Presidenten [10:32:28 ]: Etter ønske
fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:
3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Abid Raja (V) [10:32:55 ] (ordfører for saken): Jeg vil takke
forslagsstillerne for å ha framsatt forslaget og komiteen for god
saksbehandling.
Forslaget dreier seg om å sikre både barn som
går i barnehager og på skoler, og de som jobber der, et godt barnehage-,
skole- og arbeidsmiljø. Alle barn og unge har rett til et trygt
og godt barnehage- og skolemiljø. Ansatte har krav på et trygt fysisk
og psykososialt arbeidsmiljø. Det gjør denne saken og initiativet
forslagstillerne har tatt, viktig. Mobbing er alvorlig for alle
involverte og påvirker barn og unges sosiale ferdigheter og evner
til å danne trygge relasjoner. Det gjør det viktig å forebygge og
følge opp barnehage- og skolemiljøutfordringer.
Vi vet at arbeidet med barnehage- og skolemiljø
er viktig for å forebygge risikofaktorer i ansattes arbeidsmiljø,
fordi barnehage- og skolemiljøutfordringer også påvirker de ansattes
arbeidsmiljø og risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Barn og unge skal
heller ikke måtte kjenne på frykt eller være redde for å oppleve
mobbing og vold når de er på skolen eller i barnehagen.
Jeg vil nå gå over til å redegjøre for Venstres
syn i saken.
Flere utviklingstrekk viser at man ikke har
lykkes godt nok i arbeidet med å sikre barn og unge et godt og trygt
nok barnehage- og skolemiljø. Selv om barn og unge har krav på et
trygt og godt skolemiljø, har det over flere år vært en urovekkende
utvikling der for mange barn og unge forteller at de ikke opplever
å ha det nødvendige vernet. Arbeidet med å bekjempe utviklingen er
sammensatt. Venstre mener det er behov for mer spisskompetanse for
å hjelpe barn, foreldre og ansatte og å håndtere barnehage- og skolemiljøutfordringer
når de oppstår, og gi flere verktøy for å forebygge utfordringene.
For å lykkes bedre med forebygging er det viktig
at man styrker laget rundt eleven, og en del av dette arbeidet handler
om å ha mer spisskompetanse ute på skolene og i barnehagene. Det
er ressurskrevende for lærere, barnehagelærere og fagarbeidere å
stå alene om å skulle følge opp og løse alvorlige skolemiljøutfordringer.
I tillegg mener Venstre at vi må legge bedre til rette for at mer
og flere fag og yrkesgrupper kommer ut på skolene. Det krever at
skoleeier har ressurser og prioriterer forebyggende arbeid i den
enkelte kommune.
Elevrettigheter og retten til et trygt og godt
skolemiljø er en viktig del av det å gi barn og unge nødvendig vern
og rettsikkerhet i deres hverdag. Det er rettigheter som gradvis
har vokst fram, og er i et lengre historisk perspektiv relativt
nye. Barn og unge er prisgitt at storsamfunnet ivaretar deres rettigheter.
De har ofte og beviselig ikke samme muligheter til å påvirke som
oss voksne. Derfor er de rettighetene vi gir barn, ekstra viktige.
Det at forslagstillerne foreslår at også barnehagebarn skal få lovfestet
sine rettigheter til et trygt og godt barnehagemiljø, mener Venstre
er et konkret forslag for å fortsette denne viktige utviklingen
der barn og unge høres, sees og får ivaretatt sine grunnleggende
rettigheter.
Vi i Venstre støtter selvfølgelig forslaget,
og vi ser ingen grunn til at man skal vente med å gi barn de rettighetene
og det grunnleggende vernet til de begynner på skolen.
Med det vil jeg ta opp de forslagene som Venstre
er en del av.
Presidenten [10:36:00 ]: Representanten
Abid Raja har tatt opp de forslagene han refererte til.
Elise Waagen (A) [10:36:12 ] : Det er en del bekymringsfulle
utviklingstrekk i skolen. Vi ser at viktige skoleresultater har
gått nedover, men gjennom Elevundersøkelsen ser vi også at det nå
er flere barn som blir mobbet. Vi ser at det er et økende antall
saker til statsforvalteren. Det er bekymringsfullt. Det å ha et
godt og trygt miljø, både i skolene og i barnehagen, er hele grunnplanken
for trivsel, for læring og for trygghet. Det skal være trygt for
elevene og for ungene i barnehagen, men det skal også være trygt
for de ansatte.
