Kvinner på Stortinget

I 1911 møtte den første kvinnen på Stortinget, og i 1921 ble Karen Platou (bildet) den første innvalgte kvinne.

Den første kvinnen på Stortinget møtte som vararepresentant i 1911 og deretter skulle det gå 11 år til den første kvinnen ble valgt inn som representant. Først etter 1945 ble det større endringer i kvinneandelen på Stortinget.

Unionsoppløsningen mobiliserer kvinnene

Da det i 1905 ble kjent at folket, gjennom folkeavstemning, skulle gi uttrykk for sin mening om oppløsningen av unionen med Sverige, ønsket også kvinnene å delta. Med Fredrikke Qvam, leder av Landskvinnestemmeretsforeningen (LKSF), og Randi Blehr, leder av Norsk Kvinnesaksforening, i spissen ble det sendt et telegram til regjeringen med henstilling om kvinnelig deltakelse.

Da henstillingen fikk avslag ble det likevel startet en massiv mobilisering gjennom LKSF, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norsk Kvinnesaksforening. Til sammen klarte de å samle inn omtrent 300 000 underskrifter, fra kvinner over 25 år, som ga sin tilslutning til 7. juni-beslutningen. Til sammenligning viser valgresultatene at rundtt 370 000 menn stemte for unionsoppløsningen.

Adresse til Stortinget fra Landskvindestemmeretsforeningen datert 13. august 1905. «Tilslutning til 7de Juni-Beslutningen fra Norske Kvinder Ved Landskvindestemmeretsforeningen.»

Debatt i Stortinget

Forslag til å endre Grunnlovens bestemmelser om stemmerett ble fremsatt for Stortinget opptil flere ganger på slutten av 1800-tallet, og begynnelsen av 1900-tallet. Den første stortingsdebatten om stemmerett for kvinner fant sted i 1890, og representantene var svært uenige om saken. Etter en langvarig debatt ble forslaget nedstemt med 70 mot 44 stemmer. 

Det kan tenkes at den massive kvinnemobiliseringen i 1905 var en avgjørende faktor da man i 1907 ga kvinner som selv hadde eller var inngiftet til en viss formue, stemmerett og dermed også retten til å kunne bli valgt. Anna Rogstad ble ved valget i 1909 valgt inn som vararepresentant, og møtte som første kvinne på Stortinget i 1911. I 1910 fikk kvinner allmenn stemmerett ved kommunevalg.

Allmenn stemmerett fra 1913

23 år etter den første stemmerettsdebatten i Stortinget var tonen blant representantene en ganske annen. I innstillingen fra konstitutionskomiteen (Innst. S XXXXIII, 1913) står det at drøftingen av spørsmålet om allmenn stemmerett ikke lenger er «et spørsmaal, om utvidelse bør gjennemføres, men om naar utvidelsen bør gjennemføres». Debatten om saken ble langt kortere i 1913 enn i 1890, og forslaget om stemmerett for både menn og kvinner ble enstemmig vedtatt.  

Et utvalg kvinner på Stortinget

I forbindelse med at Stortinget den 17. mars 2011 markerte at det var 100 år siden Anna Rogstad møtte som første kvinnelige stortingsrepresentant ble det laget en rekke oversikter over kvinner i Stortinget i Perspektiv 01/11. Se lenkene under for utdrag av disse oversiktene:

• En oversikt over de første kvinnelige representantene før krigen og de første kvinnene i Stortinget som inntok ledende parlamentariske verv
• En oversikt over kvinnelige komitémedlemmer i Stortinget
• En oversikt over kvinnelige stortingsrepresentanter med lengst ansiennitet 
• En oversikt over antall kvinner valgt til Stortinget (se også tabell nedenfor)

Kvinner på Stortinget i dag

I 2009 ble det valgt inn 67 kvinner på Stortinget, en andel på 39.6 prosent. En undersøkelse gjennomført i 2010 av Den Interparlamentariske Union (IPU) om kvinnenandel i parlamenter i hele verden, viser at Norge ligger på en 8. plass.  

For første gang er det et parti på Stortinget med 100 prosent kvinneandel – Venstre har med sine to mandater kun kvinnelige representanter i sin partigruppe. Marit Nybakk (Arbeiderpartiet) er medlem av presidentskapet som tredje visepresident i Stortinget. Fire av sju partier representert på Stortinget etter valget i 2009 har kvinnelige partigruppeledere.

Partileder og gruppeleder i Høyre, Erna Solberg.

I forgrunnen er gruppeleder i Arbeiderpartiet,

Helga Pedersen. Debatt på Stortinget i juni 2010.
 

Antall kvinner valgt til Stortinget

Oversikten nedenfor baserer seg på tall etter hvert stortingsvalg. Antallet kvinner kan ha blitt endret senere i perioden. Dette skjer blant annet i forbindelse med etablering av en ny regjering. Da kan for eksempel en mann valgt til Stortinget tre inn i regjeringen, og bli erstattet av en kvinnelig vararepresentant, noe som medfører at kvinneandelen i Stortinget øker. 

(1) Kirsten Hansteen fra Norges kommunistiske parti (NKP) ble første kvinnelige statsråd.

(2) Anna Rogstad representerte Frisinnede Venstre, som ved valget i 1909 stilte felles liste med Høire. Hun møtte som vararepresentant for Høire-lederen Jens Bratlie. Da Bratlie i februar 1912 ble statsminister møtte Rogstad resten av perioden.