygging eller
plassering av bygning, konstruksjon eller anlegg
b) vesentlig endring eller vesentlig reparasjon av tiltak
som nevnt under a
c) fasadeendring
d) bruksendring eller vesentlig utvidelse eller vesentlig
endring av tidligere drift av tiltak som nevnt i bokstav a
e) riving av tiltak som nevnt i bokstav a
f) oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske
installasjoner
g) oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i boliger
samt annen ombygging som medfører fravikelse av bolig
h) oppføring av innhegning mot veg
i) plassering av skilt, reklameinnretninger o.l.
j) plassering av midlertidige bygninger, konstruksjoner
eller anlegg
k) vesentlig terrenginngrep
l) anlegg av veg, parkeringsplass og landingsplass
m) opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller
nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste
som kan gjelde i mer enn 10 år, eller arealoverføring, jf. lov om
eigedomsregistrering. Slik tillatelse er ikke nødvendig når tiltak
etter første punktum skjer som ledd i jordskifte i samsvar med rettslig
bindende plan.
Søknad, prosjektering, utførelse og kontroll av tiltak
som nevnt i første ledd skal forestås av foretak med ansvarsrett
i samsvar med bestemmelser gitt i kapittel 22 og 23, med mindre
annet framgår av §§ 20-2 eller 20-3. Dette gjelder likevel ikke
tiltak som nevnt i første ledd bokstav m.
Departementet kan gi forskrifter om hvilke tiltak som omfattes
av bestemmelsen.
§ 20-2 Tiltak som krever søknad og tillatelse
og som kan forestås av tiltakshaver
Følgende tiltak som er søknadspliktige etter § 20-1, er
unntatt fra reglene i § 20-1 andre ledd:
a) mindre tiltak på bebygd eiendom
b) alminnelige driftsbygninger i landbruket
c) midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg som
nevnt i § 20-1 første ledd bokstav j og som ikke skal plasseres
for lengre tidsrom enn 2 år
d) andre mindre tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås
av tiltakshaver.
Departementet gir forskrift om hvilke tiltak som omfattes
av bestemmelsen.
§ 20-3 Tiltak som ikke krever søknad og
tillatelse
For følgende tiltak er søknad og tillatelse etter § 20-1
ikke nødvendig dersom disse er i samsvar med plan:
a) mindre frittliggende bygning som oppføres på bebygd
eiendom, og som ikke kan brukes til varig opphold for personer
b) mindre frittliggende byggverk knyttet til drift av jordbruks-,
skogbruks- og reindriftsområder
c) mindre tiltak i eksisterende byggverk
d) mindre tiltak utendørs
e) fasadeendring som ikke fører til at bygningens karakter
endres, samt tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse
f) andre mindre tiltak som kommunen finner grunn til å frita
fra søknadsplikten.
Departementet gir forskrift om hva som er mindre tiltak
i bokstav a–d.
Tillatelse er heller ikke nødvendig for tiltak som nevnt
i § 20-1 første ledd bokstav j når tiltaket ikke skal stå lengre
enn 2 måneder.
Departementet kan i forskrift unnta også andre tiltak fra
bestemmelsene i § 20-1.
Tiltakshaver er ansvarlig for at tiltak som nevnt i første
til tredje ledd utføres i samsvar med de krav som ellers følger
av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov.
§ 20-4 Unntak fra krav i loven for visse
tiltak som behandles etter andre lover og hemmelige militære anlegg
Tiltak som nevnt i § 20-1 er ikke søknadspliktig dersom
tiltaket blir tilfredsstillende behandlet etter andre lover. Departementet
gir forskrift om hvilke tiltak som er unntatt fra søknadsplikt etter
første punktum og i hvilken utstrekning bestemmelser i loven her
gjelder.
Når område, anlegg eller byggverk er erklært hemmelig i
medhold av lov om forsvarshemmeligheter, påhviler det vedkommende
militære myndighet å se til at de bestemmelser som er gitt i eller
i medhold av denne lov blir overholdt.
§ 21-1 Forhåndskonferanse
For nærmere avklaring av rammer og innhold i tiltaket kan
det holdes forhåndskonferanse mellom tiltakshaver, kommunen og andre
berørte fagmyndigheter. Andre berørte kan også innkalles. Forhåndskonferanse
kan kreves av tiltakshaver eller plan- og bygningsmyndighetene.
Departementet kan gi forskrifter om forberedelse, gjennomføring
og referat fra forhåndskonferansen.
§ 21-2 Søknad om tillatelse
Søknad om tillatelse skal være skriftlig og undertegnet
av tiltakshaver og søker. Søknaden skal gi de opplysninger som er
nødvendige for at kommunen skal kunne gi tillatelse til tiltaket.
Det skal framgå av søknaden om det søkes om dispensasjon, jf. kapittel 19.
Dersom tiltaket ikke kan forestås av tiltakshaver, jf.
§ 20-1 andre ledd, skal det sammen med søknad om tillatelse, så
langt det er nødvendig, søkes om lokal godkjenning for ansvarsrett
for ansvarlig søker, ansvarlig prosjekterende, ansvarlig utførende
og ansvarlig kontrollerende for prosjektering og utførelse, jf. kapittel
22 og 23. Søknaden skal gi de opplysninger som er nødvendige for
at kommunen kan tildele ansvarsrett. Søknad om lokal godkjenning
for ansvarsrett skal være undertegnet av foretaket som søker om ansvarsrett.
Søknaden skal i tillegg gi de opplysninger som er nødvendige
for at kommunen skal kunne avgjøre om tiltaket skal underlegges
uavhengig kontroll etter § 24-1.
Dokumentasjon for at naboer er varslet på lovlig måte,
samt eventuell erklæring om varsling av dem som har pengeheftelser
i eiendom som søkes revet, jf. § 21-3, skal vedlegges søknaden.
Eventuelle merknader fra naboer eller gjenboere, samt en redegjørelse
fra søker for hva som eventuelt er gjort for å imøtekomme disse,
skal vedlegges. Søknaden skal også vedlegges eventuelle innhentede
vedtak eller uttalelse fra annen myndighet der tiltaket er betinget
av dette, jf. § 21-5.
Søknad kan deles opp i søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse.
Kommunen kan tillate ytterligere oppdeling av søknaden om igangsettingstillatelse.
Tiltak kan ikke settes i gang før det er gitt igangsettingstillatelse.
De som er nevnt i lov om eigedomsregistrering § 9 kan søke
om tillatelse til å opprette ny grunneiendom, ny anleggseiendom,
ny festegrunn eller nytt jordsameie, eller tillatelse til arealoverføring.
Søknaden må angi hvordan enheten ønskes utformet, herunder angi grenseforløpet
på kart. Søknaden må vise hvordan de nye enhetene eller arealoverføringen
på hensiktsmessig måte kan gå inn i en fremtidig utnytting av området,
herunder også hvordan krav til tomtestørrelse, fellesareal og plassering
av bebyggelsen kan oppfylles.
Departementet kan gi forskrift om krav til søknader, herunder
om søknadsdokumentasjon og krav til underskrift.
§ 21-3 Nabovarsel
Før søknad sendes inn, skal naboer og gjenboere varsles
av søker hvis ikke disse skriftlig har meddelt at de ikke har merknader
til søknaden. I varselet skal det gis melding om at mulige merknader
må være kommet til søker innen en frist på minst 2 uker etter at
varselet er sendt og grunnlagsmaterialet for søknaden er gjort tilgjengelig.
Dersom grunneiers adresse ikke er kjent eller ikke finnes i matrikkelen,
kan varsling unnlates.
Kommunen kan frita søkeren fra å varsle naboer og gjenboere
når deres interesser ikke eller i liten grad berøres av arbeidet.
Kommunen kan kreve at også andre eiere eller festere enn de som
er nevnt i foregående ledd, skal varsles.
Gjelder søknaden riving etter § 20-1 første ledd bokstav
e, skal søkeren varsle dem som har pengeheftelser i eiendommen.
Ved delt søknad skal det bare sendes nabovarsel for søknad
om rammetillatelse og søknad om tiltak som nevnt i § 20-1 første
ledd bokstav m som ikke er avklart i rammetillatelsen, eller endringssøknad
om det samme.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser
om nabovarsling.
§ 21-4 Behandling av søknaden i kommunen
Når søknaden er fullstendig, skal kommunen snarest mulig
og senest innen den frist som framgår av § 21-7, gi tillatelse dersom
tiltaket ikke er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven. Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers
eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller
tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet.
Før kommunen tar stilling til søknaden, skal den vurdere
om det er grunn til å kreve ny varsling av naboer og gjenboere.
