Stortinget - Møte mandag den 13. mai 2024 *

Dato: 13.05.2024
President: Svein Harberg
Dokumenter: (Innst. 287 S (2023–2024), jf. Dokument 8:94 S (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 4 [14:27:30]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Alfred Jens Bjørlo, André N. Skjelstad, Bård Hoksrud, Bengt Rune Strifeldt og Irene Ojala om å følge opp Stortingets og regjeringens føringer om spesialisthelsetjenestene i Alta og stoppe nedbyggingen av dagkirurgi-tilbudet ved Klinikk Alta (Innst. 287 S (2023–2024), jf. Dokument 8:94 S (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ynske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemar av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil sju replikkar med svar etter innlegg frå medlemar av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt og ikke minst konstruktivt samarbeid om en sak som er viktig ikke bare i nord, men for synet på helsevesenet. Jeg regner med at hvert parti tar opp sine synspunkt under debatten.

Helse nord står i en omstillingsfase som krever mye av alle parter, og som kan ha store konsekvenser framover. Nærhet til tjenester som ikke krever spesialisering i høy grad, blir en viktig brikke for omstillingen i hele helsetjenesten framover. Vi kan bare ane avstandene i nord.

Helseforetakene må følge opp de føringene som ligger, og de vedtakene som er gjort. Den uforutsigbarheten mange i Alta nå kjenner på, har jeg stor forståelse for. Selv om det i dag er gitt 15 mill. kr, må de 15 mill. kr følges opp med handling. Det forventer man. Det minste vi kan gjøre, er å sørge for at anbefalingene om utvikling av tilbud som er vedtatt, faktisk gjennomføres.

Vi har altså flunkende nye lokaler og mulighet til et godt arbeid. Da er det tragisk å ødelegge viktige tilbud i Alta. Argumentet som brukes, er at man skal sikre helheten til det nye sykehuset i Hammerfest. For oss som bor i sør, er det kanskje ikke forståelig, for vi kjenner ikke avstandene, men vi snakker om avstanden Oslo–Stavanger for noen. Det er kjempedigre avstander. Da har jeg forståelse for at man vil opprettholde dagkirurgi, poliklinisk arbeid, fødetilbud og ikke minst også tilbud for dem som trenger psykisk oppfølging. Derfor forventer jeg at de 15 mill. kr som ble gitt i dag, faktisk blir fulgt opp.

Med det tar jeg opp det forslaget vi er en del av.

Presidenten []: Representanten Olaug Vervik Bollestad har teke opp det forslaget ho refererte til.

Truls Vasvik (A) []: Som foregående taler sa: Situasjonen i Helse nord er alvorlig. Det har jeg blitt godt informert om selv når jeg har vært rundt på alle sykehusene i nord de siste ukene, og det er noe Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen tar på aller største alvor. Det viser vi også gjennom å bevilge ekstra penger til Klinikk Alta i statsbudsjettet. Som det ble nevnt: De som fulgte med på mediebildet på morgenkvisten i dag, fikk også med seg at det kommer ytterligere midler, med et forslag i revidert nasjonalbudsjett i morgen.

Likevel: Den største knapphetsfaktoren er personell. Det opplever jeg at den store majoriteten er enig i. Da er det viktig at vi bruker det personellet vi har, best mulig.

Samtidig må økonomien gå opp. Det ble, som nevnt, lagt inn 25 mill. kr ekstra til Klinikk Alta i statsbudsjettet for inneværende år, for en videreutvikling av spesialisthelsetjenestene. Tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke skal prioriteres. Jeg forutsetter at det regionale helseforetaket og Finnmarkssykehuset hensyntar de økte midlene i sine budsjetter, noe de også har gjort, gjennom oppbygging av poliklinisk virksomhet og dagbehandling, styrking av radiologitilbudet og økning av antallet indremedisinere. Budsjettvedtaket til Finnmarkssykehuset er innenfor helseforetakenes fullmakter, og det er styrets ansvar å sørge for at drift og budsjetter er innenfor de rammene som er tilgjengelig.

Det er også viktig å nevne at avvikling av dagkirurgi er utredet, og at det er god nok operasjonskapasitet ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes.

Jeg tror ingen ikke skjønner at endringer skaper usikkerhet, men det å sikre at vi har nok folk overalt, er også et ansvar som påhviler både styret og helseregionen.

For oss i Arbeiderpartiet er det viktig at vi styrker den desentraliserte sykehusstrukturen i Norge, at vi flytter mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus, og at vi styrker den lokale akuttberedskapen. Dette forventer vi at foretakene følger opp på aller beste måte.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): Det er riktig som forslagsstillerne skriver, at det for Høyre i regjering var viktig å styrke pasienttilbudet for befolkningen i og rundt Alta. Vi har over mange år jobbet for at Finnmarkssykehuset skal ha enheter nær der folk bor, i Kirkenes og Hammerfest og Alta og Karasjok, og at de skal samarbeide godt med regionsykehuset, som er i Tromsø, UNN.

Vi var i regjering også veldig tydelig på at det skulle være sykehustjenester i Alta, og at Klinikk Alta skulle bygges ut. Den ble åpnet i desember 2019 og bidro til en styrking av spesialisthelsetilbudet for innbyggerne. Det er viktig, for i et land med en geografi der det er store avstander, bør det være trygghet for at de aller fleste av de tjenestene en trenger, selv sykehustjenester, er så nær som mulig. Det har også vært viktig for Høyre når vi har diskutert sykehusstruktur, og når Stortinget har gjort viktige vedtak om det her i denne sal.

Så er det fullt mulig å dele på oppgaver. Det er fullt mulig å planlegge godt for at spesialistene kan komme dit pasientene og innbyggerne er, og at man legger godt til rette for det. Det var viktig for oss da vi satt i regjering. Men dette forslaget føyer seg inn i rekken av forslag hvor Stortinget vil gripe inn i det som er regjeringen og helseministerens ansvar etter foretaksloven, og derfor mener Høyre det samme som Høyre har ment hele veien: Det bør være et nært og godt tilbud for pasienter i Norge når det gjelder spesialisthelsetjenester.

