Presidenten [16:52:12 ]: Etter ønske
fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringa. De som måtte tegne seg på talerlista
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Helge André Njåstad (FrP) [16:52:42 ] (leiar for komiteen):
Saksordførar Tor André Johnsen var forhindra frå å koma i dag, så
eg skal forsøka å gjera kort greie for innstillinga.
Det er, som proposisjonen beskriv, to lovendringar som
er føreslåtte. Den fyrste, som ein samla komité støttar, er å ta
inn i politilova «barnets beste», på same måte som gjeldande praksis
er i dag med både barnekonvensjonen og anna. Det er ei sjølvsagt
sak at det beste for barnet skal bli vareteke, og at det blir teke
inn i lova. For eigen del vil eg gjerne leggja til at det beste
for barnet kan vera så mangt, og etter å ha besøkt ein del politidistrikt
og vore med på patrulje, ser eg tydeleg at det beste for barnet
òg kan vera grensesetjing. Det betyr ikkje berre at ein skal vera
hyggeleg og grei med barna i alle samanhengar. Av og til treng ein
òg eit myndig politi som kan setja barna på plass og bidra til at
dei blir utsette for grensesetjing.
Den andre lova som blir føreslått her, har
skapt meir debatt, både i høyringa og i komiteen. Det gjeld vaktverksemdslova,
der regjeringa føreslår at ein skal skilja mellom personell, kva
utdanning vektarar og andre personar som handterer gods, skal ha.
Der viser både høyringa og forslaget frå komiteen at ein ikkje ønskjer
å gå for den lovendringa som regjeringa føreslår. Eit fleirtal i
komiteen, frå Framstegspartiet, Høgre, Venstre og SV, har òg merknader
som grunngjev dette på ein utfyllande måte, men ein samla komité
står bak innstillinga om å senda saka tilbake til regjeringa.
Odd Harald Hovland (A) [16:54:38 ] : Det er sånn at eg faktisk
har ein bakgrunn frå politiet, så eg må berre understreke at det
beste for barnet har lege framme i pannebrasken hos dei fleste politifolka
alltid.
Det er absolutt bra at vi no får eit nytt ledd
i politilova som tydeleggjer plikta politiet har til å ta særleg
omsyn i møtet med barn, og det er ei god tilføying av fleire grunnar.
For det første understrekar det ansvaret politiet har for å ivareta
det beste for barnet som eit grunnleggjande omsyn i alle situasjonar
der barn er involverte – uavhengig om handlingane til politiet gjeld
dei direkte eller ikkje. Dette er i tråd med bl.a. FNs barnekonvensjon.
Vidare vil det vere med og hjelpe politiet
med å utvikle og implementere retningslinjer og praksis der ein sikrar
at dette omsynet faktisk vert vareteke i alle samanhengar. Det er
avgjerande for å sikre barna tryggleik og trivsel i samfunnet. Tilføyinga
vil elles òg vere med å auke bevisstheita og kunnskapen blant politifolk
om korleis dei best kan handtere situasjonar der barn er involverte,
og det vil dermed forbetre kvaliteten på politiet sine tenester.
Når det gjeld vaktverksemdslova, er dette eit
lovforslag som viser at eit forslag godt kan innehalde gjennomtenkte
element og ha til hensikt å løyse eit reelt problem, men så ser
vi at det kan oppstå nye argument og perspektiv under høyringsprosessen
i Stortinget. Det har skjedd i denne saka, og det viser at sjølv
om eit lovforslag kan ha eit solid innhald og vere godt forankra fagleg
og juridisk – og det er tilfellet i denne saka – så er ei høyring
i Stortinget ei reell høyring, og vi lyttar til høyringsinstansane.
Med bakgrunn i det som kom fram i høyringa, er altså komiteen samla
om at den delen av proposisjonen skal sendast tilbake.
Sandra Borch (Sp) [16:57:00 ] : Regjeringen fremmer i denne
proposisjonen forslag til endring i bl.a. politiloven § 6. Der foreslås
det et nytt ledd som tydeliggjør at politiet skal ta særlige hensyn
i møte med barn. Som gruppe er barn sårbare i møte med politiet,
og selv om politiet tar særlige hensyn til barn i dag, står ikke
det eksplisitt i politiloven, og det er bra at regjeringen har fremmet
forslag om å tydeliggjøre det i lovverket.
Det følger av Grunnloven og menneskerettighetsloven
at barnas beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger
som berører unger. Som maktutøver er det viktig at politiet både
er bevisst på og har kunnskap om unger i ulike situasjoner der de
møter dem. Den foreslåtte tilføyelsen innebærer synliggjøring og
ikke minst en tydeliggjøring i politiets særlov. Barn er viktige i
alle møter med myndighetene, og særlig da med politiet. Lovendringen
innebærer at hensynet til barnets beste eksplisitt vil inngå i politilovens
bestemmelser.
Som representanten før meg synliggjorde, behandles
det i dag også et lovforslag om vaktvirksomhet. Så registrerer vi
at det i komiteen er etterspurt en del spørsmål etter høringen.
Vi følger flertallet også i den saken, om at vi sender den tilbake
til regjeringen, selv om vi mener at saken kunne vært behandlet
i dag.
Andreas Sjalg Unneland (SV) [16:59:08 ] : Det er i hovedsak
to forslag vi behandler i denne saken. Det første forslaget, som
er meget godt, omhandler forslag til et nytt ledd i politiloven
§ 6 som tydeliggjør at barns beste skal tas i betraktning som et
grunnleggende hensyn ved alle politiets handlinger og avgjørelser
som berører barn. Dette forslaget støtter selvfølgelig SV.