I år prioriterer vi gjennom regjeringen 35 mill. kr
til lokale beredskapsteam, og vi utvider Læringsmiljøprosjektet
og styrker statsforvalternes arbeid. Det er viktig, for det er viktig
å bruke ressursene på det som faktisk virker. Jeg mener at Læringsmiljøprosjektet
er noe av det som har vist seg å virke i arbeidet mot mobbing og for
å ha et trygt og godt skolemiljø. Det kommer i tillegg til andre
viktige tiltak på feltet, som veiledningstilbud, støtte til kompetanseutvikling
og en styrket kommuneøkonomi, nettopp for å kunne styrke laget rundt
ungene. For det handler til syvende og sist om ungene, om hva slags
hverdag de skal ha.
Det er varslet en stortingsmelding, som kommer
i løpet av året, om elevene i 5.–10. trinn. Jeg mener det er viktig
og riktig at skolemiljø er en viktig del av denne meldingen, for
å se læring og læringsmiljø i sammenheng – denne grunnplanken som
er så viktig.
Læring, trygghet og trivsel henger sammen.
For å lykkes med det er vi helt avhengig av å ha en kommuneøkonomi
som styrker dette. Med det er jeg glad for at regjeringen i dag
legger fram et forslag til nytt inntektssystem for å ruste kommunene
for dette. Regjeringen arbeider også med å styrke kunnskapsgrunnlaget
om barns trivsel i barnehagen. Jeg mener det er et viktig arbeid som
må følges opp i det videre.
Det å ha et godt miljø i skolene og barnehagene
er en høy prioritet for denne regjeringen. Det har man vist gjennom
både prioriteringer og igangsatt arbeid. Jeg tror det er mange som
skulle ønske seg at tallene så annerledes ut. Dette er et viktig
arbeid som vi må holde fanen høyt for, på tvers av regjeringer,
for det handler om framtiden til våre unger.
Kari-Anne Jønnes (H) [10:39:17 ] : En trygg barndom varer hele
livet, og det beste vi som samfunn kan bidra med, er å gi alle barn
muligheten til å leke og utvikle seg sammen med andre i trygge omgivelser.
Våre barnehager er det. Skal man lære noe, må man trives, og den
som er opptatt av kvalitet og innhold i skolen, må derfor også være
opptatt av trivsel. Det er et viktig tema som løftes fram i forslaget.
Høyre vil skape muligheter for alle, og vi
er klokkeklar på at ingen barn skal begrenses av foreldrenes økonomi.
Derfor prioriterte regjeringen Solberg gratis kjernetid og billigere
barnehage til familier med lav inntekt, noe som er et målrettet
og effektivt tiltak for å øke deltakelsen i barnehagen, samtidig
som økonomien til dem som trenger det mest, styrkes. Økningen i
andelen barn med rett til gratis kjernetid har økt. Solberg-regjeringen fastsatte
også en ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og skjerpet
pedagognormen. Det har understøttet kvalitetsarbeidet og økt andelen
barnehagelærere betraktelig.
Kunnskap er grunnlaget for demokrati, verdiskaping
og velferd. Det viktigste vi kan gi barn og unge, er derfor en god
og trygg barnehage, og en skole hvor elevene er trygge, trives,
opplever mestring og lærer det de skal. Mye har gått i riktig retning
i skolen. Etter åtte år med Høyre i regjering økte andelen elever
som fullførte videregående opplæring, Lærerløftet ga hele 4 800
flere kvalifiserte lærere i norske klasserom, nesten 50 000 lærere
fikk tilbud om videreutdanning for å utvide sin faglige og pedagogiske
kompetanse, og mange lærere har tatt del i lærerspesialistordningen.
Samtidig er det nå flere bekymringsfulle utviklingstrekk
som må tas tak i. Etter pandemien er det færre søkere til lærerutdanning.