Vi hadde ansvaret for å opprette Klinikk Alta, og det ble bygget et nytt sykehus i Hammerfest. Jeg tror folk merker seg at det er nå, på Arbeiderparti–Senterparti-regjeringens vakt, man legger ned spesialisthelsetilbudet nær der folk bor. Men å gripe inn i det som er regjeringen og helseministerens ansvar, bør ikke Stortinget gjøre. Helseministeren bør ikke ha en lang arm, men en kort arm til å sikre at det er gode spesialisthelsetjenester i hele landet, så nær der folk bor som mulig. Det bør være mulig, og det utfordrer vi helseministeren på.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Fyrst og fremst vil eg påpeika at det er å kaste stein i glashus når Høgre hevdar at det er vår regjering som legg ned spesialisthelsetenestetilbod.

Men over til saka: Regjeringa har gjennom Hurdalsplattforma slått fast at me vil utvikla og styrkja det desentraliserte sjukehustilbodet i Noreg, flytta meir av den elektive verksemda ut til lokalsjukehus og styrkja den lokale akuttberedskapen.

Så er fakta her at Finnmarkssykehuset sitt budsjettvedtak ligg innanfor helseføretaket sine fullmakter. Gjentekne gonger har Stortinget løyvd ekstra pengar til Klinikk Alta. Desse pengane skal bli nytta til å vidareutvikla spesialisthelsetenestene, og spesielt prioritert er tiltak for å hindra unødvendig reiseveg for eldre og kronisk sjuke. Det er svært viktig. Pengane skal mogleggjera auka volum på dag- og polikliniske tilbod til eldre og kronisk sjuke, som f.eks. dialyse, kreftbehandling og biologisk behandling. Helse nord fekk i årets budsjett 240 mill. kr i eit varig tilskot for å rekruttera og behalda fagfolk i nord, og for å betre samhandlinga.

I dag kom nyheita om at Klinikk Alta får ytterlegare 15 mill. kr gjennom revidert nasjonalbudsjett. Det er i tillegg til dei 25 millionane som allereie ligg der, altså ein total pott på 40 mill. kr. Dette er for å sikra eit fortsett fødetilbod, styrkt poliklinikk, psykisk helsevern og dagbehandling. Som følgje av dette skal det utgreiast ei utviding av indremedisinsk tilbod innan poliklinikk og dagbehandling i samhandling med kommunen. Føremålet er å styrkja Klinikk Alta og å vidareutvikla tilbodet til det beste for lokalbefolkninga.

Det er Helse nord og Finnmarkssykehuset si oppgåve å følgja opp løyvingane og at dei auka midlane blir teke omsyn til i Finnmarkssykehuset sitt vedteke budsjett. Me forventar at ressursane blir brukte rett, og at Helse nord og Finnmarkssykehuset støttar regjeringa sitt mål om å styrkja den desentraliserte strukturen. Å flytta meir av den elektive verksemda ligg fast, og eg eg vil til slutt påpeika at det er føretaket sitt oppdrag å realisera det målet.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Hva er vitsen med en helseminister? I dette representantforslaget ber vi om å følge opp Stortingets og regjeringens føringer om spesialisthelsetjenesten i Alta og stoppe nedbyggingen av dagkirurgitilbudet ved Klinikk Alta – et forslag man kunne forvente at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og kanskje spesielt Høyre ville støtte. Det er jo merkelig at de ikke ønsker å følge opp Stortingets og regjeringens føringer overfor helseforetaket. De skyver helseforetaket foran seg og ansvaret fra seg. Men det leger ingen sår at man, så vakkert som Høyre og Kristelig Folkeparti uttrykker det, «forstår at det oppleves krevende for befolkningen i Alta å miste viktige dagkirurgiske tjenester, særlig så kort tid etter at tilbudet ble opprettet.» Regjeringen har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027 slått fast at regjeringen vil utvikle og styrke det desentraliserte sykehustilbudet i Norge, flytte mer av den elektive virksomheten ut til lokalsykehus og styrke den lokale akuttberedskapen. Flotte ord, men regjeringens ambisjoner om å utvikle helsetjenesten gjelder dessverre ikke i Finnmark, som vi ser.

Sykehusene i nord er i en alvorlig situasjon, med store rekrutteringsutfordringer og omfattende bruk av innleide vikarer og overtid. Sykehusene har også store økonomiske utfordringer. Da vil ikke en nedbygging av helsetilbudet der pasienten er, hjelpe – heller tvert imot. Det vil bidra til økt innleie av vikarer, det vil øke rekrutteringsutfordringene, og det vil øke de økonomiske utfordringene. Er det regjeringens målsetting at innbyggerne i Finnmark skal være nødt til å godta et dårligere helsetilbud enn resten av landet? Er det regjeringens målsetting at innbyggerne i Finnmark skal være nødt til å være på reise i opptil flere dager for enkle konsultasjoner og enkle dagkirurgiske inngrep? Det kan virke som regjeringen og Høyre ikke forstår hva dette betyr for demografiutviklingen i nord på sikt. Dersom det ikke er trygghet for liv og helse, hjelper det veldig lite med gratis barnehage når folket flytter derfra. Når skal regjeringen og Høyre se helsetilbudet i nord som en viktig brikke i et totalberedskapsperspektiv? Det er et paradoks at flere av Forsvarets offiserer som pendler inn til Finnmark, blir oppfordret til ikke å oppsøke lege dersom de er på jobb i Finnmark, fordi det vil ta så altfor lang tid før de kommer til behandling.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Då har representanten Bengt Rune Strifeldt teke opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Jeg er egentlig ganske lei av at vi gang på gang må stå her og snakke om at vi ikke skal bygge ned et tilbud, når vi egentlig burde snakke om alt det som går bra, og alt det vi burde lære av i vårt offentlige helsevesen.