Kommunen skal avgjøre søknader om lokal godkjenning for
ansvarsrett, jf. § 22-3, og omfanget av uavhengig kontroll, jf.
kapittel 24.
Etter søkers ønske kan tillatelsen deles opp i rammetillatelse
og igangsettingstillatelse. Igangsettingstillatelse kan ikke gis
før vilkår i rammetillatelsen er oppfylt, ansvarsrett er tildelt
og kontrollomfang er avgjort samt eventuelle tillatelser fra andre
myndigheter foreligger, jf. § 21-5 første ledd. Igangsettingstillatelse
kan deles opp.
Kommunen skal straks gi skriftlig underretning om vedtaket
til søker og til de som har merknader. Ved behandling av delt søknad
er det tilstrekkelig at igangsettingstillatelsen kun meddeles søker.
Kommunen kan sette som vilkår for å gi tillatelse at gebyr
etter § 33-1 er innbetalt. Videre kan kommunen sette som vilkår
at:
a) det blir holdt oppmålingsforretning når det
er behov for å klarlegge grensene for den eller de matrikkelenhetene
som tiltaket gjelder for,
b) eiendommer som skal nyttes under ett, blir sammenføyd
etter lov om eigedomsregistrering.
Ved søknad om opprettelse av ny festegrunn for bortfeste
som kan gjelde i mer enn 10 år, kan kommunen sette som vilkår for
tillatelsen at festeretten skal gjelde for et særskilt avgrenset
areal, eller at enheten blir opprettet som grunneiendom.
Departementet gir i forskrift nærmere bestemmelser om kommunens
behandling av søknaden.
§ 21-5 Den kommunale bygningsmyndighetens
samordningsplikt
Når tiltaket er betinget av tillatelse eller samtykke fra
annen myndighet, eller når planer for tiltaket skal legges fram
for slik myndighet, kan kommunen vente med å avgjøre saken inntil
det foreligger avgjørelse eller samtykke som nevnt. Kommunen kan
også gi rammetillatelse innenfor sitt myndighetsområde, med forbehold
om at igangsettingstillatelse ikke vil bli gitt før forholdet til
andre myndigheter er brakt i orden, jf. § 21-4 fjerde ledd. Kommunen
skal i tilfeller som nevnt forelegge saken for de myndigheter som
følger av forskrift, hvis ikke avgjørelse eller uttalelse er innhentet
på forhånd.
Departementet fastsetter i forskrift hvilke myndigheter
samordningsplikten omfatter.
Andre myndigheter må innen 4 uker fra oversendelse fatte
avgjørelse eller avgi uttalelse. I særlige tilfeller kan kommunen
forlenge fristen før denne er utløpt. Når tiltaket ikke er betinget
av tillatelse eller samtykke fra andre myndigheter, kan saken avgjøres når
fristen er ute.
§ 21-6 Privatrettslige forhold
Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene
ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader.
Dersom det framstår som klart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver
ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan
søknaden avvises. Eventuell tillatelse etter denne lov innebærer
ingen avgjørelse av privatrettslige forhold. Kommunen kan fastsette
frist for tiltakshaver for supplering av søknaden.
§ 21-7 Tidsfrister med særskilte virkninger
Søknad om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 som
ikke medfører dispensasjon fra plan, skal avgjøres av kommunen innen
12 uker etter at fullstendig søknad foreligger, med mindre annet
følger av andre eller tredje ledd. Ved overskridelse av fristen
skal kommunen tilbakebetale byggesaksgebyr etter nærmere bestemmelser
i forskrift, jf. § 21-8 tredje ledd.
Søknad om tillatelse til tiltak etter §§ 20-1 og 20-2 der
tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av
denne lov, der det ikke foreligger merknader fra naboer eller gjenboere,
og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet
ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom
kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes
tillatelse som gitt.
Søknad om tillatelse til tiltak etter § 20-2 der det foreligger
protester fra naboer eller gjenboere, men øvrige vilkår i andre
ledd er oppfylt, skal også behandles av kommunen innen 3 uker, men
tillatelse regnes i slike tilfelle ikke for gitt selv om kommunen
ikke har truffet vedtak innen fristen.
Ferdigattest skal utstedes av kommunen innen 3 uker etter
at kravet er mottatt sammen med nødvendig dokumentasjon. Der ferdigattest
ikke er utstedt innen fristen, kan byggverket tas i bruk.
Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt
i de enkelte ledd i denne paragrafen.
§ 21-8 Andre tidsfrister
Departementet kan gi forskrifter om frister for avholdelse
av forhåndskonferanse, behandling av søknad om igangsettingstillatelse,
søknad om midlertidig brukstillatelse, kommunens vedtak i refusjonssaker, kommunens
forberedende klagesaksbehandling og klageinstansens behandling av
klager i plan- og byggesaker.
Det kan i den enkelte sak avtales lengre frist enn angitt
i forskriften.
Departementet gir forskrift om beregning av frister etter
§§ 21-7 og 21-8, adgang til fristforlengelse og konsekvenser av
fristoverskridelse.
§ 21-9 Bortfall av tillatelse
Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at tillatelse
er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket
innstilles i mer enn 2 år. Disse bestemmelser gjelder tilsvarende
for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges.
Innstilles et tiltak i mer enn 3 måneder, kan kommunen
kreve at stillas og innhegning mot gate som er åpen for offentlig
trafikk blir fjernet, og at gate og fortau settes i stand.
Innstilles et tiltak i mer enn 1 år, skal stillasene fjernes
og anlegg bringes i slik stand at det virker minst mulig skjemmende.
Varer dette mer enn 2 år, kan kommunen forlange at tiltaket helt
skal fjernes og grunnen ryddes. Avbrytes et endringstiltak, bestemmer
kommunen i hvilken utstrekning byggverket skal bringes tilbake til
sin opprinnelige stand.
Tillatelse til tiltak etter § 20-1 første ledd bokstav m
faller bort dersom det ikke er rekvirert oppmålingsforretning etter
lov om eigedomsregistrering innen 3 år etter at tillatelsen ble
gitt, eller dersom matrikkelføring vil være i strid med lov om eigedomsregistrering.
§ 21-10 Sluttkontroll og ferdigattest
Søknadspliktige tiltak skal avsluttes med ferdigattest,
som utstedes av kommunen når det foreligger nødvendig sluttdokumentasjon
og erklæring om ferdigstillelse fra tiltakshaver eller ansvarlig
søker. For tiltak som krever uavhengig kontroll skal det foreligge dokumentasjon
for utført sluttkontroll, jf. § 24-2. Sluttdokumentasjonen skal
vise at tiltaket er utført i samsvar med tillatelsen og bestemmelser
i eller i medhold av denne lov. Kommunen kan utstede ferdigattest
også der det foreligger bagatellmessige overtredelser av krav i
eller i medhold av denne lov.
Ved ferdigattest skal det fra tiltakshavers eller de ansvarlige
foretaks side foreligge tilstrekkelig dokumentasjon over byggverkets
og byggeproduktenes egenskaper som grunnlag for forvaltning, drift,
vedlikehold og bruk av bygget. Departementet kan gi forskrift om
innhold, avlevering og oppbevaring av slik dokumentasjon.
Når det gjenstår mindre vesentlig arbeid og kommunen finner
det ubetenkelig, kan det utstedes midlertidig brukstillatelse for
hele eller deler av tiltaket. I midlertidig brukstillatelse skal
det framgå hvilke arbeider som gjenstår og en frist for ferdigstillelse. Kommunen
kan kreve at det stilles sikkerhet for at gjenstående arbeider blir
rettet. Dersom gjenstående arbeider ikke blir utført innen fristen,
skal kommunen gi pålegg om ferdigstillelse, som kan gjennomføres ved
sanksjoner etter kapittel 32.
For bygningstekniske installasjoner kan det gis driftstillatelse
før de skal tas i bruk. Driftstillatelsen kan være tidsbegrenset
og skal følge den enkelte installasjon.
Departementet kan gi forskrift om ferdigstillelsen av tiltak,
sluttkontroll, dokumentasjon for kommunens behandling av søknad
om ferdigattest og midlertidig brukstillatelse.
§ 22-1 Sentral godkjenning av foretak for
ansvarsrett
Sentral godkjenning for ansvarsrett gis til foretak som
er kvalifisert til å påta seg oppgaven som ansvarlig søker etter
§ 23-4, ansvarlig prosjekterende etter § 23-5, ansvarlig utførende
etter § 23-6 eller ansvarlig kontrollerende etter § 23-7. Godkjenning
gis i forskjellige tiltaksklasser.