Det andre forslaget kan man ikke si var like
klokt. Det handler om å senke kravet til kompetanse for dem som
gjennomfører sikkerhetskontroll i norsk sivil luftfart. Forslaget
prøver å sette opp et skille mellom personkontroll og annen kontroll
på flyplass og mener at man ikke trenger vekterkompetanse om man
gjennomfører annen kontroll enn personkontroll. Dette forslaget
tar ikke høyde for at det kan oppstå situasjoner som krever personhåndtering.
Dette er situasjoner som kan oppstå hvor som helst på en flyplass,
og som må håndteres av personer med kompetanse innenfor konflikthåndtering,
kommunikasjon og kulturforståelse, noe vektere har spisskompetanse
på. Forslaget ble sterkt kritisert av Norsk Arbeidsmandsforbund
og NHO Service og Handel i høringen som justiskomiteen hadde. Det fikk
kritikk både for innholdet og for prosessen.
Derfor er det positivt at en samlet komité
nå stiller seg bak SVs forslag om å sende dette tilbake til regjeringen.
Dersom man skulle komme med et nytt forslag, må også de berørte
partene involveres, sånn at negative følger for yrkesgrupper som
jobber på lufthavner, ikke oppstår.
Jeg er glad for at Stortinget i dag viser at
det er ingen skam å snu. Man kan lage forslag på bedre måter, og
her har man lyttet til fagmiljøet. Det viser rett og slett at Stortingets
arbeid fungerer rimelig godt.
Sveinung Stensland (H) [17:01:39 ] : Jeg får stille meg bak
den unisone summingen som går. Det er klart det er en selvfølgelighet,
dette med barns beste, men at vi får det inn i politiloven er bare
på sin plass – uten at det ligger noen antydninger om at barns beste
ikke har vært realiteten inntil nå. Når det gjelder den andre endringen
i vaktvirksomhetsloven, var det unisont fra alle hold at verken
prosessene eller det som ble foreslått, egentlig holdt mål. Selv
om det kan være gode grunner for å gjennomføre en sånn lovendring,
virker som det er en jobb som ikke er gjort hundre prosent ferdig.
Derfor sender vi den i retur. Det er noen ganske gode flertallsmerknader
der som jeg håper statsråden tar med seg tilbake til Gullhaug torg,
så får vi se hva de gjør med den saken videre.
Vi skal alltid være skeptiske når næringsinteresser er
imot en lovendring, men i sum ble det litt mye fra forskjellige
hold her, som gjorde at Høyre valgte å stemme imot denne lovendringen
og sende den tilbake til regjeringen.
Statsråd Emilie Mehl [17:02:58 ] : Det er bra at en samlet
justiskomité støtter forslaget om endring i politiloven. Jeg registrerer
at komiteen ikke støtter forslaget om endringer i vaktvirksomhetsloven,
så jeg skal ta dem i rekkefølge.
Regjeringen foreslår en endring i politiloven
§ 6, som tydeliggjør at barns beste skal være et grunnleggende hensyn
ved alle politiets tjenestehandlinger som berører barn. Prinsippet
om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn, følger allerede
av Grunnloven og menneskerettsloven, og lovendringen medfører derfor
ikke noen realitetsendring. Den er allikevel viktig fordi politiet
møter barn i en rekke forskjellige og krevende situasjoner som krever
ulike former for inngripen. Målet er at lovfestingen i politiets
egen særlov vil bidra til at prinsippet og behovet for å vurdere
hensynet til barn, blir enda bedre kjent i politiet, altså en pedagogisk
effekt som bidrar til å bedre og sikre ivaretakelse av barns rettigheter
i møte med politiet – selv om jeg er sikker på at dette er noe som
er langt framme hos politifolk også i dag, som bl.a. representanten
Hovland var inne på.
Regjeringen foreslår også å endre vaktvirksomhetsloven,
slik at loven kun skal gjelde sikkerhetskontroller i sivil norsk
luftfart som omfatter personkontroll. Dette forslaget har vært på
alminnelig høring. Den foreslåtte endringen vil ikke ha noen innvirkning
på sikkerhetsnivået ved norske flyplasser. Alt sikkerhetspersonell
på norske flyplasser vil fortsatt ha opplæring etter det felleseuropeiske
securityregelverket, slik sikkerhetspersonell på flyplasser i EU-
og EØS-området for øvrig har. Securityregelverket gir bl.a. kompetanse
innen kommunikasjon, konflikthåndtering og kulturforståelse, og
det stemmer derfor ikke at det kun er vektere som har denne kompetansen.
Heller ikke Danmark eller Sverige har krav til utdanning av sikkerhetspersonell
ut over det som følger av det felleseuropeiske securityregelverket. Luftfartstilsynet
vurderer dette som tilstrekkelig også for å trygge norske flyplasser.
Avslutningsvis er det også viktig for meg å
presisere at den foreslåtte endringen ikke betyr at noen mister jobben,
men at det ved nyansettelser ikke vil være krav om vekterutdanning
for personer som utfører slik sikkerhetskontroll, altså uten personkontroll.
Dersom en søker har vekterutdanning, vil vedkommende naturligvis
like fullt kunne ansettes i stillingen hvis vedkommende oppfyller
kravene i securityregelverket.
Presidenten [17:05:25 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 8.
Votering, se tirsdag 14. mai