Fraværet – inklusiv ufrivillig skolefravær – øker, og flere elever
ligger nå under kritisk grense i lesing, skriving og regning. De
aller fleste elever og ansatte føler trygghet i skolehverdagen,
men det er nødvendig å styrke laget rundt eleven, rundt læreren
og rundt rektor, slik at læreren kan være sjefen i klasserommet
og bruke sin tid på undervisning, og rektor kan være en tydelig
pedagogisk leder på sin skole.
God ledelse på alle nivåer legger grunnlaget
for trygghet og trivsel. Det er skoleeiers ansvar å sørge for at skolene
og skolenes ansatte har muligheter til å oppfylle ambisjonene vi
har for norsk skole. Ny opplæringslov trer i kraft i august 2024.
Elevers rettigheter er styrket og klargjort i lovverket, samtidig
som lærerens muligheter til inngripen er klargjort. Det er bra for
norsk skole.
Anja Ninasdotter Abusland (Sp) [10:42:22 ] : Senterpartiet
deler bekymringene som er uttrykt om behovet for et trygt og inkluderende
læringsmiljø for alle våre barn. Likevel er det essensielt at de
tiltakene vi iverksetter, både er gjennomtenkte og effektive, og
uten å skape unødvendig byråkrati.
Vi deler synet som er påpekt i komiteens innstilling og
i statsrådens svar, om at mens hensikten bak representantforslaget
er å prise, bør vår tilnærming være integrert og omfattende. Opprettelse
av en egen stortingsmelding om skolemiljø, som foreslått, er ikke
nødvendigvis veien å gå. Vi må unngå å fragmentere innsatsen vår
og i stedet sikre at alle tiltak for trivsel og læring ses i sammenheng.
Vår tilnærming bør være å styrke og forbedre
det som allerede fungerer, f.eks. den varslede stortingsmeldingen
om 5.-10. trinn som vil adressere disse bekymringene ved å integrere
lærings- og læringsmiljøtiltak. Dette vil skape en mer sammenhengende
strategi for å håndtere både læringsutfordringer og trivselsproblemer.
Det er viktig at vi ser på styrking av det
eksisterende lovverket framfor å stadig introdusere nye strukturer.
Vi trenger en felles forståelse av systematisk og integrert arbeid
i skolen, støttet av godt tverrfaglig samarbeid.
Vår regjering har også prioritert midler til
læringsmiljøprosjekter og styrking av beredskapsteam, noe som viser
en proaktiv tilnærming til disse utfordringene. Disse tiltakene,
sammen med en økning i kommunesektorens frie inntekter, understreker
vårt engasjement for å forbedre både skole- og barnehagemiljøene.
Til sist: Vi må erkjenne at mens forslaget
om en nasjonal organisasjon for mobbeombudene er godt ment, må vi
sikre at det ikke fører til redundans og forsinkelser i behandlingen
av skolemiljøsaker. Vi støtter en mer strømlinjeformet tilnærming
som sikrer rask og effektiv håndtering av slike saker. Vi må sørge
for at ressursene vi bruker, gir maksimal effekt og faktisk bidrar
til bedre miljøer for våre barn og unge, uten å legge til nye lag
av byråkrati.
Grete Wold (SV) [10:45:08 ] : I denne saken er samtlige høringsinstanser,
politiske partier og statsråden helt enige. Alle deler bekymringen
for et økende antall elever som opplever mobbing i skolen.
Selv om de fleste barn og unge har gode erfaringer
i skole og barnehage, er det dessverre altfor høye tall – og her
vil jo alle tall være for høye, for ett mobbeoffer er ett for mye
– og utviklingen synes å gå i feil retning. Så er det ikke bare
mobbingen som øker, men bruk av vold mot andre elever og vold mot
lærere øker også. Det er også alvorlig. Arbeidstilsynet har avdekket
at Skole-Norge svikter i forebyggingen av vold og trusler mot lærere,
og tall fra SSB viser at andelen ansatte i skolen som har blitt
utsatt for vold, har doblet seg de siste tolv årene. Samlet sett
ringer det altså farefullt i alle alarmklokker, og ingen virkemidler
eller ideer kan være for små eller for store når dette skal snus.