Klinikk Alta må videreutvikles og ikke bygges ned. Visste dere at fødestuen i Alta egentlig er primæreksempelet på god samhandling mellom første- og andrelinjetjenesten? Det er den vi burde se til for å få inspirasjon til hvordan man skal videreutvikle tilbud. Gang på gang har vi sett at helsetilbud bygges ned, enten det handler om at det ikke finnes fagfolk, eller at det er budsjettmessig. Vi burde jo heller spørre oss om hvordan vi kan sikre at vi faktisk bygger opp det tilbudet befolkningen trenger. Da gjelder det særlig de tilbudene som en må ha ofte, som det ikke er mulig å reise langt for å få. For hvordan er det å være dialysepasient eller ha andre behov, som cellegift, hvis du er nødt til å reise kjempelangt for å få det? Hvordan er det vi kan sikre psykisk helsehjelp nær der folk bor? Nå risikerer f.eks. de i Tana å miste døgnplassen sin ved DPS.

Vi i SV mener at vi må sikre en planmessig oppbygging av tilbudet ved Klinikk Alta, og der har vi også foreslått at man bør se på øre-nese-hals-tilbudet, og at man bør se på tilbudet for tannbehandling i narkose. Så er det veldig mange andre tilbud man kunne ha sett på, men det finnes veldig mange fagfolk som bor i Alta, som elsker å bo der, og som ønsker å fortsette å jobbe der. Da bør vi også se på hvordan vi kan beholde de fagmiljøene som er, istedenfor hele tiden å kjempe for retten til eksistens. Det tror jeg at det er ganske mange mennesker som bor i Distrikts-Norge som er lei av hele tiden å måtte kjempe for – og Alta er jo ikke en distriktskommune, det er en by.

Derfor tar jeg opp vårt forslag om en planmessig oppbygging av Klinikk Alta.

Presidenten []: Då har representanten Marian Hussein teke opp det forslaget ho refererte til.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Når vi her i sør høyrer om Nord-Noreg generelt og kanskje Finnmark spesielt, er det ofte i samanheng med krise, problem, fråflytting – ein landsdel med store utfordringar på ulike område og kanskje særskilt for vårt nordlegaste fylke, Finnmark. Heldigvis er sanninga meir nyansert enn som så. I Finnmark har vi ein by, den største byen i Finnmark – Alta – som er ein by i vekst, i ei rivande utvikling, som har like mange innbyggjarar som Hammerfest og Kirkenes til saman, som trekkjer til seg folk og bedrifter, og der det er positivitet. Alta har eit omland rundt seg som utgjer i alle fall ein tredjedel av det samla innbyggjartalet i Finnmark.

Vi har altså ein vekstmotor i vårt nordlegaste fylke. I ei tid der dei sikkerheitspolitiske utfordringane og behovet for å styrkje nærværet i nordområda er viktigare enn nokon gong før, har vi faktisk ein vekstmotor i vårt nordlegaste fylke. Ein skulle tru at den enklaste jobben vi kunne gjere herifrå, i denne sal, er å vere med og byggje opp om Alta – å byggje opp om Alta som ein vekstmotor for fylket – og sørgje for at Alta og Alta-regionen har dei tenestene som regionen treng for å vere attraktiv i framtida.

Likevel opplever vi utruleg nok at det motsette skjer. Alta, den største byen i Finnmark – med svære avstandar til andre byar og befolkningssenter – har ikkje eit eige sjukehus. Dei har eit minimumstilbod både på fødslar og på dagkirurki som er under press. Der opplever vi no, trass i tydelege vedtak frå Stortinget om det motsette, at Finnmarkssjukehuset vil byggje ned dagkirurgitilbodet i Alta – plassen som skal vere, bør vere og må vere vekstmotoren i nord, i vårt nordlegaste fylke.

Dette går ikkje. Difor er Venstre med som forslagsstillar på Dokument 8-forslaget som ligg her i dag. Vi er heilt tydelege på at Stortinget no må ta ansvaret for å be regjeringa sikre at dagkirurgiaktiviteten ved Klinikk Alta blir vidareført utan nedbygging eller overflytting til andre sjukehus, og at anbefalingane i rapporten «utredning og etablering av økt operasjonskapasitet ved Klinikk Alta» blir følgde opp. Det fortener innbyggjarane i Alta og Vest-Finnmark og heile regionen rundt, men det er også nasjonalt viktig, for å byggje sterkare samfunn i nord i åra framover.

Irene Ojala (PF) []: Det er ganske interessant å følge denne debatten. Den er distansert for de flestes del, og det er tydelig at ingen vet hva de snakker om når det gjelder avstander og de utfordringene vi står i hver eneste dag. Leder Paul Olav Røsbø i Finnmark legeforening, ortopeder, ulike foretakstillitsvalgte og øre-nese-halsspesialister mener det er et problem vi ser når Finnmarkssykehuset nå gjennomfører endringer som ikke gir bedre ressursbruk, men som med stor sannsynlighet vil gi flere fristbrudd og lengre ventetider for pasientene i Finnmark.

Ifølge Hurdalsplattformen skulle Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering «følge opp prosessen for å videreutvikle spesialisthelsetjenester ved Klinikk Alta». Det er nesten den samme ordlyden som Solberg-regjeringen hadde i Jeløy-erklæringen fra 2018 og Granavolden-erklæringen fra 2019. Det vil si at det egentlig er et bredt flertall i Stortinget for at spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta skal styrkes, også den delen av tjenesten som er viktig for hele Finnmark. Likevel velger altså Finnmarkssykehuset å gjøre det stikk motsatte – bygge ned spesialisthelsetjenestene ved Klinikk Alta og dermed svekke den desentraliserte strukturen ved Finnmarkssykehuset.