Søknad om sentral godkjenning for ansvarsrett skal avslås
dersom foretaket ikke oppfyller de nødvendige kvalifikasjoner for
å få godkjenning.
Sentral godkjenning for ansvarsrett gis av det godkjenningsorgan
som departementet bestemmer, og registreres i et sentralt, åpent
register.
§ 22-2 Tilbaketrekking av sentral godkjenning
for ansvarsrett
Sentral godkjenning for ansvarsrett skal trekkes tilbake
ved alvorlige eller gjentatte overtredelser av bestemmelser eller
tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov. Sentral godkjenning
for ansvarsrett skal også trekkes tilbake dersom godkjent foretak
ikke lenger innehar de nødvendige kvalifikasjoner for å ha godkjenning
for ansvarsrett. Før det treffes vedtak om tilbaketrekking, skal
foretaket gis varsel med frist til å uttale seg. Når særlig formildende
hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking av sentral godkjenning for
ansvarsrett likevel utelates. Ved mindre alvorlige overtredelser
kan det gis advarsel.
Tilbaketrekking av sentral godkjenning for ansvarsrett
kan skje inntil foretaket ved ny søknad kan dokumentere at det forhold
som forårsaket tilbaketrekking er rettet og vilkårene for godkjenning
for øvrig er tilstede.
§ 22-3 Lokal godkjenning av foretak for
ansvarsrett
Lokal godkjenning for ansvarsrett for søknad, prosjektering,
utførelse eller kontroll av prosjektering og utførelse der tiltaket
eller deler av tiltaket forutsetter det, jf. § 20-1 andre ledd,
gis til kvalifiserte foretak. Godkjenning gis i forskjellige tiltaksklasser.
Lokal godkjenning for ansvarsrett kan ikke gis for uavhengig kontroll
uten at det foreligger sentral godkjenning, jf. § 23-7.
Ved lokal godkjenning for ansvarsrett skal sentral godkjenning
for ansvarsrett normalt legges til grunn, såfremt godkjenningen
er dekkende for det aktuelle tiltaket.
Kommunen skal påse at tiltaket er belagt med ansvar, og
kan ved ufullstendig ansvar kreve ytterligere søknader om ansvarsrett.
Kommunen kan kreve flere eller andre ansvarlige foretak enn søkers
forslag dersom de ansvarlige mangler kvalifikasjoner, det er grunn
til tvil om de ansvarliges pålitelighet og dugelighet eller foretaket
tidligere har vist seg ikke kvalifisert til liknende oppgaver. Avslag
på søknad om ansvarsrett kan påklages særskilt av det foretaket
som får avslaget.
§ 22-4 Tilbaketrekking av lokal godkjenning
for
ansvarsrett
Kommunen kan når som helst trekke tilbake lokal godkjenning
for ansvarsrett ved alvorlige overtredelser av bestemmelser eller
tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov eller dersom den
finner at ansvarlig foretak ikke fyller de krav som stilles til
pålitelighet og dugelighet. Før det treffes vedtak om tilbaketrekking,
skal foretaket gis varsel med frist til å uttale seg. Dersom kommunen
finner det nødvendig, kan den straks sette godkjenningen ut av kraft
inntil saken er endelig avgjort.
Når særlig formildende hensyn gjør seg gjeldende, kan tilbaketrekking
av lokal godkjenning for ansvarsrett likevel utelates. Ved mindre
alvorlige overtredelser kan det gis advarsel.
Kommunen skal melde tilbaketrekking av lokal godkjenning
for ansvarsrett til den sentrale godkjenningsordningen. Det samme
gjelder advarsel kommunen gir foretaket.
§ 22-5 Forskrifter om nærmere regler om
godkjenning av foretak
Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og krav
for godkjenning, tilbaketrekking, ordningens omfang og organisering,
og om gebyr for godkjenning som ikke kan gå ut over selvkost.
Godkjenningskravene skal gjelde foretakenes evne til å
tilfredsstille kravene i loven her, og kan gjelde krav til foretakenes
organisasjon, rutiner for oppfyllelse av kravene, og kompetanse
hos foretakenes faglige ledelse, basert på utdanning og praksis.
Det kan fastsettes forskjellige nivåer for godkjenning i forhold
til vanskelighetsgrad og konsekvenser i forskjellige tiltaksklasser.
§ 23-1 Ansvar i byggesaker
I tiltak etter § 20-1 første ledd bokstavene a til l skal
det være ansvarlige for søknad, prosjektering, utførelse og kontroll.
Ansvarlige i byggesaker innestår for at tiltaket blir i samsvar
med krav gitt i eller i medhold av denne lov.
Der tiltaket krever det, jf. § 20-1 andre ledd, plikter
tiltakshaver å videreføre sitt ansvar til ansvarlige foretak. Der
tiltaket ikke krever særskilt kvalifiserte foretak, eller på de
områder av tiltaket som ikke er tilstrekkelig belagt med ansvarlige
foretak, har tiltakshaver ansvaret alene.
§ 23-2 Tiltakshaver
Tiltakshaver etter denne lov er den person eller foretak
tiltaket utføres på vegne av. Skifte av tiltakshaver under gjennomføringen
skal straks meldes til kommunen av både den opprinnelige og nye
tiltakshaver.
§ 23-3 Omfang og varighet av ansvaret til
ansvarlige foretak
Ansvarsrett gis etter søknad, som skal følge med søknaden
om tiltaket, jf. § 21-2. Ansvarlige foretak må godkjennes av bygningsmyndighetene,
jf. §§ 21-4 og 22-3. Foretaket har ansvar overfor bygningsmyndighetene
for at plan- og bygningslovgivningens krav er oppfylt og dokumentert
for det ansvarsområde foretaket har påtatt seg gjennom søknad om
lokal godkjenning for ansvarsrett. Det ansvarlige foretaks ansvar
omfatter også underleverandørers utførelse og prosjektering med
mindre disse er gitt lokal godkjenning for ansvarsrett i tiltaket.
Ansvarsrett opphører ved utstedelse av ferdigattest. Kommunen
kan likevel gi pålegg om retting eller utbedring innen fem år etter
at ferdigattest er gitt dersom den oppdager vesentlige forhold i
strid med lovgivning eller den gitte tillatelsen, og som den ansvarlige
har ansvaret for.
§ 23-4 Ansvarlig søker
Ansvarlig søker er tiltakshavers representant overfor kommunen,
og har ansvar for at søknaden inneholder nødvendige opplysninger
for at kommunen skal kunne ta stilling til om tiltaket er i samsvar med
bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Ansvarlig søker skal samordne de ansvarlige prosjekterende,
utførende og kontrollerende, og påse at alle oppgaver er belagt
med ansvar.
Ansvarlig søker har ansvar for at tiltaket avsluttes ved
innsending av nødvendige opplysninger for kommunens utstedelse av
ferdigattest.
§ 23-5 Ansvarlig prosjekterende
Ansvarlig prosjekterende har ansvar for at tiltaket prosjekteres
i samsvar med bestemmelser og tillatelser gitt i eller i medhold
av denne lov. Forutsetningene og løsningene som ligger til grunn
for prosjekteringen skal dokumenteres.
Ansvarlig prosjekterende er ansvarlig for prosjektering
av nødvendige sikringstiltak etter § 28-2.
§ 23-6 Ansvarlig utførende
Ansvarlig utførende har ansvar for at tiltaket utføres
på grunnlag av og i samsvar med prosjekteringen, og i samsvar med
krav eller tillatelser til utførelsen gitt i eller i medhold av
denne lov.
Ansvarlig utførende er ansvarlig for gjennomføring av nødvendige
sikringstiltak under utførelsen etter § 28-2.
§ 23-7 Ansvarlig kontrollerende
Ansvarlig kontrollerende skal være uavhengig av det foretaket
som utfører arbeidet som kontrolleres. Ansvarlig kontrollerende
skal ha sentral godkjenning etter § 22-1.
Ansvarlig kontrollerende for prosjekteringen har ansvar
for å kontrollere at prosjekteringsgrunnlaget og de prosjekterte
løsninger som er utarbeidet for tiltaket, er dokumentert og i samsvar
med krav og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov.
Ansvarlig kontrollerende for utførelsen har ansvar for
å kontrollere at det foreligger tilstrekkelig prosjektert grunnlag
for utførelsen, at utførelsen er dokumentert å være i samsvar med
krav og tillatelser gitt i eller i medhold av denne lov, og at utførelsen
er i samsvar med prosjekteringsgrunnlaget.
§ 23-8 Forskrifter om ansvar
Departementet kan gi utfyllende forskrifter om innhold,
tildeling, gjennomføring og tilbaketrekking av ansvar og ansvarsrett.