SV mener at dette er et så stort problem –
og trolig også så sammensatt – at man trenger en helthetlig tilnærming,
noe en stortingsmelding ville kunne gitt oss. Men det som kanskje
er det aller viktigste forslaget i denne saken, er en opptrappingsplan
for å styrke laget rundt eleven. Vi vet faktisk ganske mye, og vi
har nyere forskning som peker på hva som forebygger, hva som faktisk
virker, men det hjelper ikke om vi bare prater om det. Så jobber
regjeringen nå med en strategi her, og jeg håper at den kommer før,
heller enn siden, og at en opptrappingsplan også vil være en direkte
konsekvens og en naturlig del av denne.
Til punktet om organisering av mobbeombudene: Vi
fremmer dette fordi det har kommet tilbakemeldinger om at både mandat
og kvalitet spriker rundt i landet. Det skal ikke være sånn at man
får ulik hjelp avhengig av hvor man bor. De som har fått hjelp av
disse ombudene, er godt fornøyd. Det sier evalueringen fra 2020,
men som Redd Barna skriver i sitt høringsinnspill, er det en stor
grad av uforutsigbarhet og uvisshet, slik at flere som jobber i
disse ombudene, sier opp stillingene sine, og med det mister vi
kompetanse og erfaring.
Det siste av forslagene handler om at barnehagebarn
skal ha samme vern og rett til en trygg barnehage som skolelever
har i skolen. Rapporten til Foreldreutvalget for barnehager, «Ett
skritt videre», viser tydelig hvorfor barnehageloven må styrkes.
Barnehagebarns foreldre trenger muligheten til å bringe saker til
en uavhengig instans, som jo statsforvalteren er. Både Redd Barna og
Skolelederforbundet støtter dette og understreker at det er klokt
at lovgivningen er så lik som mulig for barnehage og skole, og man
undrer seg over at dette ikke allerede er på plass.
Avslutningsvis: Disse forslagene kan på ingen
måte ses på som en erstatning for tilstrekkelig med kapasitet og
kompetanse i skole og barnehage. God forebygging vil alltid være
det viktigste. Gode rutiner, kvalifiserte ansatte og laget rundt
eleven og læreren, men også rundt lederen, vil være det viktigste
tiltaket.
Med det fremmer jeg de forslag som ikke er
tatt opp, og som SV er en del av.
Presidenten [10:48:08 ]: Da har representanten
Grete Wold tatt opp de forslagene hun refererte til.
Hege Bae Nyholt (R) [10:48:27 ] (komiteens leder): Jenta tar
tak i skjørtekanten og bretter den så godt hun kan under seg. Det
er ikke så lett når man har på seg strutteskjørt, men hun gjør alt
hun kan for å gjøre seg minst mulig. Sidemannen ser ned på gulvet
mellom dem mens hun rynker på brynene og skjærer en grimase, noe
som får jenta i strutteskjørt til å krympe seg enda mer. Et «æsj»
høres lavt, og jenta i skjørtet gråter stille, mens hun holder på
seg selv og skjørtekanten for å ta minst mulig plass i samlingsstunden.
Dette er en sann historie fra en småbarnsavdeling med
toåringer. Heldigvis hadde personalet hatt fokus på mobbing og krenkelser,
og heldigvis ble situasjonen fanget opp, jenta fikk trøst, og man
jobbet aktivt for å både løse opp i mobbingen og støtte begge ungene.
Altfor mange mobbesituasjoner oppfattes ikke, men
får utspille seg til stor skade både for den som blir mobbet, og
for den som utøver det. Mangel på bemanning i barnehage og skole
er nok den viktigste årsaken. Det er vanskelig å være tett nok på
– i garderoben, på vei ut av klasserommet, i den litt avsidesliggende
delen av skolegården, under trappen barnehagen – og ikke minst ha
muligheten til å følge opp mer enn bare det praktiske under måltidet.
Det krever nok ansatte med riktig kompetanse og gode rutiner.
Jeg vil takke forslagsstillerne for at de har
løftet en så alvorlig og viktig problemstilling som mobbing i barnehage
og skole. Mobbing er svært alvorlig og skadelig, og det har negative
konsekvenser for barn. Det går ut over læring, motivasjon, trivsel,
helse og utvikling. Mobbing foregår fra barnehagen og begynner blant
de aller minste. Vi vet fra Elevundersøkelsen at stadig flere barn
forteller at de mobbes på skolen, og vi vet at en stadig større andel
utsettes for eller er vitne til trusler og vold på skolen.