Oppbyggingen av dagkirurgi og Klinikk Alta har foregått i over 20 år. Finnmark legeforening mener at etableringen med dagkirurgi og videreutvikling av spesialisthelsetjenesten har vært faglig og økonomisk fornuftig. I møtet med Legeforeningen som jeg hadde sist fredag, ble det vist til at tidligere helseminister Jonas Gahr Støre, som i dag er regjeringssjef, støttet oppbyggingen av spesialisthelsetjenesten i Alta, også med CT- og MR-røntgen. Det er et paradoks at det helseminister Jonas Gahr Støre fikk etablert i Alta, til beste for hele Finnmark, nå blir skrotet av Støre som regjeringssjef med støtte fra hans tidligere helseminister Ingvild Kjerkol, helt i utakt med Hurdalsplattformen, slik det står dokumentert.

Tidligere stortingsrepresentant, lege Olav Gunnar Ballo, eksemplifiserte endringene som tvinges fram i Finnmark, med et bord med tre bein, hvor Kirkenes, Hammerfest og Alta var beina som holdt bordplaten med helsetjenestene i Finnmark oppe. Når det ene beinet – her spesialisthelsetjenestene som dagkirurgi og øre-nese-hals i Alta – blir borte, blir bordplaten opprettholdt med to bein. Da spør jeg: Hva er en bordplate med to bein? Jo, den er både vaklevoren og til tider farlig for pasienttilbudet i Finnmark.

Sametingspresident Silje Karine Muotka fra NSR og sametingsråd med ansvar for helse, Runar Myrnes Balto, har advart mot nedleggelse av dagkirurgien i Alta og sier det vil være en bjørnetjeneste og føre til enda en belastning for tryggheten i befolkningen. Leder for legeforeningen i Finnmark, Paul Olav Røsbø, har gjennom media flere ganger refset direktøren ved Finnmarkssykehuset for dårlig kommunikasjon til styret, ansatte, befolkning og politikere, og for derved å ha skapt unødig stor usikkerhet for dem som til daglig gir livsviktige helsetjenester til Finnmark.

Det tror jeg dette Stortinget må ta inn over seg. Vi snakker ikke om å tro. Vi snakker om å vite.

Statsråd Jan Christian Vestre []: La meg aller først få understreke at Klinikk Alta skal styrkes. Klinikk Alta skal videreutvikles til beste for lokalbefolkningen nå og i framtiden.

Det er også sånn at Helse nord og Finnmarkssykehuset over tid har hatt store og vedvarende bemanningsutfordringer. Det hører jeg at det er få representanter i salen som snakker om, men det er faktisk en utfordring vi er nødt til å håndtere. Bemanningsutfordringene har ført til lange ventetider, mange fristbrudd og økonomiske utfordringer.

Det dagkirurgiske tilbudet i Alta, som ble tilbudt inntil i år, var et tilbud hvor pasienter fikk gjennomført enkle, planlagte dagkirurgiske inngrep. Helse nord opplyser at disse inngrepene ble gjennomført av ortopeder og kirurger ansatt ved akuttsykehusene i Finnmark, dvs. i Hammerfest og Kirkenes, som reiste mellom Alta og de andre kommunene mellom 10 og 20 uker i året.

Helse nord og Finnmarkssykehuset, som har ansvaret for å sørge for at befolkningen har et forsvarlig helsetilbud med høy kvalitet, har vært tydelige på at utfordringene i Finnmark ikke er mangel på operasjonsstuer, men bemanning, og de har vært tydelige på at ambulering av leger svekket akuttberedskapen ved de to akuttsykehusene, som har små og sårbare vaktlag. Det er også faglige innspill vi må lytte til.

Dette var grunnen til at Helse nord ba om at midler som var bevilget til nye operasjonsstuer ved Klinikk Alta i statsbudsjettet 2021, ble omfordelt og kunne benyttes til å øke det polikliniske tilbudet i Alta.

Regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre en sterk offentlig velferdstjeneste over hele landet. Vi ønsker virkelig et desentralisert tjenestetilbud, og det er grunnen til at vi i statsbudsjettet for i år la inn 25 mill. kr som et varig øremerket tilskudd til Klinikk Alta. Midlene, som jeg vil understreke at i sin helhet skal brukes i Alta, skal prioriteres til tiltak for å hindre unødig reisevei for eldre og kronisk syke, som bruker helsetjenestene ofte.

I revidert nasjonalbudsjett, som regjeringen legger fram i morgen, vil vi styrke bevilgningene øremerket Klinikk Alta med ytterligere 15 mill. kr. Det er en varig bevilgningsøkning som skal sikre et fortsatt godt fødetilbud, som skal styrke poliklinikken, som skal styrke psykisk helsevern, og som skal styrke dagbehandlingen ved Klinikk Alta. Formålet med dette er å bidra til å styrke den lokale tilstedeværelsen og sørge for at Klinikk Alta vil ha et relevant tilbud for befolkningen også i framtiden. Det mener jeg er viktig, for i Norge skal vi ha trygghet for at uansett om du bor i øst eller vest, nord eller sør, by eller bygd, skal du vite at velferdsstaten og sykehusene våre stiller opp for deg når du trenger det, også i Alta.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Det var jo spesielt at det var i dag bevilgningen på 15 mill. kr ble lekket ut. Det kan vel ha litt sammenheng med debatten som pågår her i salen i dag. Vi opplever at dagens regjering driver og bygger ned tilbudet ved Klinikk Alta på veldig mange områder, og vi har bemanningsutfordringer. En ustabilitet ved at man bygger opp og bygger ned – hva har det å si for bemanning og rekruttering?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg tror ikke det er der vi skal begynne å lete hvis vi vil forklare bemanningsutfordringene i helsetjenestene våre, som er særskilt store i Nord-Norge. Jeg tar det på veldig stort alvor, for det er ikke mangel på operasjonsstuer, det er ikke mangel på sykehusbygg, det er ikke mangel på utstyr, det er mangel på fagfolk. Da må også Helse nord og Finnmarkssykehuset få gjøre sin faglige, profesjonelle vurdering av hvordan vi kan legge til rette for at vi har en best mulig oppgavedeling, slik at alle innbyggere i Finnmark uansett hvor de bor, har gode helsetjenester når de trenger det.

