I et demokrati som Norge er det et mål å få høy valgdeltakelse – i alle aldersgrupper. Å stemme er det enkleste man kan gjøre for å ta del i demokratiet.
Stemmeurne.
Det er lett å tenke at en stemme fra eller til ikke spiller noen stor rolle når det er valg, ettersom det likevel er mange som vil delta. Problemet er at valgdeltakelsen synker betraktelig når mange tenker på samme måte, og i enkelte tilfeller kan relativt få stemmer være avgjørende. Ved stortingsvalget i 2001 fikk Kystpartiet én stortingsrepresentant – fra Nordland. Partiet var imidlertid bare 280 stemmer fra å også vinne et mandat fra Troms.
Stor oppslutning om valg blir regnet som et tegn på at demokratiet fungerer godt. Målet er at antallet «sofavelgere» eller «hjemmesittere» – de som ikke bruker stemmeretten – blir lavest mulig.
Man sier ofte at de som stemmer, utfører sin «borgerplikt». Tanken er at man som innbygger i et land, bør føle ansvar for hvordan landet styres.
I enkelte land, for eksempel Belgia, Luxembourg, Hellas og Australia, er det stemmeplikt. Australske borgere over 18 år blir bøtelagt dersom de unnlater å stemme og ikke kan fremvise en «gyldig og tilstrekkelig» grunn til dette. I Norge er det frivillig å stemme.
Ved stortingsvalget i 2009 var valgdeltakelsen på 76,4 prosent. Som regel er førstegangsvelgerne mindre flinke til å delta enn de som har lang velgererfaring. Men det er et viktig mål at også de yngste velgerne ser verdien av å være med på å avgjøre Stortingets sammensetning.
Stortingsrepresentantene skal representere hele folket. Derfor er det viktig at alle deltar – også du!
Sist oppdatert: 27.09.2011 14:41