Innstillingen om stemmerett for kvinner fra 1890. Stortingsarkivet/foto: Kvammen.
Stemmerettsparagrafen fra 17. mai 1814 ble ikke mye endret i 1913, endringen inneholdt i grunnen bare en presisering av at man med norske borgere mente både «Mænd og Kvinder».
Norges grunnlov, som i 1814 ble ansett for å være en av de mest demokratiske av sitt slag, rakk å runde nesten hundre år før kvinnene fikk gjennomslag for sine politiske rettigheter.
Grunnlovsforslag
Det første forslaget om stemmerett for kvinner ble fremmet av venstrerepresentantene Ullmann og Thomesen m.fl. i 1886. Forslaget ble grundig behandlet av konstitusjonskomiteen i Indstilling S. XIV for 1890 (se bilde over).
Komiteen uttrykte forståelse for den voksende kvinnebevegelses krav til sosiale og økonomiske rettigheter. Flertallet av komiteens medlemmer konkluderte likevel med at kvinners deltakelse i det offentlige liv ikke var å anbefale, og innstilte til Stortinget ikke å vedta forslaget.
Det ble en heftig debatt i Stortinget 5. og 6. juni 1890 der det tydelig kom frem hvilke prinsipielle ulikheter som hersket i synet på kvinnen og kvinnens rolle i samfunnet. Ved voteringen ble forslaget forkastet med 70 mot 44 stemmer.
I 1890 mottok Stortinget 4533 underskrifter til støtte for grunnlovsforslaget fra Kvindestemmerettsforeningen. Stortingsarkivet/foto: Kvammen.
Klikk her for å lese mer om underskriftsaksjonen i 1890.
Klikk her for å se utdrag av materialet i pdf.
Umiddelbart etter nederlaget ble det fremmet nye grunnlovsforslag om endringer i stemmerettsparagrafen. Da forslagene kom opp til behandling i 1893, hadde styrkeforholdet i komiteen endret seg, men resultatet ble det samme ved voteringen. Nye forslag ble fremmet.
En trinnvis utvikling
Da kvinnestemmerettssaken kom opp igjen i 1895, hadde antallet tilhengere økt betydelig. Men man var fortsatt langt unna et grunnlovsmessig flertall.
Det var for mange vanskelig å akseptere full likestilling mellom menn og kvinner, med tilhørende fordobling av antallet stemmeberettigede.
Ved behandlingen av stemmerettsspørsmålet i 1898 ble stemmeretten utvidet til å gjelde alle menn over 25 år, mens kvinnene nok en gang ble forbigått. Det kom frem under debatten at mange ville ha stemt for en begrenset stemmerett for kvinner dersom dette hadde vært et alternativ. En trinnvis innføring av kvinnestemmerett fikk etter hvert mange tilhengere.
Kommunal stemmerett for kvinner
Parallelt med kravet om statsborgerlig stemmerett for kvinner ble det også fremmet krav om kvinnelig kommunal stemmerett, og i 1901 fikk kvinnesaksforkjemperne sitt etterlengtede gjennombrudd.
Etter tre uker med tautrekking mellom odelsting og lagting i mai ble endringer i formannskapslovene vedtatt, og kvinner med en viss formue eller inntekt fikk kommunal stemmerett.
Midlertidig tilbakeslag
Grunnlovsforslag om begrenset statsborgerlig stemmerett ble behandlet allerede påfølgende stortingssesjon, men fordi man ønsket å høste erfaring med den nyvunne kommunale stemmeretten, anbefalte konstitusjonskomiteen at Stortinget ikke skulle bifalle forslagene.
Den samme argumentasjonen ble brukt da spørsmålet kom opp igjen i sesjonen 1903–04. Men da Stortinget skulle behandle nye grunnlovsforslag i 1907, hadde begivenhetene i 1905 bidratt til å gi kvinnestemmerettssaken mer tyngde.
Underskriftsaksjonen i 1905
Da spørsmålet om unionsoppløsning ble gjenstand for folkeavstemning 13. august 1905, sa regjeringen nei til å la kvinnene delta. Landskvindestemmeretsforeningen svarte med å organisere en storstilt innsamling av underskrifter.
Til sammen ga omkring 300 000 kvinner sin støtte til mennenes politiske aksjon. Til sammenligning var det 368 208 menn som stemte ja til unionsoppløsningen (mot 184 nei).
Klikk her for å gå til underskriftsaksjonen i 1905.
Begrenset statsborgerlig stemmerett innføres
I konstitusjonskomiteens innstilling fra 1907 ble det referert til den levende interesse og fedrelandskjærlighet som norske kvinner ga uttrykk for ved folkeavstemningen i 1905.
Komiteen innstilte til Stortinget å votere over tre alternative forslag, som alle innebar innføring av en begrenset stemmerett for kvinner. Det første forslaget, fremsatt av representanten Carl Stousland, var fremmet av Kvindestemmeretsforeningen i brev til Stortinget 30. oktober 1903.
Forslaget fra Kvindestemmeretsforeningen var undertegnet av blant andre Anna Rogstad, Anne Holsen og Ragna Nielsen. Stortingsarkivet/foto: Kvammen.
Under voteringen i Stortinget 14. juni 1907 ble forslaget fra Stousland bifalt med 96 mot 25 stemmer. Stemmerett for kvinner ble endelig grunnlovfestet, etter nesten 20 års debatt i Stortinget.
Den siste kampen
Stemmerett ga valgbarhet og 17. mars 1911 møtte Anna Rogstad som første kvinnelige representant på Stortinget for Frisinnede Venstre, som vararepresentant for Høire-lederen Jens Bratlie (se egen nettpresentasjon om Anna Rogstad).
Året før Rogstad møtte på Stortinget hadde kvinner oppnådd alminnelig kommunal stemmerett ved endring i formannskapslovene 27. mai 1910. Det knyttet seg store forventninger til Stortingets behandling av forslag til tilsvarende endring i Grunnloven året etter.
Skuffelsen var stor da forslaget ikke oppnådde grunnlovsmessig flertall ved voteringen 10. august 1911. Det neste stortingsvalget luket imidlertid ut siste rest av motstand, og ved valget i 1912 hadde samtlige politiske partier programfestet alminnelig stemmerett for kvinner.
Allmenn stemmerett innføres
I det som skulle bli konstitusjonskomiteens siste innstilling om stemmerett for kvinner ble det vist til at de prinsipielle spørsmål for lengst var avgjort. Komiteen anbefalte til vedtakelse et forslag fra Landskvindestemmeretsforeningen (Dokument nr. 72 for 1911, alternativ nr. 7).
Grunnlovsforslaget om alminnelig stemmerett for kvinner ble enstemmig bifalt av Stortinget 11. juni 1913, 23 år etter at den første debatten om kvinnestemmerett fant sted. Grunnlovsendringen ble kunngjort 7. juli 1913:
«§ 50. Stemmeberettigede ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, der have fyldt 25 Aar, og som have været bosatte i Landet i 5 Aar og opholde sig der.»
Kildesamling
Ønsker du å se noen av dokumentene eller lese debattene? Stortingsarkivet har laget en kildesamling med de mest sentrale dokumentene vedrørende endringer i Grunnlovens stemmerettsbestemmelser.
Klikk her for å gå til kildesamlingen.
Nettpresentasjonen er laget av stortingsarkivet.
Sist oppdatert: 11.06.2012 14:08