Så er det et politisk spørsmål hva vi ønsker å bruke penger på. Regjeringen har nå altså i to omganger foreslått ekstraordinære, varige bevilgningsøkninger øremerket til Klinikk Alta. Vi er helt tydelig i revidert nasjonalbudsjett på at dette skal bidra til å styrke dagtilbudet for innbyggerne i Alta. Da blir det nå viktig at Klinikk Alta sammen med Finnmarkssykehuset og Helse nord finner ut av hva som er mest hensiktsmessig oppgavedeling, og hvilke funksjoner det er fornuftig at ligger til Alta.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Under Solberg-regjeringen fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for en god del styrkinger av og økt tilbud ved Klinikk Alta. Jeg registrerer at dagens regjering har bevilget 25 mill. kr i statsbudsjettet for i år og 15 mill. kr i revidert nå, samtidig som bare tilbudet ved Klinikk Alta går ned. Det er jo nesten som å si: Nei takk, vi vil ikke ha mer penger, vi vil heller ha helsetjenester ved Klinikk Alta.

Jeg er faktisk blitt kontaktet av offiserer i Forsvaret som blir oppfordret til ikke å oppsøke lege når de er på jobb i Finnmark, for ventetiden blir så lang før de får behandling. De bør heller henvende seg til lege når de er i sin hjemkommune sørpå, for da blir de behandlet mye hurtigere. Er det et sånt helsevesen helseministeren ønsker i Finnmark?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ventetidene i vår felles helsetjeneste skal ned. Det er grunnen til at vi i dag, sammen med partene i arbeidslivet, har lagt fram et historisk løft – satsing for at vi skal få ventetidene ned. I inneværende år er det bevilget 240 mill. kr ekstraordinært til Helse nord. I revidert nasjonalbudsjett som vi legger fram i morgen, kommer det ytterligere satsing på 250 mill. kr til Helse nord i tillegg til de bevilgningene som kommer for å redusere ventetidene. Vi bevilger altså mange, mange 100 mill. kr ekstraordinært og varig til Helse nord for å bygge opp rekrutteringen, for å beholde kompetanse og for å beholde et desentralisert tjenestetilbud. Regjeringen er helt klokkeklare på at dagtilbudet i Alta skal styrkes. Og så må det være opp til helsemyndighetene lokalt, sammen med Alta kommune og de andre samarbeidspartnerne, å gjøre de konkrete vurderingene av hvilke tjenester som er mest hensiktsmessig at ligger hvor. Men vi gjør vår del av oppgavene, som altså er å sørge for at det er budsjetter for å opprettholde gode tilbud.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Alta-modellen er velkjent. Helsetilbudet i Alta-regionen er kanskje bygd opp på tross av Stortinget, ikke med hjelp av Stortinget.

Vi er i en ny situasjon hvor vi har totalberedskapskommisjonen, som peker på helsevesenet som en viktig brikke med tanke på at vi skal ha folk boende også i nord. Vi har offiserer i Forsvaret som velger ikke å gå til lege mens de er på tjeneste i nord, men heller går til lege når de er i sør, fordi helsetilbudet i nord ikke er tilstrekkelig godt nok.

Man ser at regjeringen fortsetter nedbygging av nokså grunnleggende helsetilbud ved Klinikk Alta. Ser helseministeren viktigheten av å ha et helsetilbud som kan håndtere en krise-/krigssituasjon i framtiden?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Ja, som jeg har sagt to ganger, er det avgjørende at vi har likeverdige helsetjenester over hele landet. Uansett om folk bor i by eller bygd, nord eller sør, øst eller vest, skal de ha tjenester av høy kvalitet, og det er det offentlige som skal sørge for det.

Vi står overfor store omstillingsutfordringer i alle deler av helsetjenestene våre. Personellmangel kommer hele landet til å oppleve. Nå opplever vi det spesielt i Nord-Norge, i Finnmark. Det er en bekymring jeg mener vi må ta på aller største alvor. Da må vi også la de lokale helsemyndighetene få gjøre sine vurderinger av hvordan vi innretter tjenesten og tilbudet på en best mulig måte, slik at vi sørger for at det er kvalitet, kompetanse og riktige fagfolk på riktig sted. De vurderingene har jeg tillit til at en gjør bedre lokalt enn her i Oslo, og så er min jobb å sørge for at vi har tilstrekkelig kapasitet og penger for å styrke Klinikk Alta. Det er det vi nå gjør, når vi er helt tydelige på at tilbudet der skal styrkes i årene som kommer.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: Vi har – sammen med Solberg-regjeringen – fremmet en god del forslag og også fått gjennomslag for en god del tiltak, bl.a. 15 mill. kr til en ultraren operasjonsstue i Finnmark som kunne ha hentet tilbake operasjoner som gjøres under andre helseforetak, bl.a. proteseoperasjoner, som helseforetaket i dag faktisk betaler en plass mellom 140–150 og 200 mill. kr i året til andre helseforetak for å få utført.

Ville det ikke vært hensiktsmessig å ta tilbake disse operasjonene, styrke fagmiljøene og hente tilbake penger fra andre helseforetak? Ville ikke det vært en god løsning for helsetilbudet i Finnmark?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Hvis det var slik at vi hadde nok fagfolk, hadde situasjonen vært annerledes. Det er som sagt ikke mangel på operasjonsstuer og medisinsk utstyr som er hovedutfordringen i nord, det er mangel på fagfolk.

Når det gjelder det dagkirurgiske tilbudet, har det som sagt vært team av ambulerende leger som har reist på tvers og mellom sykehusene for å tilby operasjoner de ulike stedene. Det sier Finnmarkssykehuset og Helse nord at har bidratt til utfordringer nettopp knyttet til helseberedskapen. Det er også signaler vi må lytte til.