Departementet kan gi forskrift om at tiltakshaver kan bygge
egen bolig og fritidsbolig, og om ansvarsregler og dokumentasjon
i slike tilfeller.
§ 24-1 Kvalitetssikring og kontroll med
prosjektering og utførelse
Ansvarlig prosjekterende og ansvarlig utførende skal ha
system for å sikre og dokumentere at plan- og bygningslovgivningens
krav er oppfylt. I tillegg skal det gjennomføres uavhengig kontroll
av ansvarlige kontrollforetak når:
Kommunen kan gjøre unntak fra krav om uavhengig kontroll
etter forskrift gitt av departementet.
Departementet gir forskrift om kriterier for når det skal
føres uavhengig kontroll etter første ledd bokstav a og b. Departementet
kan gi forskrift om uavhengig kontroll av særskilte områder ved
fare eller andre samfunnsmessig viktige forhold.
§ 24-2 Gjennomføring av kontroll
Kontroll skal gjennomføres uavhengig og helhetlig, og skal
ivareta grenseflater mellom forskjellige fagområder.
Kontroll skal gjennomføres på grunnlag av planer for gjennomføring
av tiltaket, som også skal omfatte sluttkontroll. Omfang, detaljering
og gjennomføring av kontrollen skal tilpasses arbeidets vanskelighet,
risiko for og konsekvenser ved feil, og foretakenes pålitelighet
og dugelighet.
Tiltakshaver og de ansvarlige foretak har plikt til å gi
de opplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av kontrollen.
Ved feil som er påpekt av kontrollforetaket, og som ikke blir rettet,
og ved uenighet om tekniske løsninger, skal kontrollforetaket informere
kommunen.
Departementet gir forskrifter om gjennomføring av kontroll.
§ 25-1 Tilsynsplikt
Kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at
tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne lov.
Kommunen skal føre tilsyn i slikt omfang at den kan avdekke
regelbrudd. Kommunen skal føre tilsyn ved allerede gitte pålegg
og når den blir oppmerksom på ulovligheter utover bagatellmessige
forhold. Kommunen skal føre tilsyn med særlige forhold etter nærmere
forskrift fra departementet.
Kommunen kan samarbeide med andre kommuner eller instanser
om tilsyn.
§ 25-2 Tilsynets innhold
Utover tilsynsplikten i § 25-1 avgjør kommunen i hvilke
saker og på hvilke områder det skal føres tilsyn. Tilsynet gjennomføres
på den måte, i det omfang og med den intensitet som kommunen finner
hensiktsmessig.
Kommunen kan føre tilsyn når som helst i løpet av byggesaken
og inntil 5 år etter at ferdigattest er gitt, jf. § 23-3 andre ledd.
Hvis tilsynet viser vesentlig svikt som ikke er ivaretatt ved uavhengig
kontroll, kan kommunen kreve sakkyndig bistand eller utføre tekniske
prøver for tiltakshavers regning. Tilsynet skal avsluttes med en
sluttrapport.
Departementet kan gi forskrift om innhold, gjennomføring
og rapportering av tilsyn.
§ 26-1 Opprettelse og endring av eiendom
Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller
nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste
som kan gjelde i mer enn 10 år, jf. lov om eigedomsregistrering,
eller endring av eksisterende eiendomsgrenser, må ikke gjøres på
en slik måte at det oppstår forhold som strider mot denne lov, forskrift
eller plan. Opprettelse eller endring som nevnt i første punktum,
må heller ikke gjøres slik at det dannes tomter som er uegnet til
bebyggelse på grunn av sin størrelse, form eller plassering etter
reglene i denne lov.
§ 27-1 Vannforsyning
Bygning må ikke føres opp eller tas i bruk til opphold
for mennesker eller dyr med mindre det er forsvarlig adgang til
hygienisk betryggende og tilstrekkelig drikkevann, samt slokkevann.
Det samme gjelder opprettelse eller endring av eiendom for slik bebyggelse.
Rettighet til å føre vannledning over annens grunn, alternativt
til å knytte seg til felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst
dokument eller på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende.
Når offentlig vannledning går over eiendommen eller i veg
som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning som
ligger på eiendommen knyttes til vannledningen. Vil dette etter
kommunens skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad,
eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen
ordning.
Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd,
kreve at bygningen skal knyttes til offentlig vannledning når særlige
hensyn tilsier det.
Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende
byggverk.
§ 27-2 Avløp
Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse
eller oppføring av bygning blir godkjent, skal bortleding av avløpsvann
være sikret i samsvar med forurensningsloven. Rettighet til å føre
avløpsledning over annens grunn, alternativt til å knytte seg til
felles ledningsnett, skal være sikret ved tinglyst dokument eller
på annen måte som kommunen godtar som tilfredsstillende.
Når offentlig avløpsledning går over eiendommen eller i
veg som støter til den, eller over nærliggende areal, skal bygning
som ligger på eiendommen, knyttes til avløpsledningen. Vil dette
etter kommunenes skjønn være forbundet med uforholdsmessig stor kostnad
eller særlige hensyn tilsier det, kan kommunen godkjenne en annen
ordning.
Kommunen kan i andre tilfeller enn nevnt i andre ledd,
kreve at bygningen skal knyttes til avløpsledning når særlige hensyn
tilsier det.
Reglene i andre og tredje ledd gjelder også for eksisterende
byggverk.
Før oppføring av bygning blir satt i gang, skal avledning
av grunn- og overvann være sikret. Tilsvarende gjelder ved vedlikehold
av drenering for eksisterende byggverk.
§ 27-3 Tilknytning til eksisterende private
anlegg
Plan- og bygningsmyndigheten kan tillate tilknytning til
private vann- og avløpsanlegg. Eieren av anlegget kan i så fall
kreve at den som blir tilknyttet anlegget foretar eller betaler
de utvidelser og forandringer av anlegg som tilknytningen gjør nødvendig,
eller at det blir stilt sikkerhet for dette. Eieren kan i tillegg kreve
refusjon for de opprinnelige anleggsutgiftene og senere oppgraderinger.
Kostnadene og refusjonen fastsettes ved skjønn. Utgiftene til skjønnet
bæres av den som blir tilknyttet anlegget.
§ 27-4 Atkomst
Før opprettelse eller endring av eiendom til bebyggelse
eller oppføring av bygning blir godkjent, skal byggetomta enten
være sikret lovlig atkomst til veg som er åpen for alminnelig ferdsel
eller ved tinglyst dokument eller på annen måte være sikret vegforbindelse
som kommunen godtar som tilfredsstillende. Avkjørsel fra offentlig
veg må være godkjent av vedkommende vegmyndighet, jf. veglova §§ 40
til 43.
Dersom vegforbindelse etter kommunens skjønn ikke kan skaffes
uten uforholdsmessig vanske eller utgift, kan kommunen godta en
annen ordning.
§ 27-5 Fjernvarmeanlegg
Hvis et byggverk skal oppføres innenfor et konsesjonsområde
for fjernvarme, og tilknytningsplikt for tiltaket er bestemt i plan,
skal byggverket knyttes til fjernvarmeanlegget.
Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten
der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket
vil være miljømessig bedre enn tilknytning.
§ 27-6 Forskrifter om tilknytning
Departementet kan gi forskrifter til §§ 27-1 til 27-5,
herunder om tiltak som kan kreves tilknyttet til fjernvarmeanlegg
og tilrettelegging for bruk av fjernvarme.
§ 28-1 Byggegrunn, miljøforhold mv.
Grunn kan bare bebygges, eller eiendom opprettes eller
endres, dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig
ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Det samme gjelder
for grunn som utsettes for fare eller vesentlig ulempe som følge
av tiltak.
For grunn som ikke er tilstrekkelig sikker, skal kommunen
om nødvendig nedlegge forbud mot opprettelse eller endring av eiendom
eller oppføring av byggverk, eller stille særlige krav til byggegrunn,
bebyggelse og uteareal.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om sikkerhetsnivå
og krav til undersøkelser, sikringstiltak for person eller eiendom,
dokumentasjon av tiltaket og særskilte sikringstiltak.
§ 28-2 Sikringstiltak ved byggearbeid mv.
Bygge- eller rivingsarbeid, graving, sprenging eller fylling
kan ikke igangsettes uten at de ansvarlige på forhånd har truffet
nødvendige tiltak for å sikre mot at skade kan oppstå på person
eller eiendom, og for å opprettholde den offentlige trafikk.
Maskiner, stillaser og alt utstyr for byggearbeid skal
være forsvarlig innrettet og vedlikeholdt, og driften skal være
ordnet slik at fare for liv og helse ikke oppstår. Kommunen kan
gi de pålegg den finner påkrevd for at disse bestemmelser blir holdt,
herunder om grunnundersøkelser.
