Bruk mediene

«En fri presse er antakelig vel så viktig for demokratiet som frie valg», skriver tidligere SV-leder Erik Solheim i boken «Nærmere» (1999). Det er liten tvil om at mediene spiller en viktig demokratisk rolle, og har stor makt. Medieinnholdet er med på å påvirke hva både politikere og «vanlige mennesker» blir opptatt av. Dersom man kjemper for en sak, er medieomtale uvurderlig.

Hvordan få medieomtale?

Den enkleste fremgangsmåten er å prøve å få et leserbrev på trykk i en avis. Leserbrev leses av mange, og kan være med på å skape debatt.

Det er også mulig å ta kontakt med nyhetsredaksjoner og høre om de er villige til å omtale saken. Husk at det kan være lettere å få gjennomslag i lokalmediene enn i de store riksmediene. For lokalaviser, lokalradio og lokal-TV er det viktig å finne saker fra nærområdet.

Aksjoner som for eksempel demonstrasjoner og underskriftskampanjer får ofte presseomtale. Husk å sende ut en pressemelding eller kontakte utvalgte journalister/redaksjoner før aksjonen finner sted.

De store redaksjonene får mange henvendelser hver eneste dag, og bare et fåtall resulterer i nyhetsoppslag. Personer som jobber langsiktig, blant annet gjennom interesseorganisasjoner, forsøker ofte å opprettholde jevnlig kontakt med journalister og redaksjoner. Dette kan resultere i flere nyhetsoppslag over en viss tid. Journalister er alltid avhengige av å få gode nyhetstips.

Hvorfor er medier viktige?

Årsaken til at mediene har makt, er ganske enkelt at de når ut til mange mennesker og dermed setter saker på dagsordenen. De fleste nordmenn er i kontakt med massemedier som aviser, TV, radio og Internett flere ganger i løpet av en dag. Ofte tar vi utgangspunkt i medieoppslag når vi diskuterer med andre, og dette gjelder selvsagt også politikere. I Stortingets spørretime, der stortingsrepresentantene stiller spørsmål til regjeringen, ser vi ofte at spørsmålene baseres på medieoppslag. Se oversikten over nylig stilte spørretimespørsmål. Finner du spørsmål som refererer til medieoppslag?

Det er mange som går til mediene hvis de ønsker å påvirke politikernes beslutninger. Hvis sakene får stor mediedekning, er politikerne nødt til å forholde seg til dem.

Under valgkamper er mediene svært viktige. Få velgere leser partienes programmer, de fleste baserer seg på politisk informasjon fra TV, aviser, radio og Internett. Medienes utvalg av politiske saker er derfor med på å påvirke hvilke saker velgerne oppfatter som viktigst. 

Det er et mål for pressen å avdekke feil og mangler ved å drive undersøkende journalistikk, eller «gravejournalistikk», som det også kalles. Det betyr at journalistene selv klarer å «grave frem» viktige saker som de kan undersøke nærmere, istedenfor å for eksempel bare gjengi innholdet i pressemeldinger. Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) prøver å inspirere til dette, blant annet ved å dele ut SKUP-prisen til en eller flere journalister hvert år.

Det hender at mediene blir beskyldt for å «gå over streken», for eksempel ved å henge ut enkeltpersoner eller gi gale fremstillinger av noe som skjer. For å forsøke å forhindre overtramp, har pressen selv formulert «Vær Varsom»-plakaten, som gir regler for hvordan mediene bør opptre. Dersom Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener at for eksempel en avis ikke har fulgt reglene, og dermed «brutt god presseskikk», må avisen opplyse leserne om dette.

Lurer du på hvordan journalister arbeider på Stortinget? Følger du lenken kan du også lese om historien til Stortingets presselosje.

Det er blitt vanlig å benytte kommunikasjonsbyråer for å få gjennomslag i mediene. Disse byråene er eksperter på å utforme informasjon på en slik måte at journalistene blir interessert, og dette gir dem mye makt. Flere tidligere journalister og politikere jobber for ulike kommunikasjonsbyråer, og de kjenner ofte medienes rutiner svært godt. Enkelte mener at byråene kan utgjøre et demokratisk problem fordi det koster mye penger å benytte seg av dem – dermed blir det vanskelig for mindre ressurssterke organisasjoner og personer å kjøpe tjenestene deres.

Kommunikasjonsbyråene jobber også direkte mot politikerne for å forsøke å påvirke beslutninger. Les mer om lobbyvirksomhet.

Partipressen

Striden om statsrådenes adgang til Stortinget i 1870- og 80-årene, som etter riksrettsdommen i 1884 åpnet opp for parlamentarisme i Norge, vakte stor oppmerksomhet. Mange aviser engasjerte seg, og dette engasjementet fortsatte da de første partiene ble dannet på 1880-tallet. Systemet med partipresse – at de fleste aviser støttet et bestemt parti – var etablert.

Partipressen levde lenge. I 1965 hevdet Arve Solstad (senere sjefredaktør i Dagbladet) i en kronikk at de fleste norske avisene var «permanente talerør for sine respektive partier». Det var vanlig at journalistene deltok på gruppemøtene til partiet de støttet. Oppløsingen av partipressen begynte på 1970-tallet, og i dag er de aller fleste aviser politisk uavhengige.

I radio og på TV forsøker man å gi en så objektiv fremstilling av politiske saker som mulig, selv om mange hevder at dette ikke alltid har vært helt vellykket. De første årene NRK radio eksisterte, var man svært forsiktig med å ta opp politiske spørsmål. I de første årene etter at NRK TV ble offisielt åpnet i 1960, var valgsendingene preget av partiene selv – programledernes oppgave var først å fremst å passe på at partiene overholdt sin utdelte taletid.

I dag er det i stor grad TV-kanalene som legger premissene for valgsendingene, og partiene er nødt til å rette seg etter dette. Allerede i 1995 uttalte TV 2 at kanalen selv skulle bestemme hvilke partier som skulle få delta i sendingene, og hvilke personer som skulle representere de enkelte partiene i hver debatt. Etter hvert har også NRK begynt å følge den linjen, og ved stortingsvalget i 2001 ble kanalen kritisert for å ha nektet både Kystpartiet og RV å delta i den avsluttende partilederdebatten.