Jeg kommer til å la de faglige rådene veie tungt i disse sakene, rett og slett fordi jeg stoler på at fagfolkene våre gjør det de mener er riktig. Så er det igjen et politisk spørsmål hvor mye penger vi bevilger. Det er grunnen til at vi i år styrker Helse nord med mange hundre millioner kroner og øremerker ytterligere 15 mill. kr til Klinikk Alta for å styrke og videreutvikle dagtilbudet nettopp i Klinikk Alta. Det er det ingen tvil om at skal skje.

Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg òg merka meg – og er sjølvsagt glad for – dagens nyhende om at det no kjem styrkte midlar til Helse nord generelt og til Klinikk Alta spesielt. Eg merka meg òg at finansminister Vedum seier til Altaposten i dag at kvar krone av de 40 millionane, 25-prosenten, skal brukast til å styrkje Klinikk Alta, og at «det er jeg trygg på at helseministeren vil påse». Samtidig seier helseministeren her i dag at dette blir opp til det lokale helseføretaket. Men kan helseministeren garantere det finansministeren seier, at kvar krone av dei 40 millionane skal brukast til å styrkje Klinikk Alta? Og til dette med at ein skal styrkje dagkirurgitilbodet: Er det samanlikna med det nivået det er på no, etter at det nyleg er bygd ned, eller er det samanlikna med det nivået det var på for to–tre månader sidan, før det blei bygd ned?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Takk for spørsmålet. Jeg kan bekrefte at de totalt 40 millioner kronene som vil bli bevilget – som forutsetter at Stortinget gjør den beslutningen, med respekt for at det er Stortinget som beslutter revidert nasjonalbudsjett – men regjeringens forslag er det, ja, og vi skal sørge for at hver krone blir brukt i Alta. Det er det som er formålet. Det kommer også overordnede føringer med disse pengene, for de skal brukes, som jeg sa, til fortsatt fødetilbud, til å styrke det polikliniske tilbudet, til psykisk helsevern og til dagbehandling generelt i Klinikk Alta.

Vi vil også be Helse nord om å gjøre en egen utredning av hvordan man eventuelt kan utvide også det indremedisinske tilbudet innen poliklinikk og dagbehandling i Alta, og det er viktig at dette skjer i nært samarbeid med Alta kommune og kommunene rundt. Derfor vil vi også i revidert nasjonalbudsjett styrke samhandlingstilskuddet i nord med 90 mill. kr, rett og slett fordi det her er viktig at primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste finner hverandre. Da sørger vi for et godt, desentralisert helsetilbud over hele landet.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg legger merke til at statsråden konsekvent sier «dagbehandling». Det betyr ikke dagkirurgi. Det betyr et helt annet fødetilbud, for en kan ikke ha kirurgisk backup. Det betyr et helt annet psykisk helsetilbud, for det betyr ikke ECT-behandling, f.eks. Det betyr at det da går på medisinske kontroller og tilbud for eldre pasienter. Alt annet vil gå til andre sykehus. Så mitt spørsmål er: Blir det en fullverdig fødeavdeling i Alta, eller blir det for dem uten risiko, når en legger til grunn de pengene som legges på bordet nå?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Som jeg sa: Dette er altså øremerkede tilskudd, som det kommer føringer med. De føringene er bl.a. at man skal beholde og styrke fødetilbudet ved Klinikk Alta. Det innebærer at man skal styrke de polikliniske funksjonene. Det innebærer at man skal beholde, sikre og styrke psykisk helsevern og dagbehandling.

Det er langt fra Oslo til Alta, og jeg tror at de som er på Klinikk Alta, de som gjør en flott jobb i Finnmarkssykehuset og i Helse nord, er nærmere til å kunne vurdere akkurat hvilken type dagbehandling det er hensiktsmessig å tilby i Alta. Jeg stoler på at de gjør de beste faglige vurderingene – til beste for innbyggerne i Alta. Så er det min oppgave å sørge for at vi har finansiering av og opprettholder et godt tilbud. Med de bevilgningsøkningene som allerede er gjennomført i år, og med de nye midlene vi legger på bordet nå, som det følger øremerking med, føler jeg meg trygg på at tjenestene i Alta kommer til å styrkes framover, og det er jeg glad for.

Irene Ojala (PF) []: Jeg skal se dette litt fra en annen side. Gjennom helseforetaksloven har helseforetakene selvstyre innenfor de rammene som oppdragsdokumentet til helseministeren legger føringer for. På den andre siden har pasientene rettigheter gjennom ulik helselovgivning, i tillegg til FNs menneskerettigheter og for Finnmarks del også ILO-konvensjonen. Vi må huske på at vi i Norge i fjor stemte for at samene skulle være en del av Grunnloven – en rett de fikk, og det er vi nødt til å ta vare på.

Jeg lurer på hvilke rettigheter som gjelder når helseforetaket på den ene siden og pasientenes rettigheter på den andre siden kommer i motsats til hverandre. Er det da helseforetakets selvstyre som skal gjelde, eller er det pasientenes rett til å bestemme over eget liv og egen helse? Eller skal helseforetakene sluke pasientene og si at her er du hos meg, du kommer ikke herifra? Kan statsråden svare på det?