Barn trenger trygghet, barn trenger hjelp,
og barn trenger veiledning. For å oppnå det må vi faktisk styrker laget
rundt eleven, ikke bare snakke om det. For å oppnå det må vi øke
bemanningen, sånn at det er nok ansatte i barnehagen gjennom hele
dagen, og at det er tid til å planlegge pedagogisk arbeid, faglig
oppdatering og evaluering. Vi folkevalgte må ta på alvor et samfunnsproblem
som mobbing og vold er, fordi våre barn har rett på en trygg oppvekst
i våre skoler og barnehager. Derfor støtter Rødt også svært mange
av SVs forslag.
Himanshu Gulati (FrP) [10:51:19 ] : Jeg deler også forslagsstillernes
bekymring over utviklingen i skolen og barnehagen. Det er mange
piler som peker feil vei: økt uro, nedadgående motivasjon og økt
mobbing. Dette er dramatiske tendenser, ikke minst mobbetallene, som
vi må ta på alvor. Derfor har også Fremskrittspartiet det siste
året fremmet omtrent 12 forslag i Stortinget som tar tak i nettopp
disse tingene. Dessverre er nesten alle disse forslagene blitt nedstemt.
Det vi trenger for å bekjempe det vi ser i
skolen i dag, er en kombinasjon av konkrete og praktiske tiltak
som gjør at lærere og elever skal få trygge og gode arbeids- og læringsmiljøer.
Noen av forslagene som vi har fremmet, går ut på økte virkemidler
og autoritet til læreren slik at vedkommende faktisk kan være sjef
i egen skole. Vi må også ta på alvor at det er noen få elever som
i mange klasserom og på mange skoler i dag få lov til å ødelegge for
det store flertallet av elever som møter opp for å ha det godt og
trygt på skolen. Derfor har vi også foreslått å se til de prosjektene
som har lyktes, enten det er f.eks. skoleagentprosjekter her i Oslo,
eller det er i Sverige, hvor man har laget egne klassetilbud for
de mest utagerende elevene. Vi har også foreslått å se på kapittel
9 A i opplæringsloven, ta på alvor det lærere og tillitsvalgte i organisasjonene
sier til oss om at en del av bestemmelsene i 9 A står i veien for
å ta tak i disse tingene – samt en rekke andre forslag, uten at
jeg skal gjengi alle her.
Dette er en problemstilling vi tar på stort
alvor både hva gjelder uro i skolen og i barnehagen, som en del
av dette forslaget fra SV går ut på. Jeg vil vise til forslagene som
Fremskrittspartiet har fremmet tidligere, og som jeg mener vi egentlig
burde ta stilling til på nytt ved passende anledning, for hvis ikke
vi tør å ta tak i de trendene vi nå ser, vil dette fortsette, det
vil ikke løse seg av seg selv.
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:53:52 ] : Barnehagen og skolen
skal være gode og trygge steder å være for både barn og voksne.
Jeg støtter representanten i at det er et behov for å sette dette
temaet tydelig på dagsordenen. Derfor har regjeringen inneværende
år styrket arbeidet for trygge og gode skolemiljø med 35 mill. kr. Dette
kom i tillegg til andre viktige tiltak på feltet.
Jeg vil likevel understreke at vi må sikre
god sammenheng i og mellom de tiltakene vi utvikler. Dette er avgjørende
for at vi skal kunne møte de komplekse utfordringene som vi ser.
Vi har over tid utviklet mange ulike virkemidler som skal støtte
barn, elever, foreldre, barnehager, skoler og eiere i arbeidet med
barnehage- og skolemiljø. Enkelttiltakene er gjerne ha gode i seg selv,
men de inngår i en stor vifte av tiltak og virkemidler som ikke
nødvendigvis henger godt nok sammen.
Noe vi derimot vet henger sammen, er trivsel
og læring. Det langsiktige, systematiske arbeidet med et trygt og
godt skolemiljø skal være en integrert del av den pedagogiske praksisen
på hver skole, i hvert klasserom og i opplæring i hvert fag. Derfor
vil elevenes skolemiljø være et sentralt tema i stortingsmeldingen
om 5.–10. trinn, som regjeringen etter planen vil legge fram for Stortinget
senere i år. I meldingen vil regjeringen komme med et forslag til
hvordan vi kan få til god og helhetlig innretning på tiltakene på
feltet. Dette inkluderer å se nærmere på tiltak som mobbeombudsordningen
og laget rundt eleven.