§ 28-3 Tiltak på nabogrunn
Dersom byggverk kan bli utsatt for skade ved vannsig, ras
eller utglidning fra nabogrunn, kan kommunen tillate at nødvendige
forebyggende tiltak foretas på nabogrunnen.
Kommunen kan tillate at nabogrunn i nødvendig utstrekning
blir brukt for utføring av bygge- og vedlikeholdsarbeid – herunder
atkomst – når arbeidet enten ikke lar seg utføre på annen måte,
eller andre løsninger etter kommunens skjønn vil medføre vesentlig
økte kostnader. Kommunen kan også tillate at skorstein som støter
inntil naboens eiendom, festes til vegg eller tak på denne, eller
at atkomst til skorstein skjer over taket på naboeiendom.
Kommunen kan sette vilkår for tillatelsen, herunder at
det på forhånd blir stilt slik sikkerhet som kommunen bestemmer.
Erstatning til naboen for eventuelle utgifter, skader og
ulemper fastsettes om nødvendig ved skjønn. Er de tiltak som nevnt
i første ledd gjort nødvendig ved at naboen har forsømt sin plikt
til å lede bort vannet eller å forebygge ras eller utglidning, kan
denne ved skjønn pålegges å erstatte eieren kostnader, skade og
ulempe.
§ 28-4 Sikring ved gjerde
I tettbebygd strøk og i områder hvor det er bestemt i plan,
skal tomt være forsynt med gjerde mot veg, når den ikke er fullt
utbygd til veglinje. Utenfor tettbebygd strøk kan kommunen påby
at tomt skal ha gjerde mot veg.
Kommunen kan frita for plikt til gjerde med mindre vegmyndighet
finner at det bør være gjerde i medhold av veglova § 44.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for eksisterende byggverk.
§ 28-5 Orden på og bruk av ubebygd areal.
Sikringstiltak ved byggverk mv.
Ubebygd areal i bebygde områder skal holdes i ryddig og
ordentlig stand. Kommunen kan forby lagring eller annen bruk av
ubebygd areal, når det etter kommunens skjønn vil gjøre opphold
eller ferdsel farlig, virke sterkt skjemmende eller være til vesentlig ulempe.
Der forhold ved lagring og annen bruk eller terreng i nærheten av
byggverk kan gjøre opphold og ferdsel farlig, kan kommunen pålegge
eier å gjennomføre sikringstiltak.
§ 28-6 Sikring av basseng, brønn og dam
Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at
personer hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som antas å
medføre særlig fare for barn, kan kommunen pålegge gjenfylt eller
sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Gjenfylling kan ikke
skje dersom brønn eller dam er påkrevet av hensyn til vannforsyningen.
Dammer som faller inn under vannressursloven, skal sikres etter
reglene i vannressursloven.
Grunneieren er ansvarlig for at anlegg er sikret som nevnt
i første ledd. Er grunnen bortleid mer enn to år, påhviler ansvaret
leieren eller festeren. Blir anleggene bare brukt av noen som ikke
er ansvarlig etter foranstående regler, påhviler ansvaret brukeren.
§ 28-7 Den ubebygde del av tomta. Fellesareal
Uteareal skal innenfor sin funksjon være universelt utformet
i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Uteareal for arbeidsbygg
skal være universielt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og
beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne
og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel
og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. Opparbeidet uteareal
på tomta skal kunne brukes av alle innenfor tillatelsens formål.
Kommunen kan godta at fellesareal avsettes for flere eiendommer.
Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke
i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal
blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for
bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser
som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes
til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.
Bestemmelsen i første til tredje ledd gjelder tilsvarende
ved bruksendring.
Departementet kan gi forskrifter om rammene for anvendelse
av denne bestemmelsen, herunder bruk av midler innbetalt etter tredje
ledd.
§ 28-8 Forskrifter om ivaretakelse av miljø
Departementet gir forskrifter for ivaretakelse av miljø,
herunder naturmangfold, i forhold som omfattes av dette kapittelet.
§ 29-1 Utforming av tiltak
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres
slik at det får en god arkitektonisk utforming i samsvar med sin
funksjon etter reglene gitt i eller i medhold av denne lov.
§ 29-2 Visuelle kvaliteter
Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres
slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter
både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og
naturlige omgivelser og plassering.
§ 29-3 Krav til universell utforming og
forsvarlighet
Tiltak etter kapittel 20 skal innenfor sin funksjon være
universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet.
Tiltak etter kapittel 20 som omfatter arbeidsbygg skal være universelt
utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.
Tiltak skal ikke medføre fare og skal oppfylle krav til
forsvarlig sikkerhet herunder nødvendig evakuering, helse og miljø
i eller i medhold av loven.
§ 29-4 Bygningens plassering, høyde og avstand
fra nabogrense
Bygningens plassering, herunder høydeplassering, og bygningens
høyde skal godkjennes av kommunen. Kommunen skal påse at veglovas
bestemmelser om byggegrense og frisikt blir fulgt. Bygning med gesimshøyde
over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan bare føres opp hvor det
har hjemmel i plan etter kapittel 11 eller 12.
Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller12,
skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens
halve høyde og ikke under 4 meter.
Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense
enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense:
a) når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig
samtykke eller
b) ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak.
Nærmere bestemmelser, herunder regler om avstand mellom
bygninger, beregningsmåten for høyde, avstand fra nabogrense og
areal på bygning som nevnt i andre ledd bokstav b, gis ved forskrift.
§ 29-5 Tekniske krav
Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det
ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi,
og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas.
Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres
og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og
innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon
og brannsikring mv., blir oppfylt.
For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet
levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn
til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet.
Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser
om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger.
§ 29-6 Tekniske installasjoner og anlegg
Tekniske installasjoner og anlegg skal prosjekteres og
utføres slik at de gir de ytelser som er forutsatt og tåler de indre
og ytre belastninger som normalt forekommer. Kravene i § 29-3 første
ledd gjelder tilsvarende.
Tekniske installasjoner og anlegg skal oppføres eller installeres,
drives og vedlikeholdes slik at krav til forsvarlig helse, sikkerhet
og miljø, herunder energiøkonomi, gitt i eller i medhold av loven
blir oppfylt. Eieren av anlegget skal sørge for at nødvendig vedlikehold
og reparasjon blir foretatt av fagkyndig personell.
Dersom tekniske installasjoner og anlegg etter kommunens
skjønn er til ulempe for omgivelsene, kan kommunen pålegge eieren
å treffe nødvendige tiltak. Når særlige forhold gjør det rimelig,
kan det bestemmes at utgiftene til slike tiltak helt eller delvis
skal bæres av eier av annen eiendom som er årsak til at pålegget
er gitt.
Denne paragrafen gjelder tilsvarende for tekniske installasjoner
og anlegg i eksisterende byggverk.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
bl.a. om oppføring eller installering av installasjoner og anlegg,
reparasjon av anlegg som er i drift, og om anleggseierens plikter.
§ 29-7 Krav til produkter til byggverk
Ethvert produkt som skal inngå i et byggverk, skal ha forsvarlige
egenskaper. Produsent eller dennes representant skal sørge for at
egenskapene til produktet dokumenteres, og er forpliktet til å gi
de opplysninger til tilsynsmyndigheten som er nødvendige for utøvelse av
tilsyn med produktets egenskaper. Departementet utpeker tilsynsmyndighet.
Departementet kan gi forskrift om tekniske spesifikasjoner
og om godkjennings- og kontrollsystemer som skal legges til grunn
for dokumentasjon og tilsyn, herunder kan departementet fastsette
krav til og om merking av produkter til byggverk (CE-merket produkt).
Dersom tilsynsmyndigheten har begrunnet mistanke om at
det omsettes et produkt som ikke oppfyller kravene til dokumentasjon,
og produktet er tiltenkt brukt i et byggverk, skal den føre tilsyn
med produktet og kan gi pålegg om midlertidig stans i omsetning
og bruk av produktet.
Finner tilsynsmyndigheten at et produkt ikke tilfredsstiller
forutsetningene for godkjenning, tilsyn eller merking, kan den gi
pålegg om å stanse omsetningen av produktet. Det samme gjelder et
produkt som, selv om det er erklært å være i samsvar med kravene, kan
medføre fare for liv, helse eller miljø. Tilsynsmyndigheten kan
også forby bruk av og gi pålegg om å kalle tilbake slike produkter
fra markedet, eller treffe andre tiltak for å sikre at produktet
bringes i overensstemmelse med kravene, dersom produktet allerede
er omsatt. Tilsynsmyndigheten skal gis tilgang til produkt, rom,
areal eller annet område som er nødvendig for å kunne føre tilsynet.