Statsråd Jan Christian Vestre []: Alle innbyggere i Norge har rettigheter. De har rett til helsehjelp. De har rett til helsehjelp i den kommunen de er i. Alle har også rett til å få et godt tilbud i spesialisthelsetjenesten. Et godt tilbud i spesialisthelsetjenesten betyr at man blir møtt med fagfolk, at det er kvalitet, at det er trygghet, at alle kan oppleve at pasientrettighetene deres blir godt ivaretatt, at man ikke må vente for lenge, og at det ikke bør være slik at det er lommeboken som avgjør hvem som får hjelp raskest mulig. Alt dette er rettigheter vi kan være stolte over i Norge. Vi har utviklet et av verdens beste helse- og omsorgstilbud over hele landet, men det er store utfordringer framover. Ikke minst vet vi at dette med mangel på kvalifisert personell blir vanskelig framover. Da må vi også være villig til å tenke nytt og annerledes. Vi må være villig til å gjennomføre omstillinger. Så skal vi sørge for at det bevilges nok penger med tydelige føringer, slik at innbyggerne i Alta kan være trygge på at Klinikk Alta består og skal videreutvikles til beste for lokalbefolkningen i årene som kommer.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Irene Ojala (PF) []: Dagkirurgien i Finnmark ble lagt til Alta for å avlaste akuttkirurgien ved sykehusene i Hammerfest og Kirkenes. Dagens debatt er altså en Finnmarks-sak, ikke en Alta-sak. Vi lever i en tid med klimaendringer og i en urolig geopolitisk tid. Det er vi finnmarkinger som vil merke disse problemene først. Det er derfor underlig å se hvordan Finnmarkssykehuset får rasere helsetilbudet i Finnmark uten noen konsekvenser eller rettledning fra regjeringen, fordi det er et helseforetak, og de får lov til å styre selv innenfor de rammene som de nesten finner på selv.

Men det er også en gledens dag i dag. Alta har fått 15 mill. kr. De er øremerket, og de kommer i tillegg til de 25 mill. kr som vi fikk over statsbudsjettet for 2024. Disse 13 mill. kr skal sikre fødetilbudet, styrke poliklinikken, psykisk helsevern og dagbehandlingen. Så sies det at folk skal føle seg trygge. Det er ikke mye trygghet i å ligge bak i en bil og bli transportert 140 km når du skal føde barn. Det er heller ikke trygghet når du ligger der med hjerteinfarkt – det kan jeg love deg.

Det er ikke tvil om at en stor del av de pengene som er kommet, kan vi takke finansminister Trygve Slagsvold Vedum for. Jeg har allikevel en oppfordring til helseministeren. Det er at han i løpet av kvelden og natten tenker nøye over hva en dagkirurgi i Alta vil ha å si for framtiden. Når vi behandler dagkirurgi for Finnmark som er lokalisert i Alta, har faktisk Arbeiderpartiet mulighet til å sørge for at det kommer på plass, ved at det totale desentraliserte tilbudet styrkes i tråd med det som sies i Nasjonal helseplan, som vi nå arbeider med, i Hurdalsplattformen og i dagens innstilling, hvis en leser den grundig.

Det er klart at med de styringssignalene som er gitt, burde faktisk Klinikk Alta ha alle de forutsetningene de trenger for å ha et godt tilbud. Men da trenger vi faktisk politikere som vet hvilken utfordrende situasjon vi har i Finnmark, også i en tid hvor vi har en styreledelse i Finnmark som ikke ser til Alta, men bygger ned, presser ned stadig flere tilbud i Alta, Tana og andre steder,

Vi i Pasientfokus lover vi skal følge nøye med. Jeg har vært her i tre år, og jeg akter kanskje å bli her ganske lenge, for vi kan ikke akseptere at vi ikke blir ivaretatt på den måten som vi ifølge norsk helselovgivning har krav på.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: På Arbeiderpartiet og Senterpartiets vakt bygges helsetilbudet ned proporsjonalt med de såkalte pengene som bevilges. Som jeg nevnte i replikkordvekslingen, ønsker vi ikke mer penger. Vi ønsker et helsetilbud, om det kan tas med der.

Det har vært veldig fokus på at vi er nødt til å snu den negative demografiutviklingen i nord, og totalberedskapskommisjonen har vel egentlig forsterket det. Det er folkene som bor der, som er beredskap. Uten et godt nok helsetilbud flytter folk. Svært få vil flytte til uten å ha et godt nok helsetilbud. Skal vi tiltrekke kompetanse og arbeidstakere til nord, bør kanskje bedriftene tilby samme private helseforsikring som Vestre AS gjør til sine ansatte.

Alta-modellen er oppbygging av helsetilbudet i Alta. På tross av sentrale myndigheter har kommunen i stor grad bygd opp helsetilbudet og det som er av fasiliteter der. Skal vi opprettholde befolkningen i Finnmark, er en nødt til å ha vekstmotorer, og Alta er faktisk en vekstmotor i Finnmark. Det er, som jeg sier, et paradoks at Forsvarets offiserer som skal pendle til Finnmark, blir oppfordret til å vente med å oppsøke lege til de kommer seg hjem i sør, der ventetiden er betydelig kortere.

Fremskrittspartiet jobber målrettet for et bedre helsetilbud til innbyggerne i Finnmark, også i Vest-Finnmark. Vi kjempet for og fikk på plass stedlig ledelse ved Klinikk Alta. Vi fikk CT-røntgen 24/7 ved Klinikk Alta, MR-røntgen ved Klinikk Alta, slagalarm og trombolyse ved Klinikk Alta og midler til oppgradering og utvidelse av operasjonsstue ved Klinikk Alta. Dessverre har vi en regjering som har bidratt til å reversere og bygge ned mange av tilbudene ved Klinikk Alta framfor å styrke helsetilbudet. De fleste styrkingene som ble gjort i forrige periode, er i stor grad fjernet. Jeg startet mitt første innlegg med: Hva er vitsen med en helseminister? Hva er vitsen med en helseminister når han hele tiden skyver helseforetaket foran seg og ansvaret fra seg?

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg har lyst til å takke for en viktig debatt, og så har jeg lyst til å si til slutt at jeg legger merke til at statsråden svarer dagtilbud, fødetilbud, psykisk helsetilbud og poliklinikk. Det er bra, men skal vi ha et fødetilbud uten at det er noen som kan gi anestesi hvis en skulle trenge noe mer, har man ikke et reelt fødetilbud. Da betyr det at man må reise en annen plass hvis man har en risiko. Det betyr et nedskalert fødetilbud i Alta. Vi må heller si det.

Hvis en skal ha et psykisk helsetilbud i Alta uten anestesi, må den deprimerte pasienten som er så deprimert at han trenger spesialbehandling med anestesi, altså flytte seg en annen plass for å få den hjelpen.

