Ofte stilte spørsmål

- Hvorfor kan man si at Stortinget kontrollerer regjeringen?

Har du noen gang tenkt over at en mulighet til å bestemme over noe, ikke er så mye verdt hvis du ikke også kan kontrollere at det faktisk blir slik du har bestemt?

Stortinget kan for eksempel ikke bare bestemme hva statens penger skal brukes til, men må også kontrollere at regjeringen faktisk bruker pengene slik Stortinget har vedtatt.

Generell informasjon om det man kaller «Stortingets kontrollvirksomhet» finner du her.

En viktig del av måten Stortinget kontrollerer regjeringen på er gjennom å stille spørsmål. Se informasjonssiden vi har som forklarer hvordan spørringen foregår og hvorfor det er ulike typer spørsmål.

Er du interessert i å vite hvilke spørsmål som nylig er stilt til regjeringen? Se interpellasjoner, spørretimespørsmål eller skriftlige spørsmål. På disse sidene kan du også gå tilbake i tid for å se spørsmål som tidligere er stilt, og besvart.

Leter du etter dokumentene til for eksempel Riksrevisjonen eller Sivilombudsmannen, og vil vite hvordan behandlingen av disse har foregått på Stortinget? Dokumentene er en del av dokumentserien på Stortinget. Dokumentserien er en rekke dokumenter som kan ses som en type «byggesteiner» til Stortingets saksbehandling. Hvert dokument har nummer som angir hvor dokumentet kommer fra og hvilken serie det tilhører. Riksrevisjonens dokumenter har for eksempel nummer 3.

- Hvordan fungerer behandlingen av lover på Stortinget?

Tenk deg at det ikke fantes lover, og alle kunne gjøre akkurat som de ville. At for eksempel en som var sterkere enn deg kunne ta fra deg sykkelen din, eller at det fortsatt var lov for læreren å slå deg med spanskrør hvis du kom for sent til en time?

Lovene er en viktig del av det siviliserte samfunnet, og skal blant annet beskytte enkeltmennesker, dyr og naturen. Ikke alle lover er like lette å forstå, og noen ganger må de endres fordi samfunnet forandrer seg. Men et samfunn helt uten lover og regler er det ikke mange som ønsker seg.

Det er Stortinget som vedtar nye lover, eller beslutter om noen av lovene våre skal forandres. Les en mer detaljert beskrivelse av hvordan lovarbeidet fungerer på Stortinget. Ordningen er i hovedtrekk slik:

Lovforslag må behandles to ganger av Stortinget i plenum for at loven skal bli vedtatt.
Det skal gå minst tre dager mellom de to behandlingene.
Lovforslag kan forkastes ved den første behandlingen, og behandles da ikke videre (det vil si at forslaget bortfaller).
Tredje gangs behandling er nødvendig dersom lovvedtaket ikke aksepteres ved andre gangs behandling.

Noen av sakene som blir behandlet på Stortinget, både lovsaker og andre, blir foreslått av representantene. Dette kalles representantforslag. Bortsett fra disse kommer de fleste sakene som behandles i Stortinget fra regjeringen.

En grafisk fremstilling av saksgangen mellom regjeringen og Stortinget kan være til hjelp. Informasjon om de ulike punktene i saksgangen finnes også i en kortere tekstversjon.

Er du nysgjerrig på hvilke lovsaker som nylig er behandlet eller er til behandling på Stortinget? Se en liste over lovsaker.

Lovbehandlingen har ikke alltid foregått på måten som er beskrevet på sidene det er lenket til over. Før 1. oktober 2009 delte Stortinget seg i to avdelinger: Odelstinget og Lagtinget, når lovforslag ble behandlet. Se en grafisk fremstillingen av saksgangen mellom regjeringen og Stortinget før 1. oktober 2009.

- Hvordan blir statsbudsjettet vedtatt?

Statsbudsjettet blir vedtatt av Stortinget i desember hvert år.

I oktober legges forslaget til statsbudsjett frem for Stortinget av regjeringen, og dette er starten på en intensiv arbeidsperiode i Stortingets komiteer.

Forholdet mellom Stortinget og regjeringen når det gjelder behandlingen av budsjettet er ikke alltid så lett å forstå. Som et bilde på det kan man si at hvis noen bestemmer …

hvor mye penger du får lov til å tjene
hva du skal bruke pengene til
om regnskapet du må levere er godkjent

… så har vedkommende samme kontroll over din lommebok som Stortinget har over regjeringens budsjett.

Stortingets makt i forhold til budsjettbehandlingen er spesielt sterk når vi har mindretallsregjeringer. Når regjeringen ikke har et fast flertall i Stortinget, må budsjettforslaget ha støtte fra noen av de andre partiene på Stortinget for at det skal bli vedtatt.

Hvor i de ulike stadiene av budsjettbehandlingen vi er, avhenger av når på året det er. Les mer om statsbudsjettet akkurat nå. På denne siden finnes også en oversikt over de ulike dokumentene knyttet til inneværende budsjettbehandling.

Det kan være vanskelig å forstå hvem som er ansvarlig når det for eksempel er for lite penger til skolene. Mange offentlige oppgaver løses av kommunene. Les mer om sentralmakt og lokalstyre.

Hva staten benytter sine inntekter og utgifter til, kan du lese om på Finansdepartementets sider for ungdom: UNGøkonomi.

- Hva er forskjellen på storting og regjering?

Statsministeren og andre statsråder i regjeringen blir ofte intervjuet av media i Stortingets vandrehall. Betyr det at regjeringen holder til i Stortinget?