Departementet kan gi forskrift om gebyr for tilsynsarbeidet
med å sikre at bestemmelser og vedtak gitt i eller i medhold av
denne paragrafen, blir fulgt. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 29-8 Avfallshåndtering
Tiltak etter kapittel 20 skal tilfredsstille krav til forsvarlig
avfallshåndtering i eller i medhold av loven.
Departementet gir nærmere forskrifter om avfallshåndtering,
herunder dokumentasjon av avfallshåndtering og om hva som anses
som forsvarlig avfallshåndtering.
§ 29-9 Heis, rulletrapp og rullende fortau.
Sikkerhetskontroll
Heis, rulletrapp og rullende fortau skal være slik utført,
og driften av slikt anlegg så betryggende, at bruken av anlegget
ikke kan medføre personskade. Kravene i § 29-3 første ledd gjelder
tilsvarende.
Kommunen kan føre sikkerhetskontroll med anlegg når dette
er i drift. Sikkerhetskontroll kan også føres av departementet eller
den det bemyndiger. Utgifter for gjennomføring av sikkerhetskontroll
av anlegg i drift kan kreves dekket hos anleggseier.
Avdekker sikkerhetskontroll feil eller mangler som kan
medføre fare for skade på person, skal den som utfører sikkerhetskontrollen,
straks sette anlegget ut av drift inntil kommunen kan treffe vedtak
i saken.
Eieren av anlegget er ansvarlig for at:
a) anlegg som er i bruk er sikkerhetsmessig forsvarlig,
b) det utføres vedlikehold, ettersyn, nødvendige reparasjoner
og sikkerhetskontroll med anlegget,
c) vedlikehold og ettersyn utføres av fagkyndig personell
og at sikkerhetskontroll gjennomføres av kommunen eller organ med
særskilt bemyndigelse av departementet og
d) det for hvert enkelt anlegg foreligger dokumentasjon
for oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne lov, herunder
hvordan vedlikehold, ettersyn, nødvendig reparasjon og sikkerhetskontroll
er planlagt og utført.
Anlegg kan ikke settes i drift uten at det foreligger nødvendig
tillatelse etter § 21-10.
Denne paragrafen gjelder tilsvarende for heis, rulletrapp
og rullende fortau i eksisterende byggverk. Anlegg kan ikke holdes
i drift uten at kravene i fjerde ledd er ivaretatt.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser
bl.a. om sikkerhetskontroll og reparasjon av anlegg som er i drift,
om kvalifikasjonskrav til kontrollpersonell og om anleggseierens
plikter, og at de bestemmelser som gjelder for heis, rulletrapp
og rullende fortau helt eller delvis også skal gjelde for andre permanente
løfteinnretninger.
§ 29-10 Forskrifter om ivaretakelse av miljø
Departementet gir forskrifter for ivaretakelse av miljø,
herunder naturmangfold, ved plassering og utforming av tiltak.
§ 30-1 Driftsbygninger i landbruket
Bestemmelsene i § 27-1 andre til fjerde ledd, § 27-2 andre
til femte ledd og § 27-4 gjelder ikke for oppføring av driftsbygning
i landbruket eller for endring og reparasjon av bestående driftsbygning.
Departementet kan gi forskrift om at også andre bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal gjelde, og om det
saklige virkeområdet for denne bestemmelsen.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for husvære for seterbruk,
reindrift eller skogsdrift.
§ 30-2 Byggverk og virksomhet som kan medføre
fare eller særlig ulempe
I og i tilknytning til boligstrøk kan kommunen forby eller
stille særskilte krav til byggverk eller virksomhet som kan medføre
fare eller særlig ulempe.
Bestemmelsen gjelder tilsvarende for eksisterende byggverk
og virksomhet.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om plassering
av byggverk og virksomhet som kan medføre fare eller særlig ulempe.
§ 30-3 Skilt- og reklameinnretninger
Skilt- og reklameinnretninger må ikke virke skjemmende
eller sjenerende i seg selv, i forhold til omgivelsene eller for
trafikken, eller i strid med ønsket utvikling i kommunen.
Tillatelse til skilt- og reklameinnretning kan gis permanent,
for et bestemt tidsrom eller inntil videre. Dersom tillatelsen er
gitt inntil videre, kan kommunen gi pålegg om å fjerne eller endre
enhver skilt- og reklameinnretning som etter kommunens skjønn strider mot
kravene i første ledd. Innretning som antas å medføre fare kan i
alle tilfelle kreves fjernet ved pålegg fra kommunen.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
materielle krav til skilt- og reklameinnretninger.
§ 30-4 Andre varige konstruksjoner eller
anlegg. Vesentlige terrenginngrep mv.
For varige konstruksjoner eller anlegg, vesentlige terrenginngrep
og anlegg av veg eller parkeringsplass, gjelder bestemmelsene gitt
i eller i medhold av denne loven så langt de passer, uansett om
tiltaket utføres på eller i grunnen, i vassdrag eller i sjøområder.
Kommunen kan fastsette høyde og form på terreng. Departementet
kan gi forskrift om at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne
lovs bestemmelser om byggesaker ikke skal gjelde, og om det saklige
virkeområde for paragrafen her.
§ 30-5 Midlertidige bygninger, konstruksjoner
eller anlegg
Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg, jf.
§ 20-1 første ledd bokstav j, må ikke plasseres slik at de hindrer
allmenn ferdsel eller friluftsliv, eller på annen måte fører til
vesentlig ulempe for omgivelsene. For ovennevnte tiltak gjelder
bestemmelser gitt i eller i medhold av loven så langt de passer.
Departementet kan gi forskrift om krav til midlertidige bygninger,
konstruksjoner og anlegg.
§ 30-6 Fritidsbebyggelse
Lovens bestemmelser i § 27-1 andre til fjerde ledd og § 27-2
andre til fjerde ledd gjelder for fritidsbebyggelse bare når dette
er bestemt i plan. Departementet kan gi forskrift om at andre bestemmelser
gitt i eller i medhold av denne loven ikke skal gjelde for fritidsbebyggelse.
§ 31-1 Ivaretakelse av kulturell verdi ved
arbeid på eksisterende byggverk
Ved endring av eksisterende byggverk, oppussing og rehabilitering
skal kommunen se til at historisk, arkitektonisk eller annen kulturell
verdi som knytter seg til et byggverks ytre, så vidt mulig blir
bevart. § 29-2 gjelder tilsvarende.
§ 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk
Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres
i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk
som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging,
påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse
eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar
med planen.
Kommunen kan sette som vilkår for å tillate tiltak etter
§ 20-1 at også andre deler av byggverket enn det tiltaket gjelder
settes i forsvarlig stand i samsvar med relevante tekniske krav.
Dette kan gjøres når kommunen finner at byggverket er i så dårlig
stand at det av hensyn til helse, miljø eller sikkerhet ellers ikke
vil være tilrådelig å gjennomføre det omsøkte tiltaket.
Er det vedtatt å ekspropriere byggverket, kan kommunen
unnlate å gi tillatelse til tiltaket. Det samme gjelder hvis eieren
er gitt forhåndsvarsel etter oreigningslova om ekspropriasjon. For
øvrig gjelder oreigningslova § 28. Er ekspropriasjonen ikke avgjort, må
avgjørelsen foreligge senest 12 uker etter at søknaden om tillatelse
er mottatt.
Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig
ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det
ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader,
dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig
for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen.
§ 31-3 Sikring og istandsetting. Frakobling
av vann- og avløpsledning
Eier eller den ansvarlige plikter å holde byggverk og installasjoner
som omfattes av denne lov i en slik stand at det ikke oppstår fare
for skade på, eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø,
og slik at de ikke virker skjemmende i seg selv eller i forhold til
omgivelsene.
Blir plikten ikke overholdt, kan kommunen gi pålegg om
sikring og istandsetting.
Der vann- og avløpsledning tas ut av bruk permanent eller
for et lengre tidsrom skal eieren koble ledningen fra felles ledningsanlegg,
når hensynet til forsvarlig helse, miljø eller sikkerhet krever
dette. Kommunen kan pålegge frakobling i tilfeller som nevnt i forrige
punktum.
§ 31-4 Pålegg om dokumentasjon og utbedring
Departementet kan gi forskrift om kommunens adgang til
å gi pålegg om dokumentasjon og utbedring av eksisterende byggverk
og installasjoner
Pålegg kan bare gis der utbedring vil gi vesentlig forbedring
av byggverkets eller installasjonens funksjon som tilsies av tungtveiende
hensyn til universell utforming, helse, miljø, sikkerhet eller bevaringsverdi.