Når det gjelder spørsmålet om det trengs nye
regler i barnehageloven, vil jeg understreke at det allerede følger
av dagens regler at barnehagene skal jobbe for at alle barn har
det trygt og godt i barnehagen. Hvis et barn opplever at det ikke
er trygt og godt å være i barnehagen, så skal det gjøres noe med
det. Vi har nylig fått evalueringen av barnehagesektorens arbeid
med regler om psykososialt barnehagemiljø. Denne evalueringen gir oss
viktig kunnskap – kunnskap som jeg tar med meg inn i det helhetlige
arbeidet med trygge og gode barnehager og skolemiljø.
Presidenten [10:54:12 ]: Det blir replikkordskifte.
Grete Wold (SV) [10:56:28 ] : Jeg takker først statsråden for
et godt innlegg. Det er ikke noe tvil om at statsråden også er opptatt
av dette. Det er ikke første gangen, og det blir helt sikkert heller
ikke siste gangen, vi diskuterer og setter dette med mobbetall og
uheldig utvikling på dagsordenen. Som flere har vært innom, ødelegger
det liv.
Så må vi ikke se oss helt blinde på utfordringene,
vi må også fokusere litt på hva som fungerer, og hva som faktisk
er bra. Det er det vi må øve enda mer på. Statsråden viste til strategien
for 5. til 10. trinn. Det er veldig gledelig at det der blir nevnt
både mobbeombud og dette med laget rundt eleven. Kan statsråden
utdype litt og komme så nært en garanti for at vi faktisk får en
reell opptrapping av laget rundt eleven, som det er mulig?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:57:14 ] : Jeg vil at lærere
skal få bruke tiden til å være lærere, og vi trenger derfor et sterkere
lag rundt både barnet, eleven, og læreren. Jeg mener det er viktig
å få flere folk med ulik fagkompetanse inn i skole- og barnehagehverdagen.
Det står også i Hurdalsplattformen.
Å styrke laget rundt handler om å gi alle gode
muligheter til å lære og utvikle seg. Utfordringene barn og unge
har med seg inn i skolehverdagen, vet vi at påvirker læring, og
det påvirker trygghet og trivsel, avhengig av om det er skoleutfordringer
eller problemer utenfor skolen. Skoleeiere og skoleledere har et
ansvar der, og en viktig del av å styrke nettopp skoleeiers ansvar
er og har vært å sørge for god kommuneøkonomi.
Jeg kan ikke allerede nå si hva som kommer
i stortingsmeldingen, men den vil berøre dette temaet på en god
måte – en god måte som vil få satsinger ute i de enkelte klasserom.
Grete Wold (SV) [10:58:18 ] : Takk for svar, det var i hvert
fall litt nærmere dit antakeligvis vi begge ønsker oss.
Vi har vært inne på dette med hva som virker,
og jeg vet jeg har nevnt dette med læringsmiljøteam på Gjøvik for
statsråden før. Statsråden kjenner sikkert også til enda flere gode
tiltak som settes i gang rundt omkring. Så er det noe med å kunne
samle noe av den erfaringen og noe av kunnskapen som er der ute,
for verden ser annerledes ut enn det den gjorde for 10, 15 og 20
år siden, og nye erfaringer må også settes i system.
På hvilken måte vil statsråden jobbe med å
legge til rette for å stimulere til at man faktisk får delt gode
tiltak, og at man får tilstrekkelige ressurser og støtte til de
kommunene og skolelederne som faktisk tør å gjøre ting litt utenfor
boksen og tør å gjøre seg noen nye erfaringer? Hvordan kan vi samle
dette på en best mulig måte?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [10:59:09 ] : Regjeringen har allerede
styrket arbeidet med å prioritere 35 mill. kr ekstra i 2024-budsjettet
til en rekke tiltak.