Jeg hører at vi dekker oss bak dagtilbud, men det folk i Alta ber om, er et dagkirurgisk tilbud som blir en sikkerhet for både psykiatrien og fødetilbudet. Det er grunnen til at veldig mange av oss var opptatt av en dagkirurgisk enhet, for da hadde man personell til stede som faktisk sikret at det var et reelt fødetilbud og et reelt tilbud for psykisk helse. Alt det andre er kjempefint, men skal en ha helheten i dette, må en sikre tilbudet.

Presidenten []: Representanten Bengt Rune Strifeldt har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bengt Rune Strifeldt (FrP) []: På samme måte som representanten Bollestad, merker jeg meg at det hele tiden ble sagt tilbud og fødetilbud. Innbyggerne i Alta skal ha tilbud om et fødetilbud. Syv av ti fødsler i Vest-Finnmark er blant fødende i Alta. Cirka seks av ti av dem må sendes til Hammerfest, så én av ti har et fødetilbud i Alta.

Ordbruken ivaretar regjeringens intensjon. Ja, man skal ha et tilbud, men man skal ikke ivareta dem som har behov for det, og ønske om det. Ministerens ord står seg. De ønsker et minimumstilbud ved Klinikk Alta, og det bør innbyggerne i Alta merke seg. På denne regjeringens vakt reduseres det til kun minimumstilbud.

Presidenten []: Representanten Irene Ojala har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Irene Ojala (PF) []: Regjeringen gikk til valg på at det jo tross alt er vanlige folks tur i denne stortingsperioden. Flere arbeidstakere i Alta og Finnmark kjøper nå behandlingsforsikringer. Det er jo i strid med regjeringens mål om å skape helsetjenester for folket. Pasientfokus og ministeren er jo enig i at det ikke er pasientene som skal være solidariske med helseforetakene, men helseforetakene som skal være solidariske med pasientenes behov. Det er derfor vi begge støtter at pasientene kan få lov til å kjøpe seg behandlingsforsikringer.

Det hadde vært interessant å få svar på om det er helseforetaket som den sterke part, som må forholde seg til pasientens rettigheter til medbestemmelse, eller om det er pasientene som må bøye hodet for helseforetakenes manglende respekt for pasientenes rettigheter. Det er det vi ser i Finnmark, dag ut og dag inn. I går fikk jeg 15 telefoner fra pasienter som har blitt feilbehandlet, sendt feil, har ligget på sykehus de ikke burde ha vært på, som har fått prognosetap, og er blitt uføretrygdet nå. Da tenker jeg: Er det den veien vi skal gå for folk i Finnmark – en hel haug med uføretrygdede rundt omkring? Jeg bare lurer.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Hvis representanten Strifeldt ønsker å dra dette til kverulering, er det helt greit. For meg er det et helhetstilbud med en kirurgisk backup – punktum.

Statsråd Jan Christian Vestre []: Jeg forstår at det er stort engasjement i denne saken. Det er en sak som også opptar meg. Jeg har vært i Alta mange ganger og pratet med folk der som er oppriktig bekymret for helsetilbudet sitt. Dette er en sak som jeg tror alle er engasjert i. Jeg vil bare be om at vi ikke tillegger hverandre motiver vi ikke har, og at vi forsøker å lytte litt til hverandre – det som faktisk blir sagt, og det som ikke blir sagt. Når det gjelder det dagkirurgiske tilbudet, framstilles det av enkelte representanter som at det har vært et 27-4 permanent, bredt tilbud. Det har det altså ikke vært. Vi snakker om relativt enkle, planlagte dagkirurgiske inngrep som er gjennomført av ortopeder og kirurger, som da har pendlet mellom sykehusene. De har vært ved Klinikk Alta 10–20 uker i året, altså godt under halve året. Det er det tilbudet som har vært. Så har Finnmarkssykehuset og Helse nord foreslått å gjøre noen justeringer i oppgavefordelingen mellom sykehusene. Det er fordi de mener at det vil gi bedre pasientsikkerhet, bedre kvalitet og bedre bruk av de menneskelige ressursene.

Jeg vil bare understreke at de som jobber i helseforetakene, som sitter i styrene, som påtar seg dette store, viktige ansvaret, bare har ett ønske, og det er å sikre et best mulig helsetilbud for befolkningen i den regionen de er satt til å forvalte. Det er ikke slik at helseforetakene har helt andre drømmer, visjoner og planer og ønsker seg et helt annet Helse-Norge. De vil at folk i Norge, uansett hvor en bor, skal få hjelp når en trenger det, og da må vi også gjøre noen riktige prioriteringer og ta noen tøffe beslutninger når det er behov for det.

Jeg har sagt det en del ganger før: Det er altså et politisk spørsmål hvor mye penger vi bevilger, og der tar representanten Strifeldt fullstendig feil når han sier at penger ikke har noe å si, og at vi ikke vil ha penger, vi vil ha tjenester. Vel, Strifeldt, tjenester koster penger, og det at vi i år øremerker over en halv milliard kroner ekstra til Helse nord, nettopp for å ta tak i bemanningsutfordringene, er bra, ikke bare for Altaværingene og dem som bruker Klinikk Alta, det er bra for hele fylket. Når vi har ekstraordinære bevilgninger på 40 mill. kr øremerket Klinikk Alta, er det en politisk beslutning. Det er Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering som står sammen om det løftet, fordi vi mener det er viktig å skape trygghet og forutsigbarhet for at innbyggerne i Alta vet at de har et godt dagtilbud, vet at de kan stole på helsetjenestene og vet at det er et godt samspill mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, slik at de som trenger hjelp, får hjelp, og at ventetidene ikke blir for lange.

Til sist kan jeg bekrefte at vi selvfølgelig kommer til å følge opp hvordan disse pengene brukes. De bevilgningsøkningene vi nå gjør, som er varige, skal i sin helhet brukes i Alta, og det kommer jeg selvfølgelig til å sørge for at skjer.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se tirsdag 14. mai
Forrige kapittel
Neste kapittel