I vurderingen skal det legges vekt på kostnadene ved pålegget, antall
brukere, hvilke farer eller ulemper de utsettes for, og avstanden
mellom den faktiske tilstanden og gjeldende krav.
Kongen kan gi forskrift om at bestemte typer tiltak eller
bestemte typer eksisterende bygninger, anlegg eller uteområder skal
opparbeides slik at de blir universelt utformet. Det kan gis frist
for slik opparbeidelse.
§ 31-5 Pålegg om og forbud mot riving
Er byggverk kommet i slik stand at det etter kommunens
skjønn ikke kan settes i stand uten hovedombygging, og nybygging
eller hovedombygging ikke kan gjennomføres eller ikke blir satt
i gang innen en rimelig frist som kommunen setter, kan kommunen
kreve at byggverket eller restene av det blir fjernet og tomta ryddet.
Byggverk med videre kan også kreves fjernet dersom det
etter kommunens skjønn er kommet i slik tilstand at det medfører
fare eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø, eller
virker sterkt skjemmende, og det ikke er satt i stand innen en fastsatt
frist.
Kommunen kan også avslå søknad om riving etter § 20-1 første
ledd bokstav e inntil det foreligger:
a) igangsettingstillatelse for nytt tiltak på
tomta, eller
b) reguleringsplan som ikke kan gjennomføres uten at byggverket
blir revet.
§ 31-6 Bruksendring og riving av bolig
Kommunen kan ved kommuneplanbestemmelser bestemme at det
må foreligge særskilt tillatelse fra kommunen for:
a) å omdanne eller ta i bruk bolig til forretningslokale,
herunder hotell eller annet herberge,
b) å rive bygning som inneholder bolig, unntatt når bygningen
1. er ekspropriert av det offentlige, eller
2. ligger innenfor område som er regulert til bebyggelse
og anlegg, jf. § 12-5 nr. 1, det er gitt bestemmelser om fornyelse,
jf. § 12-7, og er ervervet av kommunen eller andre som med kommunestyrets
samtykke skal stå for fornyelsen
Ved avgjørelsen av om tillatelse etter første ledd bokstav
a til d skal gis, skal det tas hensyn til om det etter kommunens
skjønn er en forsvarlig utnytting av boligmassen. Det kan stilles
vilkår om at berørte beboere skal skaffes erstatningsbolig.
Dersom bolig er omgjort i strid med planbestemmelse etter
første ledd, kan kommunen påby at den settes i slik stand at den
kan tjene sitt opprinnelige formål.
§ 31-7 Tilsyn med eksisterende byggverk
og arealer
Plan- og bygningsmyndighetene kan føre tilsyn med eksisterende
arealer og byggverk for å påse at det ikke foreligger ulovlig bruk
eller andre ulovlige forhold etter denne lov som kan medføre fare
eller vesentlig ulempe for person, eiendom eller miljø. Tilsyn kan
likevel bare føres der det er grunn til å anta at det foreligger
forhold som nevnt, eller det skal vurderes pålegg etter §§ 31-3
og 31-4.
Enhver som disponerer byggverk, areal eller aktuell del
av det plikter å gi vedkommende myndighet nødvendige opplysninger
og adgang til å foreta nødvendige undersøkelser.
§ 31-8 Utbedringsprogram
For en eller flere eiendommer i tettbygd strøk kan kommunestyret
vedta program for utbedring av bebyggelsen og tilhørende arealer.
Kommunen kan oppfordre eiere og beboere av berørt fast
eiendom, herunder av hus på festet grunn, til å legge fram de nødvendige
opplysninger, og skal gi dem anledning til å medvirke ved utarbeidelse
av utbedringsprogrammet.
Utbedringsprogram kan omfatte:
a) ombygging, forbedring eller istandsetting
b) sammensetning av boenheter, oppvarming, strømforsyning,
sanitæranlegg mv.
c) bygningstekniske og brannmessige forhold
d) utlegging av fellesarealer og innretning av fellesanlegg
for bebyggelsen og framtidig vedlikehold og drift av fellesarealer
og fellesanlegg.
§ 32-1 Plikt til å forfølge ulovligheter
Kommunen skal forfølge overtredelser av bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne loven.
Er overtredelsen av mindre betydning, kan kommunen avstå
fra å forfølge ulovligheten. Beslutning om dette er ikke enkeltvedtak.
§ 32-2 Forhåndsvarsel
Den ansvarlige skal varsles før pålegg gis, tvangsmulkt
vedtas eller forelegg utferdiges, og gis anledning til å uttale
seg innen en frist som ikke skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel
skal gis skriftlig.
Forhåndsvarselet skal opplyse om at dersom ulovlige forhold
ikke rettes innen fristen, vil forholdet kunne følges opp med pålegg
om retting, pålegg om stans eller vedtak om tvangsmulkt. Forhåndsvarselet
skal videre opplyse om at et eventuelt pålegg som ikke etterkommes
innen fastsatt frist, også vil kunne følges opp med forelegg som
kan få samme virkning som rettskraftig dom.
§ 32-3 Pålegg om retting og pålegg om stans
Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige
pålegg om retting av det ulovlige forhold, opphør av bruk og forbud
mot fortsatt virksomhet, samt stansing av arbeid.
Ved utferdigelsen av pålegg skal det settes frist for oppfyllelse.
Samtidig med utferdigelsen av pålegg kan det fastsettes
tvangsmulkt. Ved utferdigelse av pålegg gis opplysning om at pålegget
vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig
dom.
Endelig pålegg kan tinglyses som en heftelse på den aktuelle
eiendom.
§ 32-4 Pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning
Om nødvendig kan plan- og bygningsmyndighetene gi den ansvarlige
pålegg om stans av arbeid eller opphør av bruk med øyeblikkelig
virkning. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel. Om nødvendig
kan plan- og bygningsmyndighetene kreve bistand av politiet for
gjennomføring av pålegg om stans.
§ 32-5 Tvangsmulkt
Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne loven, kan plan- og bygningsmyndighetene fastsette tvangsmulkt
for å få gjennomført gitte pålegg innen en særskilt angitt frist.
Tvangsmulkten fastsettes samtidig med pålegg om retting og løper
fra fristoverskridelsen for retting. Der tvangsmulkt ikke fastsettes
samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt.
Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det
ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon
av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige
for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Når det ulovlige forhold
er rettet, kan kommunen nedsette eller frafalle ilagt tvangsmulkt.
§ 32-6 Forelegg om plikt til å etterkomme
pålegg
eller forbud
Plan- og bygningsmyndighetene kan utferdige forelegg om
plikt til å etterkomme pålegg mot den som innen fastsatt frist unnlater
å etterkomme pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne
lov. Der det har gått mer enn 6 måneder siden pålegget eller forbudet
ble gitt, skal den som forelegget rettes mot gis anledning til å
uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysning
om bestemmelsene i andre ledd, og skal, så langt mulig, forkynnes
for den det er rettet mot.
Den som forelegget er rettet mot kan reise søksmål mot
det offentlige for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist
innen 30 dager fra forkynnelsen, har forelegget samme virkning som
rettskraftig dom, og kan fullbyrdes etter reglene for dommer. Forelegg kan
ikke påklages.
§ 32-7 Tvangsfullbyrdelse
Blir pålegg i rettskraftig dom eller dermed likestilt forelegg
ikke etterkommet, kan plan- og bygningsmyndighetene la de nødvendige
arbeider utføre for regning av den som dommen eller forelegget er
rettet mot uten at det er nødvendig med kjennelse etter tvangsfullbyrdelsesloven
§§ 13-7 og 13-14.
Plan- og bygningsmyndighetenes pålegg etter denne lov er
særlig tvangsgrunnlag dersom pålegget gjelder forhold som medfører
fare for de som oppholder seg i bygningen eller andre, og pålegget
ikke er etterkommet innen fastsatt frist, og kan fullbyrdes etter reglene
i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-14 uten at dom eller forelegg kreves.
Det samme gjelder når midlertidig dispensasjon etter § 19-3 er trukket
tilbake, eller når påbudt arbeid som vilkår for midlertidig brukstillatelse
etter § 21-10 tredje ledd ikke er utført, eller pålegg om å fjerne
eller endre skilt mv. etter § 30-3 ikke er etterkommet innen fastsatt
frist.