Tiltak én er 15 mill. kr til nettopp lokale
beredskapsteam som skal gi grunnskolene tettere oppfølging av dedikerte
ressurspersoner for å sikre raskere og bedre innsats der skolemiljøet
ikke er godt nok. I tillegg er det 10 mill. kr til å utvide Læringsmiljøprosjektet
med 35 skoler. Det er mange elever. Læringsmiljøprosjektet er et
tilbud til barnehager, skoler og kommuner som har slitt lenge med
dårlig skolemiljø, og som har behov for veiledning utenfra. Skolene
som har deltatt, har gått fra å være over snittet til under snittet
i mobbeandel – så det er gode resultater der. Når det gjelder tiltak
tre av disse, er det 10 mill. kr som går nettopp til statsforvalternes
arbeid med å sikre elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø.
Jeg vil understreke viktigheten av å jobbe
forebyggende og komme tidlig inn. Det er et fellestrekk som går igjen
blant mange av dem som opplever gode resultater av dette arbeidet.
Grete Wold (SV) [11:00:12 ] : Takk for svar. Det er kanskje
så langt vi kommer på akkurat det sporet i dag.
Jeg har lyst til å benytte anledningen til
å ta opp det siste forslaget vi har i dag, som jeg ikke registrerte
at statsråden var inne på i sitt innlegg, nettopp dette med barnehagebarns
rettigheter – på lik linje med skolebarns rettigheter. På hvilken
måte vil statsråden sikre at foreldre som har barn i barnehage,
også kan få en uavhengig vurdering når det oppstår situasjoner som
ikke nødvendigvis er så lette å løse med de to partene som oppstår
i en sånn situasjon?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:00:47 ] : Arbeidet med et trygt
og godt barnehagemiljø er et prioritert område for regjeringen.
Det er viktig, som jeg sa i mitt innlegg, at barnehagene skal jobbe
for at alle barn har det trygt og godt i barnehagen, og med at alle
ansatte har en plikt til å følge med på hvordan ungene i barnehagen
har det. Hvis det ikke oppleves trygt, skal det gjøres noe med.
Vi vil styrke kunnskapsgrunnlaget om barns
trivsel i barnehagen og barnehagenes arbeid med å følge opp regelverket
om et trygt og godt barnehagemiljø. Vi har nå mottatt rapporten
om evalueringen av barnehagesektorens arbeid med det psykososiale
barnehagemiljøet, og den gir oss viktig kunnskap som jeg vil ta
med meg inn i det videre arbeidet med trygge og gode barnehagemiljøer.
Jeg mener det er viktig at vi gjør en grundig
vurdering av den kunnskapen vi har, før vi endrer regelverket for
barnehagesektoren. Evalueringen viser at de nye reglene allerede
har bidratt positivt til endring i barnehagenes arbeid, men at det
fortsatt er mer å gjøre for å støtte barnehagene i arbeidet med
regelverket.
Himanshu Gulati (FrP) [11:01:54 ] : I fjor behandlet Stortinget
en ny opplæringslov, som jo er det viktigste dokumentet vi har for
Skole-Norge. Der fremmet Fremskrittspartiet et forslag om en handlingsplan
mot vold og trusler i skolen. Det ble dessverre nedstemt, også av regjeringspartiene.
Når man ser utviklingen som har vært det siste året, med skoler
som er stengt ned, alvorlige tilfeller med både kniv og skytevåpen
og andre mindre alvorlige, heldigvis, men likevel bekymringsfulle
hendelser med vold og trusler i norsk skole, mener statsråden at
det forslaget bør tas opp til behandling på nytt?
Statsråd Kari Nessa Nordtun [11:02:38 ] : Jeg er helt enig
med representanten i at det er helt uakseptabelt at lærere eller
elever opplever vold i skolen. Skoleeier har plikt til å ivareta
elever etter opplæringsloven og lærere og andre ansatte etter arbeidsmiljøloven.
Skolene skal være et sted der både elever og ansatte er trygge.
I de siste undersøkelser, medieoppslag og innspill fra
flere organisasjoner, og som representanten viste til, er det i
Skole-Norge vist en økning i vold og trusler mot ansatte, og det
er alvorlig. Jeg har nylig invitert sentrale organisasjoner i skolesektoren
til å diskutere sammen hvordan vi best kan jobbe for å løse disse
utfordringene hver for oss og ikke minst sammen. Jeg ser fram til
den dialogen og at vi sammen kan finne gode tiltak.
Presidenten [11:03:28 ]: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel