En av Stortingets viktigste oppgaver er å bevilge penger til statens budsjett. Kontrollen over bevilgningene er et viktig styringsmiddel for Stortinget.
Gjennom statsbudsjettet fordeler Stortinget store pengesummer. Bildet viser én milliard kroner. Foto: Norges Bank.
Regjeringens budsjettforslag
Det er regjeringen som hver høst legger frem nasjonalbudsjettet og et forslag til Stortinget om statsbudsjettet for neste år. Regjeringens arbeid med budsjettet starter omtrent et år før budsjettet legges frem for Stortinget. Alle departementene legger frem saker som kan få betydning for statsbudsjettet eller norsk økonomi til Finansdepartementet, som samordner budsjettarbeidet i regjeringen.
Finanstalen
Den første uken i oktober (eller uken etter i valgår) legger finansministeren frem regjeringens budsjettforslag og holder finanstalen i Stortinget. Finanstalen er en redegjørelse om hvordan regjeringen ønsker å løse viktige utfordringene gjennom prioriteringer og tiltak i statsbudsjettet. Etter finanstalen er det en kort spontan debatt i Stortinget hvor partiene får mulighet til å legge frem sine første reaksjoner på det finansministeren har sagt i sin tale.
Overleveringen av statsbudsjettet er begynnelsen på den mest hektiske arbeidsperioden på Stortinget. Fra budsjettet overleveres i begynnelsen av oktober og til det er vedtatt i midten av desember, ligger det 2 ½ måneders omfattende arbeid med blant annet behandling i fagkomiteene, høringer, produksjon av innstillinger og debatter i Stortinget.
Komitélederne og presidentskapet møtes kort tid etter at statsbudsjettet er lagt frem for å fordele budsjettkapitlene på de 12 fagkomiteene og bestemme terminlisten (oversikten over når fagkomiteene skal avgi sine innstillinger og behandlingsdatoen i plenum). Denne fordelingen er alltid den første innstillingen i sesjonen med unntak av valgår, da det er fullmaktskomiteen som har den første innstillingen.
Partigruppenes arbeid med budsjettet
Med utgangspunkt i regjeringens forslag utarbeider partigruppene i opposisjon egne alternative budsjetter. De alternative budsjettene danner grunnlag for partigruppenes budsjettforslag. Opposisjonspartienes alternative budsjetter blir ikke publisert som egne dokumenter, men skrives som merknader i budsjettinnstillingene fra Stortingets komiteer.
Som en del av forberedelsene til budsjettforhandlingene, stiller partiene spørsmål til departementene om budsjettet. Før forhandlingene i finanskomiteen tar til, har alle partiene klarlagt hva som er deres primærstandpunkter. I tiden før
forhandlingene har de også avholdt pressekonferanser og uttalt seg til media for å presentere sitt budsjettopplegg før tautrekkingen i finanskomiteen starter.
Komiteenes arbeid
Også komiteene starter sitt arbeid med budsjettet så snart regjeringens forslag er lagt frem for Stortinget. Komiteene innleder arbeidet med å sende spørsmål til departementene om budsjettet innenfor sine områder, og inviterer til åpne høringer.
Alle høringene er normalt avsluttet innen midten av november. Da starter forhandlingene som til slutt resulterer i fagkomiteens budsjettinnstilling.
Finansinnstillingen
Finanskomiteen samordner arbeidet med statsbudsjettet. Alle partigruppene har minst én representant i finanskomiteen. Innen den 20. november avgir komiteen finansinnstillingen, som omhandler nasjonalbudsjettet og forslaget til statsbudsjettet. Innstillingen inneholder også de ulike partienes forslag til rammevedtak. Samtidig avgir finanskomiteen en innstilling om skatte-, avgifts- og tollvedtak og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner.
Finanskomiteen avgir også innstilling om nødvendige endringer av lovverket, for eksempel skatteopplegget.
Finansdebatten og rammevedtakene
Innen en uke blir finanskomiteens innstillinger behandlet i Stortinget. Da gjennomføres finansdebatten, en av årets viktigste debatter. Partiene drøfter regjeringens økonomiske politikk og omfanget av statens utgifter og inntekter. I debatten gir de signaler om hvor regjeringen kan hente støtte i den videre behandlingen av statsbudsjettet.
Etter behandling av finansinnstillingen er inntekter og utgifter fordelt på de ulike rammeområdene. De andre komiteene kan da bare foreta omdisponeringer innenfor den vedtatte rammen, økte utgifter må dekkes inn med tilsvarende utgiftskutt eller eventuell økning i inntektene.
Budsjettvedtakene
Alle komiteenes budsjettinnstillinger skal være ferdig behandlet i Stortinget senest 15. desember. Budsjettinnstillingene blir behandlet etter hvert i et samlet storting, og under voteringen fattes det endelige vedtak om bevilgningene til alle utgifter i budsjettet.
Endringer i budsjettet
Det gjøres endringer i statsbudsjettet i løpet av det året budsjettet gjelder for. De største endringene skjer vanligvis i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om våren og ved nysalderingen av statsbudsjettet i desember. Når budsjettåret er over, utarbeider Finansdepartementet statsregnskapet. Det legges frem til Stortinget om våren etter budsjettåret.
Se oversikt over de siste budsjettsakene på Stortinget.
Budsjettkontroll
Stortinget er pålagt å kontrollere at regjeringen forvalter pengene i statsbudsjettet slik det var forutsatt. Riksrevisjonen utfører denne kontrollen og leverer en årlig rapport der det undersøkes om statens regnskaper er i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger (Dokument nr 1). Denne rapporten blir behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen som avgir en innstilling til Stortinget.
Lover og regler om budsjettarbeidet
Grunnloven
Stortinget er gjennom Grunnlovens § 75 tillagt myndigheten til å pålegge skatter, avgifter, toll og andre offentlige byrder og bevilge de midler som må til for å dekke statens utgifter.
Stortingets forretningsorden
Stortingets forretningsorden inneholder regler for organiseringen av budsjettbehandlingen i Stortinget.
Bevilgningsreglementet
Bevilgningsreglementet inneholder regler for hva statsbudsjettet skal omfatte og hvordan det det skal utformes innholdsmessig.
Sist oppdatert: 19.10.2012 16:17