§ 32-8 Overtredelsesgebyr
Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller
uaktsomt:
a) prosjekterer eller utfører et tiltak i strid
med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov når dette kan
føre eller har ført til personskade, vesentlig materiell skade eller
skade for miljøet
b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten
at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov, eller er
i strid med vilkårene i slik tillatelse
c) ikke utfører kontroll av tiltak i samsvar med bestemmelser
om dette gitt i eller i medhold av denne lov, og gitte tillatelser
d) bruker eller lar bruke byggverk eller del av byggverk
eller areal uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne
lov, eller bruken er i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov, vedtak eller plan
e) prosjekterer, utfører eller lar utføre eller kontrollerer
et tiltak etter § 20-1 uten at arbeidet blir forestått av ansvarlige
som er godkjent etter § 22-1 og er tildelt ansvarsrett etter § 21-4
tredje ledd
f) gir uriktige eller villedende opplysninger til plan- og
bygningsmyndighetene
g) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller vilkår for midlertidig
dispensasjon etter § 19-3
h) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 31-3
første ledd første punktum til å holde byggverk og installasjoner
i stand
i) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 31-5 om å fjerne
bygning eller rester av bygning eller innretning, eller om å rydde
tomta
j) tross skriftlig pålegg ikke oppfyller plikten etter § 28-2
til å treffe sikringstiltak
k) ikke etterkommer skriftlig pålegg etter § 29-6 tredje
ledd om å treffe tiltak for å avhjelpe ulempe fra bygningstekniske
installasjoner
l) ikke etterkommer særskilt pålegg eller forbud, gitt i
medhold av plan- og bygningsloven, når kommunen først skriftlig
har gjort ham kjent med at overtredelsesgebyr kan inntre hvis forholdet ikke
blir brakt i orden innen en fastsatt frist, og denne frist er oversittet.
Overtredelsesgebyr kan også ilegges ved overtredelse av
forskriftsbestemmelser gitt i medhold av loven, når det i forskriften
er fastsatt at overtredelse av den aktuelle bestemmelse kan medføre
overtredelsesgebyr.
Den ansvarlige skal varsles særskilt før overtredelsesgebyr
vedtas, og gis anledning til å uttale seg innen en frist som ikke
skal være kortere enn 3 uker. Forhåndsvarsel skal gis skriftlig.
Overtredelsesgebyr ilegges den ansvarlige av plan- og bygningsmyndighetene.
Overtredelsesgebyret tilfaller kommunen. Oppfyllelsesfristen er
4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket.
Når en overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr
er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan overtredelsesgebyret
ilegges foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes overtredelsesgebyr
mot noen enkeltperson.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om gjennomføring
av denne bestemmelsen, herunder utmåling, renter og registrering
av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp
for overtredelsesgebyret.
Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag
for utlegg.
§ 32-9 Straff
Overtredelser av § 32-8 første ledd som er vesentlige og
forsettlige eller grovt uaktsomme, straffes med bøter eller fengsel
inntil 1 år. Det samme gjelder ved overtredelse av bestemmelser
gitt i medhold av loven når det i forskrift er fastsatt at overtredelse
av den aktuelle bestemmelse er straffbar. Ved vurderingen av om
en overtredelse er vesentlig, skal det særlig legges vekt på overtredelsens
omfang og virkninger og graden av utvist skyld. Dersom personen
eller foretaket tidligere er ilagt sanksjon for overtredelse av
denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, kan straff anvendes
selv om overtredelsen ikke er vesentlig.
Med bøter eller fengsel inntil 1 år straffes også den som
forsettlig eller uaktsomt:
a) gir uriktige eller villedende opplysninger
til den sentrale godkjenningsordningen, eller
b) setter CE-merke på produkt uten at forutsetningene er
til stede, eller omsetter slikt produkt, eller for øvrig ikke gir
de opplysninger eller unnlater å gi tilsynsmyndigheten tilgang til
produkt, rom, areal eller annet område som anses nødvendig for å
kunne føre tilsynet, jf. § 29-7. Medvirkning til omsetning av et
slikt produkt sanksjoneres på samme måte.
Ved grove overtredelser kan fengsel inntil 2 år anvendes.
Ved vurderingen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges
vekt på overtredelsens omfang og virkninger, og graden av utvist
skyld.
§ 32-10 Samordning av sanksjoner
Sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten.
Dersom det utferdiges flere ulike typer sanksjoner for samme overtredelse,
må disse samordnes slik at overtrederen ikke rammes på en urimelig
måte.
Plan- og bygningsmyndighetene kan ikke ilegge den ansvarlige
et overtredelsesgebyr dersom den ansvarlige tidligere ved rettskraftig
dom eller endelig vedtak er frifunnet eller ilagt strafferettslig
reaksjon eller rettighetstap for samme forhold.
§ 33-1 Gebyr
Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til kommunen
for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og
attester og for andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift
påhviler kommunen å utføre, herunder behandling av private planforslag. Gebyret
skal ikke overstige kommunens nødvendige kostnader på sektoren.
I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av sakkyndig
bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn
skal framgå av regulativet. Tiltakshaver kan selv sørge for de nødvendige
utredninger.
Eier skal betale gebyr for kostnadene for behandling av
søknad om driftstillatelse og for driftskontroll til vedkommende
myndighet. Gebyr for driftskontroll kan helt etter delvis dekkes
av årsavgiften.
§ 33-2 Undersøkelse på fast eiendom
Plan- og bygningsmyndighetene, eller andre med samtykke
fra kommunen, kan foreta måling, utstikking og andre undersøkelser
på fast eiendom, med sikte på gjennomføring av loven eller bestemmelser
i medhold av loven. Kommunen kan gi andre samtykke til å foreta
slik undersøkelse til slik tid som samtykket fastsetter.
Eieren eller brukeren må varsles før undersøkelse finner
sted, og kan i tilfelle kreve bekreftelse fra kommunen om at den
har gitt samtykke til undersøkelsen. Om gjennomføring av undersøkelsen
gjelder forvaltningsloven § 15. Lider en eier eller rettighetshaver
tap ved undersøkelsen, gjelder oreigningslova § 15 om erstatning.
Eier skal gjøre oppmerksom på ulovlige forhold som oppdages
ved tilsyn. Plan- og bygningsmyndighetene kan gi eier skriftlig
pålegg om retting innen en fastsatt frist, og kan i særlige tilfeller
helt eller delvis forby bruk av byggverk eller areal inntil de ulovlige forhold
er rettet.
I kapitlene 34 og 35 skal følgende paragrafer lyde:
§ 34-2 femte ledd skal lyde:
Begrensning i klageadgangen i § 1-9 andre ledd første punktum,
og i adgangen til å fremme innsigelse etter § 5-5 siste ledd, gjelder
bare i forhold til planvedtak truffet i medhold av denne lov.
§ 34-3 Ikrafttreden – byggesaksdelen
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Fra samme
tidspunkt oppheves plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 kapittel
VIII til XXI.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig
tid. Det kan fastsettes en særskilt ikraftsetting av reglene om
godkjenning, herunder krav om obligatorisk godkjenning av ansvarlig
kontrollerende.
§ 34-4 Overgangsbestemmelser til byggesaksdelen
Særskilte skjønnsretter vedtatt etter plan- og bygningsloven
14. juni 1985 § 60 kan behandle skjønn som er begjært innen en frist
departementet fastsetter, men ikke senere enn 1. januar 2013. For
oppnevning av skjønnsrettens leder og medlemmer gjelder reglene i
plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 60. Ved regulativ
kan også fastsettes gebyr for avskrifter og attester fra de særskilte
skjønnsretter.
Vedtak etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77
§ 86b om byggearbeid innenfor en bedrifts område står ved lag. Slikt
byggearbeid må ikke utføres før melding om arbeidet er sendt til
kommunen. Blir arbeidet ikke satt i gang eller innstilt, gjelder
§ 21-9 første til tredje ledd tilsvarende.
Krav om tinglysing av utsatt opparbeidelsesplikt etter
§ 18-1 tredje ledd gjelder bare vedtak om utsettelse gitt etter
lovens ikrafttreden.
Melding i medhold av §§ 81 eller 86a sendt kommunen før
loven er trådt i kraft skal behandles etter de tidligere reglene
for behandling av slike meldinger. Tilsvarende gjelder for de som
har bedt om samtykke o.l. etter §§ 85, 91a og 107. Saker om tillatelse
etter §§ 93 eller 106a sendt kommunen før loven er trådt i kraft,
skal for hele tiltaket behandles etter de tidligere reglene for
behandling av slike saker. Kongen kan fastsette overgangsperioder.
Refusjonskrav forfalt før ikrafttreden behandles etter
de regler som gjaldt da kravet oppsto.
§ 35-2 Endringer i andre lover –del II
Fra den tid loven trer i kraft, endres følgende lover:
Olav Gunnar Ballo |
Henning Skumsvoll |
president |
sekretær |