Nei, i vårt politiske system er storting og regjering to ulike ting. De har ulike oppgaver og holder dessuten til på ulike steder. Oppgavene er fordelt slik:

Stortinget

– bestemmer hvilke lover som skal gjelde

– fordeler statens penger

– kontrollerer at regjeringen gjør som den skal

Regjeringen

– foreslår saker for Stortinget

– gjennomfører det Stortinget har bestemt

Stortinget og regjeringens oppgaver kalles også for «makt». Formelt heter det at Stortinget er den lovgivende, bevilgende og kontrollerende makt, mens regjeringen er den utøvende makt.

Stortinget har også en viktig rolle som politisk arena; et sted der politiske problemstillinger diskuteres og ulike standpunkter kommer frem. Selv om Stortinget og regjeringen har ulike oppgaver, er de knyttet sammen gjennom parlamentarismen. Parlamentarisme betyr kort sagt at regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget. Les mer om parlamentarismen i dag og om parlamentarismen i utvikling.

Regjeringen har ikke alltid vært ansvarlig overfor Stortinget, slik som parlamentarismen forutsetter. Før 1884 hadde regjeringen mer makt og forholdet mellom storting og regjering var preget av tydelig maktfordeling. I 1884 ble maktbalansen endret, og man sier at parlamentarismen fikk sitt gjennombrudd. Les mer om prinsippene bak fordeling av makt.

En grafisk fremstilling av saksgangen mellom regjeringen og Stortinget kan være til hjelp med å forstå forskjellen på storting og regjering. Informasjon om de ulike punktene i saksgangen finnes også i en kortere tekstversjon. Les også mer om hvordan regjeringen jobber med sakene som senere behandles av Stortinget.

Trenger du en oversikt over hvem som sitter på Stortinget? Se en liste over dagens møtende representanter. En tilsvarende oversikt over regjeringsmedlemmene finnes på regjeringens nettsider.

- Hva er historien bak allmenn stemmerett?

Tenk deg at du er gammel nok til å kunne stemme ved stortingsvalg, men likevel nektes stemmerett fordi du har galt kjønn eller yrke. Ville du ha funnet deg i det?

Antakelig ikke. Tidligere var imidlertid dette situasjonen for en stor del av den norske befolkningen.

I 1814 var det kun en liten gruppe menn på 25 år eller eldre som fikk stemmerett. Disse utgjorde kun 7,5 prosent av befolkningen frem til den første utvidelsen av stemmeretten i 1884. Les mer om folkestyre og historien til stemmeretten i Norge. Nederst på siden finner du en liste over utvidelsen av stemmeretten gjennom årene.

Norske kvinner fikk stemmerett i 1913, relativt tidlig i europeisk sammenheng. Les mer om kvinner, valg og Stortinget. Men visste du at den første kvinnen på Stortinget møtte allerede i 1911? Hun het Anna Rogstad og ble valgt inn som vararepresentant i 1909. Les mer om henne og om hvordan det var å være første kvinne på Stortinget.

I dag er det mulig å stemme fra du er 18 år, men i kommunestyre og fylkestingsvalget i 2011 har noen 16- og 17-åringer hatt anledning til å stemme. Les mer om forsøksordningen på Kommunal- og regionaldepartementets nettsider.

Og sist men ikke minst, ikke glem å bruke den stemmeretten vi er så heldige å ha!

- Hvem tegnet stortingsbygningen?

Arkitekten bak stortingsbygningen het Emil Victor Langlet.

Mange tror kanskje at arbeidet med stortingsbygningen kom i gang kort tid etter at arbeidet med Grunnloven var fullført i 1814, men slik var det ikke. Først 52 år senere – i 1866 – stod bygningen ferdig. Les mer om arbeidet med bygningen.

Stortingsbygningen kan besøkes. Det er mulig å gå på omvisning eller bare følge med på møtene i salen fra publikumsgalleriet. Se mer informasjon om besøk på Stortinget.

For skoleklasser er det også mulig å prøve seg som politiker i et av de interaktive spillene Stortinget tilbyr. Les mer om MiniTinget og 2050 – Valget er ditt.

- Hvorfor er representantene medlemmer i komiteer?

Alle de 169 stortingsrepresentantene, unntatt Stortingets president, sitter i minst én fagkomité. Hver representant jobber da mest med saker som er til behandling i den komiteen han eller hun er medlem av.

Stortinget behandler en mengde saker hvert år. Inndelingen i fagkomiteer er en hensiktsmessig måte å fordele arbeidet på.

Fagkomiteene har, som oftest, medlemmer fra alle partiene på Stortinget. Et eksempel på en fagkomité er finanskomiteen.

Når et nytt storting trer sammen etter valg, opprettes en valgkomité som bestemmer hvordan representantene skal fordeles på fagkomiteene. Fagkomiteene jobber med saker som hører til sine fagområder. Saker som har med helse å gjøre blir for eksempel sendt til helse- og omsorgskomiteen og representantene som sitter i denne.

Les mer om hvordan komiteene jobber.

Oversikt over fagkomiteene på Stortinget.

- Hva er en komitéhøring?

Når fagkomiteene behandler en sak, kan de ønske å innhente informasjon gjennom en høring.

Interesserte kan anmode om høring (be om å få komme på høring), men fagkomiteen bestemmer hvem som får komme. Det er som oftest organisasjoner som anmoder om å få komme på høring. Det er noe av grunnen til at organisasjonskanalen er en viktig påvirkningskanal!

Les mer om høringer på Stortinget.

Hvilke saker har Stortinget til behandling, og når finner høringene sted? Se listen over saker til behandling på Stortinget. Informasjon om høringer og mye mer finner du på hver enkelt saks side. Det kan også være nyttig å følge med på siden over saker som ventes fra regjeringen.

Lurer du på hva en fagkomité er? Se spørsmål og svar om komiteer.