Kontrollvirksomheten

Kontrollhøring i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

Parlamentarismen er kjernen i Stortingets kontrollvirksomhet. Regjeringen har et politisk ansvar overfor Stortinget, og må gå av hvis et flertall på Stortinget uttrykker at regjeringen ikke lenger har Stortingets tillit.

Les mer om parlamentarismen i dag. 

Stortinget har ulike måter å kontrollere regjeringen på, og flere organer holder løpende kontroll. Mediene har også en rolle i dette, da de ofte avdekker kritikkverdige forhold som Stortinget kan velge å følge opp.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er én av Stortingets 12 fagkomiteer og et sentralt kontrollorgan. Komiteen holder løpende oppsyn med regjeringen og forvaltningen, og kan på eget initiativ granske saker og innkalle til åpne kontrollhøringer.

De fleste kontrollsakene komiteen behandler har sitt grunnlag i Riksrevisjonens undersøkelser. Ved mistanke om kritikkverdige forhold, feil eller forsømmelser i regjeringen eller forvaltningen, kan kontroll- og konstitusjonskomiteen opprette en kontrollsak.

I kontroll- og konstitusjonskomiteen har mindretallet initiativrett. Det er tilstrekkelig at 1/3 av komitémedlemmene ønsker å opprette en kontrollsak. Med dette er mindretallets mulighet til å kontrollere flertallet ivaretatt; også en flertallsregjering risikerer å bli gransket.

Les mer om kontroll- og konstitusjonskomiteens arbeid.

Åpne kontrollhøringer

Under arbeidet med en kontrollsak kan kontroll- og konstitusjonskomiteen holde en åpen kontrollhøring for å undersøke saken nærmere. Målet med slike høringer er å avdekke hva som egentlig har skjedd i en sak. Andre fagkomiteer kan også holde åpne kontrollhøringer om saker de behandler. 

Ofte er det offentlige tjenestemenn komiteen ønsker å høre. Den ansvarlige statsråd har da rett til å møte. Det er naturlig at statsråden stiller fordi vedkommende til syvende og sist er ansvarlig for sitt fagfelt overfor Stortinget. Formålet med kontrollhøringer er ofte å kartlegge nettopp statsrådens ansvar i saken.

Det er fagkomiteen som plukker ut de som inviteres til høring. Det er mulig å anmode om å bli hørt, men det er komiteen som avgjør hvem som blir det. Komiteen kan ikke tvinge noen til å stille, og de som blir hørt kan nekte å svare på spørsmål.

Det er ikke debatt eller meningsutveksling under en kontrollhøring, kun spørsmål og svar. Kontrollhøringer skal foregå for åpne dører, med mindre annet er særskilt bestemt. Det er ikke adgang til å holde åpen kontrollhøring når det er møte i Stortinget, bortsett fra under den ordinære spørretimen. 

Les reglementet for åpne kontrollhøringer.

Spørsmål

Det såkalte spørreinstituttet er en del av Stortingets løpende kontrollvirksomhet. Stortingsrepresentantene stiller spørsmål til statsrådene for å få informasjon om regjeringens holdning til politiske problemstillinger. 

Denne kontrollformen er i praksis opposisjonens virkemiddel. Spørsmål gir ikke grunnlag for vedtak, men bidrar til å sette viktige saker på dagsorden. Det finnes flere typer spørsmål:

• spørretimespørsmål
• skriftlige spørsmål
• interpellasjoner

Les mer om spørreinstituttet.

Les mer om Stortinget som politisk arena.

Riksrett

Riksretten er en domstol som kan dømme medlemmer av Stortinget, regjeringen og Høyesterett for straffbare forhold i embetet. Hvilke forhold som er straffbare, er definert i ansvarlighetsloven. I Norge er riksrett lite brukt, men Stortinget kan benytte den i sin kontrollvirksomhet ved mistanke om straffbare forhold. 

Les mer om riksrettsordningen. 

Eksterne kontrollorganer

Deler av Stortingets kontrollvirksomhet er overlatt til eksterne kontrollorganer. De er eksperter på sine fagfelt, men er underlagt Stortinget og rapporterer til Stortinget. Det er fem slike organer:

• Riksrevisjonen
• Sivilombudsmannen
• Ombudsmannen for Forsvaret
• Ombudsmannen for sivile vernepliktige
• EOS-utvalget

Les mer om de eksterne kontrollorganene.

Parlamentariske granskingskommisjoner

Stortinget kan som en del av sin kontrollvirksomhet nedsette parlamentariske granskingskommisjoner. De får i oppgave å utrede tidligere hendelsesforløp. Eksempler på slike kommisjoner er:

• Lund-kommisjonen (1994–1996). Utredet de hemmelige tjenestene og påstander om ulovlig avlytting.
• Mehamn-kommisjonen (2003–2005). Utredet luftfartsulykken med Twin Otter LN-BNK nær Gamvik 11. mars 1982.